Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896, October 29, 1891, Image 4

Below is the OCR text representation for this newspapers page. It is also available as plain text as well as XML.

    D ZEIT-work Diedafxtdt
f
I
Alt Bladct rnsdkomnnsndc mafomt Jndjm
Met, Minosrmnmdnugvr o. i. v. adtesmks
tin-um« Dann-prog, Nebraska.
Penge can scndes I »Um-wo L 1dkkg«,»1·«on
vie, Bank Note ellct I rlfcgmetiet Mem-.
For Lunge der sent-es Ilssc Meka san Ub
iveren xkke wre ast(varlig.
«d"l’.l lecN lsJNs" AG kZN«l’l«JR.
,,St1emcn« lau bcsnucs bos eitennronte
ers-ek, du« iom von« Agencct et Naturw-ge
eMat mode og komm-r Vor Monat-—
entspringt-.
C. H. Uhujicmrsh »An-mont. III-hu
N. »kr. Humm, Ndc1krfkaptd6, Iowa.
Chr-. Jolyniosk Minnen, Nebr.
R. lkhmussncsk Not-hon, Kansas.
H. D. Unumbem, Pinamon, tkctnu
O. si. Novum Turm-m sank Iso» Wis.
P. Mume U. »t-. Zum-, Ninus-ums Woo.
Mit stunme kamst-, kam-after Iso. Dieb«
V. M. Nach-. Amm. Rom
A. V. III sparsam-m rdcoom Tit-, A. s. C
Js. «ks. »Huld» Tumm. Kan.
Jenö Inka 1W«’, 2’ Inn-. G Wut-me
St» Lin-salut, Nem.
Athen Hin-meinem Ihm-umn, Tshapaboc
Co« Rohr
A. P. Jotmmk Hm M. Ave» tsouncu
Blum-, Josvw
Pksvemtmns euer manglksndc tskscmplakct
falls vcd Agcnmnc nam« Verwende-Ue betont
sker Leide
Stjcrncns ostligc Hovrdtwtor.
; Tit « :«--«sl1usnn.s««widi«lc nkx del dunlkc
Publikum s L stu-.
, Jkg hat fm Tmpzs Isclo nahm-l H Ni
ligt Hotusdfonkm hosri Oc. N. sus. Ewi
feu, desu bot-umn- dunskc Vogt-anmu
fi deuk Ifcupldo, Jotom Hnn ei
»Sljekm-u«s:i lnsfuldnmsgtkgede »Hm-mi
« Agenk for alle ngtns Mut for Missouri
Floden, og fm hatt-) Wem-ratchqcnmt
ekdpederks Bcsttllmgn psm »Ein-sen
for gamlc fansklfom nuttltnktcndc Abou
- malen Alle »Stjcmen«o Halm-re often
If for Missounfloden dein-S dccjor tnosenbe
,· imsvel Newan Iosn Brutman for net
« kommende Aar til Erbat :)k«1pios-.Kontu
Z ket, hvokimod alle- ngc fnt Holdcre i
Distriktet vesten im- Mtszsosniflodm giun
? fom hidtlt til Roman-c hist i Tal-me
bkog.
Or. Haufen aus«-urt- Yokalngcnter og
bespng nltEkzpcdinonrn of »Ich-unn«
vebrstende i sit Distnkt med sanunc Au
tokiket fom Binde-g Udgionx Han oil
have Oplug af Blnvrt pan Hemden for
Jasodekomnnslsc af For unq nvck ons
thsvenumIe oq unmitan tskszcmplm
s ker.
; Glem ich nk alle Bcstillingcr
E
L
T
og 0Gutsbestalmqu Zum ,,51jmnsn« im
qudirr onu! im Missiouuflodm nma
for Fremudm ajmccs m N. Fr. Hau
s- Im, General Agenh Ccdar
F delds, Iowa, okk Ikkc nl mig.
I kannst-sog :chb1., M. Ihm-» ’-.dl.
Pett-1-Ehbcfott,
Udg ,,-3Uuncn«.
E
OOO
J uærvmmvk Numcr ai Bla
«det paavegyuves Falten-nein
»Du ung Modus-, en ovkwt
« denlig spcmvendc Roman, ver
Lüste staat tilvagc for den sov
z Miste »Doloteø«. Nu er vet
I
p Tsdcu for nyc About-entn- at
! meldk sin.
s · - -
. Der ihn nun (;«.«.! Hi Tode cn Fraun
I iTWeH cum dci Exz-u«umnstc Puni l« -
Z windet W pua en Von «
l —
I
I
I
!
