Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Dec. 24, 1891)
! ! F I III-z sz LHMMU Mus CHan Nimkvottt«g. count ftn åranst nf M. . .y. Ferne Tel. Den Inmkkc Franc-. MortfntJ »Lad hinn tvm«c,« sagde Vondenz ,,han hat faaet nogct at lenke paa, og han tsil i Fremtiden forstan, at man ikke Usimsset bcgnur cn ond Handlist ng at nanr man gjorskm de, man man ogsau give Erstatning besser-« « »Du stat,« mabteHyrden, ,,ikke knnne glennne bonI-or lskydklfe, sont dn har begaact i Manckville; thi min Dauer hat vom et Osser for kn zotbkydclsg ikke for en Zorspkelfr. J Dng er du undsluppen min Hævnz knen sag dig i Agt, Frans LamberU Hväg du igjm faldet i Hast-deckte pua mig, san sknl jcg knnse bit Hauer-, ligesom jeg forleden Tsag knu ste Horn-del paa en Hagen-un sont havdc bidt et af mine smaa Lan-. Hnik vel dioie Ord, Frang Latnbcstt, du, der stiirler an dre Folco Ast-c; sm- cllcr fencrr skal du faa den Straf, sont du hats komm-, og i-« u· min, how-r du, stnukke Franc-, dct et mig, km sknl bin-be dig foin ct tkntscligt Dyr!« Avlszkmlcn sann-di- ikkc, tin-n sorioandt skyndfomsL »Im r Yncoitc,« sang Vondcn, ,,T er Incget pred, og bei knn Icg Habt smnmu mcn nam- Te bliucr incrc rolig, vil De ikkks sc ikm nun-U pkm Tingrnky og an tun maafkc cndnn blire got::.«« Hyrbkn Instskr pnn Volum-L »Te- nnm nndsknllsc nl kunnte-, sontjisgharvoldtTi«1:i,« sagdc han; »Nun min LInn-nn- nnmtxr lmnc k«1tft.« Bondrn gnb Horden-z Hunnp og trykkcdc den um, idct han fngdc: »Im kan let sasne mig i Dei-es -.Z-stcd, Wann-, og ieg ved, at jcg nildc lmur bunt-et Inig nd ligcjotn Dc.« »Au, De forstan:« mig gedi, Or. Montier.« »Im « Judex-, vg jrg tm ttc Tnttc;« soarcdc Bon- . den. Meh- dä«..sc- L rd uiltcg de to Ifornd. Xll V nnasi c. tslwi schien gilt inii til sjn Onsluh sont linn traf i stor Ophldsllll’. »T« c:· sm-fn-i»tigt,« jagde tin-n »He-g hnndcikkc Mod til at nun nd. tm« Tot-nd nnlkc jcg sigks til den stiittcls Mond? Mcn icg n ir non ist-« ni int. Hisor til-: dng gjor Inig ondt. De statkclsxi Illlcnnenri ! Og ten nlntlcligc zellcia, der crfaa blid, san god on tim sinnt! Hnn sortjencr illi-, at en saadnn lllnktis ttul imnnkc l)cndk.« »Nei, del m- inidt.« »Og du cr, joidi hun vildc gjoke inig en Tjeneste, at ; hnn nn ci- kinnmcn i lllykke.« »Hu-an sigcr 1«n?« ,,Hni9 lnin ittc var lonnncn her op for at sy, san var — deitc iktc ltet.« « »Don-leug, dn tior —- — -—« »Im not itte, jcg er silket paa, at del forholdcr sig lan ledeg. Jst-g har not- tagt Matte til visit-Ting, men jegtro ede bog iltc, at Fremd —- — — iljont jeg hin- aldrig havt Tillid til renne Karl, lom du hævcde til Skyetne. Hatt er hykkelfk, indcsluttet, ondskabgfnld Person, og hvis han ikte gilter flg ined den ftaktels Felix-im siia vil jegitte se hamlrkm gkke her pas GaardeiM »Der er godt,« fagde Montier, »vi faar at se, jeg ved nu, hvnv jeg hat at gipce.« hast git en Tut i Stoldene vg Ladetne, og da han kom tilbage, spukgie han Bisen, hoor Franc vak. «J sit mininei«,« fvarede hun. »Bcd hanc komme Ich, jeg vil tale med ham.