Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896, October 29, 1891, Image 4
D ZEIT-work Diedafxtdt f I Alt Bladct rnsdkomnnsndc mafomt Jndjm Met, Minosrmnmdnugvr o. i. v. adtesmks tin-um« Dann-prog, Nebraska. Penge can scndes I »Um-wo L 1dkkg«,»1·«on vie, Bank Note ellct I rlfcgmetiet Mem-. For Lunge der sent-es Ilssc Meka san Ub iveren xkke wre ast(varlig. «d"l’.l lecN lsJNs" AG kZN«l’l«JR. ,,St1emcn« lau bcsnucs bos eitennronte ers-ek, du« iom von« Agencct et Naturw-ge eMat mode og komm-r Vor Monat-— entspringt-. C. H. Uhujicmrsh »An-mont. III-hu N. »kr. Humm, Ndc1krfkaptd6, Iowa. Chr-. Jolyniosk Minnen, Nebr. R. lkhmussncsk Not-hon, Kansas. H. D. Unumbem, Pinamon, tkctnu O. si. Novum Turm-m sank Iso» Wis. P. Mume U. »t-. Zum-, Ninus-ums Woo. Mit stunme kamst-, kam-after Iso. Dieb« V. M. Nach-. Amm. Rom A. V. III sparsam-m rdcoom Tit-, A. s. C Js. «ks. »Huld» Tumm. Kan. Jenö Inka 1W«’, 2’ Inn-. G Wut-me St» Lin-salut, Nem. Athen Hin-meinem Ihm-umn, Tshapaboc Co« Rohr A. P. Jotmmk Hm M. Ave» tsouncu Blum-, Josvw Pksvemtmns euer manglksndc tskscmplakct falls vcd Agcnmnc nam« Verwende-Ue betont sker Leide Stjcrncns ostligc Hovrdtwtor. ; Tit « :«--«sl1usnn.s««widi«lc nkx del dunlkc Publikum s L stu-. , Jkg hat fm Tmpzs Isclo nahm-l H Ni ligt Hotusdfonkm hosri Oc. N. sus. Ewi feu, desu bot-umn- dunskc Vogt-anmu fi deuk Ifcupldo, Jotom Hnn ei »Sljekm-u«s:i lnsfuldnmsgtkgede »Hm-mi « Agenk for alle ngtns Mut for Missouri Floden, og fm hatt-) Wem-ratchqcnmt ekdpederks Bcsttllmgn psm »Ein-sen for gamlc fansklfom nuttltnktcndc Abou - malen Alle »Stjcmen«o Halm-re often If for Missounfloden dein-S dccjor tnosenbe ,· imsvel Newan Iosn Brutman for net « kommende Aar til Erbat :)k«1pios-.Kontu Z ket, hvokimod alle- ngc fnt Holdcre i Distriktet vesten im- Mtszsosniflodm giun ? fom hidtlt til Roman-c hist i Tal-me bkog. Or. Haufen aus«-urt- Yokalngcnter og bespng nltEkzpcdinonrn of »Ich-unn« vebrstende i sit Distnkt med sanunc Au tokiket fom Binde-g Udgionx Han oil have Oplug af Blnvrt pan Hemden for Jasodekomnnslsc af For unq nvck ons thsvenumIe oq unmitan tskszcmplm s ker. ; Glem ich nk alle Bcstillingcr E L T og 0Gutsbestalmqu Zum ,,51jmnsn« im qudirr onu! im Missiouuflodm nma for Fremudm ajmccs m N. Fr. Hau s- Im, General Agenh Ccdar F delds, Iowa, okk Ikkc nl mig. I kannst-sog :chb1., M. Ihm-» ’-.dl. Pett-1-Ehbcfott, Udg ,,-3Uuncn«. E OOO J uærvmmvk Numcr ai Bla «det paavegyuves Falten-nein »Du ung Modus-, en ovkwt « denlig spcmvendc Roman, ver Lüste staat tilvagc for den sov z Miste »Doloteø«. Nu er vet I p Tsdcu for nyc About-entn- at ! meldk sin. s · - - . Der ihn nun (;«.«.! Hi Tode cn Fraun I iTWeH cum dci Exz-u«umnstc Puni l« - Z windet W pua en Von « l — I I I ! ! I I 1 Lkriznojc««is:-iktc-.in-;«1ncHur m- un Butng N n N wa IS usw«-m sont m velundus-«-11«s: Quark ----.-.-.-.. Glem nkc pins L:«.1ghugcn, at R. J. Henry er den unu- udckst .«(.