Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (July 30, 1891)
l Horisontem Roman M Ftcidcrim Frridkich. OFNUM ) »Ist Te ihn I Atmsvmnnsjs Aman bringt Nun Wat bi-«:g·.«« »Im sm at nimmtko sum um lmnsz Vesindcnde,« faqkse Kurt. »Ah, nu hczwnhn 1cg at luqutbcZmuntminrngnk Lucr ftabglckq o. Am cum »Wenn-den jin Lpnintictsm; hint unser Grevcn for tin Msdbeich og anvinben nmatte vitkrlig vg faa brsiddk Iingr Sman hing hun tkke qan Wurbrrg Korn-t ust. Arn befrygnsr nu, at Te Lan Stabe han« dekfm » han foibmct Wo Dem « »Von migh« ndlnoh Nun sonnsdch »Ja Mit-cis Hast Inn-Hm- Dcsn ImuNrevindeng Shi ver oq titljklosc Punkt-T Men, hours tun-re er, bagved Son nen stam- Fudemk og drum-g tmnncltg trinkt«-de Formuegfon hold klim- Iumnligt sit-im Wa, in hat«-s Eva blioer rigt gift. Von besiddn jom Okwtkegmingsmud tin-gen Jndflydelse, vg fqa onrrfor «1kolttikt, og den Muth blivcr Te forchgL Tcn Plan n- tkkr duacligt out-nagt, huics det kundi- lykkeg han- at faa Dem aucfusm i uoglk Manns-der, thi san vilde De da ikkc kuan finde i den Ttd.« »Trot- De virkclskp at Tiickumngcstsmden sittldc have et saubmn Onfkc ? « »zum-l nor jcg det! Hast hat gimst Stute-retten del Bauch-g at items Tcm under Anklage fm Den-g lille Sktift, og kun den Omsnkndjghed at Rette-c Ikke i dem hat fundet noget Holdepuukt til rn Anklage, bar fothindkctdme, thidet vilde vatr tut-get chehngcligt for Iliegieriisgett, hvig De blev anklaget og frikjeudt. Paa sandtnme ondeAnklagcr kanNe gjetmgcn itke stete; thi den hat« bog endnuFrihedtil sine egne Retsanskuelick.« ,,.l)ooi-ft·n oed Te alt dettc«s.-« sont-gle- Hctgendorf fortni dret. «Holdt, niin Ven, del er niine Re?nktionohemmelighe bek. De et endnn ikke san nie-get fortrolig nied Bladocegnet, qt De sknlde oide, at ethoeist Vlad nl Betydning oglim hnk sine Vennek i Modstnndetneo Leit. Den tenktionirre Vind er bog ikke latet igienneni alle lssinbedsznneith Dom-dein Te friflndedeg Tal idlnndt dein er ikke ringt-, de tor bog ikke lade deres Sindelag tuede offentlig stun, og jeg oil ikke forrsode dein. Men De set Inig fnn bebt-must nd. Dektil hat Deikke Anledning, da Te fotelobig intet lntr at befrngte. Og var det oikkelizi san fleint, hol-I De en Gang for noglellger stut de gjske Bekjendlskab tned Fee-thut ? Der koinmer, nnar ninn soaledeet tvnngen sidder ulene, ofte uIiderligeTanker. Og hoad forderedet De Dem til? Den-H Lobebnne sont Lake-e er af brndt, Grevinden ek meget indtagen for Dem, nien felo ont De ikulde tabe denne Stilling, kan jeg bog nl Tid tilbode Dein en fanden Woge oed niitBlnd, at den luldstlendig oilde kioe Dein nd of Bedtsoelfe for zieintiden.