Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896, June 02, 1892, Image 4

Below is the OCR text representation for this newspapers page. It is also available as plain text as well as XML.

    J
S VI e r ne n. ?
T. Obbcoosm Iscdathox
All Nllldxt tut ! n.ntm: ). nntotn . Jnkiten
ITML ’·-’ldt— Just-titntm.:m1..l now-Kunst
.ctierncn« Datum-ern- Revraftn.
Wonne tnn usninsj I ,,.«.Il;11nn E tdcti««'. lcw
Moll-, "."n:i: Kum- ltlu l .Ii’c««xntct«ct Hun.
»Hu txt-in k. Nt lnllmnc bannt kslndt
’.’lnnuln. lonu blos NOT-sont Jlnnl Ali-l
fettdcd not at nentl tnn ncob smtnlmtntn
hnn il llgct um flotsntisizltokn naner
Fokicndcltcth ot tnnn lntc dn nt ndonnuc
pannn, lnns Inan smndcllo pnsin ."lndet
Itl ttlnblm pan fcttt»’lvoslite-11utun-ex
Stimmu« et Aar for Il. » 00 cltet blot St »u»
bvetx
Fell, lom pnikrt at glste ng bettendt mcd
«Stieknen«, vn pan notlangende iaa Flut-et
ikit ttlfendt ist Uch og ucd Jndsendelten at
15 Gentö t Smin l H Umst- Bcd lldlpdet
as dennc Ttd stnnM Äokscnoelien otn lkke
bestilt panny
usTJ lclcN ENS" AtilcNTbJR
,,Stjcknen« san bcsnllcs holt efternnsvnte
Decken der sont vote Agentcr er bemyndigei
de til at modtagc og kvtttckc for Manne
mentspcngr.
R. Ir. Hauf-m General-Unent,
6edartltaptds, Iowa.
G. H. lshkistcnseth ’-’l-tctttottt, Nebr.
Chr· Johnson, Minos-In Nein-.
N. Uhrislenscth Mart-son, Kansas.
H..t). Untttobekg, Hatnptotn Netzt-.
O. VI Nodti Terrslclo Dank Ro» Wis.
P. Panliotk ll. P. Jena-, lChcycnnty Wyo.
tktsikttnndsctn Indem rattcastcrlsa Neb.
V. M. Pages-, Akt-on, tsolo.
Fologrni 6. ts. Sinnl), Icotthzllmnlnlhckn
llenke lenken 1907, 27 Bloc. G Bnrdcttc
St» O mahn, Urbi
Albert 6hrcltcnjen, ihm-nach Ampahoc
Co» Colo.
A. P. Johann, sttl M. Bloc» lkonnktl
AMIC, Jowa.
Marias Ekickfkm Kasten, streöno lSo.,
tkaliloknlm
Pl·pvt-1Iltistt·c cllcr tnanglcndc thcntplaker
fand vcd Agnnnsnc ncmr chvcndclsc betont
stcr ttidc.
Boglmnvler R. Fr. Oanlcm
Cedor Ropid5, Jonm, er »Stjernen«s
Istlige Gettetnlagent. Han ansamer
kaltlgenter og besprgct alt Ekspeditlonen
vsdrørende Ined fannnc Autoritet, sont
Blut-etc lldgiver. Alle ,,Stjer::en«s
Holdere Islrttsok Missourisiodcn vil be
hane at indlende Betaling, Vestilling og
Founngenbcr out Pkpvetnnnre til Mr.
Haufen.
Telcgrnnnnekne pan rn enden Side af
Bladet nteddeleom den stotnktedeMaade,
hvorpan det dunste Kotigepntanldbkyk
lnp blev fejret i Torsdagd. Vi stal ikke
afgjsre lworoidt denne for et Kotigepnk
sjælvne Anlcvning er ttikkct til at trende
Begcjstrlngens Jlo hoc os Dunste i A
merika. Personligt er Kotigen og Bron
ningen ct agtoærdigt Ægtcpnt·, hzng ess
emplnrtste Fomlljeliv fottjencr den hole
ste Paastjslntelfe. Sonn pcn Familien
det, sont trofafl LEgtcfcvlle tun Kristinn
den nienoe have Krav pun vor hierteltge
Lyksttslttittg. Suaotdt og ikke langer-.
Thi fotn tkonge er ynn hverken stot« ellcr
glitttkende. Sotn cgennnkgtig Diltnlor
hat« hnn sttnct Rigct udenfor Grunle
ven og ndensor det pknlntnentariske Bi
fald. han Jnksotnhed sont Regcnt k
hverken fottjenrillnertsenoelse ellcr stim
lighed fra Massen nf det dansie Fall.
