Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Oct. 8, 1891)
l Hoeisontem Roman ttl Freilicrim Fettittrielk lftnttittil »Hi. Vittotk Te lHt nilett tkie tsndttget dette,'« lWWN Glitt tned tst litntttstttsts Httttl »Und-in tot itttt Tagt- ttdtstt vot Te ttttt otsetitetsttt mit tttttt Ulkttld.« »Tu» »st- VitltslntM ittttdor Animus-« det gietttc vtlde skjnlc ltn Esttttttltrd » Kett ktttt like ntt ttttns Tritt et stttttntnt Vidtteøltttttt, tnett Te inn- bog tkits tlet iptllet ett tttktildigsz Rolle.« »Ti-tttte klinllts tntt tlkts ttttttileltg outsifot Tent, He Vtts kon,« stuttedts (ill«s. ,,-Zotstttdtstt Tut-I ilnkotnit i)et«til, tntt jeg allen-de int Pein-klang nndttttsttet tun Teteei Attkottth Den-g Stilltng sitt Title-s .it«tttitt«t, tut tm- tntt fojet til, at jeg ikits lnslnnsedts ttt tttmtc Tent. « »Im-Untern lnnnt litttsdts Te ftttttst die-sieiftterretttittgei ?« raubte Butotttstk ,,.Httttlnst C t- ttt et tsttc den-« tti ttttkt ·,-« ttttt1i5·lltt til South »Jet; lttn tittitttt ttttts Trut, ttt »st- lut lttsttsttct ttl’lkt-tt«t«·zl)ot«g, ttt leg et« ttlltildtgg dtst lmt thtt nitttttlttitnssi iikts ttoet Tritt; deriot httt tnttn lenkt tctttns Denk tti Hi-tttttttslittltedsxpnlittet, patt hinkt JndttttsiielL jtstt ttllrtrtns i tltstc Tuge- li.tt· tut-tm for bet-edt. Bitt-knien itttt titscttsittlct nittt Tiittcifettst »Oui«-ot- - lnmtint et Te da iite sltnttet «.-« t«ttttl)te han. »Htmtiot«.-« stnttedts ic«lltt, idtst inttt htroede sit Hoved sivlt i Visite-L ,,,«totdt lett ntt iikts fttigtet iltsle det rttssisle Politi niere, end leg itttgttst Tent. Te intttltet — iegietdct paa Tut-g Ltttc — tti ttttq at stinkt- ttoget otn oott Forbttttd, De twt ttt lnnne btnde rtt sit-indess litttit i et Fitttgehni og qi kttnne giøtc hendtscz Mund ttl kiotmdtsts igiennetn Pinsel og Konter. Ttot Te oirkelig Me, at en Kvittde fortttctas ctt udhoide det hell-'s Te ktm ooetleoerc tnig og efter ntig tnsinde andre til Tode-n, nten De kttn ikke iotl)ittdte, ttt der for det formadie Nigey sont jeg tilhotet tsil Iotnttte ett ny Dog. Kost De ogfaa dmbe Jdcetnc patt klietterftedtst ? Sei Te iste, at det alleiede et· begtntdt ttt dsgl-M Se, del iatvet sig blodigt ellet gyldent todt i .t«wt«ifottten —- der —- det·! ..... « Hatt steckte begejstret Atmen ttd og pegette itnod Dort-it. Uvilkctaklig fttlgte MiendcnegOjnetlietningett ai hettdes Haattd. Dette Lieblii bettyttede htttt til httrtigt at toge en Fla ste itetn fttt Btystet og ttt strttr den til Liebentr. Volitikotntnigfteren ltettttitkcde dctte og sprang til og fattede hendes Ann. ,,For iettt!« raubte Glitt til bunt. »Mig reddek intet met-e — nten — tnett det dtetnter —- gyldettt —- i Hat-Hon ten. . . . « Med disie Otd sank litttt tted. Kosntnigswten og klittgfeten bitt« ltende palt Annene bett til en Soitt. ,,(7n Liege —- cn i«trtte!