« Albonel Tale gis hurtig igjennein Karl-J Hooed, da hnn begao ssg hieni. Tet our itke hnns Stillings Sitkcehcd, foni hnn tcenkte paa, i hans Jndre opsten ganste andre Bille dek. Von lenkte pan Seh-im Hon elskedehende. Endnn havde han ikke nied noget Otd tommdt bende, hvad der tote gik i hanc-Hinte, Inen hon iolte, nt han nden hendeikke kun de hande poq nogen Lykke. Hnn var alleredefnst vokset sam tnen nied alle hun- Dromme Soin et Toedenveik i den fjeerne Dokisont opftod der en Betceiikelighed hos ham Seltna our opookset i en Krebs, der i nandelig Rettung ftod stik iniod hanc. Hatt havde ikke talt need hende oin titte frisindede Jeden-; hun flod for hntn sont en ooskydende Blonift, der ikle spo(«ge7, hvorhen Binden geor, nie-i knn sorglos bader fig i Solskinnet; nien hnn vio ste, at hendes Moder holdt fnst ved den Jede, sont hendes af dsde LEgteiielle, hoilte Ideer stod ftendtlig over for dems. Og var det ikke nanti«ligt, at Modeien ogfaa i den«-e Heute ende vilde soe Jndflodelle pna sin Hatten Han etindrede sig, nied hoilken Forstmkkelfe Selnins Moder hnode ineddelt hont, at Volltiet hat-de sonqu eftek hnin, det var for bnm sont oin de Ofne siden den Tid haode set en Skainplet hoi hom. Med en ftygtfosn Folelse steg tmn on ad Tkappen til fin Vopel. Do han vilde tmde ind i kenne-, kom Selnnis Mk dek hani i Mode nied Loitnunt von Oehnngen lloiltaoslig ftudfede han. Pled en siogtig Hilsm ssyndte bon sig endete-, og benimkede ikte en Gang, hoorledesLoitnanten giengjaldte hano Hiler nied et tingeagtende Lieknst Ophidset gik han ind non sit Vetteln-; Selnm ttandie stkoks bereitet ind og bad hain oin at folge ineo hende. Stil tiende fulgte han nied. »He. Doktor, jeg niaa bede Dein om Dereel Docn«« iogde Selnia til hont, da de var trandt ind i Mooekens Va telse. »Jeg hat san hurtig fuldendt Gteoindens Vifte, al dkig hat jeg nialet soa hurtig, og nu kotnniekderpqa enGang den Bettenkning has inig, om jeg ogfaa her tknffet Geer-in dens Sinog.« lDun traadte hen til Bokdet og teenitog en Vifte of sint Elfenben ined et meget pragtfuldt Maleri.« »Ah!« mengte sig uvilkaorlig over Doktor Dagendorfs Labet. Det var ingen Blosterbuket, sont honsBlik hoilede pas-, set vor en ukunsllet Samling of Guts og gksnne Binde, imellem hvllle nu og do en Forglemmigej tittede frem. Sinne keee kunde lagen Buket se nd. Det lignede en of dem, spm seen legende plukker oed Beien og holder uprdnet i dem hund. Og bog, hollken kunstneeist Sammenstilling, holl ken nstuklls og stetig Udfseelsr. hope Greiset san let ud, — — hnlot visit-m ellkr nebst-audi, hom« Spidfekne as Markblotst- ! sterne- bssedc fin, book » wdligi Jordbckkbtnd ton sig nd intel letn de sonknslltge Assknqninger nf disk gronnh hoor et sol- E buan Egeblnd lhsknde Inmdte frem. Tet hele san luftigt og let og Nu iandmnk Irr nor sont osn et Aondrpusnnantle denn-ge de sink- Nnmsnnn, iosn otn de sirlige Blosnfterkolbcr paa Nur-Hier unum- lsoxe sin ned den inindfte Vevæguse nted T Damme-L Lg hnilkrn mmtnernk, let No our der ikke nd bkedt ovet du hrlrk »Ja-g n heim-h !« mahle- Kuu nor-n nI vende sit Blik frn Wink-riet Han san ists-, hoiltcn Nehmt-, der skjod op i Sein-as Kiner » Te nor, in Ost-winden oil shneg ocn drnnc sitnple Bntetk « spukgle Wägen nndfelig. »Mi« Moder ntener, at del et for lidt zuwin- deki, del hele faldek san lidt i Ol nene.