En ny politifk Sngc
Detfom ui starke fordriste og til at
fremstille den Anstmstse, at Efterfor1«k
ningen of Staren Nebraskas under-inwi
ske Rigdonrme ck en politisk Sag, du- er
vardig en Pladg paa Partiekneg Pro
gram, vittse vi tesitkre at blive udlct og
anset iom en Sommer. — Jkte desto
mindre oovet vi at skemskyde denne Paa
siaub, idct oi ektjenver ods villzg til at
tage den nmligc Forbamkrlst paa vore
Skuldtc.
Den U ssit at ovexdmge alle offenlige
Gisrenmat til private Kotpokationer og
Personek, et netop demjenile som tryki
ker de For. Statt-ts- Nationuludvikling i
Grasen Von uIlc Transpottvæsen og
vokt vilknnkligc Pengevæseu opvokset
Haaud i Haand fra denne ondc Rod, og
Legio er Tauet paa alle dc vorige For
bandelfkr, der strioer sig fm Statuts
feige Oucrgivelse af ossenligeFunktiouer
til Privatkorpotationer.
J den Klippefortnation, som liggek
under Statt-n Nebraskcw utluviale Jord
overlag findcs umaskc Gas, Olje,
Kul euer andre Mineralier. Jngen
Geolog kan fra Oversiaden afgjpre om
saadant sindes eller ikke findes. Vörin-’
ger i tilstmkkelige Dybdck er det cneste,
fom vil bringe Klarhed i denne Speku
lation. Og stulde der eksistere saadanne
stjulte Reiukser i Jordens Skjød, bør
Botinger foketckges. Tant, hyilketuvuw
detligt Gode for Befolkningen Aal-män
Im åf Kullejer i Staten Nebraska vilde
l Tl
blier Eknlde denne Forestillina snlde
rig lidt tnngnesn, Later, saa aaa lidt
tiltmge og zssenlald i lirisrditngeth hont
ledesz dn solte dizs tii Miste Ifidtle Winter,
ti. rn unter Trillicl ns en ttnlde adsllls
l; is« Nie-Nr nn« sr Hm- l.-ltrtr Bundesl
Isisi lenl ten to tie ji«-re, saa tkal
txt isisl Halse wir tin Hunnen-ne sit
ttnl.«. ;rir.mts1;ir-«s, est rit lnn en it
s.-·- ins ·:-ti.:i«-isnstiit:e Hier .LEid«ntl-it ,n
nr lau-mir Noli Bart-Hirn lsspt grnla
Hat nr it ut Llielnntta si r ins ji«-r tics til
Ilrtrttitig Bereitan tat den nannte-Inzwi
lldgttt, selu osn intet nie-te subltmllirlt
asstareg.
selrie Borsnger, laaledeo t .l)astt:1gg,
her I Tantiiebrog og andre Lieder er fo
remgne ved private Oposrelser; de har
ikte tort til vrdere Resultat, sordi de itke
er trirngr ned til tilstraskkelige Dydder,
Jordeno Klippesorsnation er ikke i et
enelte Tilseelde bleoen derart. Men sat,
at diese private Enterpriser haode lsrt
til sordelagtige Leser as Mineralier, dil
de da ikke Nesnltatet hasst sandsynligt
blevet det, at de Pr«ivatsolk, sont haode
osret Kapital paa Foretagendet, sagte
sit gode Vederlag i dyre Priser paa Pro
dritter, og Ossenligheden laaledes atter
var aanetGlio as de Fordele, sont stelles
natnrlige Resnrser sknlde og tnnde brin
ge? Vi tror Ja
Oenne Sag er en Staren paahvilende
Pligt, og intet nden nroralsk Fesghed og
Prostitntion sra den enkelte Borgers
Side sorhindrer Staten i lldovelsen as
den-re retnnegsige politiske »Funktion«
Vi vil itke gaa saa yderligt sont en i
sidste Legialntnrsarnling indbragt Bill
sordrede, at Staten ined lldlceg as ea.
