Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (July 16, 1891)
—-—. I l Hof-senten. Roman tlt Frcidckim F1«cidrim. lfnukiiu ) »’Buuq Ohsviubcn nun sprule Zuk, " hle ban m dchq M kun« stunk-u- fhnsq cui-»Hu hemkzkst »Er-I hude at W sont nu « buulizw, H at den Tause, in lmn nuqu hinh- lunsc mikssnsnhmrk nun s klmsdnk hin pml nuq III-ims ligt.« »Ja thun Trnssss Hum- tths Anlcdning nl Besinnung s« fpusgxe nun »Me» del m·indstc,« fotsiktedc Witkln-IH. » Isidor-nun mig til Stumm-est en Tttstang, bet n« tust hole-. Alleide Dqg knndc sog bog hum- gaart nd, hvts leg turdk hin-e mst mig mcd bctic Wind oni Atmen. Dr ved not, HL Doktor« M mch man u Student, fotlmtcr c( simkmnt Bund enski Nr nomnus, mcn ein-r drn Tid fogn man qjcnns at Malt-, at man lmr bezan en faudnn Tumhrd sont tust er at sinds-J med en cui-drit, ikjpnt man alltgemsl ikkc nl Tid tun umsng den« »He sci- nusgrt angiebt-r ud, Hin Nu-1ns,' Kutt. »Der n cn Mika nf Eturluftrn og mauka- af:)(5(1girtsc, « brunnkch thi ingulszxt r1"drk, at Ikullcs tut-n- imka fm nimm ungt Männeka Lock-nnd Nun s— bring Ntminbcn min hinte ligstr TM. ch kun hm urckr Tun min umka Hunnd,« tilføjcdc lmn smilcnth Inster hast fix-um Haandcn nd imod Kurt. Hagendorf fIcrnchc fig. Dei tut for Wo foin om et Lyszikjasr havde fyldt baue Vers-tsc; alt synuso hcnn at fes vrnligcrc ud. Han lagde sigi sin Lamele og san dwmmcndc hen for sig. Mcn drunt- No siulde kuu i fort Tid undeo hanc. G Diebhk cfter blcu der atm· bankct pcm bang Tor. Uvillig mahlt- hanz »Kon! ind!« Men survpe var Ton-n nahm« for hast sprang op med et Uhr-sub og gik den indust dendk i Mode — det var hanc Faden Drum ven- eu hoj, kruftig Sskikkelse. Ort noget lang ugtige Ansigt tun- omtammek of hoidt Skæg, Pande og Kind par gjenuemfuket af dybe anker, Inen under de buskede, hvide Btyn funklede et Var Oer med al Manddommeng Jld. Der lau i how hele Lptrasdeu nogek fast og stott, urkstcn haardt, og han bar sitOooed saa stritt, sont om dct maatte være uma ligt for den-te Natte- ot bpie sig. j hed holdt hats fast oed alt, hoad hanc Ravn og Stand inn tes at kmve. Slnsgten Warberg var ganimel og havde en Gang ipillel en en stor Rolle gjenneni sine Jndflydclser ned Lasset og sin Rigdo-n· Nu vor Nigdannnen for langst iorsounden og tned den tillige en ftar lDel af den ganile Grevcilaegts Jndsiydelsr. Men ja mindre ydre Glanz Grev Anton Weiberg var istand til at give sit Hug, deg fasteke haldt han ved de Entwirkt niiigck, hans Forfctdke en Gang havde duldet Hans Navns Ære vak hans fatste og sidfte, og nie-dulden hsrcig Stranghed kettede han alle sine Bestrrtbelier imod, at ikke den niindste Plet sitemmede det blanke Wiens Skjald, der tillmte hans Slægt. »Gott Dag, Lea,« sagde han aq streifteHaanden ndiniod sin Son. Jntet venligt Glinit lad sig til Syne paa hans alvoriige Ansigt, bang Ojne ftkejfede kun flygtigtArmen, der blev baaret i Bind. » »Hm-kleines koincnek du hei·, Feder ? « spukgte Leo feile gem »,Jeg havde ingen Anelie oin dit Bei-g·« »Komm-r ieg dig til lllejlighed'e« ipukgte erven nied starp Betaning. »Nei, paa ingen Monde. Hvorledes skulde det viere nmligt"e« »Jeg vilde kun Ined egne Ojne ooettude inig oin Udfal det af dtn Pakt-« »Ti- har allerede hatt kume fpnigte Leo noget for banfet »Im giennein dia. Dsn ioklavedes Fadek cneddelte mig det i Gauk. Dei hat« gjokt Inig onot at hste Eintret ttingcr ai hang Mund am niin Sang Histot·ier, da ieg selo intet oidste.