-is.:i-s.n for Clerki Du·tt«tf-»:-msc:s. — Enhuxk Jntsumm m disk Wo T i: sti dn g giesse ou : m- :"k’.!z;: Im at Bank-J kansci1«c. Entwer Etjsc i An- u en :5«jr for ’(.d:z. 40,UUU « tu Lai, Ivm T ommu Ub gmong Mnjo 1 Irrt um«-ums m. Basl gek,« gij du nl den hu blin» de sitztqu Mdr Juden rund-« o of Blum-c urskonnner, vil den politisse Kompagnie men- til Ende. Da siol vi ihm roch-( as Mængdm nf Bleibet-I politifke Literatur-. Okulde be: pon Valgdagen vckke no gea, sont ioktkkller dsg, at du ital ftryge de Kandidaters Mante, fom du itke vil stammt for, saq sig hom, at du ve’d be ste. Thi der staat i Butsu-ver at du stsl merke medBlæk ogPenetX lige over fpr du Nam, du vil stemme for, og an bot Mai-te maa.du jkte Zions, for da pli Ier bin Stkmmesedet ikte kalt med. Weste No. af »Stikknm« udkommet tkke for vt blioek i Stand til at leoere m siegt-Munde paaltdrlig Beketning om ValgeL Vi hat-bei bog at tusme gisre dem og dog fass Vladet nd i rette Tib Jndexendent Balger, stem tot o l l e de usdrvendentjtunt-mutet. De eantd, sont er Eusbedmte cmtgnr. De etMaIIb, sont Iepm entnet din- Pnnsipet, og dme Prinsipet gjennemspkek du, naakdu strsmncr for dem. Rast der paa Urspung ital gistes Ret og Stiel mellem Kandidateme for Shckiff, nickt-f da med Pest og Bler et X s Nubriken pas hojre Side af Navnet W. W. KrudnlL Den Mand,·som ba tek drtte Nat-n et Mader vel vokscn. Bed bin Nnbo onc at stotte de inde pkndcnt Kaudidutn. Optktt ist« bette indttl J tut-ser pna VitlgstedetTitsdagz thi den ny Lov sirtter en Stmf for at titles Politik der. Kun du tmsse ham IW Fodfmszknlgstedeh gcmk det an, men ellew ists-. Post-J Vemm vil nasgte, at hatt er et lwusgt Redskub i Jembanckompagniers tm- Ouand, trodg drt Faktuny at N lsmskos Hojcsteret ensmnmigt og offen ugt hat trittst-set hnm for Purtifk heb og staväfk stryberi oversor V. sk- Muökompagnict Vincent Spobndn er ct Naon, der er ist-n Stoltlnsd lot den dolmnlte og pollke INnttonnlnet i Hownrd County og er re Ispelteret nf alle-, der ljende1«detg(7jct«. kJntelligent, dygttg, cktslig og tundsiabgs Irtg nil lnnt viere County-Cletk-Etnbedet fnldt nd volles-. Seel htnn det-, og forbi gnn ikke hans Navn pna Stennnesedlen. Stein for Ole Ntelsen til Cottttty thosnrek. Hnn hat giort en Sukfes fotn Former, og vtl blive en Sulfeg i Sonst-Hufen Hnn er en gannnel Set ler med htederligt nplettetRygte og dikt font Knmktey sont hat gjort sit til at opbnggc Honmrd County. Scet et x overfor lmns Navn pas Stennnesedlen. Den terveerdige Bise, den snnde Tan trt-, den i Livetss Stole erfarne og pro vede Mand, den snntvittighedsfnlde Mand, den slsrpsindige og Murmeln-sti ge Mand, er den Mand, fom Vielgeren, der isger den bedste Mund for Domina .Entbedet i Honiard Connty, htefter sit I Kotg til pna angdngen. Z. J.Norton er Monden. — Den eneste ntnndlige Kandidat for Ekolefnpetintendent Usmnmrd Connty et« en qnnnncl dngtin erfntcn Stole-stand, totn nllerede for lmt belltedt sont-ne Stilling i ct Conntn i den godc gatnle Knltnrstnt Maine. Vi hat set hans first grade (-e·rttli(-nt.o. og hnn ftaar tnterket ps, 99 ug 100 t de fleste Fug. Gin hinn ct X; hnn hedder Partei-. Honmrd Connty er bebyrdet med en trnlkende theld Statteydeken et di rekte interesse-tot i en okonontisk og klog Ästnnnczfornnltnlng. Connty-Konnnig laten rnnoer nindfkmnket over alle Ud guter dq Linninqer us Stattm Stat tcnderen lmsner on lmk alter kmvet en gin Feinnnginnnd til Conntyjkonnniw net-. Hnn dat- Lrittghed til at faa hom ist-d Vnn Tircidng at stcnnne for C. A. Wlsitnrcx Dct er san tin-I III dygse sig hen i dIsII s TIIIIt«c, In di- pnztIIIsc Prinsipet ikke lIIIr E IIIeget Ined ICIIIIIIIII Potitiken at bestklle; » IIIIIII n san UND-Hex til at IIIene det, Hordi IIIIIn gsztIIIs ::Il tro det, thi bet er Io IIlIcIIIIgcliIII I..