Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Oct. 15, 1891)
S tJ e r ne n . T ZEIT-Dom TRCTRJIWIz Alt Nabel uedtonmtmde masonst Jndmr I stink. :Idk.sIk-omndeuch o. I. r-. abrufen-s .Itiekum« Damian-os- Revenmns Benge kcm send-es I Motten Ost-ers loh« Rote, Wut IIoIr eukkI KengIem Brroe l »vor II IIge ver IeIIdes I Mk Breve kaII Ub- F givmn Im vctke anivaklcg. Pl OISTJBRN ENS" A(:bJNTl«JR. »Stjentrn« san beItIlles bog eftekncrvnte Denn. der Iom von- IgeIIcetek bemyndtgei » benimmt-diam- og komm Iok »Nimm-U memcpenge. II. H. Hthfthtscm FreIIIoIIL Nebr. N. FI. Haufen, Her-at Rat-IM, Iowa. Uhr-. III-Wink MIIIdeII, Nebr. Ic. sihrIIIeIIIeIL Ulaktsom Kansas. O. H. Untat-berg, Hemmt-m Nebr. O. U. Noddm keerfield, Tone Ho» XVIII P. Beauon U. V. Nov-, IsheyeIIIIe,-1quo. I GIIIKIIIIdseIL Damm Laucaftensa Reb» V· M. Nagen Akten, Malo. » A. L. N Spangbetg Nov-II 50, A T· « S. II. «!«uild., Tom-km Kan. I Jens Jenseit, 1907, 27 Ave G Furt-mel SI» O.malIa Diebe ! Albert ChrIste-Mem ThIIkIIIaII,.Ilrap-1hoe« Co» Rote-. I A. V. Johnietk Hm III. Ave-, UeunciH Aufs-« Iowa Pksomumre euer manglende Isksemplaket fass oed Agnnekne Imak Henvendelse bekam siecitivr. » —-..-« «,, .. ...-..x-— Hin C. M. Pater-sen » reist-Mo Ase-It for «stj(erII-II" , og sum Ima äna bomymligot til at tut-Mage- og kvitteku fin- AbonIII-montgpenge. Penn- Elpliekotk Mig x Send oS Nannene pnn dine Nndoer, iocn endnn ikke holder » Sljeknen«. Valnmcedm Bonlnnger, Var-tell — ek ne faldne Leben, sont er dode inden for et Iidsrunt of en Man-Ied. Deni ,,Stjernen«g No. W offenlig give-dezortolkning of den nnstknlskean9 lov vil pna Opfordking after frecnkonnne i neeste No. af Bludet tned Tilfojklfe af en Prove, der vifer hvokledez den offici elle Stennneieddel set nd, samt en nei agtig Vejledning for Verlgerens Freun gangsnmade under kovcnsBefieminelfen Fokism ikke at lafc den, og lann den til» Mithin-, sont ikke mutet at holdc»S,-I1er-: nen«. j ! Carl Schutz hat aldrig givet sine; Londsmcend ct dem-e Rund end dn hanj ved den tyske Fest i New York innige Sindags opfokdnsde dun til itke at likgge Flid pna Opbevarclsen nf en sa-k«kilt:)kn-l tionalitei, nscn den-nnd snmlte nd i det atneriknncte Kunkel-n og bibringe dem dekeg egne dedre Egensknbek og til Wien giield sie dems, hoad de Innnglrde. Alt, hvad der wheer i Reining as Nationa liteietnes giknsidige Assöndring, eller lagger sig i Besen for de forfkjcllige Na- . nonuliteterg og Folkeilngs Summen imceltning i dene Land, bot eines Ined en vis Gde of Mistw. l En itoc Tihwsg nf emsopnsisk Kapital: knn de sum Inn-r »den Tvint ist-me i· m um« set-stund. In Iknl for Wohl«-. ket vcms tin-re ledig Kapital i Europas »und nnqen Binde-, on lldfiatmte for knl lwmenkn «.!lnlsu.igrloc deroore er Inegets stritt-. Junkme Dividende i Europas Wut-wer usks ukscn Vaka osn Rednan vkmkctnitnpztmst er out-kalt fortmkt, for Tit-en owsz Ein-anmutig Elendigbedi ved Hungersnot- og numge Kuggudsigsj ker. Wien on Ilfrifa mller ingen Op-I stumman til Anlægxxelsen af Kopimkj Sydammkn og Mcllemanurika han bkggk vckkek provkt godt uns elf Ellgltkms deme; nimm blioek der tun de Fon; Steuer og Australien tilbage. Sidstw nannte er et noget begin-user Felt, og til