Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896, June 03, 1891, Image 4
c - S tJ e r ne n. T ösbcuswm TRcdasxkoeH AltNebstmosoxnmugd sman Zier-en Uhu Kdrsdswomnduuast-.! « 1«..Idszntc-:s .siiermn· tausend-, Rede-Im Benge kim sent-est Nonen-T teils . lost" Rose, Bank Kote euin Wegs-im Ismn For stunqc dir Ienvcg 1 losi hme Sau Ud stocken Mk- o«1-:e m(sve(is.q. «s«l’.1leka!dcs" AHPJYMK Sturm-F can deinues des tut-unwan detnL der vom note Agenm n benmndtgr. i dem at modtage oq tonme on Manne wem-ach CI. H, Rhnitensktt stemonL Nebr. R. »st. Lunte-n Gebot skapidg Iowa. Uhr Zwde Mmchh Nebr i« Christi-um« Nach-on. muqu sk .H. V. Urkunan Idammmk Uebr. L. li. sscodbkk Teckneld Jam- »i).. Lus. P. Paulmth U. »F- Tepas Nimm-n- L.’uo Unkthudmk Tat-ev, Witcastkttso Leb BM Amt-L Mka Gold st. k. -)(’. äpangbetq ssckoom Zu, A. i. C S. ä. Hund« suchet Kau. Jene Jmth Ums, 27 Roc. G Furt-me SI» Lomba. Icedt Mm Agncsz Wann stsoskineitcuudc Lgco Kestitevssp. EIN-dr ä. V. Rahmen. Ist-s N. Roc« Honncu VII-pig. Sonn Pksoenumkk elm mangkende Wär-natura samt vcs Atzcnteme Imak Henoenoelie setom Fu mdc HI. « U. PHIQINHI ssr risjmsndis Agont sur s-kitjcskmsn". sog sum sma dan Ist-ski)«ss(ligist til at Inmitan ng kvitthns sur Abt-nInstanutspengek FOR-f HI-btssun. Pilz-L ZEIT-« Inn on ined nieste Uns titl« »Stiei«ncn" nnlnnnne om Iorcidaqen i" Siedet for ioni htdttl ont Ltiszdngcikj Vi gjor denne Kotandnng iokdi det bli-, ver en langt bekoentniete Tag, lstntdsnds santlingen as llgeng ienestc Nobel-ei des « Messen L i l . i 7 Grunde ! hast-tot i Korporatlouekne matt vie-. . i l Nylig guts vi note Wien- ct Zwist nill en Inte, sont Tontniet Hnbbaid both t· Connctt Vlnsscs og book-i hatt tog Erdet sok Atstassclsen as private Kontenme net. Hund dei sittltg gioerdenne Mandsi Udtalelsek Viegt steinior nogen ondenss et den Littstctndighed at han er en as Vestens dygttgste — om ikke den nieft dygttge — Kotpointioiig:Sagsoi-er. Te syo Grunde, hon opgivei sotn Stottez soc sitStmtdpnnkt, ete folgende: ! l) Te et- Monopolet, sont ists qfl mindre end en Tyvendedel as Besollninis gen 2) Jud-others Eiesidom skthetf Hien dek ined hoett Slctgtled, hooknnod en Kotpokqtion er udodeltg, idet Vom-n gi per Net til nosbtndt Fortsættelir. Naat to Petsonee indgoar i et Kompagntsiqb, og den ene du« da man asdsdes Born ooektage Foderens Andel og beuge del-es individuelle Tonnnettast med Henson til denc Fotvnltiting; men naak en An deldhaoet i en Korporation dir blioer Aktiekne sitt-wichen ooerdkaget til hanSI strittigen og Korporationen gaae sin Gang iom suec-g. J) Ethoekt Fiktion-, sont besiddet Ei endont, ei« ved Linstirndighedetnes Mugt tonngen til at nnvende tin egen Domme ktasi pna at okdltgebolde sine Eiendele ellet tot-ge dem, hvotintod en Koipokac tion destnnende as et stokt Antal Perso ner bande tnn silke fig, og gtsk dct onna, det dedlie Talent i og udentok Kommu tionen til nt bestvre deno lsjendom og Aulis-gruben » En stotte Saninienstneltning ui Personer og Kapital hat et nketnnesngt Forttin ooeiior den enkelte Mand. Hoilket enkelt Jndioib kunde tot Els etnpel ined nogensonthelst lldsigt til Held optoge den Forteining at kjobe og steige Olte iniod Stande-ed