Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (March 3, 1892)
LI» singt »Mit-klet tsntilc Nimklsottt·g. T.-«:".st tm «;1lstitlt1t" Ut. . .t«. Ante-n Erl. matten nimmer ve wagt-. (,Zottt«nt.) »Otmt- nil du um« .-« »Du Um jcg cndnn ist«-A »Don tagt-! du hrn )- « »Ti! Palle « »Ja, mrn til hoc-int« »Hast-r du at vitsts bett« »Ja, ellerg fpmgtc jeg ikkc betont-« »Im knndc tagc hen til mine gantle Lasters-ich jeg er viö paa, at Bestand-laden vlldc give mig en gab Modtagelse; men jeg tagek lkkk ist-them im- jeg fslet tnig ikte vcktdig til at tkæde ind i dkt Hut-, hvak alt er tlteuhed og Godhed. J Pensionen-c var jcg otte Aar samtnen tned cn Pige, der blev min fortkoltge Vettindr. Ernestine Tavade var paa mln Alt-eh og vl rlsikde hlnanden sont Systrr. Tit hende eller retten- iagt til htsndeg Fader oil jrg ty og spge ct tot-e Isbtgt Hieni. Hast et en at de tnest bekjendte Lager i Patls og har en tncget ftot Praksis og nbfttakte Forbindelscn Jeg huabetz at han can itaffc mlg ca Ltrtctindtpladtt i en god Fasttilik.« »D« can jeg ikkc induendc noch isnod; det er meget « gcvt. Vll du Mbcug tlf Skkd l Tttg?« «,Ja, Tasttr.« »Gebt, san gjm dig i lStand til at tagel)e1·fm.« »Du slal ikte oate beugt-A »Im oll like lade dig mu- t «I"-oklcgcnl)cd for Wenigen Her hat« du to hundtrdc Franc-DI Den ungc Ptge vilde helft nagte at modtage Gatten; tnen Madam Simonan der for faa blllfgtökjob blev of med sitt Søslerdattc1«, stak dem fclv i hendcs Lamme Hnn vcdltlctu ,,Radtoppen tan bestillc to Womit-, en til dig og en til oö anbre, for vi rejfcr sanktidig hjc1n.« Plgcn par gaisct ncd for at gjarc Irr-kosten i Stand. Nu glk oglaa Madam Savaurotns neben under, og Mat celine gav sig til at patke sit Taj ned i cn Kossert. Tanten og her-des Systerdatter spiste Frokost Klokken tllcvr. Nobtoppen klasdte sig otn og gik nd, saa snart hun havdc fpist. Ea Tinte eftek vendte hnn tilbage tned to Droscher, som hun hat-de bestllt inbe l Paris. Et Ojcbllk eftek var det ttlle Hub i Montkeuil wint Madam Savoutonr og heades Tjenesteplge, fom sidst tog ai Steh, lukkede alle Dsrenc, men lob nglene sidde i Lachen«-. W s » . . - . Hofhund N t.-Hkrctkket otsic cttttus m M- ltisst OP IV ; ’ TWNU Wut des « ti« sn ,«:’-tntsst.i Unsitkn :H1r ttm Oft-. TM tiakwizi Muts Illot kuer W tun-: s ist cszz Utikkk Hist-; Inn tut-b H-« t Its-in oa Hut tqu tm Quirin-, og du cfsu W i« sstr«is.. «t WO- op Im han« s »Amt« u ttstt;t,« urthtsd him, »u« Tumu- u bott Y nottut-· Un tzsz Hut-us 1 Entmu- l)asncdc Only-un Lttul t drntrc H Henfusttdu : .t·’-u."» Hut ttltts:t«:’tkt’l'- tif Zktikf ott lIlkgtchQ : t"i1-«tt(ettitisecis tkkc raste flygtckc mcd stichan og l Kommnxuncsk guts-hold Jtulljimtstuui tmstodtc et Letttlscns Zuk, ca hatt fantt ntt pau jin Mart-. »Don fyntesz not, at det out tojntig sau ledch at styttc tttcn Stufe-H men du Ast-lerne itkc Wldtc hnm » Bringt-, hause hun iutct at beklagte sitz ovnx ! Hast ttmve have focdybet sig i alle Haandc Gismttger, ! Inen da den brave stuthundler We hnvde Ovetflod at »Fau tasi, indtkmntede hast sig til at sige til