stumm stulde bore 4 Provedrpnde i
sorstsellige Dele ns Staten. Mistw
ten og Klagen over lokal Begunstigelse
vilde i et saadant Tilscelde blive Maske
ligt at holde dorte. Vi sastholder abe
tinget, at denne Sag er as ossenlig Be
stassenhed, og sorn saadan bar den stilles
nnder Stateno Anspieier. Vore Anstu
elser orn Metoden srenrsatte oi sor lidt
over et Aarvtid siden her i Bladet, og i
Samtale Ined Falk har vl sundet at flere
anser denne Plan anvendelig. Tanken
er neinlig, at Statenskal belaste tidssva
rende Maskineri til Boring, og dette skal
loiblive Statens Ejendoin. Endvidere
stal der viere en ossenlig Jngenior, soni
taareH as Staten til at sorestaa Borni
gerne og holde naiagtige Kos over de
gjennenitrrengte Strata. Naar saa Be
solkningen i etDistriktpnsker at soretage
en Boring, stal man inkorporere sig som
et Selskab, der stal have Lov til at bru
ge Statens Maskineri srit, nien skal be
tale Jngrnioren den i Loven sastsatte
Laglon samt asholde ovrige lebende Ub
gister. Da Mineralier er seellesResur
ser, stal Staren i Tilsrelde as Fund ved
en sornd vedtaget Lov gives Ret til at
bestennne Starrelsen as den Profit, sont
de :l«rioatsolt, der nraatte komme til at
tede Mittens Trist, niaa tjene.
Denne Plan sorekonnner os praktilt
va retnnesslg Sagen salder under Sta
tens Herredonnne, og Staten bar bcere
en Pakt as Udgisterne. Pan saninre
Tid tan det ikte viere et ubilligt For
tangende, at vedkonnnende Lokaliteter
dastter en overkornnrelig Andel as Udgis
reine-, thi man har i al Fald Muligbe
ten sor en starre eller mindre lokal For
del ved et saadant Foretagendes heldige
Udsald.
Vi gjeniager at dette er en politist
Zag, der iite alene der optages paa
IBinnernes Platsorniz men naar oi til
Eiteraam Iaarer vore Legislaturined
lennner lad os da besale dein til at satte
denne Sag igiennem. Det er ikke sor
tidligt; noget krastigt Arbejde ndsoldet
i rette Tid vil klare Tingen.
StatsiForfatninaernr.
Samtidig med at narvarende No. as
,,Stiernen" salder Laseren i Hande,
staar den ganile danste Grundlovssest
nar sor Deren. OF denne Anledning so
res voreTanker ganste naturligt hen paa
det Fribrev, soni den solkekjcere Kong
Frederik stjæniede Dannennend, og hois
Betydning særlig i de senere Aar er ble
ven saa sorskjelligt bedornt. Og nden
at glore Paastand onr nogen speciel
Ksendskab til dansk Politik, stal vi her
nieddele Laseren enkelte as os ncerede
scerlige Tanker, angaaende — itke blot
den daiisteGruridloo — men srie Statis
sorsatninger i Alnrindelighed.
Vi danske i Udlandet nckre endnn saa
megen Sympathi sor Moderlandet og
dets Anliggcnder, at vi hvert Aar sam
les under Lvotoppene sor at sejre Fenrte
Juni-Festen; irren Hovedsnmmen as vo
te Festligheder, vore Taler og vor Juni
dags-Slemning has- i de senere Aar vie
ret et Ramaskrig over de kaotiske For
hold i oort lille Fadeeland og en oprig
»tig —- ,,sra Leveren ndtalt« —- Forderu
Tmelsegdoni over hin stionakkede Estrup,
det ene lille danste Kopi as en stor tyst
Original (Bisrnaeck), hold Raseben hat
l Al
isnstit hieidet nok til« at Linde itlioeiti
Zwist-g pao lonitiintionel Adininiitrail
tion. s Tserliiennne i Boiieltindene uil«
»Holt fninleg i toiilielliqet«(-1:e, sont de
ieiz poliliile sinnt-- ei niete ellei niindte
ints ttl, og leite, litiisi tun iin p.s.itit«te on
politiike lktskk den 4 inz, in ,7iiil)ci«-:si.i:
Hei-H spiinåe Tiointnciet lliintui lintw
llntt sein in niittonnl (85l«i-Ncsdiizi, ist-ot
isin xi lyelt statt, iitt og i-sli»t«i«iidiiii,
loilslititt litt individuell, tunc-e iini
lind-«
» lcn iniiiisie gliinicnde Betttdning og
lHsn inindic nolnsl Annendelie ei bleoen
Even gunile distoriile Dng til Tel —- ikke
E stindt )
Oooi ligget Student
Det staut for os, soin oin der blandt
den stoce Offenlighed raoder oisfe uklore
Begrebey ja rent ud sagt: adsolitteMis
forstaoelfer, oni Beskaffenheden af en
fri Stotsforfatning. Man er san til
bojelig til at forgnde det ined dpde Bog
staoet skeeone Stocke Popir ined en al
tntegtig Eoiie til at holde alle Tyranner
og Voldsnnend fra Liset, men iovrigt
lnkker man-Die og Ore for den Sand
hed, at den skreone Kober fokst blioer le
vende og forlenet med de nannte Egert
slaber, naor den leoende erkjendes cif den
entelte Borger, og at den forst ndover
sin Vittfoinhed, iigorBorgetens politiike
og sociole Gjoien og Laden dreier Prceg
iif dens Gruitdscetiiiiiger.