-t" Pligten og ,BI-1IIsipI-I bunt-I :VenIIIsI" oII »Bisher-II- Mm las-J dumms ,soIIIt onIstaacnI e Arnkcl under Lock Jskrist as ,,VI·II:II1I I ConutysPotitIP og bei-ruf dik; to NIIIIIIc Inden du beste-unter »Na Iil, III sthcIIIIIs IIII diII VcII pIIaModc partie-w Tief-In 11 All l· De IIIdcpquuIt Vatgtnkere iNcanIka ftmI holdt en Mast-Ade interessante og velbesoxm Moden Tech, Mczieiglmn, » Rem, Ergerton, eren, Von Wack, «’L«aIIdeIhoon Bin-roth Powets, Som "« steten Ein Johnfou og andre hak væket « i Seien i de sidste 5——6 Uger, og de har alle kun dem at stge om Stillingen: Der er inne Steds nogen Tale om Til bagegang i den independent Beveegelfez " Inen Geteddetne forstcerkeg, og den store : Her viIIder nye kliekkuter. J Dag (Totsdag) talee W. H. Dech og W. L. Cundissi St. Paul. Den tepIIblikanske Presse hat an straugt sig of ydekfte Cone for at finde wie-get ilet at sige oIIIzDommersKandidat ! Edgerton. Deus Segen hat veeret for ist owurde imod gove — — gictveek og den hat muntrer risse-s Ined at flna om sig med de gamle life, devislsfk ;Paasmnde am »Udygtighed«, »Jgno fertig« og fna freIIIdele6. Lnd es en Gang mge RepndlikanernesI egen Kondidat —- Tommer Post — vg» detmgte hans Tvgiighed og Skikkethed for EntbedeL tsn Embedsmands DIE tighed nsimles bedst med den Grad as ?Sukses, han hnr i sin Embedsgjermng. ng smnr vi nnvender denne Mauleftok pnn Tommer Post, blioer Udfaldet alt nndei end smigrende for hom. Han hat vier-et Tistriktsdommek siden 18R3, idet han den Gang traudte i sin Bruders Sko, da denne dlev udnckvnt til Reve nue-Kollekt« Fra den Tid og op til September, 1889, blev109 Retsfager nppele et fm hanc Damme til Hsjesies ret. 52 ai disse Dom-ne blev under tjendte, eller rent ud tilsidesntte. Fra September, 1889, til September i Aar bleo nirten Snger fort fra hans Dom stol til den tepubliknnsse HsjefiereY der tilsidefntte 11 ud ns de N, og blot paa kjendte A. Og i 2 af de 8 Sager fandt Hpjesteret, at Ton-mer Post havde gjort sig skyldig i Vom-neuer i fine Jnstrukser til Juryen. Bad den republiknnske Presse betrngte den Kjendelfe, fom de tre republikanske Dommere i Nebraska-S Hofe-steter hat fckldet over Posts Em bedssirkfomhed. J Hnlvdelen af de for dem indnnkede Snger har de nedskreoet i sine Protokoller, at han hat gjort fig skyldig i Vonnnerter og FejL Den avcrstc Myndigljcd Hajestcret Dette hat niaafke like altid staaet faa klatt for Offenlighedenz tnen Befolkningen i Nebraska fikSyn fotSa gen sidste Butter-. Denne Myndigljed stikker dybete end jdet farste Øictast kober, og den kager Hnoget nd i dct nbegmnfede Rum » Den loogioende Magts (Legislatnr) Myndighed destaar i at danne Lovene, »den udavende Magt(Enibedsstanden) hat »Myndighed til at gjennentføre Lovenez men den dannnende Magt (Hsjefteret) hat Mystdighcd til at afgiøre, hoorledes Lovene stal dannes og hoo2ledes de stal gjeiitieitispres,« i alle Tilfcklde, hvar Grundloven ikke besteint foreskrioer. Saledes et HojefteretStatenH a ve rs te Myndighed. En faadan Myndighed vil sigc nteget. Hvig