Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Aug. 13, 1891)
l Horisontem Roman us Frcidr1«iiti«’rrcidrich. (,’mn’«1:.) Ton gnmle tun et Liklslik on nasche atm- Mkbnnc nnd INCle »Und-link Tage on Am !« fnqdc lmn when-. » Tkst nur mig, sont oin W nsmsdc i Var-ahnen psq Mike-eu- ikkc wen-end bek, im Unwi, on 1 N lnkcrhgc II tglingszdroinnus mnkte jsg ikkc paa, at denn- Witt- onsnn en Nang knnde san Ende. ; Vulcstn nin dienen til In nun Knindez hnn var stunk. Hnn var blcorn innen Am gnmnusl, og jeg lmvde Inkppc bcsmrtket, at Baruc- nnr not-W op nl en nng uninde Ia tilstod Va leska mig en Tag, km ni hunde- ndnmttek oo selv og Heftene vcd et rasende Macht«-ihn og nn« Nitschon hoiledc iSkyggen of et cnfmnt Tur, at hnn rllkrdc insg. Jeg forskmkkedes. Pccn dem- blro Ohtiften, der mndte i mig. Pan en Gang blas-sehe del onst Ining M nn- Ord Kinsrlighed haodc giott Inig til et nndet Menncskr Nn ioksk blev det snig bcoidst, htm- nsigeliq nojt nsq onst-kn- hcnde. og at jeg haudcelsket heu de fra den form- Tnn ni. Alt, hnad irg gjome, hnvdc jrg tun gjort for Innrer Blum-« . Hnn mo on preng Hanndeu imob Banden »Na tmn sn Tus, vorm im føltc den hojestr Mcnneskec lykke,« fous.ss.ne lmn sun, »og bog n Entrltljcdcme forsonm den af nun Hitkoinknclse. Huotlcch hat« jcg ikke al Ttd se nere anstnkngt nng for nt at kalde dct tilbageiIninErindring —- det er Ist-« lnkkrm min. Jrg san i Annvcn nl Tid knn den skjsnnc Pigcmktclsc, bri- mcd kodmende Kinder lcknede sig til nnt Amst, leg harte knn, hooklcdeo hnn afsknr Inine bange Toivl og Vemsnkclighcdcr med de Ord: »ch er bin og jeg nil umso dct ! « Lg nagen Tib eile-r meddelte hnn mig, at hench Fndcr hat-de ndset til hcsnch VII-grenng en Spn af hans Brot«-V der handc bist sannne Naon som han, Alexan der Palmle og hnn tilføjede, at hnn knn vihe tithore mig; heades Fettn- knndc hnn ikke libe· Vi beslttttede at stngte. Jeg vat« den Gang tteditteAat gatttntel, men ol one beng Bam, det« havde forth sitt M Platt, ntett itke sot«ttdset, at det· octt«-Fot·l)tttdt·ittger sot nennt-. Vi gnv as hen ttl de taabeligste Drantttttn Jeg havde i de sent Aar sntnntettspaeet flete tnsinde Dalet·. Den-te Stint so rekont oa sont en Fot·ttttte, jeg ttenkte ntig at viere t-ig. Ba leska vat« vol-set stn ntin llttdetsnionittg, tttett Greoett asskedi gede tnig nlligeoel ikke sen mitt Ijetteste, ltan bentsttede tnig sont sitt Zelt-ener, i lsvilken Stillittg jeg hnvde endntt meee Tid til ntitt Rtiadighed. vJeg kotn ntt mindre samtnen tned Valeska, ag oste san vi i flete Dnge ikke hittnttden· Men vi steeo til hinnttden Ett Dng kjaete Valesla samtnen tned sitt Moder hen til Greoens Brot-er, der havde state Besiddelseti Netthedem Fra Vindnet i tttit Vettelse san seg dem Ist-re bott, Valeska betntetlede tnig og tilhilste tnig vettligt —- det var det sivste Blit, sont jeg ftk fea hende. Rappe havde Vog nen sotladt Statsgaatsdem sorettd Wievett lod ntig kalde til fig· Jeg sulgte uden at atte ttoget. Da ieg traadte indi hatts Værelse, ais hatt synlig apbragt np og net-. Da blev han staaende —- ttrt snrnn ntig og san ttttende paa