sig sehn »Es skulde hurtig of Steh, og faa sit de ikkc Tid til at fortatlc mig otn Afrejsetk Men de gode Datnek hat ikke tæntt paa, at de ved at lade Haset staa aubeutudfqtte det for at blive plyudkct af Landftkygere. Dcu stikkctige Bonifallot aftaafede omhyggelig alle-DI tene og ftok nglcrne i Lommetk Du hast var kommen hjem og havde fortalt stn Kont, huad der var stet, fagdc hun, Udeu at pksve paa at lese demte Gaokm ,,Vi er endmt forst paa Sommer-n ; du maa se at faa Hufet lejet ud for det naste Fjetdiugaar.« »An, Konk,« sparede han, ,,hvor du er klag. Jkke en Pige i hele det tjckre Auoergne forsiaak fig bebt-e paa at tjene Penge end du,« Hast tog Plakaten, sont han hat-de gjemt, og htkngte den alter op pcm den lillc Villas Mur. «- U — M » ’1·1. Ot. Franck« svansdts htm mer« Hi fltnhellig Lichte-, is O ist :ek ikle tum, otx du liktgcr Suttdhckch « 1 Titltl ’O «- «;-. «« 1 »He ts-: t« k, . » : .:«: mit n mit sitt, lmad bu- uil ist tig tliconttctttl,« « stille Fu « »Ist-is- iu merk sei-il sk« vtut-tx- :1cokti)t«,-n. » L it l-:«l»iot:i«v ilke, ntcu t :.Y Iltkftc L iist—«.« »Nun, ins-; ml jeg btsgundc med, nt Froh-n Markt-link sic Btco ttu Mututn fncnuk du« ihrs-U «It km lillc Pigc var d.m. Tit tun den uetbiqfte, nurcltgste Skttbning, sont Itmn kundig it- im mir Eint-N ,,(«i It t Mk Uldelc.« .,;’«cttu.«t, Ot. Frass-z, jrg un Astotcnanrcvct og veutede iLTtntucs im- at Don-, ont hun uilte give mig ctt Ordte. Hun lastte Bier-et, og jcg san, ut hun bis-u satt hold sont Sne i Aniigtet; lidt efter udstodte hun hoje Strig, Brei-et faldt Ud nf heitde Hamm, og hatt sank ofinasgtig om. Jeg gao mig straka i zirtd nie-) at hjælpe hendez men det von-de ttkItge, ittdctt httn kom til sig seit-. Aldrig i mit Liv hat jeg set en faadan Fortvivlelfe; hun gmd og haltet-e og udstpdte hsje Skkik. Jeg tun huske alt, hvad jeg fagde for at troste og beto ligc hettde. Men hutt brsd sig ilke out, hvad jeg sagde, httu udbkod bestandigl »Mi« Dotter cr ded, jeg hat intet mere at leve for!« Saaledeg gis dct hele llgen, hun var utksftelig. Degen for MadatnSavouroux kom, sagde jeg til heade: ,,Fwten, Deres Taute maa mt fnakt være her, og da De nu er helt rast, tun De tage med hjem til Margaine gaatden.« Hun gav sig til at grade, rystede paa Hovedet og sagde: »Jeg tagek aldrig tnere ud til Margaittegaardett.« « »Hvorfor ikte, Fkokett«s« » »Hoorfor? « ttdbwd hatt i en hierteskjærende Tone. i ,,Aa, jeg forftaar det nol, De vil ikke tmsse samtnen i med Or. anbert.« i »Nei, leg vil ikke se ham for miue Øjue!« i ,,Holbek De da flet ikke af hatn?« »Nei, jcg cllker ham ikke, men hvis mit Varn havde lcoet — — —«« — R Vom-en n.mdscde, og Marceline steg ud. Ahn-c Tamde beede; hunk t islllk « VI : f« Lan fi-: »Du-» Erd-IT d.-r en NJH m- cq fu«-me not kenne del igjeu· Vjt Te wun- u L zrblik,« sngbe htm ni» »nu;.n«ke Itzt ;-.««; kjknc now-! lass-gere.