« »Wie-unweit oil blive ligc san henrykt, sont ieg er det,« sann-de Kutt. »Es-g beklager knn det ene, at De tun hur Inalet denne Baker pcm en Visie. " Hun san pno Sehne og benmtkede den glode Rot-Ine, der var paa hendeg Kinder. Hang Ros hovde gladet hende, da hun vidste, at den our artig. »Ist-g hat Inn fnlgt inin Lyst, men jeg vor bog bange for-, onI jeg agfna hnvde ttnffet del rigtige,« fogde Sei-no og stkllkcdc Punkt ,,kaen, folg al Tid Deres egen Tilskyndelsc,« ingde sinkt nden at ane, hvitken Tvethdighed som hans Okd indes hom H Seltna tau og sao dritninende hen for sig· Kutt havde aldrig set hende san stnnk for. Hun täglic « de en Skooblontst, vaa hoilken der for sprste Gang falder en fnld Solstmale. »Er-ken, jeg tnodte Lojtnant von Oehringen, da jeg kosn — De kjender ha1n?« spnrgte han. Selma rein-de det let smtkede Hoved i Vejret og saa ro lig paa Kurt. »Ja,« fvarede hun. ,,Vi hat nylig leert hain at kiende i et Selfkob, han hat giort os sit Bespg og gjentoget dette i Dag.« J dette Ojeblik traadte heudes Moder ind. J hendes Ansigt laa der noget stmngt og kolbi. Kukt udtelte sin Beundring over Selmas smukke Mo leki. l ! 1 ! Scltnasz Moder syntes paa en Gang at viere bleven no get mindre indtagen i hendess Dotter Talent. »Mtg soretomtner Bnketten san sintpel,« svarede hun. »Im sinder den vidunderlig,« sagde Kurt. »Baade ved Sintpelhsdeth i den setnvalgte Jndstmnkning og ved den legte kunstneriske lldfvtelse bcntcerker man Dereg Dotter-z sto re Talent.« Disse- Lsrd svntes itke at gjvke noget Jndtryk paa Futen. »Du er Attskuelser, »Hu Doktor,« svarede hnn med kold Stemtne. ,,Jeg gjvk ntig ikke til as at væke Knnstkjen det, Inen jeg siger knn, at en Dante benytter Visten sor tringvis om Astenen, og om Astenen sorlanger man Far vet.« Kurt gsensoatcde ttle. Hatt syntes i disse roltge, tolde, asotsende Ord tydelig at betncerke, at sztnant v. Oehringen s havde otntatt hatn paa en ringeagtende Mande. ! ,,J alt Fttld oil Grevinden blive meget henrhkt over « Viftet1, og dertneo opsylder dett sin Bestemmelse,« bennerkede s han. Seltnas Moder betoligetse sig dog endnu ikke, hnn syn teg at vtete nteget Inigstetnt, hvad Kurt aldrig sIr havde be » market hos hende. l ,,Min Dotter er Grevinden Tat skyldig, ellers vilde s hnn vel ikte have malet Visten,« udbrsd hun. I »Hvorsor ikkek Gtevinden hat en levende Interesse for Kunsten og en ftn Forstaaelse as denne,« sagde Hagen » dors. s »He. Doktor, jeg findet det begkibeligt, at De er saa indtaget i denne Dante. Andre er det ikke og holder hende for lige saa sorfcengelig sont koket·« »De, sont siger det, kiender hende ikke,« raubte Kurt. H »Den tnvdsatte Bebrejdelse over for hende ladet- sig manske tned ntere Berettigelse gjvre.