mig; hatt var en stor. trastig Skttkelsc. Hans Ojtte sttttklede, Hidsig heben havde ieentbtagt blaa Anker paa hanc Pattde og Tin bingek. Hatt stettttog et Beeo as en Lamme og holdt det hett til atitte Linn Fotslmkket trnadte jeg tilbnge, da ieg gsen ksenbte ntttt Hanttdskrist. Det vat· et Bren, sottt jeg Astenen set havde sktevet til Verteilt-, og htmti jeg hat-de otntalt vor Flugt. »Vat- De streitet bette? « spnkgte ervett. Jeg vo vede itke at its-nagte det, da tttitt«t«tttattdsktist tydeligsorraadte mig. »Ti! ntitt «Dnttet«?« sagde Gtseoen videre. Ogsnn det tilstad seg. ,..Httnd! Du hat vovet at taste Blitket paa ntin Dankt-U skteq Gt·evett, ng et voldsontt Slag as hans knyts lebe Hannd ramte mit Ansigt. Jeg tttntlede tilbage, ag in dett seg kunde tage inig sntntnett, stnetede taTseneke, Livegne, oaet mig, tvang mig i Knie og battdt ntine Heettdee net-Nim gen Ia gteb bit-even ftn Ottttdepisk og slag eitee mig, hnn tantte tniq pnn Kisnppett ag i Attsigtet, samtidig teaadte hatt tnia tned sine stuete Stett-let Og da bang- Artn vat- latnntet, taabte ltnn til Tjeneretn »Bist du ham —- pisk den Hnnd til Dersel« Ktttt san vidt mkker ntin Hitkotnntelse, seg httfkek bog e.tdttu, nt jeg under lltttenneskets Behnndling sank benidstløs santntett. Da leg igsett tottt til tttig ieln, lan jeg paa ttoaet Stran i en Vogtt, det- ksette hurtig hett over en neslasJSlette. Jeg leb ttsigelige Sttttettcm mit Ansigt an mitte Hat-Idee var sandetslasttget as Slngene ag bedsekket tned Bind. Mittthetis der vat» endntt samtttettbttndett —- det hat-de itke vtetet nob vskndigt, da ieg ntzett det alligettel ikle kunde hatte mit min. l Vogtteng Stab sorttoldte ntig Kenter. Jea kttnde nnppe se, sta tneget nat« mine Litte avhoonetx nten iea betttterkede dag de to t«ineatte, det« sad pan Bannen ttet ned mig. Fnrgiteves bonsaldt ieg dent ont at littdke ntine Konnt tttett te sont-ehe itie en Gang; ieg sptttgte, haarhett jeg tlttlde bringe-L ogsaa betpaa ftt ieg intet Sonn Og huttdtede Gange starre var Koalen i ntit Jndte. Det vnt Enden paa dettlykkelige Drom. Jeg tankte paa Valesta, tnaaske oveesorte sendet-en sitt Ran hed ogsaa paa hende. Jeg skreg ttviltnnrlig ved denne Tattke, jeg reiste tnig op sont sor at komme hettdetiltstjæln, men tnine Vogteres kaa October stsdte mig ttlbage i Vagttett. Saale des gik det videre indtil Nattens zketttbrnd; jeg var nasten dsd og nlbeles nsslsont for alt. Da tom vi til en ettlig By, og der blev halbe noget Bettndevin i mig. J nogle Timek hlev der sorundt ntig Ro, mett seg sakltlev liggende bttndet i Vagnett, ag tnine Vogteke lagde ftg ned oed mig, saaledeg at ingen kuttde san Omgang nted mig. Neeppe var Nattenomnte, stund det gik videte med leiste Beste. Da Morgetten bkpp imst, steg den sengt pp i mig, at man vilde bringe tsig til Siheeiety mett da Solen stod op, satt jeg, at Vognett time i syspeftlig Rettting. Satt gik det tee Dage piveee ncsten ttdett Rippen-. Jeg Znstede mig ded, og bog oettdte Kittelighh den til Livet tllbagr. Jeg bndtde mine Saat tned Brande nin —- min Tilftnnd var bog ltndig utnnlettg. Jeg otle I