vareGrundlove dækkede alleTvivls fager og Tolstspørgsmaal Staten vedrø tende, da hat-de det ilke tneget at sige. Men vol-e Gisttndlavc er mangelfulde og ntilstmkkelige hvad Detaljer angaar; de ftatutatiske Love skal fupplere Grundla ven og saavidt ninligt dække alle mute lige Tilsælde, og det er Hajesterets At bejde, at afgjare iBelysning afG rn n d lon e n S A a n d, hvorvidt de statuta-; iifke Love cre gyldige eller iste, og end: ; videte hat« Haiesteret Myndighed til ved Toangsordre at tvinge vedkonnnende Enibedsntasnd til at giennemfare Lo vene. Det er en ttor Myndighed, altfor stor til at betro til et enkelt Parti, og Ret ftetdiaheden findt-eh at den iaavidt inn ligt ital fordeles paa alle politiske Tan ket«etiiinger. Men da den enkelte Viel ger nadnendigvis nna arvejde gjennem politiske Partiorgaitisationcr, blioer der i intet andet for, end at santnienfasttel Hajetteret nd as de fotskjcllige Panier-. Hidtil har alle Hajestereth Medicin mer vieret Repnblikanere; nien det et« still imad nat-e amenknnike Jnstinttioner, at holde de sannne Mcend eller Panier t« Olcagtsasdekne evindeligt. Pan Tirsdagi et der en Leilighed til at sætte ind iHaje:l stetet en Wand af cn anden politit«k8«nr: ne. Det er Joseph W. Edgrttaik S t c ni; for l) a m. l i sken ooetsle Myndighed i en Stat er Partinavnct »Jndcpcndcut«. In N Indem-»dem var en lille Flot, ; da fputtcdr Modstandcrne paaPurtinirvsp net, grinedc nd det, og bntqte dct fomI Haaitcsorb. Sirt-n Jndepssnde.«ts bit-v; en Maul i Lande-t, har man lnget Skeen’ i en nnben Damm Nu mästnder Mod stxmdcrne Natmet og tager dct form-ingr list· Te gnmle Partiarbcjdiskc tun-me fjgl Vassqeren med dettc Spvrgsnmah »Er du en Jlldispendstttw Er Suaret her paa »Ja«, da nedblioer den kluge Poli tiker: ,,Nuoel, du er indepmdent. Men indcpendent betyder tmfh «.ngig, indepen denk. Nam- du vil svare til dit Nava, fcm nma du bevise din Tko i dine Gier ninger. Du maa handle independent og ikke lade dtg binde af noget Baand. Du maa hast-de bin Frihed og Selvstændigs heb, og ikte lade dig tue af dit Parti til at ftemme for alle dets Kandidater. Se, der et gode Many paa alleTickets. Vælg de bedste Mænb fka alle Tickets, faa cr du first en rüstig Jahepenvent !« Lyt ikke til »den-te vildledende Sank« Bed Fristeren at vige bog dis! ! Sei at Befolkningen iUnited States havde efter Fkigjskelfen im det engelste Herredømme sagt hvek for sig: »Harm, nu er rn independent, nu et vi frie! Nu vil jeg handle som jeg lyfter udkn at spor ge Jack ellet Tim, sosn ftod ved Inin Si de, da oi floges tappen under Washing» ton — set at enhoek havde vom fcm ma geslss itivependent som det, hvad mon det da var bleven til meo vor mergtiqe Sie-wundern von uforligneligesforbnnd ? Det var fl» ikke bleoet til, det var det hete. Nei, Tick og Jock og Tim hav depaaSlagmntten lan, at det ikke gikan at spare en Mond i Fiendens Geledder, fordi han var pæneke eller merk tiltalem de end deteg egne. Og de lærte eiter Krigen at det nu gjaldt end mere bm at holde samtnen, og slaa lidt of paa den personlige Jndependence, hois de vilde tmnke at opbygge et itort enigt Værn knod Berdens fivre monakkiske Magtet, der las-ehe efter en Lejlighed til at fluge den nyfsdte Repnblik. Hois Partinavnet