« Selntas Moder trat tvivlende paa Sknldrene. »Jeg ved kun, at allerede slere as disse Grunde hat truttet sig tllbage sra hendes Salon,« svarede hun. Knrt troede i disse Ord at sornenstne ijtnant v. Och kinget:; denne havde stillet Sagen i det rette Lys, hvis hatt haode sortalt, at Grevinden havde stahedt sig hans fee-tits « dige Beson. Kurt oilde ikte formlle det, sordi han syntes, at det vitoe viere for smanligt. Sei-uns Moder Inaatte dog snart selv tonune til at etkjende Oehringens Overfladiskhed . vg indre Hulhed. « Hatt var dog meget sotsstesnt, da hatt igjen traadte ind p.tn sit Bat-elfe. fernen syntrs at vare tneget indtaget i ijtnantetU hots det nu ogsaa tnkkedes denne at indstnigre sig i Seltnas Vierte? Hatt var meget rig, og Knkt kjendte Pengenes store Magt. Esterteenksom gik hatt op og ned i Beet-elfen Lasten sorekom hatn kvalnt, og hatt luttede Vinduet op sor at faa Askisllng. Han satte sig ned ved Strivebordet og tog en Bog i Haanden, tnen hans Øjne hvilede paa denne nden at lase. Spergstnnal paa Spskgstnaal mengte sig pp hos hom. «hvorsvr havde Selma ikke talt et eneste Ord spk at tage slt eget i Fotsvar2 Hvoksor havde hun ikke talt godt otn Gtevinden, hvis Ventighed hun dog kiendte? Skulde pgiqa sztnantens Otndssntne have Ivet nogen anfthdelse pas heade? · Don lagde Bogen til Side, greb sitt Dtt og soelad Va naa nd as Byen, vg ssrst da hatt var kommen ind i Skoven met- ved denne, sagtnede hatt stne Steidt. Men heller itke her aandede hatts Bkyst letteee. Var det Me, som alle havde sammensvoeet sig imod hom? Geheimnaadeu soessgte at i Um haat politisk soedagtlg, hanc Sen talte ated Ringeast relset vg Hasen Huttig gis han igiennem Gaderne for at« 1 otn han« Wintanten tntngte fig ttneuem dont og Selnttt J Fotsbtttelie sttnttede hatt fine Hænoetz nnilknntlig loftede hatt tritt-nd- sinc Arme, for strnkg derpnn tgten modlog at lade dem fnlde, do linn tnnntte tilstna for sig sslv, M hMS straft He flog ttt over for de hentnnsljku itnod hanc rettcde · Etat-. Dom-ledig tkulde hnn opttsasde over for fine Essen verh Hnn flog tttd pan en Ontoej, tot-N hatt der ikke vitde tnksse san nmnge Mem-essen hnn vttde være alt-ne nted sin Bebt-gottse· Mut dtnne Vej lolt fnntt igjen nd til Honeds gaben J snnnnk Lieblik sont lpnn kom ud pnn nenne, faldt hanc- csne pna Grevtnden, der vor ledsnget nf Makushkn og Loetstnbglnsge von At«lt. Hitsende vilde hatt gan fotbt, nten Ost-winden kaldte pnn hont. »Ok. Doktor, naar De tun sont os er nde at sonsten-, san slnt Dein dog til os,« sagde Grevinden og fortsatte uden at ornte Knkts Gjensoar, videre. ,,.Hekrene kjendek vel ol letede htnanden ?« tiurt toftede sin Hat, men Attt gjengjældte ikke Hilfe nen, og ont hans Mund var der et stolt, afvisendc SmiL Det fynes at cergre hanc, at ervinven havde opfordtet Ha gendokf til Ledsagelse. Jkke alene Kurt hnode bentærket det ligefretn formt tnende Stil-l, sont Arlt hande, men ogsaa Ella san det; hea veg Uoilje oiste sig oed et flygtig Tritt tned Ojnene. »Vt vor tnidt i en ganfke interessant Santtale,« sagde Eun, heuoendt ttl Kurt. »Vi tnlt. ont, hvilken Kunst der but-de have Fotsrangen, Malerkunsten cller Musiken. Jeg stiller Malektnttsten hpjest, Or. Doktor von Arlt Musiken, hvad et« Den-S Menitth »ch fcettet ubetinget Malerkunften hojeft,« gnv Ho gendokf til Sonn ,,Sek De, Hv. Ovekstabdlæge!