« »Ka, lille .x1s.okm,« sei-trede Kasten, iom itka sont for et penlw Ord. Ten uque Bim- gik ind i Hasel og spurgte Po om Festen Enge-flink Zikade- oar hjemme. »stg nor irre-, at hun cr gnaet Ird. Te ved pk huu den« »Ja, del er pack Neste Sal, san vidt jeg hast« »Ja, pim forslr Sul« Marceline ndstodte ct Lettelsens Suk dg gik » Fjed op nd Etappen. Hun eingedc paa. En Tjenek lukkebe ap. ,,Jeg vilde gjærne tale med FreienTarade,« sqk Tjeneren viste heude ind i en Stue. Da hu; ventet et Par Mimtttcr, tmadte en hpj og smuku med et friskt, smilendeAnsigt iud i VerelfeL Its-s sik hun Øje paa den veutende, før hun fotnøjet ubbn »Marceline, Marceline Langtolle, hvilken qu Er Øjeblik efter lau Venindetne i hinandeng Ax begge gav sig til at grade. »Endelig set jeg dig igjen, du hat ikke glemt km holder endnu af mig, sideu du bei-gel- mig,« sagde »Meu hvokfor hat du ikke skrevet til mig? Jegp girrt-ne have hart fra hig. Du nma komme rigtig oh ssge os. Inder og jeg har til talt om dig.« ,,chere Ernestine, jcg hat saa meget at fvtlallks »Ja, du man fottcelle mig nlt, hvod du hat-M to Aar, siden du kom ud af Pensionatet. »Ak, nei, ikke alt,« tcenkte Marcelinr. Froken Tamde tog sin Beninde ved Haandentz heude iud i Dagligstuen, hvor de tog Plads, stadighi hinandeu i Hnandetn «chere Ersceftine,« sagde Marceliue, »for« mest maa jeg formelle dsg, hvorfor jeg er kvtnmen.« »For dct forste for at befoge mig og give ruhe »Ja,« spare-re Marcelinc og kysfede sitt Vcni Kiudcu. VllL Eu Stnsfclse for den fmnkkc Statis. Dct Otto, som nylig nat blcvet fokladt, tilhprtc et Par gamle Kjabcnandsfolt, sont i ova- tkedive Aar havde boet i Montkcnil, cftkr at de med rn litlc Formne havde ttukket sig tilbagc fta Fortetningctk L tote brum- Mcnncftctz der handc virrct ligc san spar sonnnetiac sont stittigc, btev itkc belmmedc mcd faa megen Lykkly i«-i:: de fortjcnttu De havdc tun cnestc Son pan otte og tan Aar-, som sit Brt)sts1)ge. Da Lagert sorlangtc, at hatt skttldr timmndc Lasten i Pmcnnsentc, ont Familien reist bokt for tcto etlck one Maancdkr. Den fl)v. ztjabmnnd tmetlod for-indes! Hufet ngler til en Ven, du« tigcsom lmn set-s- tmk fra Anvngne samt Kul- og TInnnet-l)unbttr, og habe-: »Vi kommt-r ikkr hjem im- sidst i Scptcmbetz prøv pas at faa Hast-I tsjet nd, mcnd vi er bot-te; det indbringer altid mget, og du stal faa din lDet af Jndttrgtcn, naar vi komme hjem igjcn.« Kntlnmdletcn stynotc sig med at opklnbe en Plalat paa Murm, hvorpau man knnde lase: »Et moblcrethus ttl Leie for den tmnkke Aarstid. Man henvende sig til Or. X» Parisergade, Montreuil.« Dette Hns havde Hentiette lejet under Navn af Mc bakaemy, vg hun haode sagt, at hun vilde do der i et halvt Aar med sin Syster og en Spstcrdatter, en ung Ptge paa at teu Ack, der var meget fvag. Duset blev altsaa lejct for et halvt Aal-. Kulhandtcken tot-langte seks hundrede Fratth for Som meren, men var ilkc utilbpielig til at saette Lejen ned til fein tller endog site hundrede Francs. Denriette giokde ittgeandvendingerz hun betalte sttaks de set-Z hundrede Francs, hvad der gav Kulhanbleren en me get th Mcning otn sin Leier. l Nu og da, naat han havde Tib, aftagbe han et lille Be spg i Villacn. Otte Dage efter atchriette var tagen bott, gis han der heu, og Rodtoppen