« El cis-link efter com Franks ned i den mindre Spifestue, hour hnno Hei-te ventedc ljaun Maulin san meget alvorlig nd. s . «Fi·ang,« sagde han; »hvud der er stet for en Time si lakein cr megei ubehageligt. Din Holdning over for Peter Lnkotkc, hold Daim- du her foksprt, var meget upclslenbe. Der er Ting, som man ittc godt tan fige og man mindre qjsre. Ovic jcg og dl to starle itle var toinne dig til HjElp, sosii vilde Tumm- slet og m have kvnlt dig, og jeg ek ncer ved N finde-, at hnn var l sin gode tllet til at gjpke det. Nam- mun tiiksjer en brav og hudekligPige piia sinVej, iaa ladet mun heut-c viere t zielt og agter heade; menbethat du lkte gjon. Tu hat begaact en meget flet Haiidling, og nu pll ogiaa W lpprge pig, om du er villig til at bsde pqa den laa gebt, du kenn-« »Im tan ikte tllvyde nogen Opkeicning.« «Du nagtek altfaa oeddllvendc at regte den unge Plge, sont du hat tm l UlyttM »Ja, old-les bestem-« »Er del dlt sidsle Oel-. "' «Jd, jeq hin- atlerede tagt, at leg lkte hat Lytt tll It qltte mis.« »Du har- din egen Lplamlte at Letztes-nie Als-re os Lust-; Inn tm mass bllve bin ekeln Daimle ei del mln Cis-, u-. ist«-; l» . ·. ....s«m, m yokni M Mc time tanhave Eil-III »Da its-r mlg altlaa Ins-itsa « Mc Fu m n neue-u m — l » In Esel-eis« Ifks at nonnatie kma Naturen; n can I tcjic ums-IX l ,««H,k iktså ;»«;7i« I:I; istei sue-:- Tiulsj « ,«’I.1, du u- nistei niit Lnite,« ioaiedc Mentiet i en tnr Zank ., T n lnn spm tui ag pntle dine Ziniei nIInIneII, IIIeIIs ji«-Hi tritt-J nd, ljrii sirezel jegi DIRde big.« »Im tzsIr alle-Irru- pnfket Init To; ind.« »En« inegit dies bebst-. Hom- Inegei ityldek ieg disk-« » Zu bunan nie innetyve Franks-X » Tet ei anh; vent lidl." Bondsn imled Vimlset ng ventte et Lieblit eflet til bnge nuer Wenige-ne, soc-. Fraan koldt stiIk i Lammrtk »Nun-i, HI-. Manne-IN ,,pI-aInel, Kinn-IN »Li! ui stille-z nten gjisnsidig Nag, ilke fandiW ytrede Aal-Italien I en nndikthgfuld Tone. Wochen nIanne giare aold paa sig felv for ikle at gtibe hain ved Etuldkene og kaste hanI ud as Vinduet. J den stoIe Spisestne traf den smnkkc Franz sin Mad wobei-. »Du glieder Inig at se Dem, Madam Mautier.« «.Ooakfor det k« »For- at jeg kan sige Dein FatoeL « ,,-.kaa, Te reist-r altsaa heIfra s« Montie( hat gioet nIig Reisepas. " Tini Te saaet Leu-S Benge?« « ::. Ox: »Ja, saa rejg Te kun, LnInbett.« »Te- giver Inig en lajerlig Modtagelfe, Madam Mon tie1·.« »An, Te nicner niaaskc, at jeg slnlde tnkkc Dein for det anbe, Te lnIr xiioit«i'« svsirede hnn bitten. Wie-g haIs bog gimt T ein nogle Tjenestet og har bibtaget til Anlcsbrngetg F1«enIIkIe.« »Ti- lmr arbejdct og hin« ntIet Teres Betaling verspr; vi Hinz-UT Lein intel, vi er knit.« « H nnd u Adlka nf dyb Hin-ein vcndte hiin haIn Ang gen. ist neunte-II Tid ein-r iorlad den iIIIIilke Franc- Guar den nie-d iiI Bin: pnn Ratten, uden SaiIinittighedznag, inen nie-o Lieklsinndeiienis Stempel paa sin Bande-. Han gil tilSt. RonIIIin, lnmr lnIn alone-, at han tnnde ine. en Vogn, der knnde kjore liIInI til en Jernbanestation Han :sid1«tegodt, at Falk i Mancrville havde begyndt at funkle nin l)ani, og at han ikte ret lienge knnde blive paa Enggnartseik HiIII havde verfor trnsfct sin: Forholdsreg