i Denlldtalelse, at det danskeFoll »ich
var tnoden til Frihed«, da Grundloven
blev det gioet, kein vistnol irn Overfla
den dlive tagen op sont en Forinernielse, l
inen den dyltere galtende Jagttager win
let oist ikke paa Sandheden det«af. Be
givenhedetneg seiieke Udvilling stadiæste
de tilfnlde, at hoetken det danske Folt
eller detg davcerendc zorere fnttede Be
tydninger iif den forholdgoife liberale
Forfatning, sont en godhjertetKotige un
der Jndflydelfe of indtmngende Banner
fka en beaatidet Stute Frihedens For
kjceinpere hat-de stjanilet det Folk, hois
,,Kjteklighed var hans Stytke«. Vel
folte Folket, at det haode inodtaget en
Gove, nien dets af Cneoceldets frygteli
ge Spændtroje indfnærpedeTankeretning
lttnde ikle pon iiogen kort Tid unsinnig
gjote for dem det nye politiste Forhold,
hoori det var koinmet. Trællen, denaan
delig nntyndige, sont aldrig hat havt an
den Bilje end sin Heeres, kan knn ad en
Jenere Udoiklings longsontme Vej lclkeg
til at forlade sig paa fin egen Domme
»l’rnft og satte Mod til at stille sig paa
,felvstændige Haiidliiiger. Forst da Fri
Jhedens Fjender begyndte at klippe store
Stykler af Grundloven, degyndte det
levende at gtni op for Folket, at Grund
ilooen hotte blandt de forgjængeligeSkat
ite, der vilde blioe fonderbrndt ellet ra
znet bott, hvis ikkeFollet noroaagent stod
jpaa sin Post. Det danfke Folk ocetledes
«ogfaa, det gjorde det. Det kastede sig
over Politiken nied den Alvor og Ihm
dighed, soin kun den danske Mond besid
der. Men stadig tvivlende pnn den per
sottlige Selostændighed, gao Folket sig
til at dyrke Foreke heller end Grundsat
nlnger, og efter fik Verden det
Stersyti, at de djaerve datisteOppositioii-3
mcend forspildte poa indbyrdesPartisthed
den Energi, sont i slttttet Styrke burde
vieret reitet iindd den Esti«np’ste Absolu
tisnte. Fordonnnenes Bitterhed bleo en
Dkift niægtigere endSamholdsinstinktet,
til ikle ringe Gliede for det foefatiiiiigs
fjendste Hojre, hois Magt tun er betin
get of Folceto Adspittelse og indbyrdes
Kioagtighed. Fra Visitepolitikens Y
derlighed et enDel afOppositionen flun
et ooer til den inodfatte Yderlighed: at
forhandle — renonfere paa sine Privil
per.
J og for sig kunde Forlsiigendet Iom
Ministekiet Estrnps Aftrcedelse veere nok
faa berettiget, nien dog lignede det ilke
noget at gjore dette til en ledende Pro
gramsag. Det blotte Forlangende stot
tet of en ubojelig Visiiepolitik, egnede
sig netop til at udvikle Konsejlptiesiden
tens Stridighed til en overnatnrligGrad
og opniuntrede ligefrent en saadan Na
tnt til stoisk llroktelighed i sit Stand
punkt.
Begranset sont Valgretten er i Dan
mork og vidt forgretiet, sont den einbedg
besiddende Klasfes Jndflydelse er, kan
Oppositionen ikke vente at opnaa nogen
vielenlig Seit- nden ved ndelt Summen
slntning. Lnd Oppositionen i Dattniark
for et Ojeblil bortlede sin starpe Kritik
fra Esteup og rette denne poa sig sen-,
og vi troe ganste sikkert at den blandt
sine Skrøbeligheder vil finde den storste
Hindring for Fretngang. Hvorledes
ststlde Estrnps Stridighed oder-e en Ulykke
for den liberale Bevægelse i Dannntrk?
Tveetimod: der maa netop saadonne Hin- »
dringet til for at Oppositionens Energi, J
funde Agitation og iudstantielle Betst
kein komme til sin bedste Udvikling. U
den Modsland er der ingen Brug for en
oppositionel Beut-gelte, og jo uieke des
perat og nrimelig denne Mddstand er de
sto bedre for Oppositionen.