« tttabte thronen hoit og be siytteL »Hei bitt-er ingrn Liege tttct«t-,« gttts Neinjtnettntdett til Stute-, der ttllctcde lnstnttstkcde Todestrgtt iikitevindens stnttkke Trak. Hatt inttde dctte tned en Fee-leise ni Vervlittelfe, thi dei vor hant litt-et, at Gitetsittdenct Mund ish- nnte kttttde tole. »Hutt matt ikke do ! « fagde Bitte-ten i stotstc Bettttgelie· Hatt lsb otttkrittg i Bitt-elfen fogettde otn Hjaslo nden atftnde ungen. »Hast lntts tntlgt det ittttledcg,« bentastkede Ilrlt ikke ttdett Beitielie. Knkt trattdte ittd i Vetteln-L lmn intt den doende litten paa Sohn-n ott sttntedts lmt til binden »Land» -- lntn dot«!« malnc lmn ioetvitslei Httn tog Ellsts Jsmttnd tm presst-de den intod sine Liebt-L intn for spgte ttt tejie binden staut-d, nten det sank ttmt tillmge. Livet Vttr allen-de itttittnnden im den iljvtttte Ihm-lieh Hatt beut-cis file, lnmd det- tmt« Mk ott instit-leises det var konttttet, int tuste sitt ott itttt lten pittt ikirlteitttemttdett »Bist —- dct et· Dei-es Vast"k!«« modte limi. »De lntk foreattdt hende ! « »Jetzt opintdtet Dem til ttt itrnttgle den ttncte Ninttd,« hettvettdte Atlt sitt nie-d et ftolt Vlik til Polititonttttisicetett. »Dein var Seite-tret oa intteolia ltoss Greninden og lntt nn dersiottet betsie i bendes Weitre-helfen« »He — Te vil lade ntitt itettagle?« t·nnlneKttkt, og ret tede Blikket stin intod Gibejmemttdem »Es-t- De kttn, htmd jett bat- ictqt,« bettvendtt Arlt til Politikontntisfteten og vettdte Knrt Nyggen. Kontmisfærett nttderrettede Kutt enn, at hatt blev arte steten Kot-i flog, httth ai Fortvivlelfe oq holst ai Bittekbed, on bei Latier op. »De matt qieme iættgcle mig, jeg hat- intet at ikygie!« raubte han. »Men Ve. Gebeitneketctdett vil komme til at nagt-e det, — hohe-! bin hat- jo sägt, at hatt oveetagek Att itntretl« Geheimeraaden spatebe ikkr. httn underboldt sig med Hymne-. Grepittdens Skeioeltord bleo aqlmet og glemtemspgt, mett matt isndt ins-et. Dele Boligett blett giennemlsgi, nmt nden Resultat. Asteresteene i Ovnen fort-achte tydelig, at httn hspde fokhtcndt alt, hoqd der mutig kunbe blise til Ulykke for heu de ellee andre, og at hatt var gaaet i Dsdett ated rolis Oper ctsg pg forbekedt. Geheimen-oben hat-de bist-act need Geerlsgnntgeth hqus stillst fomabte nolts Reinlmet qi Eiteripestttiageme eint en sit seitMies . Es Lage vor tilkslst, hatt konstaterededeesittdens Deb, « p. kfm at have anders-It den Rest af Gifte-t, der sekiFles I i t l i l t l t skelt, liog hatt ttttt, at ttttn baut-· lttttet Itzt at Tilgt- UeleWlU kaltttttt. statt .I«Xttttt-ttdoti ltlett tttedbtaat tti Poltttet iottt Atte stattl. XXlL Toktot stlllian tttd l llt xtietstttttottksottstelte da ttittt ttwd lag Ntettttsdettixi Viert. Title lod sttaledtssz »Nimm ttitr Doktor von Atlt bog tttttt sot as tntn egen Mund at tatt Bekrcestelse paa, at seg vilde viere hang. Fett gab hast dettne, og hatt udtalte, at hatt var det ltttkeligtte as alle Mettttesker. Hatt vilde sltsgte ttted ttttg til Satan-ttt, vtlde opgive sitt Stilling og as Kitte lntbed ttl ntig tttlde hatt ettdog blive Nihilist. To sagde ieg til han« at jeg tttgen For-inne havde ttterc. Hatt lo halot bettyttet og httlvt sotslegettt, svrdi