!
I
I
1
Lkriznojc««is:-iktc-.in-;«1ncHur m- un
Butng N n N wa IS usw«-m sont m
velundus-«-11«s: Quark
----.-.-.-..
Glem nkc pins L:«.1ghugcn, at R. J.
Henry er den unu- udckst .«(.-is.:i-s.n for
Clerki Du·tt«tf-»:-msc:s.
—
Enhuxk Jntsumm m disk Wo T i: sti
dn g giesse ou : m- :"k’.!z;: Im at Bank-J
kansci1«c. Entwer Etjsc i An- u en :5«jr
for ’(.d:z.
40,UUU « tu Lai, Ivm T ommu Ub
gmong Mnjo 1 Irrt um«-ums m. Basl
gek,« gij du nl den hu blin» de sitztqu
Mdr
Juden rund-« o of Blum-c urskonnner,
vil den politisse Kompagnie men- til Ende.
Da siol vi ihm roch-( as Mængdm nf
Bleibet-I politifke Literatur-.
Okulde be: pon Valgdagen vckke no
gea, sont ioktkkller dsg, at du ital ftryge
de Kandidaters Mante, fom du itke vil
stammt for, saq sig hom, at du ve’d be
ste. Thi der staat i Butsu-ver at du
stsl merke medBlæk ogPenetX lige over
fpr du Nam, du vil stemme for, og an
bot Mai-te maa.du jkte Zions, for da pli
Ier bin Stkmmesedet ikte kalt med.
Weste No. af »Stikknm« udkommet
tkke for vt blioek i Stand til at leoere
m siegt-Munde paaltdrlig Beketning om
ValgeL Vi hat-bei bog at tusme gisre
dem og dog fass Vladet nd i rette Tib
Jndexendent Balger, stem tot o l l e
de usdrvendentjtunt-mutet. De eantd,
sont er Eusbedmte cmtgnr. De etMaIIb,
sont Iepm entnet din- Pnnsipet, og
dme Prinsipet gjennemspkek du, naakdu
strsmncr for dem.
Rast der paa Urspung ital gistes Ret
og Stiel mellem Kandidateme for
Shckiff, nickt-f da med Pest og Bler et
X s Nubriken pas hojre Side af Navnet
W. W. KrudnlL Den Mand,·som ba
tek drtte Nat-n et Mader vel vokscn.
Bed bin Nnbo onc at stotte de inde
pkndcnt Kaudidutn. Optktt ist« bette
indttl J tut-ser pna VitlgstedetTitsdagz
thi den ny Lov sirtter en Stmf for at
titles Politik der. Kun du tmsse ham
IW Fodfmszknlgstedeh gcmk det an, men
ellew ists-.
Post-J Vemm vil nasgte, at hatt er et
lwusgt Redskub i Jembanckompagniers
tm- Ouand, trodg drt Faktuny at N
lsmskos Hojcsteret ensmnmigt og offen
ugt hat trittst-set hnm for Purtifk
heb og staväfk stryberi oversor
V. sk- Muökompagnict
Vincent Spobndn er ct Naon, der er
ist-n Stoltlnsd lot den dolmnlte og pollke
INnttonnlnet i Hownrd County og er re
Ispelteret nf alle-, der ljende1«detg(7jct«.
kJntelligent, dygttg, cktslig og tundsiabgs
Irtg nil lnnt viere County-Cletk-Etnbedet
fnldt nd volles-. Seel htnn det-, og forbi
gnn ikke hans Navn pna Stennnesedlen.
Stein for Ole Ntelsen til Cottttty
thosnrek. Hnn hat giort en Sukfes
fotn Former, og vtl blive en Sulfeg i
Sonst-Hufen Hnn er en gannnel Set
ler med htederligt nplettetRygte og dikt
font Knmktey sont hat gjort sit til at
opbnggc Honmrd County. Scet et x
overfor lmns Navn pas Stennnesedlen.
Den terveerdige Bise, den snnde Tan
trt-, den i Livetss Stole erfarne og pro
vede Mand, den snntvittighedsfnlde
Mand, den slsrpsindige og Murmeln-sti
ge Mand, er den Mand, fom Vielgeren,
der isger den bedste Mund for Domina
.Entbedet i Honiard Connty, htefter sit
I Kotg til pna angdngen. Z. J.Norton
er Monden.