Leid den donste Balgee leere at indse,
L Al
at Grundlooen ckke er noget alnntgtigt
Skcitghelgencnine, under hoilket han kan
leve i noikkiointBelolri-e, men m del lilot
er et hanc itmnm Wird-hin tnsiiJ Bing
del er ljano jin-it ni lieu nl III-nor Lak
hsnn ils-ikik-:idelicn us dvn note Z tiidiis«d,
nl du« nms ioiogctse Titcitcghedn solgrt
Wozu-te Puglia-, baiilnie nlle jin-Dinge
anhlninn H Mino-inne oix lan
Ninndloimpunnpki komme til sin Llici
gjenneni lHnS perjonlige HandlIngeL
Jkkr for bettc lkek Inn hnn nied nogcn
kknsliki But-link; anklagt- del ienkkioniuse
Element forlszknndlovsbkno Zwist inmi«
dettc gjokes l'ai- dek blive fand Grund
lovgfest i Dainnntk, der kan oække Gjen
klang i dunske Hinter pna denne Side
Atlantekhavet.
Vcd en anden Lejlighed ital vi doæle
lidt oed nogle her i Landet gjcengse Bild
lakelser i Forstaaelsen of den qmekiksnske
Grundlov.
Fra den nationale Hovedstad.
Prof-ten Jeremiaö oq Requ
mnqktiei. Husets Udoalg for Land
vcesnet her indstillet til Vedtagelse den
af Kongresmand Jolley im Syd-Da
kota indgivne Bill om Bevilgning af en
Pengesutn til Foretagelsen of EkspeM
Inentek tned Regnnmgeriet i Nebraska,
nordlige Kansas og Syd-Datota, dog
Ined den LEndring, at det til Foretagem
det bevilgede Pengebelob teduferes fra
825,000 til 810,000. Jolley er sikter
pas nt staff-: Onkel Jerry dette Beløb i
det tilsigtede Siena-o
Stor Liberalltet mod Land
vwsttei. Dei Bevilgningsforflag til
Landvcesnet, sont Hulets Udvalg fode
den indstillede til Vedtagelse, bevilger en
halo mill. Dollars Inete til Agekdyrk
ningsbureauet end Looen i Fjor gjorde.
Denne halve Million lkal nok bruges til
nt gjennemfore Loven om Kjødtilsynz
de slger at det vil koste san meget at be
stne Svineniaverne gjenneni et Forstw
rellesglas. HeleBevilgningen til Land
væsnet udgjor 81,000,000. Til Regu
mageriet og Forstvæsen afses 820,000;
til Jndkjøb af Haaer sont Kongres
nnendene stal udfaa blandt sine Vælger,
8130,000; der bevilges 85,000 til at
scette Agerbrugsminifteken iStand til
at nndetsøge Anledningerne iUdlandet
for Aflætning af anierikanste Laut-pro
butter.
Spcvdebatteit er paany kommen i
Gang i Kongressen. Denne Gang er
det i Senatet, og Gjenstanden for Be-»
handlingen et en as Senator Stewart
indbragt Bill out den srie og ubegramse-l
de ngning as Guld og Solo. Det
oil sige det sannne sont en Frisølvlov,
naturligvis, thi sri Guldtnpntning hat
tät jo allerede Senator Shertnan, sont
er en haatd Modstander as Frisølotnønt
ning, havde sagt, at en anden Senator
havde sortalt hant, at en Lov otn Fri
solontontning vilde bevirke, at der blev
taget site Gange san tneget Sølo ud af
Mitterne, sont der nu gjør. Teller sra
Colokado gao den gantle Talsntand sot
GuldPlutokkatiet et nteget bidende
Soak og sagde ham, at han heller tnaatte
tte tned faadan Snak, hvis han ønskede
at gjennentføre sin tneget yndede Jde otn
en international Møntkongres; thi sik
Europæerne fsrst Nys otn, at en Fri
nmntningslov vilde firedoble Produktio
nen as det hvide Metal i Amerika, lnnde
Shertnnn evigt forlade sig paa, at En
topa ikke gaarcned paa nagen internatio
nal Fkinmntning. Shertnan ittdrømttte-;
de at der var ,,ltdt Overdrivelse« ineeni
ont den sitedobbelte Produktion.