fyvende og sidst blioer det de »For. Sm tek, hvortit en god Dei af den gamle Verdens ledige Kapnalet maa rette jin Kurs. Her ek netop nu gode Betingels iek for Anlaggelse af Kapital. Den tige Hosti Aas og den udenlandste Ef terspskgiel paa famme vil ikke undgaa at iorhsje Verdien as Jernbaneqktier og andre Verdipapiken En anden Spore til Anbringesfe af eukopeeifke Pengei Amerika est vate den Otnstcendighed, at europciste Kapitalistek hidtil hat have lidt mindre Tab og hssiet sitt-re For-del as deees Unbeingelfek i de For-. Stater end andre Siedet-. Det tsk endvidere bereute-, at Vetdensudftillingen vil di dkage til u vakke Europaetnes Syn for de gyldne Anbringelset for Kapitalen i United States. S Jrlcndernei Moses er ikke mete. Des Geni, fom hat ledet Erins Sin nes-I bedsie og fundeste Anstecengelier for Feihed Ied lovlige Midcet, et falden for den fcllei Ovekvindet szdem Denne pmJesiHe Udflettelie anf handzejl dg Zoaglpeder, nu lau oel kjenoce lot Of fenllgheveu den siotlsferede Baden over-J vtl Hen- nl at falls-je Monden-:- mrle- v lige Werd l Clemens Lilie. Zom chek,s som Palriot og spat EIatssnand var Pamell vlkteltg stor« og Historie-l ml yde ham en Pladg sum en of Frilzedsbe . vcegelsetneg Hiermit-nd Tel ene fvage Punkt l haus Karat-er vil hovedsagellg Golde ud of Belmgmlng. Bat-tells Storhed istdrsmmes ef alle. Von ad mckrkede ftg ilm seh en foumdetlig Evas til at kontwllere Mennester, og hunsl Jhcerdlgheb var ganlke enestaaende. Mel nogle faa fpkedte, fornmulslele ikske Re pmfemamek som Grundoold« opbyggede han et magtigt Vani, ver lkke blos gao - ltsk Politik sit Sau-prag, men vgqu ; ioeve en vls Judflydelfe paa den btltlstes Sie-womit Futqnsiel Stelle sinnt-l mede ham l Mete, og ufokfærdet over: l for Ivongslove og zængfelgmuke holbli han sin Position i fokkefte Ratte, ind til felv den state Gladflone, Hasel-et forj del stierke liberale Parti, lau sig lonngenl til at indtsnnne Paniell og hans Sagl Nelfærdighed. Hostie-Nun for Island synes at verke« mer foresmaende. Skjem Glavslonel vll blwe Giveken demf og Paknell ikkel levzde tcl at se znldbykdelsen, vil dsgl Historien lkke frakjende ham Æren af denne store Sein Parnell ek Jrlands Moses-L Dei bleo ham ikke forundt at lndgaa l del fortsemve Laut-, men han kunde se lud l det, da Stickbnen tsang ham til at overgive Anfsretslaven tll andre. Sessel-sengt -·.——.- —-——-—— l Te gnldbesibdende Klagsek oplsfte sitt Rost i ljcllig Nebst-L faa fttakt der eti tale ont at tryklts lidt flete Seddelpettge.j Te vil bilde og ind, at de ingen Ttktdil hat-. Jovtst hat de satt. Hvad er det, fom givet Guldpenge sitt Verdi? —Lov. Hvttd gioet Seddelpcnge sin Verdi? — Bot-. Oele Nationens Velsland et Bor gen for det citkuletettde Middel, bund-i eitten dette et Guld, Jem, Im euer Papie. Man ikle Seddelpenge hat en hislotifl Gtttndvolb og Ptestige souvel sont Me talpenge hat's so vist hat de det. Nepubliken Venedig udstedte Seht-el pcnge, ikte baten-de paa Mutt, og de stod til en Ptmnie o ver M v nt i 625 Attr. Den ftamte tllcpttblik udftedte i sidste Iltig en Sehn-wettngittnlation, der tkte tmt gtttndet poa Mont, og heller ilte vttt de drttngtt paa Jttdløsning i Guld. Tet sitt disie Pttpirgpenge, sont