OilRompaiP niet7 ö) Prioqte Kotpokationee oohave det individuelle Ansvar og sattet i deng Plads et ubestennneltgt korporattot An statt-, sont Publikum paa ingen Munde et i Stand til at itIelne ellek kiendr. Nogle enlelte eige Mond lieber et kinge Oel-b es Aktiet i en Privatkotpokation sont en Anbesaltng. Attierne dlioer da ovetdkogne til mindre oedekhteftige Per sonee nden Ossetiltghedens Vidende, og des-sont Foketagendet ee slet blioek Kot powtionen et Middel til Bedkogeki, hpotved Aktierne prakkes over pas uskyl dige og godttoende Joch og de tige Be styttere undgaa personligt Ansoiw s) Priwte Korporationet et den Kote Falles-Inder til Ttusts. Den saht-an lise Inleduing til Trusts et folgende: Et- Ovetslod as Korporationet et dannet ellet bestjcstiget isannne Fogz Oper produktion folget-, og dennest stiller-kor koutloseenesspooedewe samtnen fee at -———————I nidsl:.1-nlelktdknkttoncn cg lnedt Luxtensz Vit-: male-des Jt alle san txene Benge. New-c Un dennc Mundt- dltnet ktt paa nne ins-set thut-: ist tnnnge III-net — JEUnltatet hätt-et en »He-Il« Sei at alle Extn new Inn-lebte blendet ist-d kunnte sitentgangszntude tnggel sot ntnngesnb littnfitudettet Bunde-tun lctacketfas duket o. l., on Tuutene sulgtc estet tot at begnenie Produktionen dg fotbcke Busen. T) Un Pt«ttI-.t:kotpdtattdtt et en Hug ttzt otgantfetet Appetit, buic entsn At ttan et P en .ke. Tet e( tntet nie-Ine skeligt t deng Vase-n den et dlottet for endoet Rslelfe dg ethdett adelt Instinkt, den tun le pna Reden og Elendigdeden ttden Ratslse ellet Medltdenbed; den gi ve( tntet ttl de fatnge; den sendet tngen Born til de offenlnte Skale; den over vtetct tkke Begtavelset ellet Btylluppek: den tan tlke en Gang le; hoad Btug hat en for saadnnt et Keeatutk Jst-sie akononnsse Ftltsdfet vil (Igtig: nok gkate den Paaftand gjceldende, at puoate Kotpdtattoner —ja endog Ttults s- et naddendtge sot den heldige Osten netntatetse af Lande-us enottne Rigdottts ndmtltng. Men next ttdt ekle det«paa. Koth det« hat mange Benge, gxecnmet eun tkte t gamle Ettacnpefkafter. Te et unngne ttl at anlctgge dent i en ellet anan France-kug, th( elletsz tade de tin prodnsetende Ernte-. Og nane de ere ycndtste ttl deteg egen netfanlige Anspat og Tannneltnst, snn set de sig nok for ntden de anltegget den-S Knpitatet t no get, sont nlletede et avetdteoet. Lesu den kan man fremde-des stale pna at Sta ten otl give speclelle Chattets ttl Fore tagendet, sont udfotdte state Kapitalet, naat det viset Fig at faadanne Anlteg et nadoendtge ellet stelle-legt Og i alle Illfalde endet faatnange state Privat fotmuet, at det alnd bltvet tilfttttkke ltg Kapital for alle sikte For-nagen det. Men selv otn ot givet disfe Falk Ret i, at Afslnffelsen afPtsvatlotpotattoner ne vil ganste alvtseligt forstyete Landets zortetningsfotbold, —- et det dog saa itke bedte at tage tnod Stadet ntt end at udltette det indtil Stedet dlioet faa vold samt at det vtl adclasgge seer Begier-in gens Grundlage Blase Kotpotationet tepmfenteker Landets sannnenbobede Rigdotnme, der ejeg og forenes af de faa imod den state Mangde tndivtduelle Athejdr. Jeknbanei Korporatianet og andre Kotpotationek af en offenlig Natur knna bllve fatdi