« »Da-n mig nu itke efter Skitmet, Finder,« ialdt Leoind. »Ist Diteilen vilde jeg itke sitive for ikke at volde dig unm tig Belmnking og cftcr den Itd hat nun Ann, sont du iet, hindret inig deri.« Greven nikkedc famsteininende. »Du hat« over Hovedet i den sidite Tid ikke t·ki«evet, beer ken til mig eller din Forlavede. Dog deiain festere. Form-l niig nu, bvad der gav Anledning til Duelle-n« »Bil dn ilke tage Pudels-« saxide Lea bedende. »Ta( — jeg er ikke tmt,« fagde den gninleeroe. »For ml.« Han gik langsonit fmn og tilbage i Birken-eh ioni om han sagte at ssjnle det Spreu-, han var i. Lco fortalte alt det forefaldne. »Jeg kunde ikke rolig bæke den imtke Jnsinuation«, isjede han til. Geeven blev ftaaende: »Selvislgelig!« raabte han Ined kynket Bryn. »Jeg vilde endog have siillet den Betingelse, at den ene Part blev dsd paa Pladien —- dog, jeg vil ikke aiate dig Bebkejdelfek, jeg ei- tilfreds. Du hat keddet din Ære, det andct er en Teaiperamentsfag. Du hat i den isnere Tid ofte væketi Gtevindens Has?« »Ja» »Dvem er Gtevinden7 Hun fskek nok et start Hinz og hat Bekjendtstaber og Forbindeliek i nasten alle Krebse, og pag kjendet ingen hende.« »Hut! er lige saa tig sum him er dannet og sinnt « Greven kystede paa Hat-even «Giver det nagen fom helft Garanti?« bruste han op. Og hnn vaien stolt, fal·t.ilai«akter. MednboiciigStrceng s————————4 »Um entsun- nnden nf Mem-no Inn tunc Tel t hendes E t sknbes ndm Bonknknnnp nun en Marburg Innn have Viehe-d ins, hin-In hin-. nunmka »Ist-n inn inn- nl dem- Lxebltk We hol-! um« selv den Ungem- Tunsl oin hisndccs muntrer-z dient-ed onlllnstelighcd,« gnv Wo ul Einn. »Hu Um ttke nt have als-int, hnnd jeg Iknlksn Listen « »Im un on knl heim- tkkc nssncs .1ndet,« blen den gutnle ded, Inedcnci hnn Lnngfoxnt neuka snk pnn en Stol. Hnn - mntm nt Mu- nnsnct nnnnben on mu, nlle hanc- Wenn-gener jun-Indu- d«m. »Nimm cn Ltng hat sent nnn lnnilj jen onsku uns-get at »Ein-e, hmlkcn Plan dn bar tagt for dtn Nnenmth In u nie muc- nng not til sorglos nt heult-ne Tag mu- Tag, des tm- dmnden nldng liggrt dcg t Moden In tnua 10 foxlcknqst vckse kommen til Mathed over oig ielv —- hvnk bat dn ltt Hetksi.xt«.«« »Mit( Irre-nnd aflnenger jo ikke ndelnkkende of tnin Vilje,« nun Wo nl Sonn M slyqngt, nie-n bog giennenttcmtgende Blik koste-de Nuer hcn til sin Sen. »Nntnrliging,« sngdc hun. » Tet bei-or ikke ndelnkkende pna d(g, hoor hnmgt dn blivek Minister eller Gesandt ved et ellek andet Hof — Vog, det er sandt, du han« jo opgivet den diplosnntiske LIbebane.·« »Du kjender Inine Grunde dcrtil: jeg hat jo ikke Mid ler M at for-thue ad drnne Be1.