Intnsie ikke have nkftnnet Ifteslenit Beim-bettet, deksosn vi ; tfte pan Nunnd at beuge nune Vogtes-es- andom hat-de vir tet nodt til at ttlbnnge flere Tage ten BU. Tenne No bmgte mig limit. set-pack gtt det innere, og endntt siadig otdlte jeg Me, lnmtlxen leg bleo dingt, da Inlne Plageaandet « ttle imnede pnn singen af nnne Ewrggtnth s tsndeltg neune-De in den tntltske Nnrnse oed Nurnfen as I Amte-nein Mut Rufst-it tned cnine lssendele fnndt jeg alle- ; rede del-. Da leg var beugt over Nmsnfen og ettdtsn en Gang l tsigttg vat blenen giennesnstødt, raubte tntne Plagmander L til mig, at Gteven tntooe footet at nedtkyde ntig sont en Hund, htnsz jeg oouede atter at betmde det tttssitke Gebet. Hnn hat-de itte bchøvet denne Trufel, thi tnin Liodkraft var fnlrittandtg brudt, jeg folte Inig saa nedvctkdiget, at jeg ikke turde fe noget Meinuer i Øjnenr. s Jeg bleo i den tyrkiste (91·ctttseby, indtil ntine Saat-, disse- Vivner paa mine Stier-wich out legt. Jeg giesst-tem gik her nnne Satz«-, og da fandt jeg denne Medalton med Balestuei Billet-e forstnkten imellem chrdntngsstykket. Jeg tnnde intet Ofebltk viere i Toin otn, at det var- henbeg Hamm, der hat-de stutket den ind tmellent Sugerne, og mtt Livstnod blusfede endnu en Gang op. Jeg vilde tkods Fa den-us Teufel vende tilbage. Følelsen af sntn Afcnagt bott tog sog dette Mod igjen llge sua hurtigt. Jeg benyttede det forste Skib til at vende silbage ttl Entopa, jeg hat-de nu ikle langer Sind til at tænle paa det, sont jeg for evigt vilde gjennne i ntit Hier-te. « Hast tav et Ofeblil og san dronnnende hen for sig· »Jeg hat aldtig senere hart fra hende, men har allige vel uldtig soc-gletnt her-de, og hendes Billede hat meet en Taltsman for nng. Dette ene, soc-te Slag havde frataget Inig Mod til atter at oove ntig iblandt Mettnesker. J Ve gondelfen lot-Entsetzt jeg Inig i ntine Stttdier for at gipte Inig fortrolig ins-d tnin zorludthed, jeg ontgikkes ingen, flog ntig fra alle, og da fandt jeg Behag t dette Liv. Jeg behsver ille Ndettttestet. Den lille Fortune, fotn jeg hovde ekhvervet mig l nein Stilling hog Grener strakker til, at jeg kan fkifte Lioe8, og mere forlanger jeg ikke. J dette Værelfe hat jeg nu siddet i lange, lange Aar, her er mit Haar blevet blegtz og naar jeg endnu hat et Ønske, er det dette, at jeg ogfoa maatte ds han« Ella hatte tavg paa hatn, og paa det dybeste havde den gamleg Forteelling beim-get hende. Nu føtst fotstod hnn det stinkttelige Trak, der netsten al Tid vat udbtedt over hendes Moder-J Ansigt. Hvot ofte haode hun ikke sotn Batn sputgt « sitt Moder, hootfot hun aldtig lo ellet var glad. Og heu des M der havde hvet Gang afoist dette SpargsmaaL Og nu begred hnn den ovetotdenlige Fotkjcetlighed hendes Mo dct havde for Tyfketne og detes Sptoq, og hnn anede ogfaa, hvotiot hendeS Fadet hadede Tyssetne saa nieget. Hun takte den gatnle Haanden. ,,Jeg trot, at min Moder heller aldtig hat fotglemt Dem,« sngde hun. Oldingens Btyst syntes at aande hurtigete, og over hans visne Ansigt kam der ligesoni llngdonisftiskhed »Fotteel mig noget am hende,« bad han. »Blev hun lykkelig7« Ella tystede benagtende nied Hat-even »Hast vat ikke lykkelig,« fagde hun, hootpaa hun fet talte haen fta hendeg llngdoin om Modeten, fotn hun tidlig havde mistet, da hun kun vat bleven fhttetyve Aat gam mel. »Og Oe hat al Tid baatet denne Medaljoii?