dragte Ftankrtg til ttt sinken-, og satte det i Stand til t Lobet ttf fua Aar at betnle sitt lttigggjæld til Tyflland. For. Statetg optindeligc l?it·eettbnckg, sont ikke bar Undtngttsegbcstetnmelseng" dodbtingendc Wirth-, fotbleo hele Einen· et fttldt lovgnldigt BetttttngsmidbeH de vat« altid ltgc tned Guid og steg Side ont Side ntrd Gold ittvtil its-! S John C. Ctulwttn fortctller os, at Staten Notdslsntnltna ttdftedte umiddel batt efter Reooltttiottskkigen en ftor Mangde Seddelpenge, der ansaas for lovligt BetnlingsztnttideL Eiter Natio nalfotfutsltngensz thdtngelse oedblev en Mattgtse of diese ZedIclpenge t Ostw bet i ooct 27 Aar bereiten og uttgtet de t-.s eneste Egentknb out bett, at de kunde btttges i tttronte Stat, holdt de sig bog hele Ttocn ltge med Metal. J fittc Skttiter nteddeltt Dr. Frank: litt folgende-: »F UZLL ottr Staten Pennsylvania iultftandigt blottet for Guid og Solv. Ter blev da uostedt Seddelpcngekog det satte nyt List zot ketningett, ftettnnede Landes-z Syst-klingt og staffede nltntndcltg Betstund. J 1841 var Staten ttttet pua zollitens Rand. J denne Ktife ttdttevte Staten hvad der kaldtes relitsk antun det- simpelthen in deholdt det Lotte, at Staten vtlde mod tage dem i Betatittg at Scattet og alle Statuts Produkten Disse Notet blev ppfnttpoet meb Graadigheo og ikke for-· kinget en Cent.« Thomas Jeffetson lottællet os bette: »O Migen 1775 udstedte Vtrginia Seb delpettge grundet part Statut-, men itke kentebatende. Disse Pettge modtoges beredvilligt ci Folket og fortingedes al- ! drig.« l J 1090 udstevke Massachusetts Seh-l delpettge, der oltid gialdt pas pqalydende Verdi. dlstrrien — holt der stal um Tale oat des — bot-get new for, at Seht-el penge, ndstedte If ett redet-heftig Regie kitts, ere, udeu et tust-e W Im Me tat, sttld Poe og cllid gebe for dem wachsende Buhl Ny Fiuausplan. Legislatuken i Georgia sendte uylig Jndbydelfe til facht-. For. Statut Se-; nqtor Thomas M. Notwood med Ops for-bring til at holde et faglth Iokedrag over ssbumuerlaaew sent-taten et ikke tnde for sub les-n « «s»-y«11lanen i sin imv.kkende Form, nien nie-net at den hu bltve gab- me«" lth Farandungev Han fvteilog et gaiifies nat Banlittttetn Pan itemintte den! nvinitadeliae oq beet Bleibet ofte htevdexi de .k;e-idgaxmitng, at Samen nhabniniY gen ai Kavitulen i nagte faa sstlige Ziel-E tei· cig I Otenderne vaa ettkelte Jndideri er nie-get tardtetveltg tot del produletett-« de Besten Tet et et Spakgszmaal mel-i lein L iten ag Betten, ligeiain det i gamleE Tage var et vargsinaal mellein gatnle; England og Ny-Englands Kalvnier.i R.spitalisteene vendet vg dreier sin Kal iaaledes, at vaedet staat- i Vesi, denl grosser det, men de ntalket den nede il L sten. Denne utilbsklige Sammenkots telse af Kapital fremkalder Kongestion il den ene Del af vokt politiske Legeme agil Lanintelse i den anden Del. l Nokkvoods Plan ee i al erthed den ne: Kotigregsen skal defale Finangminb steeen til at udstede et tilstmkkeligt Be-» lob i lesgiilitixnsle"-L)lotee, fam samtnen med den alleeede eksiftekende Seddelcie- T kulation vil yde Ism, Otto ellet 850 pr. Individ. Bisse Natet stal vcee lavligt Betalinggniiddel i alle Henieende, und tagen for