Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Nov. 26, 1890)
thnnnn eint dtt cnxttlfth Hat-tat ita ;’-t’o. 51.) »Zum itzt iigis lntt tottalt dizt, hat« Eint tatt tit(-d(8it«ctttstt detotn itzt ittaa ti«tfnt", da ittt sattadct litttn tttttd liattsst Miit, gnu lttstttttttsttzi lait itzt tttttc Listittd paa tttittc Jlt·tttcpcttxtt·.« »Min, sitt-tut sollt-t, kkite kan iitr tiastc tttttti«it; dtst nilde mir sitt sit-um« »Lz; bog ist dct stiaicdth lilstbtstlk Nie-nett uil toingc tttig til at ltiiut litt-, idtst hatt holder titittc Reuter tilbttge. Ieg tttaa sottadts hatte-Hinz l«)enttttt·lig, tttaa aidtiggitsttschatn, og hatt ntaa aldtig ttsute, huot jcg tt«.« »Hast ist« outs, ut«ctstri·dig, gt«nsotn.« »Nei, tttj, Elscltttl), hattet god og otnhyggclig, eisktsr mig sont sit cgct Bitt-ti, oil kntt ittit bcdstc og holder tttig kitn tillmge as ttxttstlighed. Hatt et· asdcl og godz tttett sog tariktc blive her, ntaa ikte efterlade ttoget Spor, sottt kttttde mbentit Opholdsstcd for httnt, og tttaa detsor give Afkald paa tttitt Jttdtcegt,« »Det sindcc jtg tntgct dttint,« tttetttc den gantle Tit-ne stepige, ,,nteit naar Lady Viktoria sigcr, at dct ikle vilde nat-e aitstættdigt at blioe, tnaa vi gtta, selt) am De ntaa give As kald pan Deter- Fortttttt, htttd dist· dog er alt for galt. Mctt hvorsor hat« ikke ogsaa Ftsakcn Joc sitt Den-I Pengc i den en gelske Bank, ligcsottt tnittck Ja en itng Pigentaa varc nieget sorsigtig, tttaa aldtig lade zsotk faa Grund til at tatc ottt sig. Greottt sotstattr dcttc lixtc stta godt sont ui Kutttdct«.« Den gantlc Elscltcth vat· tttt satt fast ovtstbtsttist ont Nod vendighedcn as, at Dolotesz igjen ititldc sitt-lade sit ttylig fundnc Dicht, at Dilotciks ille behaucdc at onttaledcnnettlyk saligc Sktsgge, der otttgao hettdes Fødscl, for at saa hcttdeo . Jndvilligclse til ctt hcntntelig Flttgt s Bcl havde Elscbtsth stot· Respekt for Penge, og hutt for- ; sind ogsaa sttldkottttttett,· at Tttbct as dc site hnttdrede Pnnd i s Nentcpeitge var del sanntte sont sttættgt Arbcjdc og tnttnge s Savtt for hendes nngc Herstan tnen alligevel sagde hun: » ««Fkokctt Dollt), oi tttaa sotetttrkke oort gode Rygte for s Vellevned og gaa bott her fra. Den gantle Greve vil jo ag- ! san do ett Dag, og saa katt De sorlange Deres Fortune og i Retttcktte tilbagc. Men hvor hett skttlle vi gaa? Hat Deslet ! ingen Stagtnittgc·t« s »Slct ingen, Elscbeth. Jeg ttiaa leje mig ind It Sied, vg da jcg ikke tnere tatt betale dig nogett Lon, ntaa dtt sitt-lade ! mig.« »Jeg vil itte!« lod det trodsige Sonn ,,Saa, det er mt asgiort, Frpken Dolln. Og hoad ett Volig attgaat«, da « ville vi sotst sotcspørgc has en Bekettdt af ntig, sottt bot i i Regetit-Paek og lejer Vorrelscr nd. Hatt vilgjertte tage itttod Dein og gjore Dein Opholdet behageligt.« Dolokco tog saa tneget hellete ntod dette Fotslag, sont Inn ttadig vilde ovetlade Melcontbc Valget af sitt tilkottttnen de Bittg. »Gott i Morgen Fottttiddag til ditt Landstttattd, Etsc Ieth, og lej ttogle passettdc Vatelsets til as begge to,« sagde htm. «Jeg er forcladig endntt tigelig sotshttet nted Penge, da leg fornden de sirsindstyve Bund, som Grev Sankt Manr nnlig gan mig, ettdtttt hat ttoget af tnin Lan tilbage. Jeg kan dettned besteide vore Udgiftek i flere Maaneder.