—
Den eneste ntnndlige Kandidat for
Ekolefnpetintendent Usmnmrd Connty
et« en qnnnncl dngtin erfntcn Stole-stand,
totn nllerede for lmt belltedt sont-ne
Stilling i ct Conntn i den godc gatnle
Knltnrstnt Maine. Vi hat set hans
first grade (-e·rttli(-nt.o. og hnn ftaar
tnterket ps, 99 ug 100 t de fleste Fug.
Gin hinn ct X; hnn hedder Partei-.
Honmrd Connty er bebyrdet med en
trnlkende theld Statteydeken et di
rekte interesse-tot i en okonontisk og klog
Ästnnnczfornnltnlng. Connty-Konnnig
laten rnnoer nindfkmnket over alle Ud
guter dq Linninqer us Stattm Stat
tcnderen lmsner on lmk alter kmvet en
gin Feinnnginnnd til Conntyjkonnniw
net-. Hnn dat- Lrittghed til at faa hom
ist-d Vnn Tircidng at stcnnne for C. A.
Wlsitnrcx
Dct er san tin-I III dygse sig hen i dIsII
s TIIIIt«c, In di- pnztIIIsc Prinsipet ikke lIIIr
E IIIeget Ined ICIIIIIIIII Potitiken at bestklle;
» IIIIIII n san UND-Hex til at IIIene det,
Hordi IIIIIn gsztIIIs ::Il tro det, thi bet er
Io IIlIcIIIIgcliIII I..-t" Pligten og
,BI-1IIsipI-I bunt-I
:VenIIIsI" oII »Bisher-II- Mm las-J dumms
,soIIIt onIstaacnI e Arnkcl under Lock
Jskrist as ,,VI·II:II1I I ConutysPotitIP og
bei-ruf dik; to NIIIIIIc Inden du beste-unter
»Na Iil, III sthcIIIIIs IIII diII VcII pIIaModc
partie-w Tief-In
11 All l·
De IIIdcpquuIt Vatgtnkere iNcanIka
ftmI holdt en Mast-Ade interessante og
velbesoxm Moden Tech, Mczieiglmn,
» Rem, Ergerton, eren, Von Wack,
«’L«aIIdeIhoon Bin-roth Powets, Som
"« steten Ein Johnfou og andre hak væket
« i Seien i de sidste 5——6 Uger, og de har
alle kun dem at stge om Stillingen:
Der er inne Steds nogen Tale om Til
bagegang i den independent Beveegelfez
" Inen Geteddetne forstcerkeg, og den store
: Her viIIder nye kliekkuter. J Dag
(Totsdag) talee W. H. Dech og W. L.
Cundissi St. Paul.
Den tepIIblikanske Presse hat an
straugt sig of ydekfte Cone for at finde
wie-get ilet at sige oIIIzDommersKandidat
! Edgerton. Deus Segen hat veeret for
ist owurde imod gove
— —
gictveek og den hat muntrer risse-s Ined at
flna om sig med de gamle life, devislsfk
;Paasmnde am »Udygtighed«, »Jgno
fertig« og fna freIIIdele6.
Lnd es en Gang mge RepndlikanernesI
egen Kondidat —- Tommer Post — vg»
detmgte hans Tvgiighed og Skikkethed
for EntbedeL tsn Embedsmands DIE
tighed nsimles bedst med den Grad as
?Sukses, han hnr i sin Embedsgjermng.
ng smnr vi nnvender denne Mauleftok
pnn Tommer Post, blioer Udfaldet alt
nndei end smigrende for hom. Han hat
vier-et Tistriktsdommek siden 18R3, idet
han den Gang traudte i sin Bruders
Sko, da denne dlev udnckvnt til Reve
nue-Kollekt« Fra den Tid og op til
September, 1889, blev109 Retsfager
nppele et fm hanc Damme til Hsjesies
ret. 52 ai disse Dom-ne blev under
tjendte, eller rent ud tilsidesntte. Fra
September, 1889, til September i Aar
bleo nirten Snger fort fra hans Dom
stol til den tepubliknnsse HsjefiereY der
tilsidefntte 11 ud ns de N, og blot paa
kjendte A. Og i 2 af de 8 Sager fandt
Hpjesteret, at Ton-mer Post havde gjort
sig skyldig i Vom-neuer i fine Jnstrukser
til Juryen. Bad den republiknnske
Presse betrngte den Kjendelfe, fom de
tre republikanske Dommere i Nebraska-S
Hofe-steter hat fckldet over Posts Em
bedssirkfomhed. J Hnlvdelen af de for
dem indnnkede Snger har de nedskreoet i
sine Protokoller, at han hat gjort fig
skyldig i Vonnnerter og FejL
Den avcrstc Myndigljcd
Hajestcret Dette hat niaafke like altid
staaet faa klatt for Offenlighedenz tnen
Befolkningen i Nebraska fikSyn fotSa
gen sidste Butter-.