Jndivrfelstvld. De flal ind lvses af Regieringen i For. Statetö Statkannnee ellet i de fvrsijellige Un dee-Skatkantte, sont han fokeflaar op kettet i let til,:jcengelige Byer rundt am kring i Landek Finansministeren skal ftadig have i Beholdning Mant til et Velvb af tnindst 65 pCt. af den udstedte Seddelpengentasfe, for satnmes Jndlas ning, hvilket ertilftmkkeligt og det sam tne erhold, sont Banketne for Tiden vprethalde for Jndlasningsdmg. Enhver Stat sial da kunne henvende sig til For. Staters Finanstninister vg erhalde et tilstmtteligt Belvb af de ina ledes uditedte Seddelpenge til at udgjvre det Belab vis. Individ, sont Kongregsen niaatte have bestem et· Bankkapitalen i hver Stat stal viere den Maalestok, svm man eettet sig efteriAfgjoelsen af Sta tens Pengecirkulation. Den Pengemasfe skal hver Stat have Net til at beuge, fvm den efter eget Far gadtbeftndende maatte afgjøre. Det vil; sige: den kan overlades til Bankek lige sont nn, ellet Staten kan selv gienneni et Finansbttreau udlaane den til Indivi der paa saadan Sitkethed, sont forsigtige Vanker nu modtage for Laun. l Enhvek Stat fastfaettee en ritneligl Rentefod, ikke over 5 pCt., og hvet Statt faftfætter ved va den Slags Sikkekhed,· paa hville Finansbueeauet maa udlaane! Benge, Fokhaldet afVcetdien, der Inaal udlaanes og Ternttnens Ltengde. Son faadan Sikkerhed ncevnek Mr. Nativood Landeiendannnc ogligeledes Landpri dul tet«; vaa denne Maade bliver enhverl States natntlige Refurser iidni)ttede,l havdet han, og dens Velstand forvget til( zordel for enhver enkelt Borg-er af Sta-! ten. l Nattvvad paastaak, at al den Stund( alle Penge, soin et at faa tilLaans, sin des i dedstligeStatek, er de tvtalt til-tug bare for Syden vg Besten. Undet det System, han sokellaar, vil baade Benge ne vg Sickerhedspapitetne blive i den sacnnie Stat, Renten bliver til Fordel for baade Udlaanee vg Laantaget samt hele den vorige Del af Statens Befan ning, hvokmiod Rentekne altid gaat Oft under den nuvcerende Ordning. Han hævdet endvidere, at det tiqu rende Bankfysteni ek et Monopal, at det et grundet udelukkende paa e’t Slags Sittetljed —- Negjekingsdotids, at det er nivnarkist, idet det et modelleret eftet Englands Bank lotn den var i det sprste Aarhnndrede as sin Tilvæeelfe, og ende lig, at vvrt Bansvsteni ilke er grnndet vaa Mant, nien tvektiniad paa Papst kredit. Den-te Plan fynes i sine vaedtmk gad; tnen den indehalder endnu e’n aveks troilk Levning, nemlig den nicerkelige Forestilling, at etLands Penge stal viere grundet paa Guld vg Silv. Vi trok selv at Anbetkoelfen af Laanedeparw mentet til de enkelte Statet vil have viöfe Fortent, fkemfvt at den nationale Regieking ndeluktende stulde kantrolleke denne ingenlnnde lette Funktion. Polititens Gang i Nebraska. Edgerton og Dech holdt i Fredags AftesValgektnIde for en taltig Tilhsren kredsiWisner. Dech talte iooer en Time, og pnavisieStatstncenvs kriminelle ! Fokhold i Nationen og i Staten, og ci-: terede hoorcedes patriotiste Reprodukti nere og Densektnter lange hat worein-L ket imod den studelige Longioning, der form-riet voke Laub-gen Edgetton fulgte efter vg oiste paa sin besindige Munde den stote Trang for en Fort-n drinsiAdministkntionen of