de eksi steter til Btug faeFolket indtil Regjettng gen findet det pagfende at eje og dtioe dem. Men de knaa kanttolleees —- ikke sdelcgges — af den assenlige Los. Jngen flete private Jammer stal gis tes til Middel for private Kotpokanonee ellet Ttusts. Cnhvet Jndtetntng, hvotved Korpo eationeene hast-et elleetkyckee Peifen paa Vater, maa feies hatt för aldtlg met-e at vende tildage. Dette ladet sig tun gjennecnfste ped Afstaffelfen af Peivatkatpotationetar. Der ekaifteeede aldtiq et Teuft fee Pei vatkotpokationetne vae blevne taleige, ag de vil aldtig knnne udeyddeg iaaltenge man tilladee Privatkoepaeationet at ess isieee Love Imod Tkusis all intet apne faalange Loer tilladee Dannelfen af Peioatkatpotationee udett heilte Teust’ ene ikke tan faa Ttlveetelsr. Det oilde io date parte end Daaestab at autotisete Gtæsdoppetneszotmetelfe og faa vedLaa fotdyde dem at adedssien paa vote Mar ket. Deefocn den nationale Allianse oil oplmoe alle de destaaende Lade, fom autvtifetet Privatkotpotatianee, oil de engen Btug san for Sub-Tteasuty-Lo ven Uroligykderne i Ostindien. Fna forskjeutge Sidet ek der t den sw ste Erd must-u Cfterkemingek osn den oprorsse Beoctgelse i Ostindien, hint Ko lotnalnge, der er den starkeer voerisiste Magts Livszkilde, knen tiuige dannet den ftstste zare fokEngland. Oe alt-neug sie Eiterretninger komme fka Vasalstaten Mampuk paa Gransen af For- og Bag invien, melletn Rssam og Bat-nun Maniouk er SCqu Kooptatktlomette stor og hat-der 1881 220,000 Juni-pg gere. J Modsætntng til det egentlige Ostindien er Invbyggekamallet her kun ringe, paa Grund tf Landen-i bjekgsulde Knatter. As Beboeene et oknmnt 5000 Muhamevaneke, 130,000 Hinduek og 85000 et «Natuttilbedete« ; deres Ho vedbeskieftigelfe er Agetbrug. Manipuk par, da den fsrsie engem-bonumer Kkig udbksd en Provin af Verma, hviiket det var blevet ved Fokbkioelfe af den da vætende Radfcha Gntmheer Sing. Eng land indfatee qttek den of Banns for dteone Radscha seen Fyrste, gjokde ham uafhængig qf der net-me Nabel-nd og bevilgede ham en lobe-the mutig Unbek ststtelfr. Detitnpd Ins-ne Radschcen InekkiendeEngIssdsOsethjihsb ; eugelste ! Liiiceret aveitea llddannelien ai bang Lappen bei i sen Fidfte th udqxcude »Im Mund Jnianteih syst Nasid Pli tilleii Da tust Mund Rai-allen seiden l—-7 gaaiv Nin den enqelske Teleqmi linke im Kaikutta til Banns giennem Manto-ins Zosn Bciuidmckztigei for Englands Ort-limited iunqerede e« vo litisT Agent i Mast-mirs Heini-sub lfitet tangere Tidsts Ro, ukbiod bei for 4 Aar siden gierimgne spitande mod den nuvcetende Furste Ein Fiel-andre Sing, der tmidleitid blev uiibertmkte. For otte Manna-der fide-i tvang Lon rekne hat-n bog til at takfe as til Fordel for Tronfslgeren Tenne delte Regie kingen med Stedbkodeken, den iordrevne Rat-scha, og Lvekkommandanten for Trost-eint Radfchsen benvendte sig til den engelfke Regjetiisg om Hjcklp og den ne aisendte oqiaa Lvetkommissaeen iok Agfanh J. W Quintan, under hvis Oplvn Manipur staat Han ledfagedes af det U. og H. GurkhasNeginiente. Aitkonimen til Manipur gis Quinton i Lejr iyd sei-Reh ma og iatnmenkaldte en Foklaniling ai Horn-icng hoille han op fokdrede til at paagtibe Lorstekneg An feier. Den