« iputgte hun. ,,Al Tid, og jeg vil ogfaa date den til min Ded,« spa tede den gatnle. »Detes Øine et de fatste, sont hat set den i den Tid, den hat vcetet i tnin Besiddelfe. Dette Billede hat giott det let fat niig at lastive mig fta alle Mennesketz jeg hst intet at haabe af Live« »Og De hat aldtig siden den Tid feitladt denne Enfonis hed«s« »Aldtig. Disse Beget het et mine Bekjendte, mine Fotttolige, vg de indeholdet intet Bind, sont ieg ikke hat lteft igjennetn, niange af dent hat jeg fuldsiændig i min Hu kammelie.« »Hm De da ikte fotssgt at giste Detes Studiet fragt btiitgeitde?« »Fkugtbtingende?« gjentog den gamle fotbanfet. «De hat nndetholdt mig og fotvvldt mig mange lykkelige Timet, og mete fortanget jeg ikke.« »Og hat De da falt Dein lykkelig i denne Ensonu hed?« »Ja. Lykkeltsete end hvis ieg sttet havde vor-et niig ud iLivet pg paa ny var dleven skuffet.« Den gamle lignede et Batn, sent fslte sig fuldsiandig lytkelig over det siinpleste Legetøjz fta hans btune Øjne lyfte det itke niindste Utilftedshed.. Oan giotde et tstende Jud ltyk paa Ella »Jeg hat en Von til Dein: lad mig sorge for Detes Fonwdenhedet,« fagde hun. »He-g hat jo al-, hvad jeg pnsket,« soatede den ganile Mand. »He hehaoet megen Pleje og Omhu, jeg vil sende Dem uoget Bin og lade Dein tigelig fotsyne fta mit Kist ken.« « »Nei, nej!« uddtsd den gamle nasten cngstelig. »Jeg hat ja alt. og faa lange jeg hat det, et det inig not. Jeg et sont et gatnnkelt Tra, det et bleoen bpjet af Aatene, vg ; hvis dedet, det et optset ind imelletn Fieldsten, tilfstet det den tinge Nleking, sont det dehtvet, indtil det sluttelig ganste addit. De disa ktet den gamle Stamme, hvis De vil aftette det, og dets Raddet vil ds ud, hvis De vilde tive dem nd af Fieldet og omgive dem med ftisi Jord. Det,«det hidtil hat opholdt mit Lip, ek Enfamheden, og De mqq ikke ftatage neig denne.« »Og ieg ital tkke gjete nagst lot Dein?« udhted Elle-. Den gamle tsvede med Saat-et. . Ovid De vil udvife mig en Naade, faa kenn til mig en Gang endnu og lad mig endnu en Gang ie ind i Detes Ding thi det et jv Valestas. Saaledei lyste agfaa hendes, sauäedrs var de ogsuo kjitktigt og milot reitet pas mig faalech wo ogfaa heutzes Stemme til mit Tre, blsdt og indsmiqrende fom en fjcrkn Sang —- saaledeg faule deg. . . . « Hirn var Mc i Stand til at bringe sin Tale til Ende Bemgelfen ooekvældede ham aldes, og han presskdk bkggk Hund«-ne for Ansigtet »Jeg vil komme igjen,« fagde Eua venligt, idet hun boktfjæmede fig. Hun fau, hvoktedeg den gamle tmengtei til Ro. U O O Hien- kommen til sitt Bolig lenkte hnn kun paa den gatnle, denneg Lto havde giort et nteget dybt Jttdtryk pua heade. Grev Warlterg traadte ind til heade, Hatt hat-de iden seneke Tid ostere besagt hende.» »Jeg er for saa Mittttter siden kommen sm« en Mand, der sarekontnter ntig sont en