anependent bew der noget, da betyder bei en fasnlet fere net Anstmngelse for at gis-re sig inde pendent (uafha-ngig) afde gamle korrnpke Panier-, Monopoligsnen og Kapitalis snen, og dem kan lige san lidt opnaas naar den enkelfe folget sine egne Jud-Ky delser, som den falles Frihed kon bevo res naar den enkelte Person trodser alle Regler og Lovc og gjok hvad han lyster. Prinsip i Nimm-Politik Mangc Falk nieste, at der ikke kan vcere Tale oIn, at Bartiernes Prinsiper splller oidere Rolle iPolitilen lAar. Der er knn tnrrntest et County-Valg, hvor Verlgerne tjene sine Jrcteresser bebst ocd at oaelge de bedste MEnd, nden at se saa nøje paa Partien Saale-des har vi hart adskilllge Landsnnend ræsonnere, og vi har en Gang nnellem hart en Jn dependent ndtale den satnme Anstuelse. Vi selo har tidligere set Tingene gieri nem de sacnme Brillet; nten oi tror nu, at dette Sle er sorkert og ovet«fladisk, og strejser langt nden om Sagens Kjaerne. Vi slal her give vore Grunde· Ewig man intet beste-m politislStand pnnkt hande, og det var En ligegyl digt hvilket Partiprinsip blev gieri nemsprt, tvlvler vi ikke paa, at spen neeante Regel oilde viere den rette at spl ge. Men et større Flertal as »Stjer nen«s Lcesere hat valgt det independent Partis Prinsiper sont sit politiske Lesen, idet det er deres saste Overbevisning, at Gjennetnsørelsen as disse Prinsiper vil sremcne deres og der-es Medborgeres Bel. Til disse Folk vil vi her sige et Par Ord. Bad os belyse Stillingen lidt sra alle Sidek, oq prøve paa i al Oprigtig hed at saa Klarhed over vore Pligter sont Borgere as Sacnsundet og prinsip starke Partimedletntner. Det independent Parti har nlsse be stemte Prlnsiper og Reforme« sont det: soger at gjennemsore i Satnsundet. Die-se Prinsiper bestrives i Partiets Program. Partiet ekglsterer udelukken de sor, at stette disse Prinsiper igjennem — Pattiet er ilke til sor andet, og der er intet andet thg for det. Dei vil tned andre Ord sige: der er ingensotm helft Brng for Partiet, hvis det ikke can sætte igjennetn sine Prinsiper og naa sine Metal. Giv nn noje Agt paa vort ilccrsonnecnent — se ont det passerz thi hvisz oi hat« Ret, vil vi ha’e Ret. Tiet entelte Medletn as Partiet er stillet ak kurat ligedan sont Partiet; han er en vis Part us Partiet, et Leb i Kjaeden og har selvsolgelig nøsagtig de sinn me zonnaal ogPliater sont selvePartiet. Heras folger, at Partlet ingenBrug har for han« dersosn han ikte arbesder i Satnklang ined detg Prinsiper; han er ikke l Partiet sor andet, end at pjøre sin snlde Del"til, at detg Prinsiper gieri 11esnfores. Men sor hang personlige Vedkonnnende er der en anden Side til Sagen: naar hanhandler imod Partiets Prinsiper, da sorbkyder han sig ogsaa intod sine egne Prinsiper, der jo er eng nnd Pa1·tieto, tned andre Ord: han begaar et Prlnsipselvmord. Og over for slne Partiscrller begaar han et sun pclt Fotrtederi, thi hnlk paa, at han ved stn Jntmdelse i Parttet har paa Afre sorpliatet sig til at srennne Partien-I Vrinsiper, d. v. s., hang Fallerg Prin slper. Bil en Mond bevare sin YErlig hed i et saadant Tilfælde, da bot han sorst stasige Purtietz Prinsipcr, med an dre Ord, træde ud af Partiet; sarst da kan han handle intod Partiets Prograntj nden at sorgube