hatt ikke vidste, ottt hatt ttttlde opsatte tttitte Otd sottt Alvor eller Spsg. Alt Blodet veg sta hatt Rinden da seg gav hatn dett Forsttking, at jeg havde talt Sandhed. DetttteMedde lelte vat« sor hant saa ovetttceldende, at hatt ikke i mind tte Mandi- sorntaaede at skjnle sit sattde Siudelag. Hatt ttt)ttede bott ndett at tage Asskcd ttted tttig. Nu vettter jcg bang findet, og jeg glteder tttig til at se He Ge betntetaadettg Anstat. Hatt vil vtete hell rasende — ltan tttl ttne — naa, den Kontedje et· udspillet paa ett kott Tib. Te vil tkke kntttte sotstaa disse Linse-k, sarettd Te sta London bar saaet et Brett, sottt jeg hat adresseret tit Tent. Naar De hat ltest dette, da vil alt vcere op klatet sot Tent. Leu nu vel og bevar i vettlig Erin dt»t·tlg. tFlla von Mellitt.« Alban tystede paa Hooedet, thi Jttdholdet as Brevet vat« hattt en suldsttendig Gnade-. Hatt gsettnetnlaeste Littjerne endnu ett Gang, ttdett at hattez Forstaaelse blev detved bedie. Gtevinden stren, at hun ingen Fortune havde mere —- hatt havde ttetttt sig hende nteget rig; hutt stren, at Ovetstabscce gen as chetlighed til hende vilde blive Nihilist — hatt stud sede. Tett Tattke, at Grevinden selv var en Nihilistittde, dttkkede op i hattt, og hatt blev ncesten ooessbevist deront. Hatt » havde indtil da ikke vidst det, det var hattt knn bekjendt, at l ervinden var meget srisittdet, og at Politik, Literatur og Kunst, at alle aandelige Vesimbelser hat-de den tttest levende Interesse sot hende. Med en Gang blev tttege« klart sur bunt, hvad hatt ttke eigttg havde sorstaaet. Ella sank ikke dettted i hatte Oitte, thi hatt vtdste dog gvdt, at der iblattdt Nthilistettte sandtes de redleste Karakteret·, og athd ög For tvivlelse,« at Elettdighed i detes Ftedreland bavde drevet dem til Voldsotttheder. Hatt gjetnte Brevet og vilde begive sig til Grevittden soe at bede ottt en Fortlaeing pas hendes gaadefulde Linien Da styttede en as Medakbejdertte ittd i Virtelset vg beugte dett Estett«ettttttg, at Grevittdett var en Nihilistittde, at hun sor tttevpe ett Time siden skttlde viere sængglet, tttett hnn hav de i santnte Lieblik drcebt sig ved Cyattkalintn. »Im-M sia ved Gift!« raabte Alban og sprang bestrit tet ov. »Da httn er alletede dad?« »Ja. Hatt et dad i deres Arme, der vilde stengsle hende.« Alberti gik ttteget bevtrget op og ned i Bei-reisen »Og Te ved det sor sikkert?« spuegte hatt. ,,Det er sandt.« »Hei er sattdt!« »Ja-g satt ticepve satte det,« sagde Alban, ban kunde ikke sotestille sig, at dett slsvtttte Frettttonittg ikke var meet-. ,,.Httetn hat oillet stengsle hende?« ssjede hatt spor gende til. »Gebt-itue-Ooerregjeringsraad von Arlt og ett rttssisk Politibetjegt.« »Von Arlt ?