fortalte ham da, at hendts Syster var reist til Bclgicn i en Arvesag. Nccppe en Time cfter Matt-un Savourour vg hatt-est ges Born-esse kom han hen ticVillacn for at aflægge bens Bebocre et Visit. Han haabedc denne Gang at tmsse Ma dam Frenn), for hvcm han nærcde strtlig Hojagtelsc. Han banlede paa, og da ingen lnkkede op, aabnede hatt Date-. -.;, gik läge itcdinokkcnet. Tcrefter bankede han paa Daten til Dagligstuen og paa den anden Starb-n Da han ingen traf, gil han nd paa Trappen og raabtu »Mine Damm det er mig, Bonfallot!« Jngen Stennne searche. Bi villc satst tedsage Madam Saimnianr og kliadtoppcn til Mamainegaatdcii, luden vi vendc tilltage til Marccline Langmut-, Hcltiiidcit i demn- Fai«tikllitig. Den smallc Frau-:- blcu tin-get urolig, da han saa Vik toriae og Tit-nistcpigen vciide cnc tilliage. Hatt haode saa nie-gen nim- Nrund ttl at blivc farbavsrt, sont dct jo var blcvct astalt, at Marccline skitldr incd lijem til Margaine glatt-den« ,,.t,wad skal drt bctydc,« sagdc haii til Viktorine, »l)oor er bin Sostc1·datter?« »Halt bleo i Paris-« »Hvorsor tog du hcnde itke iticd l)jem"«-« »Hast nagtcde bestemt at tage nied.« »Hu er hcndes Tante og eneste Slcegtning, og hiin havde itke Rest til at satte sig op intod din Vilje. Tit kunde have aiiveiidt bin Myndighed. « »Ja, hvis huii havde villet anerkjetide den.« »Du kuude have beugt Magt.« ,,For at Politiet kuctde stride iud! Det manglede blot!« »Men hvad sagde hun da? Hvad er der stet?« »Hm! sagde slmpelthen, at huu ikte vilde vende tilbage til Matgaiaegaarden. Og til alle de Jndveiidinger, jeg gjokde, svarede hun kun: »Nei, aldrig!« Destiden var den siaktels Pige meget tiedbpjet og be braven-« »Af hvilken Grund ? « »Hast sik Brev sra Madam Fremy om, at Bartiet var dad.« »Er Barnet del-W udbrpd Frans blegnende. ,,Ja,« svakede Madam Savoureur, ,,det bleo kun ti Dage gamnielt.« Forvalterett stod sont bedavet, Med Bat-net sætikedes alle hatt-I skipmic Forhaabningrr i Graveu. Efter et Lieblik Fotlab vedblen Viktor-ine: »An, hvia Baniet havde lcaet, saa vilde hun have must met-e medgjatlig og Eilde have givet sit Minde til at rejse hjem mcd mig. For avrigt kan du saa Radtoppen til at sor tælle, hoad Marcelinehar sagt til heiide.« »Dein Barn var et Tiltnytningspunkt,« mumlede han dg rystede paa Daneben »Hoad vil hun tin giare?« spucgte han hast. ,,.Hvad hun vil giereY Det tan jeg nasten itke udholde at tanke paa. J Gaar Astes gik hun i Kloster.« »Er hun gaaet i Kloster?« »Hm: vil sorsage Verden og blive barmhjertig Sp ster.« »Kann du ikte saa hende til at opgive denne Plan?« «Jeg hat allerede sagt, at jeg gjorde alt, hvab der stob i min Mast, for at tale hende til Fornustz men hun viste en Fastheb og en Viljestykke, som jeg ikke havde ventet at treffe has heube.« »Da jeg," sagbe hatt i en yukelig Tone, »havde belavet Falkene paa Gaardea paa, at de snatt stulde faa hende at se igjen.« »Vi maa fortkelle dem, at hun vil tage Slaret.« Den smukke Fremd stjulte Ansigtet i sine Hunden Et djeevelst Sinil spillede am Viktorines Labet. »Du kan lange nok tanke paa heiide,« sagbe httn til sig selv; »men du stal aldrig oftere faa hende at se. Nu tilharer du tun mig!