« sagde Elle-. Arlt trat paa Skuldrenr. »Saadan alsnindelige Bettagtninger beviset intet, thi sont tin-selig Bevis er Sttgkundstob nodtsendigt,« svarede hatt uden at værdige Kurt et Blit. ,,.Hr. Doktor Hagettdorf, vil De nævne os de Grunde, paa hvilke Detes Mening ftotter sig,« sagde Elle venligt vi dere. »Jeg stiller Malerkunsten hojeke sont Kunst, fordi den-z Virkning er dybete og mere oidtstrætkende. Musiken virkek paa vor Folelse, vort Humor-, den fremkalder en ois Stem ning has os, niedens Malertunsten deritnod besidder Kraft til at vætke aandelige Forestillinger og Tanker has os. Den haver sig derved hojt over det rent fandselige Jud tryk.« ,,De snnitne Grunde hat ogsaa jeg anfan, tnen dog ikke fna klart og kort,« sagde Ella fonlig glad. ,,.Hr. Ovekstabs- » lage, nu tnaa De give fortabt.« Gteo von Arlts Saat blev afbrudt af en Tigger, der tned Huen i Haanden bad oIn en Gaue. Det var en endnu ung Mand, men hans matte Ojne vidnede om ntegen Elen dighed. »Gaa bortl« raabte Atlt befalende. Kutt blev staaende og tog sin Pengepung; han gav den bedende en Daler. ngaa Ella var bleven staaende og ventede paa Hagen darf. »Man understotter Betleriet ved at give Tiggekne,« sagde Arlt. »Du er utaaleligt, paa enhoer Spaseregang at blioe anholdt af saadanne Mennefker sont ikte har Lyft til at arbejde. Politiet skulde vceke strengere, ogindefpækre en hoer Tigger i et Arbejdshus, det vilde hialpe.« »Jeg giver gierne til de ulykkelige, men ogsua jeg er en Fjende af det offenlige Betleri,« sagde Eila. »Man under støtter i de flesie tilfælde uoærdige. De hat givet denneMand temir elig rigelig,« tilfojede hun til Kurt, der atter gik oed hendes Side. »Du er en ulykkelig,« foksikrede Kurt. ,,Enhver Tigger gioer sig nd for en ulykkelig,« fagde Overstabslttgem »Politiet ntaatte egentlig ogfaa give dem Straf, sont Understptter Tiggeriet igjennem Gaver.« »Kjendet De da denne Mand?« spnrgte Geevinden Ha gendorf. »Ja! Det er en ulykkelig, som Stjæbnen meget svcert hat hjemsogt. Hans hsjte Arm er lam, og han ek dekfor ikke i Stand til at fortjene sit Underhold. Han har hnvt en Stilling fono Portiek, men ved Sygdom hat han iniftet denne.« ,,.Hoorledes har De leert denne Mond at tiende?« sptttgte Ella. Kurt tovede et Minut med Soatet, hans Okne gled flygtig hen ooek Aklts Ansigt, det spottende Tritt i dette for bitrde ham. »Det er fnakt otte Aar siden, jeg lærte ham at kjende,·« sagde han faa. »Som etaakig frivillig aftjente jeg min Bcernepligt og var indtraadt i Artilletiet. En Soaghed i hsjre Fad, som ieg for hak lidt af, bleo der ikke taget Hen syn til ved llnderssgelsen af Lagetn Denne ganile Stabe, Jnflannnation i en Ledtnoktel i Faden, bleo hurtig opreoet ved Anstmngelfen under Øoelfem Jeg led i llger og Maa neder og var bange for for, at jeg stulde miste Faden. Jeg var aldeleg utienstdygtig, men bleo alligeoel ikle kassetet — den Lage, sont oed den foefte Underfsgelse af min soage For-, slet ikke havde taget Henfyn til dette, var imod Kassation. Jeg bleo bkagt til Lasarettet og ntaatte dele Vettelse samtnen nied fein a seks