«« ,,Midlerne can du jo blive Ufer of, hvnd Oteblik du oil,« hentostrde Wust-ven, Inen i en megec spag Tom-. »Ja, sosn Nnnc euer Altnigfc fra tnin Ontol,« raubte Wo. »so-g ved not, at ynn nden Virgting vilde forstmskke mig, Incn dct er cnig imod at medng niere, end jeg neid vendig nma ln«nge. Drrfor indfkmnker jeg mig, derfor knnde Lojtnant Hishi-innen tilrnnbe mig, at han tog felv Inod nie-get smon Jndfalsetx Han vidste, jcg spiller ikke, hvor jcg can nasgte det. Jeg knn ikke spille Incd frennnedcs Bringe-« Greven tnv og san ntoktt ned for sig. Disfe Ord be tone hanc haardL Tet nagede horn, at han ikke var iStand til at give fin Sen de notwendige Mit-ten Ganstc vist kunde ingen Bebnsjdelser wnnne hcnn fett-, thi Nodfet var fokgjæl det, for hnn overtog det. J sit Jndre maatte han give sin Sen Ret, og dog tnrde hnn ikke vedgaa decke. ,,Hoad du etholdek er jo knn en ydekst ringe Del af den store Fortune, der en Gang vil blive dinEjendon1,« sag de han. »Ein-un et den ikte min Ejendom.« »De: betor paa dig, naak du vil være Eier.« »Nei, det er nng intod tun at leve af min Kones For mne og til Gjengjæld vate afhængig as hende.« Leo havde nnd disse Ord sikkekt tamt Feder-eng havrde og stolte Sind. » Nadt,« inente Wreoetn »Du hnr opgivet den diplo nmtiske Karriere, nien hvorfor trader dn da itke ind i Admi nistrationen Det inangler dig ikte paa Dygtighed og Nav net Warberg nil hjcelpe dig over mange Hindringer, fom var nok til at stanse andre.« Lea tan. Han vilde have givet meget til, hvis han lunde have faaet Lov at give sit overfyldte Hjærte Luft og sige, at denne Lobebane var hans inderste Jndre san afgjort ist-od, at han var en Fjende af den fnæverhjærtede felogode Byrokratigme, at der i hang Sjal glodede en Funke af den guddoninielige Frihedøtrang og Tante, der krceoede lige Ret vor alle, der i fin Haand holdt hin Vagtstaal, hvorpaa alle Mennester bleo vejet, lige nieget, otn de sad paa en Trone eller heulevede der-es Dage i en Hytte Men han turde ikte sige, at hele Tiden, hvori han levede, ofte fyldte ham Ined en Folelfe af Ækelhed og Vannnelfe, at han hver skyfri Aften knn behøvede at have sit Blik mod den hvtelvede Himmel for at finde Jordens Smaalighed og Jammerlighed dobbelt tung at komme til Rette med, at han fslte det sont en Haan mod Gnd og Mennesker, at tusinders Lod var ashcengig af en en kelts Smil eller onde Lune, al denStund dog ikke en Gang den mest hajtstilledc paa Jorden havde sannne Evne svm en af de Billioner Solftraaler til at lyfe og verme. Var Jor den andet end et Atom i Verdensaltet, og var selo den mest hojstillede paa Jorden igjen mer end et Atom i Forhold tildet hele? Et Atom af et Atotnl »Von-for ivarer Du mig ikke?