paaiolgende Nat angeeb Optis kekne denne Lein i to hele Tage forwa rede de to Regimentei fig med stot« Tap verhed, nien iaa ilap Ammunitionen op ior dem. Quinton var nu nsdiaget til at give Okdre til FlugL Omtreni Ho af hans Soldater blev nedhuggede paa Flugten ».uinton, den politifke Agent Grimwood og twgle engelsse Officeret dmbtes ligeledes; Optekemeg Atti-irr lodHovedeme hugge ai dem, Ligene vat ; tere og de enkelte Lenimer koste for Hun 1 dene. s Bageftek inne-I bog dette inenneskelige illhyte at viere bleven bange; thi han lsendte Vicelongen as Jndien et Brei-, lbvori han sei-klaren at Quintong Folk ! og hans Kammetatek et blevne drehte, » iordi bisfe havde dkabt hans Soldater, ! angrebet Paladfet og vanhelliget Temp llet. Alt dette stal bog, efter hvad en engellk Officer, der undslap Mytdekiet, fortaller, ikke viere sandt. Den ostindifle Regjering hat- iniidler l tid udsendt en starre Ekgpedition mod Mann-im og der kan hvet Dag ventes Eftektetsingee otn nye blodige Kompe. Paa Grund of Beboernes Fanatigme og af de nasten ufrenikomcnelige Veje i det jde Bjætgland ei det ingen let Sag for de engelfke Troppet at klare sig. De kommende Citerketninget maa imsdeses med sitt-sie Spanding, da et tabt Slag let kan have de svætesie Folger for Eng land. Det et ikke blot Manipur alene, der er Tale vat; inen fea hele Jndien forlydet der om en steil Gjæking blandt de Jndfsdte. Pcnnfylvanias Gruben-it Et lyfende Eksernpel pag .semmelse for HieniuessedeideQ Den mest ornfattende Streite siden 1888 herster for Tiden i ZEISS-Distric tet ved Connellsville, Pennsylvania. New Yorler-Bladet World indeholdt forleden en Bestrivelse af Situationen, as hntlket vi her giver et llddrag. L Der er ca. 15,000 Mund paa Streite I i dette Tistrikt, og man kan beregne at - 12,000 deraf erSlavoner, 1500 Toskere, Zog de vorige 1300 Jrlrendere, Flotte-r «dere, Negre og indfodte Atnerrkanere. Jcke over 1000 af Strejlerne er fort paa; irttneritansk Jordbund, og ilkc over 2000l »af dem kan tnle det engelsle Eprog. ; For en Tel Aar ttlbage rntr der End-? todte Anrerilanere, der udforte Ilrdejdet i dttzse Mtner og Lotte; de fleste at denn var todte der prra Egnen og de exede de-l rcs lillc Hiern, dyrtede en Zmnie Haue og holdr en Ko eller ro. hrnltct dr pas--i Jede ved Erden as dereJ Arbejdr i Mi nerne. Sau sent sont Hle var der blot: 8,000 Kokeszovne indenfor det 400 Rom-! dratmil store Jrnraade« det- tjendes nn-’ dksr Nat-net »Connellsoille Links-Re gion«. Nu er der naften 10,000 Lune. Men sanrtidtg nred Jnduftrreng Vækst er den indtsdte Amerrlaner nasten forfouns den fra Sknepladsen, ng hans Pludsz er bleven erstattet as det indfsrte »ein-o pæitle Fatttgarbejde«. Giennent forsljellige Fastelontoret i Baltimore ög Boston ftk Kompagnterne’ indier en Mengde Sternen Da Squ verne ankam til Kokes-Regiorresr sit de Arbejde til en Betolrng, der not var langt lovere end den, forn Kompagnierne hque detalt de indfedte Folc, men dog var den betydelig bedre end Siaverne’ var vorne til at faa t Linktg. « Men inden Kompagniet havde nogen Anelfe ern hvad der foregik, hat-de de ind- « fsdte for-et disse Slaoer drqget ind is Ardejderorganliationerne, og i 1886 nd lmd der