andre fyge. Jblandt dem befandt sig hom, sont jeg nylig hat givet Undetltsttelse; der leerte ieg ham qt kjende. Hast var Snedtek og tjente ligesom jeg ved Anim riet. Ved en Øvelfe bleo han, da Skytset i ftkakt Galop fo’e hen over et meget ujeottt Termn, ilynget fra den For stillingskasse, hookpaa han fad, og et Hle gik over hang ene Arm. Da jeg leerte Manden at kjende, oar den bkudte og kvaftede Arm alletede igjen helbredet, men den vor fuldsiæcu dig stip pg udygtig til Arbede Manden var ikke mete an vendelig til Tjenesim, MM alligevel bleo han tilbageholdt paa Lafaeettet. Pan havde i Filge Loven Betettiggelse til Jnvalidepenslon, da han var bleoen atbejdsudygtig i Time sten, og denne Beeettigelfe fsgte man at indstmnte ham — at featage han« Den Stabslcse, der behandlede hinn, bleo ved nt tmnge ind pnn Monden, for et qu hqm m W »Hm-, at hun nistoii im denne Net, fokdj Uhewn Wie . im ved httns egen Hinw, idet han ikke var bleven now hniiti hnn hnnde holdt sfg ordentlig fast. D» Nester i lldiiztn hin-J lnin guts en fuadan skiiftlig Grimm-. hnmgt uiloe blin nistediqet im Aiilitat-tj»mz,«» « um«-tilgt- nægrede sig og fol"fikt«ede, nt hnn skulm on minnt-. sont hnvde siddet pcm en » nnuts Etncjet inm- ( hurtigste Galop over et nickpmzsp jkx ich-, must Glutin-, knn knn nndte sig over, qk »Hm tcte sit-r lllyitux Hatt pegede nnder Tom-er paa» » for hele iit Lin our bleven en Krøbling; han kunderc dkiuc sin Profession, derfor kunde han endnn dank viere llnderstottclsc af Jnonlidekaszfen. . . .« »Og bog blev denne nægtet hmn!« futpk EHU » OR baute k ligxkk inb. »L«g bog!« gjentog Ktm langfomt. »Jkg Hka denhed ined den ulykkelige, da hang stille Kommtng nie-get godt JndttyL Hatt fortalte mig sit LWMM det Himb, sont en Gang haode opfyldt hinn, me» Hm part en Gang vnk blæst bott. Hatt var i Stilhed W tncd en Suedkenneftcrs Dauer, hos hoem hakt f» W bejoet; hun elfkede oprigtig Pigen og vilde unholdeom des Hannlt has Iadereih san fnart hans Tjeneftetid onka Den-te Ttom var nn forbi, da han ikke sont Ktpblmgm Stand til at etnære en Konk. Jeg har oer s» de« sit-de stille og gut-de, og det har hoer Gang irembngk Stit i init Hin-te Hund han fortalte mig, havde M sna meddelt Liegen, Inen denne blev nlligevel oed detsmkj grube, at hnn fknlde undertegne Fraskrivningen — A bad den nlntkelige en Tag otn fin Affkedigelse »Ich-« tegner De mehioningem satt satt De i Morgen geta» h» hen De vil,« fvatede Wegen koldt — »Jeg Pan itkeu»p.· Undetsstottelseih « raubte den arme grædende. »Hm jeg da begynde prin, da jeg ikke kan akbejde med den " Ann. Mit hele Lin er nu bleven odelagt!« — »Ob« alle-rede for bettet, hnad der er bennerket i Dei-es M bog, nu Inn Te begynde paa det igien,« gav Stabslagen Spar. ,,Fy, bvilken Rnahed!