Denne Myndigljed stikker dybete end
jdet farste Øictast kober, og den kager
Hnoget nd i dct nbegmnfede Rum
» Den loogioende Magts (Legislatnr)
Myndighed destaar i at danne Lovene,
»den udavende Magt(Enibedsstanden) hat
»Myndighed til at gjennentføre Lovenez
men den dannnende Magt (Hsjefteret)
hat Mystdighcd til at afgiøre, hoorledes
Lovene stal dannes og hoo2ledes de stal
gjeiitieitispres,« i alle Tilfcklde, hvar
Grundloven ikke besteint foreskrioer.
Saledes et HojefteretStatenH a ve rs te
Myndighed.
En faadan Myndighed vil sigc nteget.
Hvig vareGrundlove dækkede alleTvivls
fager og Tolstspørgsmaal Staten vedrø
tende, da hat-de det ilke tneget at sige.
Men vol-e Gisttndlavc er mangelfulde og
ntilstmkkelige hvad Detaljer angaar; de
ftatutatiske Love skal fupplere Grundla
ven og saavidt ninligt dække alle mute
lige Tilsælde, og det er Hajesterets At
bejde, at afgjare iBelysning afG rn n d
lon e n S A a n d, hvorvidt de statuta-;
iifke Love cre gyldige eller iste, og end: ;
videte hat« Haiesteret Myndighed til ved
Toangsordre at tvinge vedkonnnende
Enibedsntasnd til at giennemfare Lo
vene.
Det er en ttor Myndighed, altfor stor
til at betro til et enkelt Parti, og Ret
ftetdiaheden findt-eh at den iaavidt inn
ligt ital fordeles paa alle politiske Tan
ket«etiiinger. Men da den enkelte Viel
ger nadnendigvis nna arvejde gjennem
politiske Partiorgaitisationcr, blioer der i
intet andet for, end at santnienfasttel
Hajetteret nd as de fotskjcllige Panier-.
Hidtil har alle Hajestereth Medicin
mer vieret Repnblikanere; nien det et« still
imad nat-e amenknnike Jnstinttioner, at
holde de sannne Mcend eller Panier t«
Olcagtsasdekne evindeligt. Pan Tirsdagi
et der en Leilighed til at sætte ind iHaje:l
stetet en Wand af cn anden politit«k8«nr:
ne. Det er Joseph W. Edgrttaik S t c ni;
for l) a m. l
i
sken ooetsle Myndighed i en Stat er
Partinavnct »Jndcpcndcut«.
In N Indem-»dem var en lille Flot, ;
da fputtcdr Modstandcrne paaPurtinirvsp
net, grinedc nd det, og bntqte dct fomI
Haaitcsorb. Sirt-n Jndepssnde.«ts bit-v;
en Maul i Lande-t, har man lnget Skeen’
i en nnben Damm Nu mästnder Mod
stxmdcrne Natmet og tager dct form-ingr
list·
Te gnmle Partiarbcjdiskc tun-me fjgl
Vassqeren med dettc Spvrgsnmah »Er
du en Jlldispendstttw Er Suaret her
paa »Ja«, da nedblioer den kluge Poli
tiker: ,,Nuoel, du er indepmdent. Men
indcpendent betyder tmfh «.ngig, indepen
denk. Nam- du vil svare til dit Nava,
fcm nma du bevise din Tko i dine Gier
ninger. Du maa handle independent og
ikke lade dtg binde af noget Baand. Du
maa hast-de bin Frihed og Selvstændigs
heb, og ikte lade dig tue af dit Parti til
at ftemme for alle dets Kandidater. Se,
der et gode Many paa alleTickets. Vælg
de bedste Mænb fka alle Tickets, faa cr
du first en rüstig Jahepenvent !«
Lyt ikke til »den-te vildledende Sank«
Bed Fristeren at vige bog dis! !
Sei at Befolkningen iUnited States
havde efter Fkigjskelfen im det engelste
Herredømme sagt hvek for sig: »Harm,
nu er rn independent, nu et vi frie! Nu
vil jeg handle som jeg lyfter udkn at spor
ge Jack ellet Tim, sosn ftod ved Inin Si
de, da oi floges tappen under Washing»
ton — set at enhoek havde vom fcm ma
geslss itivependent som det, hvad mon
det da var bleven til meo vor mergtiqe
Sie-wundern von uforligneligesforbnnd ?