« Den gantle var ntt lige satt ivrig bettenkt paa at kotnnte fort sont hettdeg ttttge HekstalL Den gladelige Udsigt til at komme til at leoe samtnen med ett Skotltenderinde, tned hvetn hnn var langt nde bestagtet, besejrede endagtaa hendes Be ttenkelighed over det, i det mittdste foreljltige, Tab as Far Inten. »Vi misie ikke Pengette sor bestandig,« tankte httn kla selig; ,sak Ojedlikket have oi rigelig, og saa have vi ja end nu min Aatpengr. Det gaat ikke an, at vi teodse LadyVic töria og Satnsundet.« Da denne oigtige Satittale var sokbi, sorvandlede den aadenhjcektige Raadgioetske og Vettinde Elselteth sig igjen til den otnhyggelise Kamntetjatnftn, der barstede sin Hersteeindes Paar ag var hettde behjalpelig ved Afkltedttingen. Saa tidlig sont mnlig begaa httn sig den nieste Morgen paa Vejen og vettdte tilbage i den bedste Stemning, da httn htldkontnten hat-de ttaaet ftt Maul. hendes Slægming, MadantDouglas, var blenett meget glad ved at se hendc og havde overladt hende to stnukttnsbles . rede Vierelser, et Sooes og et Dagligoærelse, der lige var dlevtte ledige, til en billig Prio. «Jeg sagde til hende, at hnn straks skttldc lagge i Kak selopnen, lustkSettgene nd og opvaetne dent,« sagde Elseheth beig. «Jeg sagde ogsaa til hende, at hun sknlde satte en Fiedel Band paa til The og sorge for risiet Bkad til Kloklen s, for saa vilde oi kottttnr. Jeg hat ikke fortalt hende, hoor jeg ophaldt tnig og heller ikke otntalt Gtev Sankt Maur; men jeg hat- nok sagt hende, at jeg tin vat- hog den nnge Da nte, sotn hat« vteeet Selskabsdatne hoc Festen MeKinlockz hnn hat-de endnn slet intet hart otn Dem, Festen Dally. Madam Douglag letter meget tilbagetenkkent; hun gaae al dkig nd, kun i Kikke eller paa Ton-eh hnn laser a«ldeig, men syiler og akbejder deitandig; httn hat flere logeeende og knn an lille Pige til Hielt-. Hnn er en god Kdne og elsker endnn bestandis vort·.V-iland.« »Vi stulle altsaa tage dort taa sttart sont mnligt, allerede UlftenI« »Ja str, ja dedee,« statede den gamle Elsedeth. «Jeg hat ogsaa steaks taget en Deasche tned her hen for at hente Idee Kossertek, sont jeg ogsaa allerede hat pakket. Vatersta let trot, at de blive sendte til Modehandleeinden; nien jeg hat allerede hemmelig tagt til Kutten, athan stal bringe dem hen til Madam Douglas paa Rollinghatn-Row. Jeg hat-er Tienerne i Forstnen og vil heller straks stasseRejsegodset dort, for at Geeven intet stal meet-keck Hun gik til Paakladningsptetelset og lod to keaftige Tjenere teade ind, satn stulde date Kossetterne ned og lasse de- paa Vognen. Deoschens Numer hat-de Elsebeth klage Us taget af for ogsaa at untuliggieke nogle feneee Eiter Weh — ,,Saa, tnt et· Hovedsagett sttldbtagt,« sagde Elsebeth, hetttylt ovet sitt egen Ettnhed vg over den Kjettdsgjetttittg, at ittttett havde sattct Atti-staats sit-n Hollts vat« instit-sti