Skqts- pg Notionalisnsiggendet. Pan sehtsjekbe ved demokratier og kepubliknnste; äutokitetey als-niesen til de fleete sto notniske Fokhold,« ipm hat berstet feel 1574 til nat-Wende Ird, er oiidsindei rovgivnmg til Gunst for Klasseme og Zkade ior Pä.iåfetne. Edgetton hat været daaklig i den senkte Tib, have-for han maa fane sine Benutkknmger i searched, ai Fkygt for ei Tildageialv. Farsamlisigen gis hieni, oel «otnojei med »vor Joe«, sont han fsmilian kaldeg ui sine mange Rennen O . O Clay Counkys Teniolratek vil ncesten alle som en Many stecnsne for Evgerton. De spie sig avekdevine om, ai Post vil blive slaaei oed det iokestaaende Balg. Den politiske Kkig i ClayCouniq er tre tanteiz inen Chancerne et ftætkt i Fasse af de independente. Tom-net Gaslin i Haftings, sam ikte sit Rominatianen paa independentTicket, vil nu oove en Dyst alligevel og hat dekfor anmeldi sig sont selvstændig apar tist Kandivat ved at imsse de i den ny Valglov i faadanne Tilfclde fotestrevne Forhaldgreglet. Dei gisr den palitiske Dilemma deknede meke tasset end nagen Sinde, idet der nu iremkonnnet site Naone for Vommerværdigheden paa Balgfedlem . . s Nepublisanekne i York Couaiy har naminerei foin Kandidat for Tkeasurer en Mand, der ikte er Bot-get i Landen Han skal dog i de sidste Dage have taget de notwendige Sktidt for Udtagelsen af sine »sidste Papirer«. II . s Redaktsk Rosen-am- fka Omaha drog forleden ud til Calumdus for at holde Fakedrag over Emnet: »Paul Bauder voott er en Kjeltting«. Rosewater stil dkede Paul-z Levnet lige fka Barndotm men af, og stakkels Paul blev afbildei iom Ophavssnanden til al Lumskhed og Slethed i Nebraskas Politik. Dei var en ydekst betegnende Omstcendighed, at han under hele sit delevne Foredrag kun bleo applanderet en eneste Gang, og det var da han hentydede til Prohibition.— Sainme Aften kalte Paul Vandervooit i York med starartet Virkning. Han op fokdtede indftcendig Valgekne til at starke det independent Ticket fra Top til Tem, og han ftaffede Partiet inange Stemmer der paa Siedet. Barbarismcn i Omaha. Afskyelig se In hin forte Sturks For btydelfe mod den lille Pige var, san kan dogikke Monden, hvotpua han bleo straf fet, tjene til at fremine Lydigheden niod de borgerlige Looe. Scet at Pøbeten havde faaet fat i den forkerte Neget, fæt at en ustyldig var bleven Ofser for denne skrcettelige Hævn — og hvetn ved endnu hvorvidtStrsffen knnnc den styldige — hvtlten sktcekkelig Kommentar over amerikanst Retspleje vilde dennc Blodsdaad da ikke yde Stof til. Qnmha blev anset for at vate en stof liseret By, al den Stand den better Si silssntionens ydre Prceg; nie-. dette la det til at væte en Fejltagelse. Byens Politi maa enten viere ngselt ivagt, eller ligesaa ialskt sotn Kinas Mandarinek, siden en snadan Tragedie kunde være mutig. Lynchjustitsen er en Stamplet paa et Folt, bet ydre Udslag af en Nie-farbig hed, d r er dit for Per og dat for Povl. Lad os fpprgc: Mon hin Neger var ble ven befordret san hurtigt ud nf Verden, hvis hans Sünd havde været hvidt? Fra den nationale Hovcdstad. Blatt takler af. Saattesatig Blum som de sljceoojede Autipadet i Vet ,,himmelfke Rige« vragede som For. I Staters esanbt, hat efter flere Man-! neders