Det var fl» ikke bleoet til, det var
det hete. Nei, Tick og Jock og Tim hav
depaaSlagmntten lan, at det ikke gikan
at spare en Mond i Fiendens Geledder,
fordi han var pæneke eller merk tiltalem
de end deteg egne. Og de lærte eiter
Krigen at det nu gjaldt end mere bm at
holde samtnen, og slaa lidt of paa den
personlige Jndependence, hois de vilde
tmnke at opbygge et itort enigt Værn
knod Berdens fivre monakkiske Magtet,
der las-ehe efter en Lejlighed til at fluge
den nyfsdte Repnblik.
Hois Partinavnet anependent bew
der noget, da betyder bei en fasnlet fere
net Anstmngelse for at gis-re sig inde
pendent (uafha-ngig) afde gamle korrnpke
Panier-, Monopoligsnen og Kapitalis
snen, og dem kan lige san lidt opnaas
naar den enkelfe folget sine egne Jud-Ky
delser, som den falles Frihed kon bevo
res naar den enkelte Person trodser alle
Regler og Lovc og gjok hvad han lyster.
Prinsip i Nimm-Politik
Mangc Falk nieste, at der ikke kan
vcere Tale oIn, at Bartiernes Prinsiper
splller oidere Rolle iPolitilen lAar.
Der er knn tnrrntest et County-Valg,
hvor Verlgerne tjene sine Jrcteresser bebst
ocd at oaelge de bedste MEnd, nden at
se saa nøje paa Partien Saale-des har
vi hart adskilllge Landsnnend ræsonnere,
og vi har en Gang nnellem hart en Jn
dependent ndtale den satnme Anstuelse.
Vi selo har tidligere set Tingene gieri
nem de sacnme Brillet; nten oi tror nu,
at dette Sle er sorkert og ovet«fladisk, og
strejser langt nden om Sagens Kjaerne.
Vi slal her give vore Grunde·
Ewig man intet beste-m politislStand
pnnkt hande, og det var En ligegyl
digt hvilket Partiprinsip blev gieri
nemsprt, tvlvler vi ikke paa, at spen
neeante Regel oilde viere den rette at spl
ge. Men et større Flertal as »Stjer
nen«s Lcesere hat valgt det independent
Partis Prinsiper sont sit politiske Lesen,
idet det er deres saste Overbevisning, at
Gjennetnsørelsen as disse Prinsiper vil
sremcne deres og der-es Medborgeres Bel.
Til disse Folk vil vi her sige et Par
Ord. Bad os belyse Stillingen lidt sra
alle Sidek, oq prøve paa i al Oprigtig
hed at saa Klarhed over vore Pligter
sont Borgere as Sacnsundet og prinsip
starke Partimedletntner.
Det independent Parti har nlsse be
stemte Prlnsiper og Reforme« sont det:
soger at gjennemsore i Satnsundet.
Die-se Prinsiper bestrives i Partiets
Program. Partiet ekglsterer udelukken
de sor, at stette disse Prinsiper igjennem
— Pattiet er ilke til sor andet, og der
er intet andet thg for det. Dei vil
tned andre Ord sige: der er ingensotm
helft Brng for Partiet, hvis det ikke
can sætte igjennetn sine Prinsiper og naa
sine Metal. Giv nn noje Agt paa vort
ilccrsonnecnent — se ont det passerz thi
hvisz oi hat« Ret, vil vi ha’e Ret. Tiet
entelte Medletn as Partiet er stillet ak
kurat ligedan sont Partiet; han er en vis
Part us Partiet, et Leb i Kjaeden
og har selvsolgelig nøsagtig de sinn
me zonnaal ogPliater sont selvePartiet.
Heras folger, at Partlet ingenBrug har
for han« dersosn han ikte arbesder i
Satnklang ined detg Prinsiper; han er
ikke l Partiet sor andet, end at pjøre sin
snlde Del"til, at detg Prinsiper gieri
11esnfores. Men sor hang personlige
Vedkonnnende er der en anden Side til
Sagen: naar hanhandler imod Partiets
Prinsiper, da sorbkyder han sig ogsaa
intod sine egne Prinsiper, der jo er
eng nnd Pa1·tieto, tned andre Ord: han
begaar et Prlnsipselvmord. Og over
for slne Partiscrller begaar han et sun
pclt Fotrtederi, thi hnlk paa, at han ved
stn Jntmdelse i Parttet har paa Afre
sorpliatet sig til at srennne Partien-I
Vrinsiper, d. v. s., hang Fallerg Prin
slper. Bil en Mond bevare sin YErlig
hed i et saadant Tilfælde, da bot han
sorst stasige Purtietz Prinsipcr, med an
dre Ord, træde ud af Partiet; sarst da
kan han handle intod Partiets Prograntj
nden at sorgube sig paa sine Medbor-;
gere. Vi tror at alle er sa av idt euigj
med os. s
Altsaa sont oi til det Resultat, at et-!