ler. start Tid i Forvejen havde der værct en onirejfendeKjab inand paa Enggaardcn, og han haode havt en lang Saintale Ined den snnikke Frangx Denne Mand, der opkjoble Korn i Landesbyerne for derpaa at steige det til de starste Mauer i OnIeZnen af Pan-J, havde fortalt Or. Montiers Avlskarl oni in uis Onki du ejedc cn meget sinnt Gaard i Neerheden as SeitIc-Flodeii og sont sagte en dygtig Mond til at drive Avlcilnsuget pna Garn-den. » ltiobinanden hat-de tilspjet: ,,I’ is ei ung, dygtig ag virksain , detsmn denT Haine, sont jeg tate: ani, havdeD »unt, faa sknldc Oe nok ftyrc Gaarden sinnli.·' Lieise Ltd gils ikke ind ad det cne og nd ad det andet Ore liog den ntutke Franc-. Har. syntcstvazrt inwd fætdeles godt oIII den Oplnwing, ionI han havde faaet. Fern den Stnnd af var hans Beslutning tagen. Bi ville sinnst gjensinde ham i Omegnen af Pris. Oin Aftenen fagde Madam Montier til sin Mand: »Na er pi da entselig fki for dette Menneske, der tilsidst var met-e Heere paa Gaarben end du. Jeg vilde være til fteds, nam« blot anottes ilke havde den Sorg; det var en nfalig Dag, da Frans Lainbert for fstste Gang fatte sinFod i vort Hug.« »Du et Stude, at Inan tit tun ved lidt om de Falk, man aptager i sit Has,« sparede Gaarbejeren; ,,jeg hat-de aldrig tkaet faa flet anI Frans, han har stuffet mig trygtelig. Hun er en hjeetelas Fyk og er i Stand til meget and. Han vil sikkett oolde megen Ulykke.« ,,Jeg tcrnker neesten det vil tage en latgelig Ende med hanI ielv.«« Dagen efter vidste man i Mantkville, at Ejeken af Enggaarden havde afstediget den smukke Frans eller rettere sagt havde jaget han bort uden at give hmn en Tinte til at gjpre Forberedelfer i. Mcn Grunden til denne Freingangsinande forquteö tilstmkkelig oed den Steue, sont havdc fundet Sted i Götte den, og sont de to Karte fortalte til alle og enhver nted den Tilfpjelse: »Es-ais vi ikcc havde oæret der samtnen nnd Ok. Mon tier, san vilde Fa’r Litcotte have koalt den smnkke Fransz hatt rallede allerede, da fik vi hanc nd of Oyidens Klper.« Hvad matt hat-de fokndsct stete. De ondc Tunger fik frit Spilletnnt, og niygtet sle over hele Sognet. Alle de llkvetnsokd, sont Sproget ejcr, blev btugte oin Felicim Dun var en Tsjte, en flet Pige, iotn havde soestaaet at nat-re alle, first og frenttnesi sine egne Forældte. Oun var stinhellig og hin-de alle tnulige Lasten Der blen, kokt sagt, ikke levnet den ftakkeli Pige Æke for to Stillinq· Til Teods for sin Blidhed og Elstvcerdiglzed havde den unge Pige dog vakt nogen Stiniyge, og de stinfyge es mijnndelige Pigcr var nu de allerværsie til at foksplge heade Felicia grad, hnn knnde ikke ander. Men htm beklagede ich-, at den sinnt-e Franc par reist hort. J den Ocnieende fslte httn en rindcing ; hnn vidste, at hun pilde me diesen alykkelig med hinn. ,Mit Liv et iokiptldt,« trenkte hun, «jcg hat intet met-e at hat-des wen mine zoecldee her tilgivet mig, og dein matt jeg me holde mig til. Nase seit Bat-n er fpdt til Bei-dein Ill leg nebelde ice at kanns opdtese det; hele mit Lin vil ies W hell-sie de-, az; naat tin itke intstanger nottut ni nogen, saa vsi inan take nun latet Inein« Anat lntn ni en tller anden Ninnd var nodt til at naa ltd, tmt lxnn saa sorxttnadig okt sattiaa instit-den az; ydntttg nd, at hnn nmatte listtns tett Stein-. Tit unt da aktian Inedlidende Meint-steh der saa pan hende tin-d Taater i Linene og ho-skede: »Sta»elg Felicitt!