« afbrsd Greven sin Sons Tankeflugt. ,,Jeg har ikke tilstrakkelig Dygtighed for denne Lobebm ne«, gav Lea undvigende til Saat » Du savner ikke Dygtighed, men Lyst«, raubte Grev An ton Worberg og sprang op, sont havde han vceret en ung Mand. »Hvad er altfaa din Plan for Fremtiden? Du oil itte leve ai din tilkonnnende Huftrns Formuez Du haringen Lyft til Diplomatien og lige saa lidt til Adsninistrationen — hoad vil Ins Gjpr ikke Regning paa min Dad, thi jeg can intet efterlade Dig. Tet Gods, der endnn hedder mit, er knn mit as Nat-n, det er aldeles iorgjctldet, —- selv am dette ikke er ntin Skyld«. Tei· gled et Trtet af llvilje over Leog Ansigt. »Fuder, har jeg givet Dig Grundtilen saadan Form-W ning ? « Greven sagte at dæsnpe sin frembrydende Bevagelse. »Nej«, fvnrede han, ,,inen jeg forftaar Dig ikke; jeg staar foran tnin cgen Sen fom foran en Gnade. Den Om standighed, hoorpaa Lohne-nun stottede sin Sigtelse, Din yderst tarvelige Levemaade, har gioet mig noget at tanke paa. En Gtev Warberg kan ikke leoe fom en sirnpel Striver eller Privatlærer, i det mindfte ikke her« — og han lod sit Blik gltde hen over det tarvclige Vierelses tarvelige Udstyr. »Tillader mine Midler mig merk-« spurgte Leo ,,Ja! Din Forlovedeg Fader har fleke end en Gang erkleeret, at han paa ingen Maade vil indskrcenke dine Udgif ter«. »He-ad jeg faar fra den Side, kan jeg kun betragte fam Gove, og der er noget trykkende i stadig at sknlle modtage Gaver«. «Dine Ord bringer mig stedfe hen mod et Spskgsmaah jeg giærne vilde have undgaaet. Wandas Falter har til mig beim-m sig over, at Du i den senere Tid meget sialdent stri ver til din Forlooede. Doorledes hangee det sammen?« Wo kunde ikke iksttle st Fot-lextettt)cd; ytttt iolte, Wolle deirs Blodet steg htttn til .Httttedet. » Tet et gnnske tilitkldigt«, betnærtede htm. »Nei, det et tkte tilfikldigt«, intede den tttttttle Ostern-, det« skotpt hctttde tngttnget Zenttett ,,Tt«ot" In nt Inn skttiie din findet-;- L tt et ttke t Entttdtil nt tige en ttsttndhed, der sttt sittet dttte Weber, tttettg de ttdtnlet Ordetttc Teter ttttget nttdet«. Wo tjtkntpede et Liebltt ttted sitt settk ,«’tst, det et« noget nndet«, sttttrede lttttt da. »Der findt-H tkke nagst ttttttdetiqt Bittdeled ntelletn Wandn og ntig. Hund det« kniete-steter ttttg, ooetset lnttt ttletv intitnnr icke ogjeg ptta tnttt Zide gttttike sitt-net Fotstnaetsen nf heude Atttknelietx kenne ttttttdelige Klttit tnelletn os) et- stedse bleoen dnbeee og syttligete, og ieg ved ttke ntere, ont der i det hele tttget ladet sig bngge nogett Bro over den« »Jeg fotltcmr ikke, at Klosteti kan vtktse stotte, end at ditt Fortdvedeg Fortttne kan fylde dett«, ndbwd den gatnle. » steg oit dersor ogscnt sige Dig, hoorfor jeg alt i Aar og Dag hat« sttstet en Fotsbindelse tnelletn Wanda og Tig. Jeg snfker den, for thvnet thtberg ned Oig og din frenttidige Hu sttng Fort-tue vil erhotde ny Glittth On san ikke sont andre Menneskek gattske hengive Tig til dine egtte Lttster, thi dine Fotftkdreg Navn pnctltrgger Oig Fotspligtelsey ja kan endog forlange store Ost-e, tttett jeg hat stttdig haft den Forventning til Dig, ttt Du ttden Tosen vil btinge dtsie Oste, sont dit Ntton iotdt«et«. Her konttner det tkke an pna, otn Forbittdel sett nted Wanda ikte gnnske sttlder samtnen med dine tndetste Folelset·, tln Witttdtt hnr dit Qrd og ett thrberg bryder al drig sit Ord. Og jeg hat- den Titlid