Gnade, og paa hvem jeg stabig maa tcenke,« sagde hun. Httn sortalte flhgtigt, hoorledes hatt havde laett den gantle at kjettde, og bei-one ganske fort, at den-te Mund havde væket hendes Mal-ers sørste Kjæklig hed. »Dann- Mattd hat i tnattge Aar leitet ganske for sig selv, uden at ontgaag et etteste Menneste og uden at vceke i Forbindelse nted Otnvetdetten. Hatt hat itke bentærket alt det, sont der er soregaaet i Aarenes Lob, og sont har sat ntillioser as Mennesker i Bevægelse; hatt-Z Werden tækker itke videte end Runtntet i hattg Værelse, og dentte Mund sp ler lig saa lykkelig, sont jeg aldrig for hat« set noget Men neske.« «En Sterling, der er aandelig asstuntpet,« bentætkede Leo ,,Nej!« udbkpd Ella levende. ,,·Han hat tun lætt at santmenpkegse sine Onskek og Forhaabninger til en sttæoer Krebs, og er hatt ikke httndrede Gange klogere end od? Han hat opnaaet det, sont vi andre sukker estet·: hatt er lykkeligl Jeg tænker kntt paa, hvot lidt der hører til sor at vcere litt kelig.« »Kalder De det for den virkelige Locke, tun at vegetere sont en PlanteW sagde Beo. »Hoorfor ikke. For os er Lioet dog ikke tnere end en Drocn — tnnafke drommer en Plante ogfaa.« »Nun Daarer talder Hiertets Uoirkfonched for en Fo lelfe af Lytta Lykkelig er kun den, i hvis Aarer der rinder Livets fnlde, varme Blod, og som entfaltet Livet med Li denstabelighed, sont letter det itunnnende Bæger for Mun den, lelv osn dettes sidste Draabe indeholder Gift.« Ellas Ofne fastede sig pauiksreoens sine, bevckgedeka, hendes Hierte flog hurtigt, thi hans Ord fandt en dybGjem klang has hende. »Jeg troede itke, De kunde blive saa lidenftabelig,« fagde hun. ,,De haode ilke troet det?« gjentog Leo. ,,Aner De da itke, hvern det er, der hat frecntaldt denne Lidenfkab i mig, og sont antaender de Funker i mig, der gloder under Allem . .. !« »Hu Greve!« afbred Ella. »Nei, De maa ikke afbryde mig, forman mig ikke til Ro, jeg maa give min Lidenstab Luft. . . . !« Nikolaus traadte ind i Varelfet og overbragte Ella to Koch ,,Lad herrerne komme,« sagde hun. »Na —- nn!« raabte Leo ophidfet. ,,Fornnd mig dog nogle Minuter, et Mennestelivs Lykle afhtenger maasie af Dem.« ,,Jeg ter ikke afvife Herrerne,« fvarede Ella. »De vil iste!« raubte Leo. »Greve, tror De, at Deres Ønsie itte ligger mig nar tnere? —- ieg kan ikkr. Maoer vil De fenere kommer til at erkiende, at jeg bavde Ret.« Leo oilde forlade Varelfet. ,,Jkte faaledes,« dad Ella, idet hun tröadte hen til hom. »Jkke i Forbitreife maa De gaa dort fra mig, Greve, fatter De da itke, at feg ik’e kan handle anderledes. Jeg ser Dem igjen ! « Hun rakte Haanden ud imod ham, og han greb den, niedenö bang Haand sitt-ede. Hans Øine dvkelede med et Ub tryk af nsigelig Kjærlighed paa den lljpnne Kvinde — derpaa ltyrtede han nd. J Forvcerelfet nrsdte han Geheime-Operregjeringsram den og en fremtned Herre. Ella var tun et Oieblik alene. Hun satte begge Han derne imod sit Vierte, hendeg Bryst drog efter Vejret. Hun havde tnnnet strige hojt af Smarte og Bevagelse. Des-pag strog hnn siygtig med Haanden over sin Bande, og da Niko laus aabnede Toren, laa igjen et oenligt Smil over hendes Nusigt. Neu Gtevinde, tillad mig at forestille Dem for en Landsmand af Dem, Baron von Wiatkin, der ernster at lære Dem at kiende,« fagde Arlt paa sin artige, indfmigrende Mande. « . ,,Hr. Geheimeraad, jeg behover vel ikke at give Dem den Forsikring, at enhoer, fom De fsrer tll mig, er meget velkonnnen, dobdelt veltomtnen, naar jeg tun hilse ham spm Landsnsand,« fvarede Ella. »Or. Baron, var mig alsqu velkommen.