« raubte Albatn Gnaden bleo ftadig vanskeitgere sor hattt at sorstaa. Denn-a tog hatt sitt Hat for at opsoge Kutt, thi as battt haa bede ban at saa ett Fortlaeinkp Hatt bestilte ett Vogn for ikke at spilde et eneste Minut. Attkonttttett til Stedet lod hatt Vogtten vettte og battkede utaattttodig pita Kttrts Tot-. Seltnas Moder traadte hant i Mode og ttteddelte, at Hagendors var stkngslet, og at Poli tiet for saa Minute-t- siden havde gjennetnsvgt alle hatts Pei pirek vg taget dettt ttted sig. »Jeg beklager sor Nestern at dettne Heere hat- boet bos mig,« foiede httn bittert til. Albatt soatede ikkr. Kukts Feettgslittg overraskede ham ikke ttteget, thi Poli tiet ventede sikkert, at han sotn Sekreteee has Grevittden var indviet i dennes Planerz meet folte sig vvettydet em, atKukt havde bavt lige saa ltdt Kiendskab til Grevindetts politiste Karaktet sont hatt selv. For at ersaee ttoget neeetnete vttt Grevindetts Ded, be gav hatt sig til hendes Bolig. eran den aflukkede Dot tras hatt Geheimen-ad von Aelt og en Politibetjent. Atlt vendte Ryggett til sitt soedutns Stricca-atman da denne kotu iud. »Du-i hat tm os alle bog Lyset,« sagde hatt hsilydt, sieysynlig soe at intet Ord stulde undgas Albert. »Es-gen if dem, der hat befugt headei Stil-tt, bar vel havt nagen Unecse out, It hatt var Nihilistiude, en kabrydeestr. Men hatt hu hast Tilheettgere her, pun siod t Forbtndelfe ttted et radikalt Blut-; matt stulde fæugsle alle, ttted hvetu hatt stod i eriiadelse paa ett fanden Musik« Ich-I vidste, at disse Oed var montet pas hom, meet hatt haldt det alligevel under sitt Veedtshed at give Gehei » stetsqu Gotte pas Tiltslr. Ren da eadtttt fast-ne Dis en sollttkpmatissce ind fudt sis i heut Reduktion for et sub-re heim out, i hvtlkett . Mittels- hu hat-de ftuet ttted Gewinst-, dtt vidste han, It bitte m- M pas Zoenhdutng of Geheimesattdem Hast hat-de imidleklid inqu Antedning til at holde sit Kjendfkab til Grevinden hemmeligt og kunde nahe-It meddele, at hast nu og da fra ervindeng Pest hnvde modtaget meget » verdifulde Artikter om russisse Fothold. Tisfe Artiktet Mk » bleven optqget i has-s Blas, og der var im ingen Zweitens kosnmet Judvendinger insod dem, ju, de vor eudog aflkykk i konservativc Binde, der stod Regjeringen meget urkr. Men alligevel var det argerlig, at han moane sinde sig i denn- Chikane im en Mond, der udsordrede ham poa en san smk Munde. Aftennnmrene of Bladene bragte Beteming om den for sogte zæitgsling of Grevinden og denues mer Daub, vcd huilken hun haove unddmget sig imme. Oele Byen talte derom. Zagen havde hast Anelse om, at hun var en Whi lcstinde, og de, Iom fsr havde giorc sig mest Umage for at saa hendes Gunst, fpkdsmte hende nu paa det skakpestr. J Gehestttetaadens Bolig bevttgede det« sig santnie Af ten et smt Selskab. Hatt haode hattbet paa en halv fortro lig Maode at ktinne tneddele sitt Sang Fotlovelse tned Ost-ev indett, denne Gliede var tttt paa en tneqet bitter Maade sat sptldt. Hatt vat overhovedet i Asten ikte i Stetnning til at met-e Brett, tnen hatt sotstod at behetske sig, og hans venlige Versen, hans stnilettde Attsigt ttdviste ikke, hoad det« sotegik i hatt-I Jndre. At han haude vatet til Stede ved Gtevindens Tod, havde vætet aniott i Bladene, og hatt blev dersor bestorntet as nyszgsettige, sont onfkede at ersare Enkelthedetne. Stttilende ttak han paa Sknldtene. »Du nat en tneget pinlig Situation sor ntig,« sagde hatt. »Jeg besandt tnig has hetide sor at bede hende viere tnin Gscest i Astett, da Politiet indttas.