bvert Medlent as etPartl er stetengt sor- »
pligtet til at gjennemssre Pattiets Prin-?
siper, san lange han staat i Partict, og
han er ikte i Partiet for a nd et , end!
sor at giennemssre dets Prlnsiper. XDets
næste Spsrgsmqal blloer ba: Dporledess
giennemssres da et Partls Belastan
Ja, dette sket so tun paa e’n Mande:
ved Stein-nett paa Valgdagen, paa an
den Mang gaat det itte til. Hvotttaat
gjettttetttspter et Patti sine Prinsipet2
"Naat det hat- et Flettal, d. v. s. sleee
Stemmer end Modpattiet. Vott bot
Jgetlige Satnsund er basetet paa Flet
italgsnstentet —- »Masokitetett regierer«
"— sotn det heddet, og saaleettge et Patti
I ilte et en Masotitet, tegjetet det ille,
Jdet vil sitze, det giennentsoter ille sine
sPtittsipeL Altsaa: Bat-riet tegsetek, det
Zer, gjettnetnioret siste Prinsiper i det
«cieblik det ttaar det Punkt, hvot det
ovettltidet Gmttsen ntellem etMindretal
og et Flettah naar det l hat eller flete
Stentmet end Modpatstiek Detsor et
den e nes t e Betingelse under vott Re
gjeringgsystem den, at Partiet skal at
ltejde sig op til et FlettaL Mett den
enkelte Vielger i Patiiet gsennentsatek
Partiets Prinsipet ved at koste sitt Stein
ttte sor det. Hatt kostet blot l Stentme
—- ntere kan hatt ikke niere, og ttaar han
hat kostet dentte Stetttnte, da hat
han sot sit personlige Vedlontmende
sttldt ud gjenttetnsott Pattietg Prin
sipet. Dettne Stemttte er et Sktidt hen
,itnod Flertalspttnktet, og naat den nieste
IVcelger gjok lige satt, den ttedje ligeiaa,
og saa videte inktil det« blittet Et-Tallet
(entelte Stkmtttet«) not til at ttelle op til
et Flertoh da gjennentsotes P a r t i e t s
Prittsiper. lld as dette saldetdett Stut
ning, at den enkelle Partitttand ttdtetter
lige saa stort et Atbejde i et Mindtettth
patti sotn i et Flertalspatti, og hat det
sot ittgett lovligete Undskyldning til at
svigte Pat·tiet, end detsont det var i
Minoriteten. M ce rk de t t e !
Sitaoidt ntetter vi, ats alle et enige
med os. Men ntt kotnntet vi ned til
det Punkt, hoor der hetsker adskillig
Uklathed, nentl g: P at« ti ntedle in
mernes Pligter i CountysBm
l itiken, og vi vil nn stentstille oot
Mening otn dette Sporgsntaal, og be
gtunde dentte paa samtne logiske Maade
sont de ovensor stemsatte Punkten
Forst spat-get man sig selo: Hitad et
Prinsipet? Prittsiper et itke blot og bar
Teori, men Teoti, der ltdoitles til
Pr ats is, del er Vin en, sotn udso
res i H an dlin g naarsonthelst der by
des Lejlighed. Et Partis Prinsiper et
»ikte lustige Ting, usynlige Forestillim
lget, mett noget, tnan tan se og søle paa.
Forst eksisteter de blot i Teorien, sandt»
nol; tnen de gaar over til Hstttdling, til
Udsokelse, og dette kan alene sle gjennetn
Menttesker, levende Vers-net Detsor
har Partiet sitteStandard-Bceteee, leven
de Repmsetttantet sot dets Prinsiper,
ligesotn en Heer hat sine Flagbaetete.
PartietsStandatdsBatere ete de Mand,
sont Partiet vielget· ind i de osfenlige
Entbeder, og i hvetn P«.ittsipettte legetn
liggiores og bringt-s til Udsorelse. Ent
bedstntkttdene er den etsekntioe Del as
Partien Naar Partiet et kommen i
Flertal hat det samtidigt ottlgt sitteKatn
didater, og alene gsennent disse og as
disse gjennentsores Partiets Prittfiper.