EU Ude Skjptte. Forsatnlin
gen i Repræsentanternes Hus sot«rigc
Onsdags lignede en Stute nteget and
sindcdeGalehusbeboere. Den-te tossede
Seene foranledigedes dekved, at en vis
Houck, en Demokrat fra Ohio, sandt
paa at der i Forbindelse nted Beoilgnim
gen til Verdensndstillntgen sknlde gjoteet
en Ekstrabevilgning pan 8100,000 til
Sannnenstillelsen og Ossenltggjørelsc as
Oplysntngek angaaende Negrencs indu
strielle og itttellektnelle Udvitling sra 63
til 93. Dette Forslag satte ondt Blod
i Johnson, en ubegavct Repnblitancr
sra Jndianaz han regnede op over De
ntotraterne, fotdi de fakttsk hat berøvet
den sotte Mund hans Stennneret og han
hævdede hvorlcdes Pmsident Harkison
er den bedste Ven, sont den sarvedeStak
kel hat« Nepublikancren Henderson sra
Iowa ntente, at dersotn det var sandt at
det stod saa hedt til tncd Hartisong Ne
gerljcerlighed, saa havdc han not« ladet
en eller anden Negcr saaet et Einbede i
Förbindelse tned Verdensustitlingen, —
men se ont en eneste var bleoen sat paa.
Republikanekcn Johnson sit atter Gul
vet og overhasldte da de stakkels Demo
krater tned en Titade, hvis Mage sor
gjcoes matt spges i Kongressens Anna
ler. Hatt bestyldte Demokraterne sor
alle mnlige og umulig Fotbrydelfer. En
nbestriveltg Scene opstod. Speakeren
L
ifagte forgjaoes at staut-je den infpirerede
Taler. Rasende Tentokrater sprang
. fmn paa Gnlvet og glitt-de Taleren vildt
ind i Ansigtet og sit-eg, at det var Løgn
jalt hours hatt fartntte Heldigoig endte
: Etuefpttlet itden nagen sentalitetek Men
de hundtedt tnsinsde ttt tsen fantedeMnnd
leeu naturligutsts site vedtagne, thi
lInaar det loninter til Ztyklet unsrer Ne
»pnbltknnet"en hennntltgt den fatnnte Af
tssy for Regen-n sont Demokraten gjor
jaubenh og hang :Ilegsrkt(rt"tigl)ed bestaar
totntrent ndelnlke..de i den bekjendte sieb
ne Yanlee-Stniger.
Creede Camp, Col-nahm
23. Maj, 1892.
Til ,,Stjernen«l
J Deres cerede Blad for 193 Mai sin
deö en Beretning oin Udfaldet af Falke
tingsvalgene i Dantnark den 20. April
taget efter »Warst Dagbladet«. «Denne
Meddelelfe er saa urigtig, at jeg haaber
at niervcerende maa finde en Plads i
»Stjernen«. At gjsre Rede for den
danske Politik siden 1872, da ,,det fere
nede Venslre« dannedes og sik Flertal i
Folketinget vil viere for otnfattende i
ntrtvcerende Ojeblik, og jeg flal kun her
bentarke, at Berg og Harup bleve de
egenlige Farere efter at Veteranerne J.
A. Hausen, Alberti, Winther ni. fl. ef
ter Haanden vare gaaede bor. Der her
slede stadig Uenighed cnellent Folketinget
og Ministeriet og for at faa dette fjernet,
neegtede Folketinget Finansloven i 1877
(det vil sige ncegtede Ministeriet de for
npdne Midler til Regieringens Forelfe).
Men Ministeriet udstedte da provisoriste
Love og tog selv af Statskasfen til de;
Foranstaltninger, socn det tnente nod- «
vendige, bl. a. Kjøbenhavns Vefæstning.
Dette for-gebe Bitterheden, ikle alene
blandttlligsdagens Medlennner, tnen vg
saa blandt hele Landets Befolkning.