« Hatt sortalte nn, hvad der var stet. »Hnn var vidttndetlig sntnk,« udbtod en Herre. »Hut! var skjøn, nten ttods det vat seg ikke i Stand til at saa Medlidenhed tned hende,« sagde Gehejsnetaaden vi dere. »Den Tattke, at hun havde vovet at ttcettge ind i vor Krebs, optvtet ntig. Man kan paadtttte os, at vi hat« havt Selfkab nied ett Fotdtydetinde, og vi er ikke i Stand til at afkreeste en saadan Bebteidelse. Hun hat tilintetgjott alle Oplysttittget, men seg haaber alligevel, at de, sont har nn derstottet hende i hendes Bestmbelser, paa det strangeste blive sttasset. Det et Politiets Opgave at udftnde de skyl dige, og ieg vil opbyde al min Jndslydelse svt at saa dein op daget.« Geheimetaadens Sen var itke i Stand til at beherske sig suldt saa godt sotn Fadttett. Hatt kunde ikke saa huttigt ovetvinde Tabet as den Lykke, sont han saa smukt havde dtsntt sig. Han havde ikte villet deltage i Selskadet, men hans Fadet giotte Fotdring derpaa. Sont en Tratnmer gik han otnkting itnellettt Gscestetne og gav tun adsptedte Saat-, ttaat et Spetgstnaal blev tettet til hatt-« Gehejtnetaaden bettagtede hatn med ttvillige Blicke, han vidste ikke, at hans Sen am Morgenen as Glcede over fin Lykte havde meddelt en Ven, at hatt vilde blive sotlovet niethevinden, og at hendes Jndvilligelse alletede var siktet. Han gik tned en tolig, stnilende Mitte over intod hatn og sagde til hant i en slygtig, hviskende Tone: »Bent tnig paa mit Verrelse.« Faa Minnter eitcr stsal han sig ud fta Selskabet og be gav sig til sit Athejdsvtetelsez her tras han Sonnen, det al letede titolig gik op og ned i Vatelset »Poul, jeg havde ventet, at du mete vilde have beher- - siet dig,« sagde hatt vtedt. »Du fotlanger sor tneget as tttig,« svatede Sonnen. »Jeg sotlanget kun, at du stal fase dig ester Nadvem digheden· Dit Ansigt sottaadet altsor tydeligt, hvad der sotegaat i dig.« »Jeg tatt ikke vvetvinde Frygten sor, at vi har spillet s et tneget ooveligt Spic. Min og ogsaa din Stilling turde i vaste sdelagt, hvis det blivet opdaget, at vi vidste, hvent hun s vat, og at dtt alligevel hat beilet om hendes Haand til s tnig.« ; »Bah! Hvorledes sknlde dtt blive opdaget ! « raubte l Nehestneraadetk »Den eneste Mund, der knnde tot-made i i l os, et for evig lttkket.« »Kan denne Mund ikke sorhen have talt?« »Nei,« sagde Gehejtnetaaden tned stild Ovetbevisning, s thi hatt havde en saa has Metting vtn fin Klogfkab, at han i holdt sig for usejlbatlig. «Til hvetn Milde Grevittden have l meddelt sig? Du forgletttmet, at hatt da sttaks ntaatte have i tilstaaet, hvetn hun vat. Hun havde saa selv tnaattet sor- l taade sig.« »Hutt hat-de i hoet Fald sotttolige, det vat indviet i alt.« »Og disse fotttolige hat al Grund til at tie — detes egen Sikkethed asheenget jo deras.