« Thi giveg der i en Lande-by httttt-dl)jertede Mennesker, der sælde en udatnthiettig Tonn, saa act-es der ogsaa media lende, velvillige Falt. Tiefe beklagede den nnge Bitte og tog hettde endog i Forsoar over sot dein, der· knn hat-de onde og tmnkende Ord til detes Naadighed, nanr de talte oin hende. Men det var natntlig as sin Moder, at Felicia blev sor svatet, og det tned et Mod, sont tun en Moder kan ndvise. Matt sknlde ikke tale ondt am Datteren i hendesz Paahsr. Hun Iknlde nok sttart saa alle de onde Tttttger til at sor stimmte-. ,,t'ad tnin Datter vaeke i Fred,« sagde hun; »er hnnikte nlykkelig nok i Forvejen?« En Dag, da en gatntnel Pige lod et Ord salde ont at Felicia itke havde opfert sig, sotn hun bitrde, gavJulie hende to krastige Oresigem Siden den Dag vovede ingen at sige noget otn Felicia . til hende. Hytden nnelede ikse ntange Ord; hatt gik aldrig niere nd og talte aldrig ined Falk. Hatt passede sitt Dont ligesötn ( sor, besvarede de Spergsmaal, matt rettede til hant angaa- s ende Kett-geh det var alt. Hatt var tneget nedboiet, og tnan kttnde se, at hatt be- i standig vat« opsyldt nted merke ag sorgelige Tausch s Ten stakkelg Mand celdcdes synlig; i Labct as fjorten s Dage var hatt-I satte Stieg graat. « Ett stor Tratt og Opnntntring sit Felicia og hendes Fot·reldt«e, da Madam Montier og hendes tre stnaa Dotre ett Tag kaut til Mattetville sor at besage dein. »J ntine Tini-, kiiere Felicia,« sagde hint, ,,har Te in gen Skyld; Te er et nskyldigtOsfer. Haar det dag gjar " ntig ondt, at jeg sik Dem til at arbejde paa Enggaatdcn. Det er min, det· saa at sige, har kastet Dem i Ladent- Nab. vi vidste den Gang endnn iste, hvilket srygteligt Menneske denne sit-ans Latnbert var. Hand jeg her siger til Dein, kjære Barn, har jeg allerede sagt og vil vedblive at sige til andre Mennesker. Det gjar ntig srygtelig andt at se, hvaeledes De bliver behandlet her, hvar ntan kttn sknlde have Medlidenhed med Dem. Jeg vil giare alt, hvad der staat· i ntin Magt sor at standse detnte Strant as Bagvaskelse og Fortnertttelser.« Den gode Kone gis ikke sra sit Ord. Httn og hendes Veninde, Madam Bertholet, var de farste, der aabent tog « Felicia i Farinata Alligevel vedblev de onde Tunger endnn en rtint Tid at ndsoldc dereg Birksotnhed. MenStentningen nendee sia ligesatn Stratntnen ; Stein ningen ntod Hyrdens Datter slog ant. En haj Helligdag kam Madam Montier i Kirke i Ma nerville tned sine Barth Ogsaa Felieia var i Kirkett. Madatn Montier gis sarft ud og ventede ude paa Kitte gaarden paa den ttnge Pige Her gik hnn hende i alle-J Paa syn i Mode og knssede hende. Den tmge Pige blev saa ovewreldet as dette Bevis paa Hengioenhed ag Dettagelse, at hatt radtttede dybt og brast i Graad Gradende kyssede hnn de smaa Pigcr. Den gode Kane lmvde lsandlet i en bestemt Hettsi;;i, ng Birkningen as denne