Naar Partiet hat en sttldsttendig Liste as
Kandidater sor Bestettelsen as de offen
lige Etnbedet, da et den Balger, sotn
vtager en e tteste Kandidatwtnend blot
1), paa sit Partis Ticket sor at stotte
Modpattieto Kuttdidttt, maaske sotdi httn
personligt synes bedte ottt htttn, stiller
ligesom den Soldat, sont viaget en as
sitte Lsficeret for ttt give sitt Smte til
en eller attdett Osficer i stjendeng Hast·
Dersor paastaar vi, at det et et salskt
Ilkcesonnentettt, at en Mond katt stryge en
eneste as sit Paul-J Kattdtdatet·, og dog
sattttidigt bevttre tit Ptinsip og sitt Par
ticetlighed.
Vg tttt et« vt konnte direkte til vort
Entttet ,,Ptinfip i County - Politik.«
De Regier, sont gjceldct iNationnl- elleri
Stats-Politit, gjaslder ttge fuldt iConn
tysPolitikz thi det kt i Countyrt og
Townshipet at Panier hat« sit lldfptiug
og sitt forste Styt«t·c. Tet Pntti, sont
iktc befæster sitt Stytkc i Countyet, tatt
aldtig full Fodftkstc i Statt-m Lg, for
tckl es artigt og oprigugt, otn et Pnrti
kcm befæste sig i Cotmtyct p.ta andcn
Mande, end denn-d, at dct drin-net- de
ofieulige Ecttbedet tncd sit-e .Rattdidttttst«,
sinc MmttepælU Repræsmtantcrue vg
Bærcrtte for dets Prtnsich Sig g,
om dektgives ttogcn atmen Munde, book
pkta St Patti katt gjenttktntore sine Prin
sipek, udett at det ikcr gjnmem Entbehr
tnckndette, sont Loven sætter til at beim
ge alle offettlige Hattdtingcr. Sig os
san, om et Parti kntt gjetmcsnsote sitte
Prinsipet-, derved, at det stemntct paa
Modpattiets Kandidater, sont staat sont
Repmfentanter for ganske andre, ofte
helt tnodfatte Prittfiper. Eu Mond
tun i kke stotte en of Modpartietg
Kandidater usen at oft-e sine egne Brin
sipet-.
Der er Balgerei Aar tbtandt os, tom
fsle sig starkt ftistet til at stemnte for en
eller flete at Modparttets Kandivater.
Starke Bat-nd svek sin dragettde Magt.
Der er Landstttandskab, der et Familie
stab, der er gummelt dykebart Muskel-,
der er nersemltg Elskvækdighed og Wage
andre Pensyn der durng pg Um dem
Skin as et vift bei-eiligst Kran. NM
lnn dette Sperggmnal snaledes tman
irem or den enk s - a «
stennnef for denne ecllfeerjsIefxai fm «
v f . tdtdat M
Mobpartietg Ttcket sordi hqn » mm
Bieder, nnn Fnder, Spu» Fskkkenua
Nabe, for-di seg hvad det personlige an
gaar heller vilde se hatn i Embedek
webt hatt hnr glokt Wg pmsdjsplde T»
netter, fordt han er mig en kjæk Vm sz
sknl jeg eller skal jeg ist« — da maq
man serst asgjøre e’n Eing, Og Max
dette er gjort, behpver man ikke langkk
at værei TvivL Tag Prinsipet freik
sor dig, og tag saa dine pekspkujge
Seel-interesse, og asgjor da, hpjstm »F
de W- Ver hssk ftprst Krav psa dig« Vg
naar du hat asgjort det, handl saa dkk«
ester. Vi siger at alle de ferne-inne
Hei-syn, sont saaledes komme i Sind
med Prinsipet, med Pligten, er Samu
teresser eller Egettiteresser, sordi de
stetnhceve Landstnandskabet iremsok des
hele Snnisnnd, sordi del er i eng egm
Interesse at hceve Slcegtstabet sremiok
dein socn mindre vedrore os personlig:, »
sardi vi skatter en Ven hojere nam« hmk
hat« vist as en personlig Tjeneite end
naar han gior denne Tjenestp UNDER
sosn er sicnuncd sor os. Kort sagt, de:
er tnere euer mindre Egenkjcerligheden«
sont her gjor sig gjældende. Men, Val
get«, er bis-se Sasrinteresser starre og hei
ligere for dig end Prinsipetg Kran, op
giv da Prinsipet, og ærligt Inn det vers
at gjore det aabent. Vi har altidiok
vort Bedkonnnende sundet, at Pligtens
sttærze Gjennemførelse gjor Krav pai:
Oposrelse as personlige Tilbejeligheb og
Magelighed.