« · Ovetstahsleegen ttak tvivlende paa Skuldtene. »De er flygtet vg et i Sikkethed. Hvad hat de at be ftygte, hvis de fta Schweitz, Franktig ellet Italien tettet en Anklage itnod os?« »Jeg vil tolig aftsente en saadan Anklage; thi den kan ikke siade mig,« svakede Atlt. »Hel1et ikke i den dssentlige Mening?« udthd Seu nen. »Jeg staat haft over denne.« »Du ndsotdret den dog ved din statpe Bedptnmelse as Gtevinden.« »Nej,« sagde Geheimetaaden med nasten hastig Stem tne. »Jeg hat ntje overlagt, hvotledec jeg hat at handle i dette vanstelige Tilsalde, og du maa suldtnd tiltto mig at we i Stand til at sinde den tette Vei. Jeg vil komme en hvet Mistanke, im at pl stod Gtevinden met-mete, l Fakij det. Fetgcetn ikke dette ene. Den, sont angribet mig, et mlte Himbe, og its trot, at enhvet nettejet adsttlllgeGange, inden hatt sitt tan til sitt Jlendee Lad os nu saa ttldage til Gieesieenr. Du um Muse dlg etl at me listigen. A Fsmglem Me, at Lthken endnu hat oæket os gumtig N « - St pinug pildc im din Zeilling have verrec, hvis der stetem iudkmdt en Tag senkre, hoig bin Fortunele alleera blcvm befjendt.« (5«« for en oentite de atter tilbage tilSeifkobszvseketspkpe txschcjmermwen gjorde sig Umage for om mut« . inne encnu gludete og utvnngen, mkn d» wuchs allw . .. . « J sk xkke vor ham at hotmckrne en Urs, streiten ftygksom z» » m .— jun Gremndeng Gunst, hun selo haode paa enhvek M niug, der var kommen over de til Siebe væreude. Ie- » de ils-site bckjksndt, nt haug Søn hat-de giort sig Unmge Ho IIJd ukwist dem-; hang Imvarende fkarpe og kolde Tom mkae dode oitkrdc verfor ubehagelig, De fleste kundk jkke WW ; holde at Greoinden hnvde ofret sig for en Ide. Ser s» man fordomte denne Ide, maatte det bog vcekke Beimde at en Jeuinde kækt virkede for en saadan, stjsnt hun MH Rigbom funbe skusse sig mai-ge Brauen Kun Gespij den var ikke i Stand til at føle dene. Pan Felma hande Okreolndens Dod og teurtg J ltng gsott et onetatsdentlig habt og tystende Indtrtst I lHun ont nasppe l stand til at satte det skete. Dzs « lnao hnn sig oin, nt Nteoinden havde metet Fähint E hnn hnode tun ltrtt hcntsts at ksenoe sont en elstoatsdtgogzkzk s .tcninde, hoent hnn haode meget at takke sor. Ettvtnt mxx ; ote knnde hnn tro, at sinkt var skhldig. Var hatt t Hm til at gsore nagen llretZ Hnn haode en saa swk THHH l)ntn, at denne tkke i mindfte Munde bleo roktet ved h» " istenggltng. Tet stnasttede hende, at hendeg Moder ndtalte sig H en saa haatd Maade otn Kurt, og at hun aabent ndtnnefx Gltede over hans Ftenggling. Og hun vovede ikte en W» at tage hanc i Fotsoah thl at hendes Hierte tilhorte lnm tnrde hnn tkke ttlksendegioe. Hun var alene og sad over Malerbotdet ved Btntutt Penglen hoilede i hendes Haand, heades Oer san snvtlu over de tneppe paabeghndte Blotnster. Hun tcenkte paa litt og saa i Aanden alle de Koaler, som han maatte dose Fængslet Hvor meget oilde hnn ikke have gioet fort kunne give ham et Tegn paa, at hendes Tanker varlt baut; tnen hun vidste ikke en Gang, til hvent hun lunt henoende sig sor at ersare, hoorledes