« Baron von Wiatkin havde tun lidet indtogende ved sin Fretnkomst. Hatt Mk vkl siktpgfykketyve Aar gammel pg var ftor, mager og knotlet. Det glatte, barberede Ansigt havde nregelmaszsige Trak, og den underfte halvdel af oqk altfor startt udoiklet. Den smalle, lave Pande tydede ikte paa nogen sior aandelig Begavelfe, og de gqu Øjm hque noget glagagtigt ved sig. Pan gjorde Jndtryt af at vare en kvld, beregnende Natur. »Im Grevinde, He. Geheimen-den har fortalt iaq ooeeordentlig meget fordelagtlgt am Dem,« spaka qu nen, «at ieg itke kunde nndertrykte Ønftet om at leere Dem s at tjende. Tet further oH jo al Tid selv, ttaak pl mede Lantse bat-n- rllos om vore Lands-statth »«’ccg srygtek kun, at Gehejmekaaden hak f» W , attfiir gunstige Ljue,« fagdc Ella ftttilett’e, iyek W « Hist-ferne om at tage Pladg· »Kjendkk Henqu . . . . , .. Ists-e lnnanden Im ttdltgere Ttd ass« foltdk hun timij til. r ink: »Na hat« ltkkt Dr. Barotten at kjende for tleteAW den ved et Badet·ted, og nu gjot hatt mig stedfe den GWU opsoge mig, ttaar hatt kommt-r her igjemkkm Vom Atlt til Svatx « ,,Og hvorfra locmner De nu?« spurgte Eila, W sig til Bat-onen. »Im Skl)tveitz. Jeg hat tilbkagt Vittteren i »M« fordi — fordi —- ttaa, jeg lau jo da nok her sige det» s zorholdene i vort zædreland stadig bliver dautligeke»j det virkelig itte langer er ttogen Foruojelse at leucht land.« »Sek De vikkelig saa fort paa det?« sputgte Equ lende. »Ja, irg tror kun at have set rigtigt; De selv Mir da ogfaa Livet l lldlandet at vcere mete behageligt,« »For Tystlands Bei-kommende indwmmer jeg dek» det hat«Ä ganske andre Grunde. Jeg er af Opdragelfk h nie-te en Tyfker end en Rusfetinde. Min Moder Mede skente, jeg hat fra den tldltgste Ungdom en tle Opdtagklsk derivr er den tyle Aand mig i V"rkeligheden hjemlig·« »Og jeg ttor ikte, at dette vilde have været Tilfalokk hvig drt var udholdeltgt at være hos os,« sagde Baron »ch et en god Muster, tnen jeg ser med vitlelig Betle pua Tilstanden. Hvothen man vender sig, er der Utiltke heb, og jeg maa desværre ttlstaa, at denne er tun altfok rettiget. Forholdene hos os er mahnt-, den Grund, hp paa vi staat-, er undetgravet, Regieringen hat ingen Intsj ingeu Kraft og — jeg tøt drisiig sige det: ingen godVil Hoor den virkelige Magt fom has os ligger iHemmeli hedspolitiets Damit-, og hvor dentte Magt ofte blj migbrugt paa det Utroligste, der kan Follet ingen Til have.