Man protesterede, ncegtede at betale
Statter og lagde sin Uvilje for Dagen
navnlig niod det ligeledes provisorisk op
rettede Getidaritikarps. J alle disje
mange Aar vedblev Rigsdagen saa at
ngte Bevilgningerne til de saaledes
Tprovisorisk paabegyndte Foretagetider,
og Regieringen at udstede provisoriske
Love; men under alt dette hensygnede al
anden Lovgivning, og Refortner paa alle
Inulige andre Ontraader laa Brak til
nbodeligSkade for enhver Vorger. Berg
talte ftore Ord, og Hat-up foretog de
mest ufattelige Svingninger. Berg
Ineldte sig nd af det f. V.og stod en lang
Tid alene tned Harup til Modstander,
og disse to Forere tejste hele Landet
rundt og sljeeldte hinanden nd for,,Rtun
lepotter« og ,,Lut·kepett«e«. Men at dette
slulde spie til noget heldigt Resultat vil
vistnok enhver betoiole. AtLovgivnitth
Arbejdet sanledes i en langRække af Aar
ftod helt stille, voldte ikle alene Sarg
has Venftre, tnen ogsaa en betydeligDel
besindige Højremcend beklagede Tilstan
den og eiter Haanden ntodnedes Onsket
otn at lade al storpolitifk chevl ligge og
deritnod arbejde for nyttige og for hele
Landet gavnlige Reformer. Dette vandt
saa stor Anklang has Rigsdagens Med
lennner, saa at der blev et Ftertal start
not til at vedtage Lovene i begge Riss
dagens Afdelinger. Bojsen og Clausen
bleve Fprere for denne Afdeling i Falle
tinget og det lykledes dein og deres Me
ningsfæller at gjennetnfore flere nyttige
Love, saafonn Alderdotns-Understattelfe
for Arbejdere, Sygekasse-Loven i fortl
ge Aars Santling og i dette Aars en
Mckngde godeLove, der ere til Gavn for
satntlige Klasfer af Befolkningen, nie
dens Hprup forte ,,Politik paa bedste
Veskttb«·
Det er ganste rigtigt, at neesten alle
Forere for det protesterende Parti (det
saakaldte ,,rene«Venstre)faldt paa Balg
dagen, nien hats Slyld er det? Der er
almindelig Valgret i Danmark for hver
uberygtet Mand, sont er fyldt sit 30te
Aar. Altsaa er det Verlaernes siore
Flertal, sont bærer Skylden. Jeg anta
ger, at det ecrede ,,norske Dagblad« vil
betænke sig paa at gjare Fcellesskab nced
Soeialister og Anarkister og andre sam
fundsnedbrydende Elementen Det sam
nie hat« det forhandlende Venstre gjort.
Tet har taget bestenct Afstand fra So
cialisterne, og sluttede sig til Falk, som
ville arbejde paa gode cg gavnlige Re
for-ne paaLaicdbrtigets, Handeletis, Sp
fai«tens, Oplygningens og Binslibelig
hedens Oniraader, niedens det »rene«
har sluttetsig samtnen sned Socialisterne
og ageret ,,Lcr-.itattc« for dein. Magus
digfe Linjer bidrage til at man saa neiget
anderledes paa Fett-holdem iTanntark
end det »norste ngl.« gioet detlldseen
de af, da er ntin Hensigt naaet.
Ærbadigst,
Huka VierttbaL
Mes. O.B.Arnold, Appledora, Om,
Can» kagtt Dr. August mung
Hamborger-Draaber mod Hoste og an
ser det for et ndnnerket Middel.
Amettktmfte Preöleud
F
. M
otn dct danlle ttottgequs Huldbwslllt
Tetltntekegiattteste og tmwmz
i zotlltttdelse nted ttonnetx VI zspspsz
gen as Tttntttnttg Nuzxkthux »sp«
for etttotttteltng san tjteldttc Hex-»
pkttttkttteltw sont ltets kottttttet tust-z
» It
O ltt ttdttge Zittttlto ztki (5k»..»..»
Ltltttie tindsz del-es imska
slk Titzkk
tttte tont tttlet-ottet·, tntu tsc-»»-»·«
slttttttttede sig ikke oed tlt kniest Tr
besdede dersot int· sit Lptzospy T«
elilede og ngtede hittttttdett, og blutig-:
kettge t tttt Ittcekltghed og Ægkkkkz
Poltttketts Lylletrces satte dettt paqu
:tten. J Gaar var dett öOde Aakj
! for detes Giftekntacll, og Vegivnthkh
;blev.te1tet· tued al tongclig Hetttghxz
lFor taa vtdt Kottgeltghed patt ett Tut
Hatt beultdres, da hat disse to tttt ek «
JMoal of Vettttdkittg. — Grund RW
Her-Ich
» Vorttette, sont de i Aarenes Lshk
fordekedt til kottgelige Btyllupscetm
nier, hat- oisselig varet de of dem Wo
settterede tttottarkisle Jttstitutiottet H
LEcr. Prittsessen af Watesz og CWW
ett hat« begge vist sig vardig til ettsmI
ragettde Plads blattdt de Koiltdet, ig
hat ooet Jttdslydelse pan enroprtkistktzm
skertronen At Kongett og Dronttittp
tilhorer de jæotte, skikkelige, gammktw
Fall-, stetngattr as den Beredvillighz
ttted hville deres Born, Vompr
loltgetige Stalgtttitth ligesra Euka
lattd ttl Cztlr, deltnget i de snatt onin
Fantiljesnnttnettkotttstel« i Datlntart
New York Recotsdcttx
Kotigen as Dattttmrk et« ingett infu
det Monat-l, ejheller elstet ns sinkst
tttett vi tror at hatt er nttltttittdetigttztx
kelig i sitt iFatttiljekt«ed-J. Hans Bskt
hat« ett Munde at sontles i det gan
Hjent paa, sont talet stcktktottt dentyttx»
det· liggcr i Bttrttdotnsmiudertte og takes
Hengivetthcd sol- Fadek og Moder
lcoctcster Bx1)t-ess.