han haode det ogo der virkelig var Fare for Haattden sor hont. Hun ttoede tkke paa nogen Skyld has hant, tnen hu var dog sor uersaren til at knnne sorestille sig, at hatt n scengslet uskyldig. En usigelig Angst laa over hentes Bryst· Mete en en Gang vilde hun springe op og ile bort for at tsedde hat men saa igsen holdt Følelsen as hendes Astnagt hente n boge. Hun kunde jo intet — intet gjare for hatn; lt Tilttoen til hant vtlde hun saftholde. Det ringede. J den Tro, at det var hendes Moder, der vendte hsnn aabnede hun Dot·ett, tnen so’r detpaa næsten sorfknekkttn dage, da Lastnant von Oehringen stod foran hende, og alte hun kunde sothindte det, traadte hnn ind. ,,Min Moder er ikke hjecntne,« sagde hun sotlegen »Ah, chat·ntant, naadlge Fraten,« udbwd Lehrntga »Jeg hat nu lcenge ttagtet eftet en Gang at tnesfe It alene.« »Jeg beder Dem otn at komme igsen, naar tnin Mtt er kommen tilbage,« sagde Selcna cengsteltg. »Naadt"ge Ftoken, for-lang ikke, at seg skal nat-sc Tanbe og lade denne gunstige Lejlighed, sont Skstrbneu b stjtrnket tnig, gaa ttbenyttet heit. Jeg man tale nnd Te — stygter De for mig?« Seltnn tog fig sammen og lastede sit Hoved; bllll W at hnn tnaatte trasde den dristige i Mode tned rolig Ztoltbc hoor hastig end hendes Hierte bankede· »Nei, thi jeg ved ikke, hoorsor seg tkulde ftygte TMI sont-We hun. Janus ,,N(1tllt«ligvisk Tet tnodfatte tnaatte da met-e TillckWs sagde Oehringen, idet han tkaadte vtdere ind t· alt-N »Fe W lo, At jeg nilde gsate alt mnligt sor at knnne W Dem en Wurde-, tned Henrhtkelse vilde seg oft-e mit W« Tem, thi. . . . « »Ok. Lajtnant, ieg trot« ikke, De nogen Linde ttmxrt kVME Tklftklde,« Mer Seltna ham nted kolb, aststIcss Stenan Okhklllllsll folte sig halot trnsset; hendecz koltc Ti« nndgik hant ikke. »Du kan Te ikke vide,« sagde han videt·e. WW Mk vrete lykkelig, hvis De vilde sot·lange et saadant TM mig- la, leg vilde Dritt den Tag, dette stete, for den luf ligste i mit Liv.« »Ogsaa endnu efter Deres Dad?« udbrad Selnm. Denne nmiskjendelige Spuk satte dog Lostnantentt get i kalegenhed, saa meget han end satte sitt ud over thk kalegenhed, thi der var intet, sont let knndelnnt ham Ud Of Fatning. Saa alvotltg haode hatt itke metn Ord. ' «Nt’l, efkkr min Død ikte tttere,« svakede hatt hats-« lettde. ,,Jntidlettid, naadige Fraken —- itnidlertid -« Eh — hvsd sigek De til, at Fru Greoinden hat dmbk « Jkkk sandt, ubegtibeligt!« · »Jeg formaak endnu ftadig ikke at satte det,« W hun. »Hoarsor ikke?« sagde Oehringen. »Jeg satte fllldsitkndig. Hnn vilde ikke lade sig sangsle, thi sasp hun, at hun vilde blive bragt til Rusland og dersrs I« Wen- dg der nat dek me qiskyeng kam Jeg hast« tignok ikke tiltkoet hende et saadant Mod. Det mater-M Ck leg M Mkstm kun mader bestyrtede og sorlegne AWSe De flkste vic tm gsekne benagte, at De hat gsokt KUI M Nihicistindt Og besagt hendes Salaner. Ha, ha? TM meet den eneste klage, thi jeg hqk al Tid holdt matt sra den stjsnne Keindes Salt-nun Jkg faadt hende TM tig.« (Foktsattess)