tildtttztlogskab, at hotg det» vikkelig soretigger en Kluft intellem Elter, Du da stta sornnstig sont tnnligt soger at udjcevne denne. Mitt Erfa rittg t«t1-l'ku« oidete end Din, og jeg sorsikrer Dig, at i Littet satnntettvokger nteget, cdtn i Begyndelsen al Tid sytstes nt vie re ntodsat hinandett. Jeg kitn ogsaa sigeDig, tstt det er Haar skob nt tnodsætte sig det, sottt matt nodvendigvis tnatt gjpre, thi det btioer en handle-g Kamp. Det er et stor Livsknttstal Tid at gipre det tigtlge. Saa, un bebt-ver jeg vith itke at til ssje mere«. Dei-part tog hatt sitt Hat. »Du vil allerede forlade tnig?« sputgte Leo sornndret. »Ja. Du ved, at jeg kontnter saa sjældent til Residensen, og derfor hat jeg en ftok Mangde Besøg at gjpre ivarede Gre ven. »Jeg vil i Morgen, inden jeg afrejfer, endnu en Gang kotntne til Dig, indtil da httan vel not eftertænkt vor Satu tale t Don-A Han raste Sonnen sin Haand nden nt tilsoje yderligere. Lea gao sig derpaa til at estertcenke Sanitalen nied sin Fadet·, og han hnvde ester dette Lyst til at anraabe Skjirbnen oin at besri han sor det socere Tryk, der hoilede pna hatn· Hang Falter tom den folgende Dag igjen og han«-s Ansigt var endnn stisckngere end tidligirre. ,,Jeg asrejser saa igjen i Dag,« sagde han tned en rolig og Iold Tone, sont oin han rettede sin Tale til en frenuned. . »Kat! nogle Sporgsnmal har jeg endnn til Dig, paa hoilke E jeg ausser Sonn Det er blevcn Inig iortalt, at Du er Med arbejder oed et herveerende Blad, sotn staar i den skarpeste Opposition til Regjet«ingen. Redaktarens Navn er Alban, og han skal nok ocere Nepublikaner. Er det sandt?« »Dann har sagt Dig det?« spurgte Leo. »De: er ligegyldigt — det er ikke derpaa det konnner an,« giensoarede Greven i en sirceng Tone. ,,Jeg anster tun et Svar paa inine Spørgsinaal.« »Nei, jeg er ikke Medarbejeder — jeg har tun offentligc gjott enkelte Artikler i Bladet.« »Aus-Ia dog sandt — og oven i Kjobet i et Blad as den politiske Netningl En Grev Warberg Medarbejder oed et saadant Blad ! « »Mine Artikler hat ingen Bersriiig ined Politik Jeg har lært Dr. All-an at kjende ved ei Tilsældez han er en Mond nied Rand og tnange Interessen Vi talte om Litera tur, og han indbød mig til at strivei hans Blad am de Gjenstande, hvorom vi havde samtalet. Saaledes er Sam tnenhængen . « Greven spatede ikke straks, inen hans barske Bryn var saa tcet sasnmentrukken, at de berarte hinanden, og hans Bryft arbejdede hurtigt. »Jeg har dog alligevel endnn den Tro, at Du ikke vil pdelaegge dit Nat-n og din Æke,« sagde han. »Du er intet Barn niere, som jeg kan give Forstrifter, Inen jeg vil ikke scette min Fod i den By, hvok man sartæller, at min Son, Grev Warberg, er bleven Literat. « »Vat- det noget, sotn oilde antafte min Ære2« spurgte Leo. Greoen, der var begyndt at spadsere op og ned ad Gul vet, blev staaende foran sin San og stirrede hanc fast ind i Ojnene. Der laa i dette Blik baade Strienghed og Bedro velse; tillige skiintede der en Sinule Kjærlighed igjenneni. ,,Leo,« sagde han. »Du inaa vide, hoad Du er din