en Streite, sont dleo den stsrfte pg teugste man hidtil havde kjendt i Ko tehiteglonem Slavetne nedlaqde til l— littentcsd de dort-te klebt-then oxt de die-is nde tttkttl Ett--;ken Hiv vnndksn VII ssttt ttn ptcsoede Weine den Null N-! endoet tttnltt Mann It ndtnlde J El (; kendes Und-et. II sont tin ndlitstxde nun nat-d Bold Fanttlxct t Enesmtss l Hand otn at slttetnnte de ovttztc til at tttenopttttte AtdesdeL Tct Tonnttcinttds del sejlcde d n Wann sont tin ott tsxetne san sig otn ester nur stolk kastekottto rcrne dnode istdtnlpet dem, dootsot tkke tgsenf Lg til Fiestekontoterne henoendte de slg tned det Resultat, at i Lobct as ioa llget kotn linndteder as nyindsorte Atdetdere spannende ind i Tistriktet soi at tnge de Mands Martin-, der ksttntnex de sor »Gut-et til detes Koner og Bettt'«. Men Kotttpngnict knnde ikke tttle tned die-se noankontne Slaoet t detes eget Tnngetnaal; det knnde intiolettid niange hundrede dlandt Etresketnr. Ten an komtte Flao lnttede til sine Landstntends Foteftilltngek og boldt sig botte sra Mi netne ittdttl Ettesken var sotdi. Lg sttaledesz gik det til, at Jndsorelsett us ditzie Zlaoet, sont sprst blev pttndegvndt i den Hensigt at skaffe billigere Arbest endwnkset her indeholdt, dleo sortsat sot at sonmnge dem, sont sotlnngte en Lon, livotpaa de kttnde leise-, indtil der nn et ca. l:,t« U Elaoet pcta en otte Mtl bked Wndsttintmcl i ca. sit- Migs Lietigdc Nu et« der henved W« thlienete i Atdesde i Mttterne og vedO onene itnder Nendntnt Beskt)ttelse. L g Jlnocty sont blev bragt der ttl Landet for at sonnen "ge den tndfodte Anteitkattet, nntn ntt se sitt Htttttte poa at hatt selv sotttcenges as den sotsultne, skidne Italiener. Hans Familie overfnldeszi nied Bold i dekes JHsent og smideo nd ntidt pact (thdett, hans taröelige Bohaoe tote-z dem i Nak «ken, og mellent hnnt og Hungersdoden let intet uden den lille llndetstottelse sra »Athejdetsorenittgente. Melletn den nd -stnidte Elao oq dett nysankotnne Italie net, — hoor skselnet tnatt »Befkyttelsen sor den anietikantke Arbejder«t« Tenne store Strejke hat« allerede ko stet Mineejerne, naat Hensttn tages til saaoel Reduktion as Produktionen sont til Skade paa Esendotn, henved et Par millioner Tollen-L Tesuctgtet er alle Boldsottthederne, al Skaden paa Eint dotntnen, alle Udgistetne til Pinkettonc «Gendatniekne, sont devogte de sorsksel lige Bat-ker, sotaorsctget ene og alene as det »stetnntede Faktigardejde«, sont Es erne asMinerne selv indssrte soc at sor jage den beskyttede antetikanske Arbesder ska Mitteseltet. Og Jlalienerne, sont sktil tage Plad sen sor de en Gang san hsjt elfkede tnen nu dydt sotagtede og sorkastede Slapet, —- hoad skal de dlioe til? Vil de nnd-i seke Mast-r Foreningen og etstatte Sla- s oeknes lidenskadelige Voldsotnhed nied! det lnmste Dolkestsd og Midnatsattenta tets Radsler7 Naar den ncesie Strejke kommer —· og komme vil den sikkeet — og diese thlieneke kyles ud pas Gaden med del-es Sinne-been og Tildehtr, vil da Knldettonernes Lio og Ejendom veete met-e sikkek end sor Oseblikket, ellee end de date da Farmere og Farmekstnnek koin ned fka Bakkekne og drev disse Mi ner og passede Oonene? Man dehtver ikke at viere Proset soc