« »Ja, det staat fletnt lil i Rusland,« udbrod Gehej rauben. « »Ah«ede Ven, De kjender langt sra de oirkeligezok hold. Te lever her roligt i Bevidstheden otn Retteug Si kerhed, Looen staat til enhver Tid ved Deres Side — l os knnde De plndfelig ont Natten blive jaget op og indes ret i et sjcernt Fangenskab ellek blive sendt til Siberien u at ersake hvorsor, uden at have Spor as Mulighed for knnne paakalde Lovens Hjcelp· De behover ikke at haoelc gaaet nogen llret, nmaske De kun bliver antaget for at bt begaaet nogen Uret, maaske skylder en Betsent i det hen lige Politi Dem en Sinn Penge, sont han ikte vil den eller De staat- hain i Besen. Det er lilstmkkeligt til, are sor stedse hat tabt Deres og Deres Familjes Lytta In solet sig langere sikker.« »Hm De dog ikke malet disse Trængsler med sor mir Faroer?« udbkvd Eila. »Nei, trods det, at det smartek mig dybt, man seg sit at det er sanledes. Jeg vilde gjerne viere en godPuttks men jeg kan det ikke.« ' »Da glader det. mig dobbelt, at jeg er en Kvinde,«s" de Eila· »Man give os saa oste den Bebrejdelse, st s Syn er ovetfladisk — jeg ser, at dette har sine FordelQ havde vel hvrt otn Utilsredsheden, men ikke sorstaaeth da et muntrer-e Selskab al Tid omgav mig i Russland den« k -. »Det er, sokdi De er rig, og dog et Utilfksdsbs ogsaa vllerede kommen ind i disse Krebse. Jeg s» MS Redning, vi gaak en saresuld og tædselssuld Unheing MIde.« ,,Tror De, at der sta Nihilismens Side er Redning vente?« spurgte Ella. Baronen tsvede med Svaret, som om han WM tcenkelighedet oed at udtale fig. , »Jeg ved det ikke,« soarede han saa. »He Mist « ler, som Nihiliftesne bruger assktaekkek mig, og VVS HSM ntig selv, at der i disses Besiteebelsssr maa ligge UVSMSM hed og Oprigtighed, da tnsindee satter sit Liv inddetv trods det, at de tilhster de hsjesie Kredsr. FTU Geer-m hoad er Deres Mening?« « , ,,Min Mcning? gientog Ella med et ligegvldigl Z »Skal seg være stetig, man seg tilftaa, at seg ikke hatqu mig nagen Mening otn disse Spvrgsmaal Tek »Im der ligget Koinder siærneke end Politik. En vakvspg en Gang stemsat den Paasiand, at vor Hlækne ikkek Stand til at være Organ svr Politik; jeg has CI Tid M mig over denne Mand, og bog ttok seg, at han dakkm Jeg interesserer mig svr de enkelte, der usokfwkdst Wk res Lin ind, der liager et Stykke Heltetnod i dem- Vq II« jeg teenker roligere over det, da begriber seg dem ikks ON mig selv, at det er Daarskab at scette sit Liv ooet SW W Jdes Skyld, da de dog intet opnaar derved.« »Hvoksor ikke?« saldt Wiatkin ind. »Hr. Var-on, naak De svorger mia am Grundle M jeg give sortabt, da Politik ers en Folelsessnft spk MW soarede Ella sInilende. Samtalen tog en anden Vending. Da Bart-W « rede, at han blev nagen Tid i Byen, inddod EUC W den venligfte Munde til ret oste at des-ge hmde M bW Forslaa, at de samtnen stukde soretage lldflssklker M M mefte Omegn. d »Im hat sagt Des-, at ieg meke er en Tollw Russekinde,« tilsojede hnn peia en elskværdig MON- ; ikg W bog vgfcm gietne give Dem Bevis sor, Ak W» « paa den mest levendeMaade interesseeer cnig sOk Nimm mand.« Begge Herren-te dortssaknede sig. , Vognen, i hvilken de oak kommen, holdt endnll We ken. Men Geheimeraaden soreslog, at de »Um M Tur. . »Nu, Ot. Baron, hvilketJndtryk hqk Te , spukgts Ach bs Vognen omteent var ude us Wem (Fons«««·) v ask