Ære styldig, og hvor vidt Du kan gan. Jeg ved, at Du er en Sinkt-nier; der gaar Ting sor sig i dit Hooed, sont jeg ikke kan begribe, og jeg ved, at jeg ikke can cendre dette. Tet vilde viere Daarskab, hois jeg oilde foresirive Dig en beftemt Vej, inen sorglein ikke dette ene: Der gioes en Granse, hvor vi npdoendigvig tnaa stilles. Vogt Tig for at overskride denne Granse, thi derester vil der lonnne en Klost, over hvilken ingen Bro sorer til niig igjen. Naal Nu vil jeg prooe Dig, Du har jo Tid.« Han vilde bottsjærne sig. Leo holdt ham tilbage. ,,Fader, lad og ikke stilles nted denneMissteinning,« sagde han. »Jeg tun ikke bringe dine Lnsker og dit Navn et saa start Osfek. Forlang ikke, at jeg stal opgive mig selv og gaa under.« »Du gjjt jeg ikke. Jeg ved, at vi et Moofeetninger, og jeg ved ogfaa, at det ikke ligger i min Magt at sorandre dem, saa sinckrteligt det end er mig. Jeg advarer Dig kun. Eller tror Du, at en Fader saa vender sig sra sin enesie Sin, naar der ikke var tvingende Grunde, tilmed naar han i man ge Aar hat bygget alle sine Forhaabningee paa hem. Men der gis-es has mig en Streng, sont er magtigere end selve Zier llgheden til min Son, pg det et mit Navns Ærr. Be l i s l l l - for-sc for nogle Minister siden gaaet igjen. « som udstwmmedc fm den unge Winde-. sx tot tkke dennc Elx«r1!q. Endnu hat Fig den sun(H Innq nl TH, smdi du- ogsna i dine Anm- WH« Elægten L:"«i11bc1«g. « »Im uil Im forspilbe min Mu- ! « raubte W ,,Za-nk(1lnd pcm dcltc Ord, sim M vi ikke båm W N fix-! W du Ikkc heller blivc Imm- imrllcm k- N »Es-usw« »ka nu L««t!1)e'..« v« Cum qun Sonnen sin Hmmd. ,I-..1Pc1«, wier Tu im Iuig mcd Butcrl1edp« HYH bklnmsh W »Akk, sum tin-D Brdromslsc,« gay NHVM H z» »zUzsu ngk bwtm nu tun af en, og d« « TM W« ml l)c11c1·c, at Tu bliocr loft fm bit Navar, « « Ti« end at ckxys Mike fik; en Pier paa um Ehr-gis Skjo!d.« Han trykkcdc Sonnan Haand og fmxtp d hulklz U. hidfel VckrelseL " tssllasad I« sit Boudnis, stottende Hovedet i sin Haar-« fmi dtommende ud for sig. Forssksellige Beng hqukhmwa Morgen allen-de tnodtuget, homdsagelig bestaaendeafmk hvitslillrdc »Um-found Den sidste, der var bleven Mast var Selnm Not-very der vilde takke Grevindm H» Nla lasska en ng endnu pua den onkre ngk M birgs- Anfigthrwt sc længere Tid haode hun ntlderhozhz« meo Wirst-. og stlnmg ttikyldcge, barnligc Sind tmde kalt Man mcch Tct um« en Duft nf virscltg Wink-M Ijkmufchka tnmntc ind i Værelset. » UT Te cndnu ikkc tilf1·cds, da endogsua en »Hm-E nfmgt sit Bissok15« spurgns hun yalvt spogende. Ulla fzm willig ud, metc dette lldtryk forfmuxkh tigt igjcn, da hun fik Lje paa sin Selskabgdmnesmutmedl sigt. »’).Icntnfkl)kn, du vil al Tid vedblioe nt okerc en T: . og lnsrer ner uldrjg nt kjende,« fngde hnn og om Eis-s pl Mund var der et let, ssnrerteligt StniL »Tror du Mit ; at jeg sæner Puci nun det? Alle de Herr-r, sont nu brmz tnig den-g Hyldesk, og ftadig siger Inig de snnnne Zungen ; vilde for-f(erdelig traskke sig tjlbage, hoig de erfunde, 111 bss s ket Forbnnd ieg derer. Og dog vilde ieg der-for tkke o t daarligere stiller eller mere fnttig. Jeg tænker paachn· f Pige, sont nylig bar for-lobt mig. Hun er lykkelxg, is l jeg hat« kjobt to Malerier nf hendez hendes bis-ge Kindekse « raubte tydeligt, hour tnange Savn hnn hor ntaatm Voge, j« dog lnjer der ikke nd nf hendeg ane del Inindste Tegnp l Utilfredszth Er det dn ikke nnturligt, at den Taufste nrer over mig: lwor lidt der horer til for at være in j lr)ktclig.