at sorudse, at digse Uleentpers Ende endntt langt sen et nat-. Nes, Enden et- ikke endnn, nten i Begyndelsen vor Udryddelsen as ameri kanskAtdejde sta disse Mitter ved Fettig arbejdet sta Europa, som Mineejetne ielv ssrte hertiL Lin-ringen sok Mineardejde eg Udta gelsett as Kokeg angioeg til en vis Pris pr. Ton, tnen i Virkligheden betaleg Akbejdetne pr. hundrede anhel. Tke Vognkasset sulde ved Banden part Skak ten eegnes for et hundrede Bushel, tuen siden det »uvidende Faktigatdejdes« Jud-· fptelse er Kassente bestandig dleone sitt-. re og stotte, saaledes at det nu taget tke Vogttlæs, hvek paa 45 Bushel til at nd gsore et hundrede Bufhel ester Batonensl Regnittg. Tenne Skjcendsel hat astdtl en as Akbejdeenes Fokdringer, nentlig. den at Kullene vejes, rg at Betalingen tkek estet den ndtagne Vægt. kenne Sttejke hat nu kostet ca. tte niillioner Dollakg indbesattet Mineejer nes Tab poa Produktion og Akbejdetnes Tab pqq Lon. Ti Mond et- dleone mor dede, og en tredive Stykker gsort til K Idlinget paa Livstid. Oper et tusin de Familset er dleone kostet nd as detes Hsetn og Esekne as Mittetne sige tkodsigt at Uhkastelseene setft nn et degyndt. De Familjek, sont et- hieldede ud paa Gaben, leoe hos dem as Nadoerne, socn endnu ikke et smidt ud, og nogle as dem hat segt Tilflugt i Skure og Udhufr. World-I Reserent san 48 as disse Staklet, sein los og ktepetede as Salt i en gatntml Lode Til dette hat Kuldatonetne beugt den ne Egn, der en Gang gsqldt sok It me en Del es det skit IIIMIIL De hat doetjaget den indssdte Ikdejdet see at udsylde hatte Pcads med ,nvidende eure pckifk JOHN-theier fom nu fynes at! ssulle kaskeg i Zustade paa denne Egns for at leve —- i..g-.n oed hoordnw Ogs alt dem hat de gjokt innen-Z de Wabe-:L raubte sig at de sagte at undgaa »Faitig- I atbejdet« og tun passede »Vefkytte1fe fork den amerikonsse Arbejder". Fta Mel-et i Cincinnati. As Niels Nielscn. Ta jeki as flere er anniodet oni Wen neni »Ein-men« at give en Zkildring asl Moder t Cincinnati og Reisen dettilks skal jeg derior inets »Et1ernen«s Tillasl deli- preve paa at give Leierne en korkl Ekildring as samme. Jeg sorlod Tannebrog Fredagen, denl l-'-de Mai, sor at mode nied sanitlige’ Telegater fra Nebraska i Lniaha sor atI aigaa dersra den l·5"de. Men her bleoi vi skniiet, da Jernbanerne ncrgtede ati steige Billetter til neesat Brig soc deni lee, saa her inaatte jeg vente i to Tage« da vi ikke kunne asgaa sor Kl. 5 Zondagl Esteriniddag. En Fordel liavde oi dogk as denne Renten-, den, at vi rtgtig havdej Tid til at gjore lzinankenss Bekjendskab og hore liinandeng Menina oin Mai-etl Lg alle sont en vare enige oin at et nyt: Parti inaatte saa sin Tilblivelse paaT Modet samt en kori nien klar Plaisorni, behandlende Penge-,Laiid- og Trans-« port:3porastaalet, samt Vol-get asi Priesident og Ernatorer direkte ai Fol-c ket. Man gik nd sra at del vilde være lettere at enesJ oin en kort end en lang! Platsorin Knn et Zporgcsmaal var? ikke rigtig klart og det var dei: livorlec1 deg vil Sydstaterne stille stg over sor» Sporgcsmaalet vni at danne et nyt Var-· ti? Vi tiknkte neinlig, at de nsdig ville" give Elip paa det deinokratiske Bands Men her blev vi behagelig