Overvejelse fundet sig selv, og hat nn officielt indfendt sin Resignatioiw til Prcesident Harrison, fom Affending ; til Kinn. Man fkulde synes, at der ha-; ker en egen Koldblodighed til at begjæres Affked eftek man hat fa a et Afsked. Tvivl om Mars Stiel-ne Re publikanerne i Hovedstaden begynder at engstes lidt angaaende Udfaldet aquv ernprkampen i Ohio, hvotom saa store Jateresser dreier sig. Kongresmand Taylor fra Ohio, en af de celdsteRepub likaneke her, man kunne anses for en god Amor-ist« og hart sagbe for-leben: »Jeg trot, at McKinley vil blive valgt til GuveknsiJ men bet blivek ikke med nagen ovekvaldende Majoritet. Demo kratekne ligget i Mastepi med Former allianfen og vil opbyde alt for at slaa Senatok Shetmau, pg det ee netop bee, at Vooedslaget vil staa. Mccinley th ter sig nogenlunde, og jeg trot, at han vil komme igjennem. Refultatet i Le gislatuken afhænger meget af Fakmekne. De og Demokratekue syaes at metke godt femme-u Of course-, ieg tcnkek, at vi faae bei-be Legislaturen og Guyet nsten, men fom ieg flset, komme det an paa Fermekue.« . Man fer saaledeg, at Formel-ne begna der at gjsre det blaaret for Bosferne nede i Ohio. Kahelgram. (Uge-Loersiai ira lldlandet.) » Tet var et Itickrkeligt Tilfcelde, at to Las den dritiske Verdeng mest treu-trieben j Mænd stiilde da paa en og samme Uge. · zorrige Tirsdag dade William Henry Sniith, forste Lord i Statius-tret og Re gieringens Anfarer i Underhusetz 24 Tinier jener-e dpde den standaliferede, men i sin Tid mcegtige, irike Folkeleder, Charles Stuart PurnelL Disfe tvende Lodsfald, ifær det fsrfte, var en Bom beiden politiske Leist, Spprgsmam let om hvem der vil blive Sniiths Ef terniand vcekker Bekymring baade hoc Hajre og Venstre, og Partiells pludseli ge Forsvinden lra Politikens Omraade forhøjer den raadende Forvirring. Som Sniiths Eftermand har man bragt paa Tale Goschen og Sir Michael Vielfä Veach. De liberale onsker Geschen, da de indser at de can stole paa hans Op tmden fom Leder, og hanc Venner truer med, at han opgiver sin officielle Stil ling, i Tilfcelde han tilsidesattes ved Ub ncevnelsen. De conservative anster Dicke Beach, naturligvis. Salisbury sidder i Kniben. Han fkygter et Brud med Unionisterne hvis han udnaevner Dicke Beach, nien er paa den anden Side lige faa bange for de konservatioes Vrede, hvis han giver Gofchen Pladfen. I I I Dronning Natalia af Serhien ophol der sig for Tiden i Paris-, hvor hun er jSest hos Prinsesse Gluka. Hun straf ker oin at ville aflægge et Besog hos Prcesidenten, men det fynes noget ari meligt i Betragtning af Nutidens poli tiske Situation. Dronningen er ikke langer den Inagnetiste Skjsnhed, hun har væretz men hendes Ansigt har faaet et vist mandhaftigt og dristigt Pt«ceg. Hendes ryggesløse forhenværende Ægte falle, Er Kong Milan, har nylig laant 2,000,000 Franks mod Pant i sin unge szns (den nur-irrende Kvnge) Godser. ! Denne Nhhed hat vakt niegen Ophid selse i Belgrad. J Kluhkredse fortd les, at Milan har vundet enorme Sum mer ved Baccarat-Spil; men Ulykken er den, at de tabende aldrig betaler ha1n, hvorimod han i Reglen maa punge ud, naar Lykken gaar hacn iinod. I s Alle Privatestetetnittget, det indlIbet fta de fotskjellige