sig paa sine Medbor-; gere. Vi tror at alle er sa av idt euigj med os. s Altsaa sont oi til det Resultat, at et-! bvert Medlent as etPartl er stetengt sor- » pligtet til at gjennemssre Pattiets Prin-? siper, san lange han staat i Partict, og han er ikte i Partiet for a nd et , end! sor at giennemssre dets Prlnsiper. XDets næste Spsrgsmqal blloer ba: Dporledess giennemssres da et Partls Belastan Ja, dette sket so tun paa e’n Mande: ved Stein-nett paa Valgdagen, paa an den Mang gaat det itte til. Hvotttaat gjettttetttspter et Patti sine Prinsipet2 "Naat det hat- et Flettal, d. v. s. sleee Stemmer end Modpattiet. Vott bot Jgetlige Satnsund er basetet paa Flet italgsnstentet —- »Masokitetett regierer« "— sotn det heddet, og saaleettge et Patti I ilte et en Masotitet, tegjetet det ille, Jdet vil sitze, det giennentsoter ille sine sPtittsipeL Altsaa: Bat-riet tegsetek, det Zer, gjettnetnioret siste Prinsiper i det «cieblik det ttaar det Punkt, hvot det ovettltidet Gmttsen ntellem etMindretal og et Flettah naar det l hat eller flete Stentmet end Modpatstiek Detsor et den e nes t e Betingelse under vott Re gjeringgsystem den, at Partiet skal at ltejde sig op til et FlettaL Mett den enkelte Vielger i Patiiet gsennentsatek Partiets Prinsipet ved at koste sitt Stein ttte sor det. Hatt kostet blot l Stentme —- ntere kan hatt ikke niere, og ttaar han hat kostet dentte Stetttnte, da hat han sot sit personlige Vedlontmende sttldt ud gjenttetnsott Pattietg Prin sipet. Dettne Stemttte er et Sktidt hen ,itnod Flertalspttnktet, og naat den nieste IVcelger gjok lige satt, den ttedje ligeiaa, og saa videte inktil det« blittet Et-Tallet (entelte Stkmtttet«) not til at ttelle op til et Flertoh da gjennentsotes P a r t i e t s Prittsiper. lld as dette saldetdett Stut ning, at den enkelle Partitttand ttdtetter lige saa stort et Atbejde i et Mindtettth patti sotn i et Flertalspatti, og hat det sot ittgett lovligete Undskyldning til at svigte Pat·tiet, end detsont det var i Minoriteten. M ce rk de t t e ! Sitaoidt ntetter vi, ats alle et enige med os. Men ntt kotnntet vi ned til det Punkt, hoor der hetsker adskillig Uklathed, nentl g: P at« ti ntedle in mernes Pligter i CountysBm l itiken, og vi vil nn stentstille oot Mening otn dette Sporgsntaal, og be gtunde dentte paa samtne logiske Maade sont de ovensor stemsatte Punkten Forst spat-get man sig selo: Hitad et Prinsipet? Prittsiper et itke blot og bar Teori, men Teoti, der ltdoitles til Pr ats is, del er Vin en, sotn udso res i H an dlin g naarsonthelst der by des Lejlighed. Et Partis Prinsiper et »ikte lustige Ting, usynlige Forestillim lget, mett noget, tnan tan se og søle paa. Forst eksisteter de blot i Teorien, sandt» nol; tnen de gaar over til Hstttdling, til Udsokelse, og dette kan alene sle gjennetn Menttesker, levende Vers-net Detsor har Partiet sitteStandard-Bceteee, leven de Repmsetttantet sot dets Prinsiper, ligesotn en Heer hat sine Flagbaetete. PartietsStandatdsBatere ete de Mand, sont Partiet vielget· ind i de osfenlige Entbeder, og i hvetn P«.ittsipettte legetn liggiores og bringt-s til Udsorelse. Ent bedstntkttdene er den etsekntioe Del as Partien Naar Partiet et kommen i Flertal hat det samtidigt ottlgt sitteKatn didater, og