Gierning slag ikle sejl. Madam Montier var almindelig anset og agtet. Bed ossentlig at kysse Felicia tog hun hende under sin Beskyttel se, og denne brave Keines vg agtede Hnsmoders Kys havede Hyrdensz Datter i den altnindelige Bevidslhed og gav hettde en Scags Oprejsning. Matt talte nu stadig meget onst dette Optrin uden sor Kiesen, og om den gode Madam Montiets Optrceden end ikke blev sorstaaet as alle, saa vovede dög ingen at dadle hende. De onde Tnnger sorstnmtnede, og i Manerville nat-Falk nu mesi opkagte til at beklage den singe Pige, der var bleven ratnt as en- saa tung Ulykke Den sntukke Frans Lamdeet var en daarlig Persön, og det var mod hatn at den almindeiige Uvilie tnt rettede sig. Man lod Zelicia viere i Ro; heudes Veninder viste hende ikke met-e den satntne Kulde ag Foragt sont set-. Ner i Sognet var gienoprettet, og Feiieias Fotældre aandede atter srit. Deres Datter bragte sit Vorn til Verden, og ntan niaatte beundre det Mod og den Selvsarntegtelse, sont hun senere lagde for Dagen. Der vats dein, der ttndredess over den state Kjærlighed, hnn tnerede for sit Baru, sotn otn en Moders Ønthed sor sit Vatn ikke inaatte viere den samtne, hoad enten det var regtesadt eller sorttiegtet as sitt Faden Felicia tttnde ikke andet end dlive en ndnnerket Moder, og am der end vedoarende neeredes nagen Uvilje ntod hende, saa sandt hatt Rande i alle Modus Hine. » Uden Knurre-i uden Klage apsyldte lsnn sine Eine Mig ter. Haufen Felicia eller hendesz Fantidte hat-de gjort For ssg paa at saa at nide, hoad der nat lOleoet as den itnnste Frauen tnatt talte ikke tnerc ont hant t Hyrdeniz Hug, end am hatt aldrig havde vieret til. Ganste vist hat-de den ttngeMo der ikke glenn hatt-; nten btnt gjatde sitt lltnage sat- at bott-· s jage alle de sorgelige Minder otn denne llzlinzz, der itavde Idelagt hendev Lis. ? J til-»die Hjette var det- tnn stinnt sat- Moderticrtligltes , den; den .iligjatde en Ost as licndesxs inderste Versen. Ter sor havdc hnn aiclilikkelig tattet en saa dyb thikktigizw kjl J del Baru, der dlev snndet under den date twindes Jtaaltc og « unsres et san letiende Entk- am » Ist-pp du« Ist mk cw ;.«. «’ let-de hat-de sin egen lille Pige at opdtage. OUII hswdk me tliskk sitt ika dkkSppkgetnaaL ont denne Gierning tnlde overskride hetidee Krtestm cllet ant htm, selv otn hettdea Fader hialp hinde, vilde viere i Stand til at er naee to Ban. Hatt haode itte tankt paa naget as alt dene. « qcltt liUt :.: Ohm- Bantcxcs Ehr-« skct, for ut de kundcf Ist Hm slnucxs I g ( zxwgucrk sum kun, cllksr hrm Linn tog l; Hex :I«mik.:k. Bot Inn-Un m Trunk Bcgäkscnhc Trtk;1nl"k1n111k11 nk fkm Lum ub Nu LHnquwm nå ss Älnucnsxs UcUl « Lu. thi: havde muss ljzxc i lkt·11;11:c1iz.1!)cd(:sEuld onu- for Finsme fnm over sur »Hu-W Un H Krus .JI ’»« (..«« tL". UT . txtjix - s « l. p ..«, . « . l .« Jt i Z ( I x Elk-1·«« 1:i;«1 »u. . . » --. « »j.s’ ..1L ’«.·« LIHJ s «., JJHILHUTL s. - k ’L’.’x UND L. D - i Wahn-. kirrte-NOT sc LHiisrrup Du Nr!)l-««um"nfk;i1mkz H-. «.’. . i H qss s- if ..-«-» lkak Hi u ur; Muxhd i Ei :.: s»· . — i . . .ss. ' « . ndqu D!«.!.s«, VHHX llE Nlllt UIU -.. . T- ss . . « « .