« 4 »Er De ikke det?« 7 »Mamscl)ka, hnor kan du sporge saadan2 Alksaa otzs « dig bedragek mit titfredse Ansigt. Der-for undrer jeg mf ! sandelig itke, at ogsaa andre tror, at jeg er tneget lylteir Jeg er not omgiven af Rigdom og Glanz, mange vilvekn unde mig decke, men dog trenker jeg med en tilfredsz Mc tilbage paa den Tid, da jeg forestod den simple Manns-» vcertning i Kindenhach J Begyndelfen pirrede det Vgl » ncin Nyggierrighed, udfra Rigdonmen at ftige ned nid snnple Liv; du oed, at jeg gjorde det for at knnne tjenc o Sag. Jeg hat-de snart indlevet mig i Forholdene, ogj folte mig da ganske tilfredH. Lioet, sont wrte s"ig umkin gav sig tilkjende ved den Formløshed, som Mat1·oscrnexn« ste, og ved deres naturlighed borttoges det stodende i M Omgang. Nu sporger jeg mig selo, hvor megen Sundb og Naturlighed, der sindes i den Krebs, der omgimr km Den er hul Ined al sin Sentimentalitet og sin Tcknkemaasl og den stoder Inig tilbage. Ogsaa af en anden Grund M ker ieg gjerne tilbnge paa den Tid i Kjøbenhavn. JØS W ikke nsdig at fortjene Penge, og stjqnt jeg ikke havde fom dekom, erfarede jeg dag, hvor godt alle fyntes am mig- tm jeg besad den Kraft et kunne ernæke mig selv. Tu smiln Men jeg forsikrer, at denne Tanke havde megen Verstin for mig.« Tjeneren traadte ind og overbragte et Brei-. Ella kastede kun et flygtigt Blik paa dette, hontWtm lagde det uaabnet til Side, som om det ikke thka WW tydning for hende. Konvoluten var en gAUstE UMMM og lldfkriften var streuen af en nøvet Haand Brevet AIM Jndtryk of at viere baoret nogle Dage i en Lonnne. TM fkc var del et of de Tiggerbreve, som næsten dngHg VMW sig. Hun fpnrgte ikke en Gang, hoem der havde Wka Breoet. Og dog rakte hun Haanden nd og brodKonnolnten, lig sna fnart Nikolaus hnode for-todt Verrelset. . Ncrppe havde hnn fkmet last det for-sie Of N W AM fkreone Ord, for hendesks Ojne tilfloredes, vg VIVM Wsp hendeg Kinder. Brevet indeboldt kun digfe faa Otdi » »Man bar her i Peter-Murg Mistankc ZU TAJsp »Varon von Wiatkin, en Underchef iLPdagclsMMsj »tiet, hin- faaet den Befaling at iAngIc TM« EIN »om kort Tid indtmffe i Deres Nathan HM W» « »Gnng under et eller andet Paaskud spge at du« W ,,ført hos Denn Bis ham ilke tilbage, W« J« M »Deres Post! Aban « — -. IV «Kald Itksks pvu Nikolaus,« befalede hun nn OJHM dann-. Nikolaus traadte faa Minuter eftek hurtig M ,,Hvem hat givet dig dettc Brev?« spukng Euch ,,En Mund brogte det.« »Hvorledes faa han ud?« - « »Simpel. Hatt syntes at hptk M HENNme den.« « »Hu du set ham her for?« «Nej!« »Bestilte hån ellets noget her7« - «Ne·l!« (FVI2sætkes-)