Provinset i Rusland, samstemmet destovætte kun altfot vel deri, at Noden allerede ttu et langt stot te, end mun hat-de tæukt sig mulig for blot nogle Uget tilbage; paa ikle gatiske faa Stedet et der dog saa tigelig Wng de, at Befolkningen det vil kunne san noget mete at leve as end den sttcengt taget behtwetz men til Gjenqjæld et der ogsaa Stedet nok, hvot Misoæksten saa at sige et komplct og hvot Befolkningen under de folgende tolv Maanedet ade lukkende vil væte heut-ist til at leve af milde Gavet. Tet vil sikkett ikke komme til at mangle paa saadatine: Regjetingett hat alletedek itidset, at den vil blive tmdt til at ostes adskilligt over hutidtede tnillionet Ruh-l let til de ttpdlidende, og Statens stote Fabtik for Tiloitkning of alle Slags Bætdipapiret atbejdet Dag og Nat paa at fabrikcte Seddelpenge, baade gule, gtontte, blaa og tobe; Finansntinisteten hat jo alletede med Keiserens Tilladelse sitt for 50 milliottet Rublet ny Sedlet i Omlob; det er kommet god Furt paa Maskinetne, og det vil vislnok ikke vate saa kott Tit-, inden de igjen blioet stop pede. Den private Godgjotenhed et ogsaa sttats ttaadt hjælpende til; den form-g tet sig sjcelden ellet aldtig hos Russetne, og der kan nctppe væte nogen Tvivl om, at det ogsaa paa denne Maade vil blive samlet mangsoldige Millionen der er stote Botsmatadotet, som hat tjent Millionet paa Kornspekulationet, sotn vil spendete baade Titusindet og Hun dtetusindetz tige Godsejete vil gjste ligesaa; næsten alle Kotpotationet et blevne enige om at hjælpe de nedlidenbr. Saaledes hat Lagetne i sotskjellige as Landets stote Stædet ttufset Don-ens komst am, at en Ttedjedel as de Don-Ita tet, det tilsqldet bem, stal gaa as til Be solkningett i de hjemspgte Ptovinsetz Ftedsdommete i St. Petetsbotg hat indsptt en ny Praksis, det ogsaa kom-» met den ulykkelige Vesolkning til Gebe: de foteslaat de sitidende Pattet at slutte» Fertig, saaledes at set Beleb, det beta-» les ved Asslutningen as dette Fertig, til-" saldet de ntdlidettde, og man apleset nu, at selv de mest stivitakkede huttigt saldet tilssie, da de menet, at de i Sa geng Jntetesse san qjste det, uden et de betped kommt til at gaa betet egen Æte set met. O s s ; hoem der tot-der set Krig og Fted il Europa, hat Mut-ins Kpmszem Paris anstillet Bettagtninget ovekikx teipondenten kommet til det Rks « at det et-L5:nten, fomhnt det 1 im at beste-mich otn der ital viere Fik Irred. For Beioget i Kronskqp ,Iianktig den sammt i?ottettighkk; eite: dette Bei-g hat Republiten » Mcmde bundet sine egne Haiidek« Franlrig nu vilde erklckte mig, png Land ikle oildegua med, vilde denkkkx stcknbighed vitke nedflaaende M imnfke Falls Vegejstring, gg W fraan Regjeting vilde tu ne unt-ist toge Hensyn til denne Qmsscmlgbt Hvig detiniod Russland skuloe kksk Krig, iaa tunde det viere ois Mal ftanske Troppet vilde statt rede Mk« sie Wink. Kotieipondenten tlrivnd nætt: »Hm ligger ubesttidelig Betyhmng af Bei-get iKtonstad. Tet ek ksx venne Argumentation ikke mkkk z» land. der, foin tidligete, lan summ« Kt-ig, skjont en Magt of fpkstk Na Tid et i Stand til at provoiekk Ktig. Spøtgsmaalet et kun, om den Magt ttor sig sikket paa Seiten. S den Kronstad staat det i Nutz-M Haand at begynde en Ktig, noar findet for godt, og det hat heuka blot sine egne, nien ogsaa de im Troppct til Ruabighed. Rnslnnd t siden den Tid ogsaa disponere ovkk StatskasseV og dets Finangnnmstek lige faa betedvillig til at modtage stanste Penge, sont Frantlmændesn til at laane ham dem. Tet stoteSporg inaal blivet detfot kun: vil Rusiq have Ktig?