-". Ih14’t ;,41«-«s.l -!«« -U.’It. Kuh II « -1’ -.- , sk«s »s· t- A . «t « .- Xfuu k« . ; » - JLI Ä Um! UUUH .»- — » . » « . .-1 «.1«n Imka f f « . . « x . « . k » ix «« - I « s s r» « . - k , .. « s . . I L r « » ( « T. , .leII1 .’ l« Äs« UT Hund-s s x : «k, (.." : « « f ««.« « : . Fa .3:. Fu .::11 ( v : » . l U , ! .s..l’, « « ILk i . x .« .1.1( T. H- J 7·' « — s « « — «- » ..tJ h « « TI, »Ic, RAE-Ika IT . s , "«« . »sp. HAVE-— i1«, « Illklkl ’1.11L’««7»U t.««... ::·- »n s :1 » I N« V) . s v I Y. HLUJL » lkkII gcku YOU-. Lll '« vsv v’ DHL A . "I.’ « «.-’»’.1-’« : s. .; .-: s. «J...·:Iks, 11 . f «.. s J , « «. « . « ! » tt L« ’ X c« ( :«.I ’ i. r ’?’.!U.« Orts « : I " ) — - » « . "».--«1.«,"11;.:k". Um TO Ell-n IT« artig Ists-untreu Tit-; Uf: ( ;’· «..; luxzzzi :.IJ-.1z;.-« "ix—::s. fu- «1 C . ..7 .. « ;. «s.'.Ik·. » . HHk . . « . — s « s« . s . «-.. L- I » . , .x x.-.... «·-.1-»-« « ’«..--....:lq, z,«.. Jud JJHIHULH as k« h mim brhschc Tun It minde minn. Maxit1«;«cd.siktc, at en frcuik Hirk kund- soc-windet ts "..t, »Hm xizstc sitdnu itke, at dc fratcfkc Hære demie »in stutdc thunpc Dis-d en fcmdobbelt Ovcrmch Mut Jtrigrn !)ai·t11tid vicrct og :)il itltid vedbliuc virus tut reiste Zvobe for Folfetie. Man uma ikte tcif med at bctmgtc de Triumfcr og Mindesttpærker, der rei-« til Eis-· . ior Sejrherrerne; trenk pna de lcsnlæsteday pimbm der uc intdur for ikke mere at vende tilbage, puu .11:’ Bind, sont cr ftydt. Og for hvem, og for hvad«.-« Hvad vedkommer Fyisterneji Stridigheder Folkcncz Te huvu et forfærdekigt Negnskab sit aflæggc for LTI nettelighcdenss Tsdmstol, de, der hidfe ijknder modTUisIT til gjcnsidig Titintctgjorelfe. Alte var dog ikke rot-gen Rast man begynder et Spit, kais- man ikkc værefik paa at vinde det; og det var k: start, et voveligt SPLL V pim Frnnkrigä Oftgmnse. De, dei- havde deres Sonne-r med- der ude, var i Mel« Angest og ventede paa Eftetrctniing Mc dem cllcr EWU Mkd VIII Hat-Mk WAng hvormed Jsjmelitcrne fomctn iL tcnen instmde den himmelskc Manne. LI; Citetretningerne mu. Man hvilke Eftcrrkrttiusk Te sitt-Mc Nasdscl over hele Franhig. Soldatc1«n: trirNSk UUWC di M million Tt)sker.s-, en vikldig Flor af forsull Shatater, der fnldt over Frauhig, dct Vom-, «·.1111 Ni liriigc fian lmvde ndset siz;. . . . . . - - . : Begwmliedmtc mlgte clsgt sing, okt· :rte-lIs-·«« . « . . . . — s, is sont de sxcixscithgcckater tmngte nun, lmdtc .c—t"«’tl."1"’""d cg 13icsd1c2l1cdcit iig mu-- helc Zaum-L « . - » » 73 ·.-«i::n"ctnntit,rn om Ulyan lieb sccdun Usiix —«—s « « L ««I.«.t L «.F·.su.k. « o« ,,,Fi1its«:1«Pian Tit ’LT-Ial.1ctt! Zu L’s’-’T«"«" Wann-nn- vtisbncoe I"i,;. . List-n Einig, den time Bu, du« fu«-der st: !"1s·-s««:«:« den, Yuxkusutnpy ’Lk1detiski1tscxsctesz, Literatkuiss N ·"«E"«« Bu, Pknks tstcn tust-nist, uitttmrm in FWIHTHEL M Mode mutet tin sitkif Mur, opjtbztet af drt nur-situi- lenscsxun s1.1t»11:1:::t LA i kul »Als «Tt1-t-tktnit—.svctt, Umstande tut cnrnu ::;.i HAVE T Glut. N bit two Of« t--t1(1n.:-.«:1 DIE-, « « , THE-IN Ists-c Bied, nnmttc exkl-un Ixt ULVY . ""« tswitz ti:«.s1.«:«t · »· 1111 tifcn:cu’