get i Hugltoldttittgett, Ntetsett var staunt-ende, altsaa var det· ittgett, det« kttttde finde Lictttstasselsen ai Kostettettte pttasal deute-. ,,Vi lseltove ntt ttttt at gaa ltott i Asten vg at tage en - Dtosche paa del ttttststneste tsladtslttvttteX nedltlett lclscbetln Dolotw stillcdts, ivtki lnttt bog ittttdt detltatttdt atslnlle sotlttdedette Pitt"ttdi«fs. tin Tjettet ttsltttsp ist-nistet tststtkdizte Tals-ich itet littn tntsldte, at .Ltt«. Ilitslctttttlte ottsltsdc ttt titles ttted titttlettWtjtttti Modtatttslsegvtrttlset. Dust begav sig fttath ned okt ltilstesz as Nisfvtd Mclcontbe ttttsd et sotttoliztt .Httattdttt)l’. mZeg sit i Matgesz sta Freien iftttle et Bt«ev, hvoti hntt beder tttig vtn at besorge ctt Leilighed til Dein, Ftpken Dvlly,« sagde hatt sagte. »Hast sktivet«, at hnn hat tneddelt Dettt fine Grunde, hvotsor htttt vttsker De stal tage het« sta, og at De et« as satttttte Mettittg.« ,,.s«tjender De ogsaa diase Grunde, He. Melcotttbe?« spttrgte Dolot«eg. »Ja, httn hat ltcttvct tnig alt. Hatt beder ntig ogsaa : at sige Dem, at dct var hettde tttttuligt at holde sit Lvste at skrive til Deut i Dag. Jeg hat« set tttig vttt eitcr ett Lejlig hcd·« »Jeg bedcr Dem, give Dcttt ittgett videre llleilighed. Jeg hat allen-de sattet en. Mitt Kanttnetjvtnftn Elsebeth har s lejet Bann-Her til oss ltaH ett Lattdsztttand, og vvre Kossertek ete alle-rede ttttdervejs.« »He hat« hattdlet httt·tigt. Piraten Earle hat givet ntia det Hatt-v, svtdi htttt vat- bange sor, at Te ikle sclv knnde finde naget passenden Mett det ladet ja til at hatte tkttfset sig godt. Httot littge Vierelscttte?« « »Mutter U, Rollittglsattt-Nottt, Mat«tvell:Road, Regenw Patk. « »Hvot«naak vil De sotsladc Sankt Manthvnse P« spnrgte Melcvtnbe, ester at hatt havde ttotet«etAdt-essett, idet hatt ent hyggelig sljulte sitt «TilstedL-hed." ,,J Asten Klokkett ts.« »Jeg vil vettte paaDetn nden for HUset ag ledsage Dein til Deres nye Bolig,« tilsosede Melcotnbe artig, idkt hatt tri ttntferede over Resttltatet af sitte Renten ,,Det er sor sildigt, til at De kan gaa alette ttd nted Elsebeth.« Dolores modtog dette opttttetlsontnte Tilbnd tned Tak; da hendes Moder havde Tillid til hatn, ttntde htttt vel ogsaa have det. ,,Ved Gecv Sankt Maur, at De forladcr hans Hus H« spttt·gte Meleombe. »Nei, seg tnaa sorlade det hetttntelig og tnaa detved give Aslald paa ntitt Jttdtasgt, da Greven ttægtek tttig sitt Tilla delse.« »Du gjvr intet,« svtttede Melcotttbe, sont giertte straks havde tilltudt hettde sitt Hin-lit, tttett dog holdt det sor tlogete svtelvbig at tie. ,,Vil Te give Sie Basil Nngettt lindertet nittg deront?« »O, det et· en soegelig Stint-tits, der tvittger mig til at opgive det kjattesie og at skjnle ntig svr dem, der er ntig dyn barest,« udthd Pigett nted lidenskabelig Stttette. »Det er haatdt, sltækleligt, tttere ettd jeg katt bærel« »Det er gvdt, Freien Dolly, at Deres Moder ikke kan here disse Ord; enhvee Stavelse oilde have vcetet et Dolle stad svr hende,« sagde Melcontbe bebrejdende. »Hm-kamt vil jeg sinde Tilgivelse?