sknfsede vedi at tale nied Telegaterne paa Modet, ideti de akkurat haode den sainme Tanke oin Norden og det repnblikanske Parti. En delig kotn Tiden at vi skulle sorladeOnia ha for over Wabash Banen at gaa til Cincinnati. Jeg skal nu prvve paa at give en kort Skildring as Landet, som vi gik igjennem. La vi paa Turen baade dertil og ogst saa tilbage reiste igjenneni en Part as Iowa og Missouri oin Ratten, saa er der ikke meget at bemerke Iowa sph ester sra Cvuncil Blusss er lig det Istli ge Nebraska. Det syntes her saavelsom i det Istlige Nebraska at Graden var lidt sremmeligere end i Midten as Nebraska, og navnlig var Græsset betydelig bohre Den nieste Morgen ester at vi havde sor ladt Council Blufss, var vi i Missouri. her var Landet mere bakket og alt tobe de paa almindelig Velstand; satukke Farmhuse og blomstrende Frugthaver samt venlige Landsbyer var hvad der as vekslende msdte Øjet. 25 Mile sra St. Louis passe-ehe viBroen over Missouri floden ved St. Charles, og nu var vi kommen ind i Markedgartnerens Tut-is torium, da Stsrsleparten var tilsaaet med Havesager, svm sinder et godtMar ked i St. Louis. Vi ankam til St. Louis omtrent Kl. 7 og sit lige Tid til at saa en halv Frokost svr 75 Cis» og nu gik det assted igien igjennem Tumul len og over den prkegtigeBro over-Missis sippisioden til ØsiSt. Louis i Illinois. Her er ligesoni i Cvunncil Blusss ikke meget at se nndtagen en Uendelighed as Jernbanespor as alle Bauer-, sont her kommer ind sor at gaa over Broen til St. Louis, Her iJllinoiS var Landet as en anden Beskassenhedz det var for det meste Prairie tned smaa Skovpartier her og der. Landet var sor det meste lavt og leragtigt, plsiet op i sinaa Agre ligesom i DanniarL Vinteihveden stod godt og saa meget lovende ud og ligele ledes var der mange srodige Klovermars ker. Baarsceden var lcengere tilbage end i Nebraska og saa daarlig ud, da det hav de været tsrt. Massen var ligeledes til bage og matt havde travlt nied at trontle Jorden sor at saa Klumpekne knust. Skjsnt Landet syntes at viere srugtbart og der var ogsaa as og til en Kulmine, somblev arbejdet, saa syntes der dogl ikke at viere den Velftand soin ved den enden Side as Mississippiflodeii. De smukke Farinhuse sandtes i Almindelig ded ikke tkun enkelte) og de venlig fini lende Landsbyer manglede ogsaa, Hufe ne i Smaabyerne vare i Almindelig hed smaa, ganile, umalede og sor saldne og ncesten dækkede as incegtige Traer,"der syntes at ville skjule Hutenesj Tarvelighed. Der syntes at mangles det Liv og Rote, som man kunne venteI sig her. Mastineki saa man lidt elleri intet as, hverten i Bherne eller paq Fak- : men, sa somme Steder blev endnu de smsa S Tommer Plove brugt til at kul-; kivskk Msjsm med. Vindnisller saa· man heller ingen af; jeg saa tun to paa helt Skkskssingen imellem St. Lunis vg Ciacinnati, og det var i Nerheden as Ost St· LVUIQ En as Delegaterne mente at der maaste ikke var Vind not l tll nt kttve dun. Ezz» nsnc Lknxd de kundz tss s Entsbk tln der .;zx mit. Trt irrt-ir- .:! pr: mu- dmket ins . :" i. 1'(«1ctc("ilct csznn Das: z. klar tilbagc 1 Tkkst nmnge Faunhuse end-» Vtkk Ekel-nett oed Ruhm set busNet tot be qamm sei for Kogcnoocn M k;-z» » Man Milde bog 7;«k»«-.