« Svaiet fta nissisk Side hetpaa tun man tcenke sig vilde komme til at lud Hvotfot stulde Nusland sote Ktig, nq det kan opnaa alt, hoad det vil, adir delig Vej2 Blot ved at modtage og vierte en fransk Flaadeafdeling paa Bei-g i Ktoiiftad hat det opnaan bane sig Vej til Middelhavet, uden England hat tutdet gjøte bei mindit hvotfot siulde det fpte Ktig, imar ikke hat noget at spte Krig for? I engelske Korrespondents Spothm gjceldct ogsaa i lige saa hoj GradT fotbundet og da i Sætdeleshed Iuilla eftetdi det et Eiiglændetnes Ideal aii Fastlandsmagtetne til at slaa et El iot engelske Interessen Tette oil nieligvis heller ikte lykles Englan Trefotbundet hat ojenfynlig ncetmets til Russland-, hvad der blmidt andeth fremkaldt stot Fotbittelse i Ungarn. Liktazk ON 181 U bat n t ji c i l4,000 Ivd til Peits. Tet er ikke alene Englwndm m Spleen og foretagsotnme Bjerghcnne fra den gatnle og nne Vetteln ivm lI kec- af Mont Blanciz Snevidtcr txt »F brceer, og sont udsætter stg fin- Tode Der lurer truende ved huert Stutt, E at kunne fole den Glæde, sont detsl være at ftaa paa del hojcste Punkt 1l7 topa og have overvnndet Mann-eng LI; stetigheden Og saa for Vipensltl mcknd hur dette Bierg altid lnnn en n gende Magt paa Grund af dctszs arm-« færisle Forhold og Letheden tust a: Ell de forsljellige Klitnaet op ad Stillst-U gen. M. Vallot, den franske Vlmnktl Inand, hat Akt-en af at have van fot«ste, sont forBidenssabens Flatter vandt alle Hindringer og grundlaztts videnskabelig Station nlrte end IN fwd appe paa Mont Blanc, nndt 151 ensz oa Offean Züge-. Her, lnmt MS er forstnntntet, og de ettestel«11dks, mb res, er Staunens Suscn an Toll-N dybe Tron, bar hatt reist ng tn lelli stcerk nok til at ntodstaa Vind okl II tilftrækkelig stor til at hnse de Mk Vidensiabstnænd, sont her llmä fcenggle ftg inde, sann til at anss IT de farkotnne Tut«t"sler, sont pucl M dunlbristige Futter overrassesz as UVILT Alt, hvad der behooes at Mlsmä til Hufen Tannner ag Vjctllcuckrl, I hvad der behaoes til detg indre JW ning og Udstyr, alle de indean-Ml Apparater, endelig al Mad Vll Ul maatte cnpjsotkntelig been-s PM M« fleryg ad fatslige og steile SliVlU En særltg Vansteligbkd MV HW Jndretning varSpprgSntaalet, W« den stulde opvakmes. Thi hMJ m benyttede almindeltge Dotte, IFW man, at fotfrosne Tnkifter, der anl naar Videnstabsmændene f· Ekss h« Ferie, af Mangel paa andet YMV vilde beuge Hyttens Bettle, EIN-Je Vorde, maaste endog Stolper Vg W til at made op med. Matt com .o Vansteligheden ved at indrette »Wika Petrolenmsovnr. Hufeks KOMka er megel stark; det hat UUETM ftaaet mere end en Winters Usle »i« Den stskfte Fake sont truer de NR Videnstabgmand, er de klEmPWr Lavtnek og Gletschere, fom M beg» ellet knuse dem —- og M VIII-Arn hsis bei-es Balig ved en ell» CUYJM Alpenhed for mange Maanedtk Un fra alt Samkvetn med OmverdtM « »