« raabte Grevinden heit. »Jeg Inna endnu tiliaje nogle Ord til Forliann sagde Kurt videre. »Da-gen tag Snedkerens Vandrebsg af hons Frakle, og den vtste, at Manden var onnrnnipk Aar siden straff-It tned nogle Dages Fængfel for Bett Sont Hanndmerksfvend var han vandret nted nogle Kam rater igjennetn en By for Spog og iordi han troede, at at sagte harte tned til Haandværksbrng, og at en dvg Gesell ogfaa tnaatte have dette, havde han ved en Tor otn en Gove; en Gendartn havde truffet hamidene, hon blev sirnfset derfor med nagte Dages Arrest Tet bang zorbrydelse; det var derpaa Lægen paaberaabte pig« hatt kunde jo vedblioe at betle.« ,,Det er nhart mark J Russland vilde det tun lidtl forundret mig, tnen i Tyskland ! « raabte Ella. »Lgho ledes var den ulykkeliges videre Skjæbtte?« »Jeg blev tun to Dage derefter i Lasarettet, da tegl kasseret paa Grund af Utjenftdygtighed. Den arme kommen ud af tnin Synskreds, jeg kjender ikke hansie Skjckbne, indtil jeg saa hatn igjen for omtrent et Fjerdi aar siden. Af Fortviolelfe og paa Grund af vedbolde Pantkængen, hat-de han endelig nnderstreven, og nu — han drevet af Nøden til at betle, thi han sinder ille tn get Arbeidet, sont han kan ndrette nied den venfireArm ene.« ,,Hr. Doktor, De beviser mig en star Tjeneftk, W vil opssge den ulykkelige,« sagde Geer-indem ,,Jeg vil gj underststte den arme, og det endog saa rigelig, Ak Wi behøver at tigge.« Ved Veer holdt Grevindens Bagn, spm hu« VI sendt forud. Hun traadte end i den for at kjore tilbtgc Studen. »Or, Doktor, forglem ikke min Bom« vendte bin endnu en Gang til Kurt. , Overstabslaegen var hende behjælpelig Med JUNUSM gen i Vognen. Hans Haand rystede let. ,,De fee meget bleg ud,« bemerkede Ella. ,,Jeg isler rnig ikke ganste oel,« gav Arlt til Sass »Sotn Liege burde De egentlig ikke blive fyg-« US Ella spogende. Vognen satte sig i Vevcegelse, og allerede iaa Minut efter var den forfounden ved en Bøjning paa GENU Hagendarf iortfatse sin Spaseretur og var lgim M ind paa en Sidevei, da han fornam hurtige Stridt bch sig og harte sit Navn blive raubt. Han vendte sig Um Overstabslæge Arlt stod foran ham meo et blegt Auflng aphidsede, blinkende Ohre-» « »Hu Doktor-, ieg vil kun rette det SPCTAHEIJ«"«» Dem: hvorfor hat Te fortnlt Greoinden den Hmme udbrød Arlt, idet hatt hat-de Msje med at behkkssks »iin jeg tør vente et Saat-« p- » ,,Sikkert,« sagde Kurt rolig. »Im Mode W Wes For det forste var det min Hensigt nt undtkyldck Ve« ji« ges Handlingz for det andet, fokdi De UVNM Miit haardt, da hnn bad otn en Gaue. Hans inskOW » « meget interessant; Fru Grevinden harte ja hklk TM« M opnnerkfom efter.« Arlt bed i Underlkeben need sine Tanders he« MW synes at bæve let. »Vi! De ogfaa nævne Greoinden Navnet PW gen?« sputgte han. » »Du ved jeg ikke endnu, men det vilde MMske M« fere Grevinden nt leere Navnet at kjende.« » » »Vov paa det!« udbrsd Arlt truende. »ng V« M hurtig anklage Dem for Bagvastelfe!« « »Denne Teufel vil ikke i mindste Msadk hom, lilxag dage. Det vil itke falde mig fvcert at fere Bei-is W - heden af mine Ord.« « »Vev hoc-ne that Tkpk De,quek1ckgg«ss »F Vtegt paa, hvad et forkomment Mennefke, en Vgng H Der behsves tun en sitnpel Anklage If Mig til Primiks Mennestet bliver paa ny straffet pas Grund If Veiliill (Fottf«""«) Zeus-Hi