æ.. rede den paa samme Mgzk,»» -k0lehnsene vake has-«ka faa forfaldne no somqu Ztovepiben nd tgzennem TI, troer at med alt lzoad Wi» Nebraskt1:8artnet betæntk 52.;« for han vtlle leoe d r Ws selv om dct vgl-m er nozes t Ine Tiber lfftcr at baue passka zzxzzzk sont vi ind i Jstdiatn, « Ez enonn Mark sen-, da :'1:1Ve:;z.«. ne var Ittegettittge;:«c111depzks kct og mere skoorcgt; Dass-»H« ne oztt«.1nd:"t var en Blatt-J z, ltq List-tut oq fnld of Etka —zz·». mig at thrknerne her mus hunntrtltg Ttlmkrelseardest Inn-wer og Zten on ot) o-: n: stele Bakker ot; nden tun rs »s: at knnne but-Je nogct af zu nni til nt lette Alabciket rtxkk man nglna nnkftksn ndelnkksskkks km tde ll.ulfenccg og Itls b men ngaa laocde man n« ; Eltsz. Fi.tt«ittlnu·ene varii-. « Mænitde af gumlc Luqhxxsk sz;i;« n.nn.;e forladte, ot; 1e i . cnlmct cnerqisk og srenudnr Mk Ine. nmntte heller fotlndensnnx v«or vaa Westens Præirier arti-: not, tln her vllde det nur« llmnlighcd at fnu et ht)ggelth-.IF»:.; san mange Marter pna to, nexlkr endozx paa mindre-, og ifke sam firkantede fom man ville mnleT her i LI hebraska men falle Ithiktzt Zeller-. Lnttrent en Enke- Bin kom til Ulncinnati kom vi nir. Stoberi, book der lavedeck um Vand- og Gagror og ander n og nu havde Landetg lldseendeisr sig. Vi gis nu oed Foden asll og for det mefte langg medLhns Her var ntange yndige Villact:;· Plantninger og alt saa heut-wen og nu tilsidst naaede vi Cincmn kjotte ind paa den ftore llsnsn gaard. Genick Syge Digterhiermr. Det gjor et trist JndcrykiBr Goncourts Dagboger (l«c Jour« Cuncourt V. Paris 1891. K! at lasse de forskjellige Tilsteaixä der-es nærmefte litemre OMgWIf hvotaf flere er Frankrigrs stmi fattere, meddelek om sin 1egtM-’ fjælelige Helbtedstilstand. Von opslidende Lin og neweljidsknM for Tilvætelsen overstmngek i cu delig Grad Hirt-ums VirkspmäY dette ek scerlig ovetordentltg farb dem, fom staber med sin zum-? ge Digtere hat i den fenere Ttk Sindsfygeasylet. Alphonfe Dank-eh hoig USE-« pmelige og bitte SinM vakte almindclig OpmckrkspEls hans sidste Roman »Den UND siger, at hang« Nervesystem er MED styrret, jaa at han ofte er klle at grade sont en Koinde. Flzizks neg at kjendc Aandedruqct As UT « Person, der staat bog haniz STI« han sidder og skriver vcd Ü! Y« vord. Turgenjnv lidcr DAM Hallucinationer; hatt fl)1««0k"«« blik at have fraværendc euer TIT ner stmtcnbe formt sig, Wciklm drig kan blioe Todcsmnkcn k1"«" set Mit-I lobe hrnad bei lusle T« boklket han nedtcgner sinc Iris-ZU » 081 »nur han skildrer de W« H nnneriellc Entg, fingrsk RUAU k· Fremd Hund Zola angam«, inne-:- III-« gen Inn-e at værc tmaner VII " det sec- af en anden Bereii1inz:,TT-· Pkosuifk til fide Tiber, M! » naar Marien et i ernt, sua JTT « Bekankeligbed kalt hntgive W T dets Gladcn Hon erklmhrj « er dans Svagbed —- hGUE W« bed, siger beim-— »Hc11"1k91k7·3 ji« cig god May i Hase-, Mei- HIIJJ selig, Tet er det einem-, W b «’ : om i Bivet .. .. Noget MN W jkke for mig«·. Da bons Vennn MI« W N for den endet-se Relims M k’«-"«" ning«, tilstaar hatt Mkka selv ikke mindre end I Inle Realisme og Naturahsmr. ’ vil jeg al«id gjentage dem VS over, san at Pubtikum M b noget nyt. stk NU ckss