« Fokvalteren, der ikke havdc tiogeu udpmget Tillid til hetide og ikke just troebe heitdes Ord som Evangeliet, vilde have Radtoppen til at sorteklle, hvad der var soregaaet. »Du ved, hvad du kan vente af mig,« sagde hatt til hendez »jeg vil have at vide, hvorfor Madam Savouroux itke har bragt sm Sasterdetter med hieni. Men se til, at du ikke lyver. Jeg vil have Sandheden at vide.« Rat-tappen var, som vi othe, en snedig Person, der for stod at vende og dreje sig. Desuden hat-de Viktorine ist-jag tlg del-et hende am, hvad him hat-de at spare hinn. ,,.Hoad san ? « » Inn nildc jcg maasle have famtylket i at blioe hans Httstrn . « « ,,Sugdc hun det? udbrod den smnkke Francs.« »Ja, det var ljendeci Ord.« For-vollsten sknnnnede af indoendigt Rascri. Virteligheden nf innig Dwnnne havde vceket afhrengig nf Barnet, og nu var dct dad. Hans Magt over Marceline var nu brndt. Rot-tappen oedblev: »Die-n, Fraken,« fagde jeg, »hvad vilDe da gjt3te, naar De ikle oil tage hie-n nted Deres Tante2« »Jet; vil gaa i Kloster.« »Du er da ikle muligt, udbtpd jeg.« ,,Det er min faste Beslutning.« ,,Det vil Dei-es Tante ikle tillade.« »Min Tante hat intet at sige over mig.« »Hast vil not faa Dem til at stifte Mening.« »Don-lett hun eller neigen anden kan tolle tnitn Besten ning.« Disse Ord blev sagde i en Tone, der ikke tillod nogen Jadvending, allermindst for en simpel Tjenestepige sont mig. Saa kotn Madam Savoueutu Jeg ved ille alt, hvad hun fagde til sin Softerdatter, men det hjalp lige meget, hvad hun sagde, eller at hnn et Par Gange gjorde sig vred for Alt-on Kort at melde, He. Lambert, saa kjørte Frøken Marce line i GaaeEftetmiddags til et Kloster, en Tinte for Madam Savouteur og jeg eejfte fra Mann-mit ,,.Hvillet Kloster tog hnn til?« ,,Det ved jeg ikle rigtig, tnen jeg teor nol, at det var til St. Ursnlas Kloster.« Den smukke Frans brod sig i ovrigt ikle Ineget ont at vide, i hvilket Kloster den unge Pige haode sagt Tilflugt, thi han vidste godt, at Klosterets Date ere Ubarinhjertig lukkede for alle Mand. Hatt tænkte: ,,ch maa nu vende tilbage til min føtste Plan ög regte Enkefru Viktokine Savontonx. Vil hun tage mig? Hendes Lunaf er ubet·cgnelige. Lige me’get, med det gode eller onde vil jeg naa mit Maal.« « Jeg bliver nadt til at give Aflald paa den sinnkke Mar celine Langrolle5 men hvad ieg ikke giver Aflald paa, det er· at Uive Eier af Marqainegaardem 1X. T o V eni n d e r. Marceline følte en saa levende Tilfredshed ved at blive uafheengig af fin Tante og falte sig saa lyklelig ved at gjen vinde Friheden, at hnn ikke havde lagt Meile til den Be kedvillighed, hvormed Tanten tettede sig efter heades Vilje. Jnden de to Stagtninge stiltes, maasle for bestandig, gav de for en Fokms Skyld hinanden et Kys. Men det faldt dein let at sige hinanden FarveL Marceline steg op i den Bagn, der var bleven bestilt til hende, og MadantSavotteour gav i et Anfald af Velvilje og Gavmildhed Kasten seks Flattc6, hvilket var den