En stor politisk Kamp forestaar til
neeste Aar. Valget i Aar er den forde
rekende Rustning. Ethvert Skridt, be
Jndependent gier, tnaa besæstes. Uden
sur Partiet befæster sig i Conntyerne, vil
Thet staa magtstjaolen oversot Mahnun
iderne, naar Statsvalget er sor Hann
«den. Enhver Kandidat sra Modpartietg
Lejr, som sættes i CountysEtnbede, er
en Vinding for Modpartiet og et tilsoa
rende Tab sor os. Thi den Einheit-H
Inand, om han er prinsiptro, vil ikke ar
bejde for vorePrinsiper, tnen imod dies-,
idet han unvender sin Jndflydelse til
Gunst for sitParti. Og deandflydelse,
sont en Countyesnbedsntand sorer, er
sterre end de fleste aner.
Fra en gab personlig Ven tnodtog oi
nylig et Brei-, hoori denne ester at have
gjort opmærksacn paa, at han has
kjendt Tommer T. O. C. Harrifont
en lang Aarmkke, og kjender ingen
Mand, der paa en ,,hcederligere og inde
pendentMaade har opsyldt sine Einbein
pligter end han«, opsotdrer as til at viic
Mr. Harrison etTegn paa Velvilje, ide:
han mener, at det ikke vil finde as over
sor vort Parti, da han seler siavoerbe
vist am, at tnnnge Jndependcntiz vil
stennne sor hanc. Vedkonmtende ers-i
as vore kjsereste og oprigtiaste Brunn
og vi kjender han: nok til nt vide, aI hell
er snldstændig cerlig i den her neunte
Ooet«beoisning. Tesuagtet kan oi itlc
esterkonnnc hans Opsordring, ai Mill
sipiell e G r n n de, sont onenior iet
klaret. Bi ikal Erligt tilstim, at isi itle
hat« det tninbste at udseette paa Mr LW
rison sont Person, og vi ved inth ess
hatn, der slnltse nfholde oH sen at rinnt
de vor Vens sordelugtige Mening v-!·
hatn. Tag kunde vi ikfe sm not-i Sinnl:
pnnft ftotte hatt-, mer- tnindte nun nn
Pnrtis Kandidnt benislig slnlre tin-n
blottet for de Kvalifikationcr on DU
personlige Karakter, sont snun hin-H
IIIW forsjn nf cu Mund i w« 1..".T«:».
(«««·mlnsdc. Ost suadnnr Tjtfustn k-. sit
cucstr, ni hm twnkc otz Inw- m :
h« time sjk PUUI Wd m Tuns-i
TUVOVPMHTIO Kundidat. Mus. dus Irr-.
WWNIIINT nt Mr. «I)n:ris«on tm Nil
klka anushcsmmtd, uksrluksu In·-·.’.’«1!.E-1«
lmäm I"«, M sn cndnn um«-it :’J- 1111
"«"« UND III-Um knn n n- -1(i.1««11«1·-"
nmlcf splll WILL JJUXTHUHR T« 1 'T« l’.«
Imndtks sm t5«111lse"«T-i1nm, hu kumH i·-·
Um W kvmmc uks mm nsst fu«-un »Im-T
Lliium sm:1.b;«s«s.11sjfk,«» J« ;»«;«; x :««.««’.
x
uj u: Nu thdxputkun, mxx
pun IVHHsmk du Upnlsxxh !.7’«—’
Hans-may Haar uild i Ist-u ’L««H"’T"««"«
somit-r sit Puck
V: lmr mm m ncduirxsssk WIL« ssp
Nun-to siunfsidatn sont Fuhr-Ins
nor de u not snu ellkoirislkss, N
ilkr lnmtior vi ikke san viru- llxiNN EIN
Vutnn nich dem, som curr- -K1»lk«-’ «
UW Pum. Pisa sein Wlmstr LETT- s
npmsmtcrcr deVunsipn·, DIE
Wider, og der u 1 dcnnc Ugcnstls
ikkr Wer oc-.
'- Co
Mi« lille Laster m Am- aus-DIEN
HV M M heftig Vom oq Sturm I YUI
Mk Efm ut have brugt en luft
D« Allgllst Konigs Hnmbutget-L"1’-»"T«"E
Mk leg fulditændig helbredet. - L
Moodie« 41 Fifth Ave., Eins-barg
: .
J.