Kongen og Orottttittgen as Datltttnl
hat« ptta en Gang sejret sit Guldbktsllttt
og den Kjendsgjerning, at gatnleChtit
stian hat« været dett tnest heldige Sotgets
fader i hele Europa — Bostott Miet
tilgen
Den 26de Maj, 184:Z, dleo Print
Christian as Schlestvig-Holsteitl-Stt
bttrg-Glüksburg og Prittsesse Louise
Hesse-Cassel sornttelede. Te ett
Konge og Drottnittg as Dutttnart, its
tende deres Gnldbryllttp otngiottet
deteg Vorn og Svigerborlt dertdlt
Czttren og Czarittnett, Prinsett ogP
sessett as Walck» Kotigen og Dtvttt
gen as Grcekettlattd sattttRepmsettta si
frn tttestett alle Europa-Z hersteltdel
gehnse. — Bntketlo cotttmercial
Kollgens celdste Sott og Trottaol
er gist ttted ett Dotter af den so
Kottge, hatt-Z teldste Dotter er Plilll
as Male-L hattg tttestceldste Soll Mk
ge i Gmlettlattd og gist ttted ettKll
af den tnssisle Kejser, httng ttæstcklf
Dotter er gift ttted den rnssisic MU
hans ttedje er Hektngillde af END-·
land, og hans yttgste Son, Valdi
cegtede Prittsesse Marie, Dotter afc
oett usPctri-3, Hovedet for Vom-bott
tttiljelt. —- Bttthtlo Depress
Jfolge tnattgeaatig god Sckdvtllt
dette deres hjetntige Bespg nled dens
struet«, Mtend og Born. Kcll1 hle
selo den nlykkelige Dagtttar og MWI
bett)ngede Aletctttdria tot for clt ltlrl
gletttttte De Folget-, sollt Tidell Darm
dettt siden de sorlod bete-J stilleBl
dotttshjettt ved Ostersnett. — RMES
Ile1«:tld.
»Jeg led nteget as Nettrttlgict,« ll
Mk- J. J. Tl)otttpsott, 1429 thcEldts
St» Bnltitltore, Mid, »og medan
octr tttestett srtt tnig selo as Pun, tthl
Ylttvettdelse as St. Jakobs Ltje ttttth
blikkslig Lindtittg, og jeg hat« ittt v
sotnltrntpet siden«
-- ---
Af Vlgthhed for Moder- «
Etcktrifce Betten .
The Petetiost Etecttlc Bett litt . «
Zan St. Zo. Mitttlettnoltsz, MEDIU
Ilkvell ztttdetrettet ot.t ossllltklciss
ltnttllsc tI-ttdttktttitttttstt tti litttht::t"
IS Vslkel·, btt ttetttllg dtsxsie et tll Ess·
Dg fmk Efletltgning nn, en SUEUTIJ
Icll Ptttetttt"et, sont tkexi tll EI·
Oltlen og sottt dennttesxs t.t· nkxtt
btitntiottett tts hatt-It dereinle Eil «
Entens Eleklriftts Eleuth plttlt l’«’
tdottteg ljctvett intod nt stotte- til
del nvtrttttmtttte Petetsonsxi til-»Ein » —
lc stktlditlh sum del sm« Tils ."1 U
t- j.
stet. Tlti tled.lttoltet eLIte -
Dettc Welle t«.ttt ttmtt nkllllll
Zoggtltttal, og Ztttde«:setl·ttttttttt.:
Il. Lttlett tlfkttetltt fM fl«"""««· » L
ns de sorstjelligr Lcle l,llllll"l"f,".
Elektriflc Beltct besttttlr cl« hin lieb
styttex ..«o ptttetttttttensp PM
ltrtkttcclse as dennc otl NO «
tlled Lovetts sltldc Sirt-Utile zw:
Dr. A. Ottlcll, Vsml
The Otvelt Electric Beltt G UJJL
Co. Ok)"""«islo" «
Maj 24, text-.