alene gsennent disse og as disse gjennentsores Partiets Prittfiper. Naar Partiet hat en sttldsttendig Liste as Kandidater sor Bestettelsen as de offen lige Etnbedet, da et den Balger, sotn vtager en e tteste Kandidatwtnend blot 1), paa sit Partis Ticket sor at stotte Modpattieto Kuttdidttt, maaske sotdi httn personligt synes bedte ottt htttn, stiller ligesom den Soldat, sont viaget en as sitte Lsficeret for ttt give sitt Smte til en eller attdett Osficer i stjendeng Hast· Dersor paastaar vi, at det et et salskt Ilkcesonnentettt, at en Mond katt stryge en eneste as sit Paul-J Kattdtdatet·, og dog sattttidigt bevttre tit Ptinsip og sitt Par ticetlighed. Vg tttt et« vt konnte direkte til vort Entttet ,,Ptinfip i County - Politik.« De Regier, sont gjceldct iNationnl- elleri Stats-Politit, gjaslder ttge fuldt iConn tysPolitikz thi det kt i Countyrt og Townshipet at Panier hat« sit lldfptiug og sitt forste Styt«t·c. Tet Pntti, sont iktc befæster sitt Stytkc i Countyet, tatt aldtig full Fodftkstc i Statt-m Lg, for tckl es artigt og oprigugt, otn et Pnrti kcm befæste sig i Cotmtyct p.ta andcn Mande, end denn-d, at dct drin-net- de ofieulige Ecttbedet tncd sit-e .Rattdidttttst«, sinc MmttepælU Repræsmtantcrue vg Bærcrtte for dets Prtnsich Sig g, om dektgives ttogcn atmen Munde, book pkta St Patti katt gjenttktntore sine Prin sipek, udett at det ikcr gjnmem Entbehr tnckndette, sont Loven sætter til at beim ge alle offettlige Hattdtingcr. Sig os san, om et Parti kntt gjetmcsnsote sitte Prinsipet-, derved, at det stemntct paa Modpattiets Kandidater, sont staat sont Repmfentanter for ganske andre, ofte helt tnodfatte Prittfiper. Eu Mond tun i kke stotte en of Modpartietg Kandidater usen at oft-e sine egne Brin sipet-. Der er Balgerei Aar tbtandt os, tom fsle sig starkt ftistet til at stemnte for en eller flete at Modparttets Kandivater. Starke Bat-nd svek sin dragettde Magt. Der er Landstttandskab, der et Familie stab, der er gummelt dykebart Muskel-, der er nersemltg Elskvækdighed og Wage andre Pensyn der durng pg Um dem Skin as et vift bei-eiligst Kran. NM lnn dette Sperggmnal snaledes tman irem or den enk s - a « stennnef for denne ecllfeerjsIefxai fm « v f . tdtdat M Mobpartietg Ttcket sordi hqn » mm Bieder, nnn Fnder, Spu» Fskkkenua Nabe, for-di seg hvad det personlige an gaar heller vilde se hatn i Embedek webt hatt hnr glokt Wg pmsdjsplde T» netter, fordt han er mig en kjæk Vm sz sknl jeg eller skal jeg ist« — da maq man serst asgjøre e’n Eing, Og Max dette er gjort, behpver man ikke langkk at værei TvivL Tag Prinsipet freik sor dig, og tag saa dine pekspkujge Seel-interesse, og asgjor da, hpjstm »F de W- Ver hssk ftprst Krav psa dig« Vg naar du hat asgjort det, handl saa dkk« ester. Vi siger at alle de ferne-inne Hei-syn, sont saaledes komme i Sind med Prinsipet, med Pligten, er Samu teresser eller Egettiteresser, sordi de stetnhceve Landstnandskabet iremsok des hele Snnisnnd, sordi del er i eng egm Interesse at hceve Slcegtstabet sremiok dein socn mindre vedrore os personlig:, » sardi vi skatter en Ven hojere nam« hmk hat« vist as en personlig Tjeneite end naar han gior denne Tjenestp UNDER sosn er sicnuncd sor os. Kort sagt, de: er tnere euer mindre Egenkjcerligheden« sont