Betaling, sont han havde fotlangt. Da den unge Pige havde sagt til Kasten ont at kjore til Mauroygade Nummer is, sattcVognen sig i Bevcegclse, ilke ; just meget hurtig, tnen blot det, at den fjcrrnede hcnde fra Tauten, var hcnde en Tilfredsstillelse. Da Marceline kont i Narbedm nf M»«m,»d«., be gyndte hendes Hjcerte at banke starlt, og hun blev paa en Gang bange. Hvis hendes Veninde nu ille vilde tage imod hcnde? Muligoiö lunde httn ogfaa viere tagen fra Bym, est-r at Krisen var udbtudt. ,,L(sp1der"æst"."' ,,Ternæft for at bebe-Doktor Tarnde ög dig onnj ,,T-n, dn sage-r Hnsly!« «1dbwd Lasgenci Dank »Ja, dc«:-uikr1«e, og jeg urnkte at —- -—· -—·«· »He-aber er ikkc hjesnnte for Liebliccet, men jeg ikke at fpprgc hnn der-onn; hvics vi ikte havde totomn staaende, san vilde ieg overlnde dig min.« «Aa, du har- altid vckret san god!« »Hvorfor siulde jcg snn forandre min Natur, i lcshed over for dig· Blev ni ikke i Pensionatct kald Svstre?« »Og det vsl dn endnn lade gjælde?« »Tai-er vil Urkre lige saa glad som jeg over at kkn dig Gjæstfrihcd.« ,,Ernestine,« sagde Marceline undfelig, »jeg i Vogn her ben, men da jeg ikke vidste, hvorledes da modtage mig, san — —« »An, du flemme Pige!« udbrdeksken Taradr. »Saa lod jeg Kasten vente,« vedblev Mo »han er betalt, men der siåar en lille Koffert n Vognen.« Ernstine reiste sig og ringedr. Tjeneren köm ind. 4 ,,Josef,« fngde den nnge Pige, »kaen Langnd bedsie Veninde, vil blive her nogen Tidz hendes Kosin nede pan en Droske, vil De bære den op og feettedkl den blaa Stue. Kusken er betalt.« Tiencren bukkede og forlod Værelfet. »Na er det besseget,« sagdeErnesiine og tog anrr ved Iiden of sin Veninde. »Ein-re Marceline,« vedblev hun, ,,jeg kan ikks trcrt af at se pna dig, du er endnn meget, smnk, megck Inen du er bleven mager og bleg —. Du bar da W syg?« Marceline snkkede og svarede: »Ja, jeg hat« vieret meget fyg, jeg hnr havkl Sindsbevcrgelse. « »Min jtnkkels Veninde ! « »Ja, du hat Grund til at beklage mig, Ernesiin »Im har ikke glemt al den Sorg, der kamt nogle Aar siden; men havde du ikke en Taute, spm Gudmdder?« ,,Min Tante lever endnn, men det er dog W ingen Slregninge haode.« »Hde siger du? Hur du da ikke boet hos he du fotlod Pensionatet?« »Jo, min Taufe eier en stor Gaard ved Seine: en barnløs Enke, og ieg bnvde troet, at hun silbs mig fosn fin Dattel-W »Nnvel?« »Jeg tog feil, des vertre. Der, hvor ijM knnne leve i Fred Hg Lykke, der oplevede jeg IUIS og Bittethed. Aa, Ernestine, det er haardt at W fens Brod, jeg har ofte vædet det med mine Turms-« ,,Men san er din Tante jo en ond Kone.« « ,,Jeg ved ikke rigtig, hvad hun er. Jkg Mk teelle dig, hvorledes min Moders Søster behandw ieg Inn heller ikke taale at tænke derpaa. HUUM lide mig.« »Knnde hnn ikke lide dig!« »Nei, bnn badede mis( nq var önd inmd kniL1·« » e et er fkrwkkeliqt. « »Im var hast nf nt ljdc pndt og lmd knndN maalte forlade l)c11de. Rnn natqtcde mi.1 im s hertil. « ! ! befriedest ;i.tnd fu« en and »Im »Au, den flette Kvinde ! « »Saa rejsie jeg fra hende,« fagde MarcelitM Don-den L- , ais-E