her gjor sig gjældende. Men, Val get«, er bis-se Sasrinteresser starre og hei ligere for dig end Prinsipetg Kran, op giv da Prinsipet, og ærligt Inn det vers at gjore det aabent. Vi har altidiok vort Bedkonnnende sundet, at Pligtens sttærze Gjennemførelse gjor Krav pai: Oposrelse as personlige Tilbejeligheb og Magelighed. En stor politisk Kamp forestaar til neeste Aar. Valget i Aar er den forde rekende Rustning. Ethvert Skridt, be Jndependent gier, tnaa besæstes. Uden sur Partiet befæster sig i Conntyerne, vil Thet staa magtstjaolen oversot Mahnun iderne, naar Statsvalget er sor Hann «den. Enhver Kandidat sra Modpartietg Lejr, som sættes i CountysEtnbede, er en Vinding for Modpartiet og et tilsoa rende Tab sor os. Thi den Einheit-H Inand, om han er prinsiptro, vil ikke ar bejde for vorePrinsiper, tnen imod dies-, idet han unvender sin Jndflydelse til Gunst for sitParti. Og deandflydelse, sont en Countyesnbedsntand sorer, er sterre end de fleste aner. Fra en gab personlig Ven tnodtog oi nylig et Brei-, hoori denne ester at have gjort opmærksacn paa, at han has kjendt Tommer T. O. C. Harrifont en lang Aarmkke, og kjender ingen Mand, der paa en ,,hcederligere og inde pendentMaade har opsyldt sine Einbein pligter end han«, opsotdrer as til at viic Mr. Harrison etTegn paa Velvilje, ide: han mener, at det ikke vil finde as over sor vort Parti, da han seler siavoerbe vist am, at tnnnge Jndependcntiz vil stennne sor hanc. Vedkonmtende ers-i as vore kjsereste og oprigtiaste Brunn og vi kjender han: nok til nt vide, aI hell er snldstændig cerlig i den her neunte Ooet«beoisning. Tesuagtet kan oi itlc esterkonnnc hans Opsordring, ai Mill sipiell e G r n n de, sont onenior iet klaret. Bi ikal Erligt tilstim, at isi itle hat« det tninbste at udseette paa Mr LW rison sont Person, og vi ved inth ess hatn, der slnltse nfholde oH sen at rinnt de vor Vens sordelugtige Mening v-!· hatn. Tag kunde vi ikfe sm not-i Sinnl: pnnft ftotte hatt-, mer- tnindte nun nn Pnrtis Kandidnt benislig slnlre tin-n blottet for de Kvalifikationcr on DU personlige Karakter, sont snun hin-H IIIW forsjn nf cu Mund i w« 1..".T«:». («««·mlnsdc. Ost suadnnr Tjtfustn k-. sit cucstr, ni hm twnkc otz Inw- m : h« time sjk PUUI Wd m Tuns-i TUVOVPMHTIO Kundidat. Mus. dus Irr-. WWNIIINT nt Mr. «I)n:ris«on tm Nil klka anushcsmmtd, uksrluksu In·-·.’.’«1!.E-1« lmäm I"«, M sn cndnn um«-it :’J- 1111 "«"« UND III-Um knn n n- -1(i.1««11«1·-" nmlcf splll WILL JJUXTHUHR T« 1 'T« l’.« Imndtks sm t5«111lse"«T-i1nm, hu kumH i·-· Um W kvmmc uks mm nsst fu«-un »Im-T Lliium sm:1.b;«s«s.11sjfk,«» J« ;»«;«; x :««.««’. x uj u: Nu thdxputkun, mxx pun IVHHsmk du Upnlsxxh !.7’«—’ Hans-may Haar uild i Ist-u ’L««H"’T"««"« somit-r sit Puck V: lmr mm m ncduirxsssk WIL« ssp Nun-to siunfsidatn sont Fuhr-Ins nor de u not snu ellkoirislkss, N ilkr lnmtior vi ikke san viru- llxiNN EIN Vutnn nich dem, som curr- -K1»lk«-’ « UW Pum. Pisa sein Wlmstr LETT- s npmsmtcrcr deVunsipn·, DIE Wider, og der u 1 dcnnc Ugcnstls ikkr Wer oc-. '- Co Mi« lille Laster m Am- aus-DIEN HV M M heftig Vom oq Sturm I YUI Mk Efm ut have brugt en luft D« Allgllst Konigs Hnmbutget-L"1’-»"T«"E Mk leg fulditændig helbredet. - L Moodie« 41 Fifth Ave., Eins-barg : . J.