« spntgte Doslores fuld as Angek. »Fei- tnin elskede Modees Slyld vil jeggierne taale alt; min stakkels Moder ntaa aldrig ane, hvad jeg lider; thl hun matt endnu bat-e en haardeee SkjatbneJ J de saa Minnter Meleotnbe endnu blen, talte han fnld as Itn Godhed og Vensyttösnldhed ttted Doloreg ont hendeö Moder, og ved sin Bvrtgang lovede hatt endnn en Gang at viere til Stede ont Aftenen til rette Tid. Det Oieblik, Dolotes var alene, benyttede httn til end nu en Gang —- sor sidste Gang, sotn hun teoede — at be tragte sitt Falter-s Villedr. Ont Estetmiddagen kotn Sit- Basil, og Inn tned den ydetste Viljekrast sortnaaede hnn at blive sit eedle Forscet tro, at stinle sit Forehavende sor hant. Kutt ved Asskeden lyösede hun ham saa indetlig, at han endnn lange ester maatte tænke derpaa. Fetst seneke sorstod han« at det havde vaeret hendes Leo vel. Dagen stteg sig langsömt hett soe Dolores. Hun op segte Fett Holly ved hendes hnslige Syssel og benyttede en günstig Lejlighed til udett at vakke nagen Mistanle at talke hende paa det aller varnteste for den itnöd hende udviste Om sorg. Til rette Tid traf hatt derptia samtnen medHusetsHerre s iModtagelsegvakelset og bleo igjen ssrt til Bords as hom. Greven var meget munter, nnderholdt fig liolig med hende, og Klokkett var allerede 9, da han ledsagede sitt Myttdling ind i Dagligstnen. »Det gjsr tnig meget ondt, mitt ljæee," sagdeihan her, «ett jeg lgien maa lade Dein viere alene. Mitte Partifeeller vente mig. Lieder De Detn ikke, ntin lille Yndling? De kan kalde paa Fett hvlly, eller indstudere denne nye Sonate eller tegne lidt. De stal nu snatt ingen ensotntneTitnee have; naak pi dlot first finde en Selslabsdame. « than lyssede hende Intt og blev glad oveträsket og deme get, da Dvlöees slyngede sitte Arme otn hanghals og htsede hatn fleee Gange. »Du elstee mig altsaa dag, tnin lille Dattee?« sagde han blidt. »Du oed slet itle, hvor ondt du hat gsort neig, da dtt talte otn at tage bott. Men ntt er ieg igjenltetöligeh Min time, gode Dolvres eltler nttg satt vartnt, at hnn vist ilke tneke vil set-lade mig.« Geeoett otnsavnede hende endttn en Gang inderlig og sagde: »Gott Nat da, mitt Yttdling, dajeg ikke vil sie dig met-e at se i Dtg —- god Nat. J Morgen Ionnner Selslaltsdatnem J Morgen.« Delores lyttede, indtil han haode luklet stn Det, og stieg sig da bebe-yet til sit Bat-elfen clsebeth dyllede hettde vathyggellg ind da tog haandtai W skcuz detpaa ilede de forsigtig ned ad den store Treppe og stjal l sig nbemcetkede ud af Hufet, da Portneren i det Ojeblik ikke var paa sin Blut-T Lg fault-des sorlod Grev Sankt Mauks intct anenbe Arving sin Vedstefadets Hus og gis nu sin uvisse Sjæbne i Mode-. XXXVlL ; VillaPrintnlrr. s tin neinodig Folclse as Forlnothed kotn over Tolores ag I Niclietlh da Patten paa Sankt MattrcHonse lnkkede sig es- s ter den-, og de trandte nd paa Gaben. « » Astencn var mark; ett sin Regn rislede ned, og det slak kende Gale sorntaaede nappe at gjennenttrcenge den tætte H Taage. » Endnu ett Gang vendte Flygtningerne sig otn og saa ! liengsesssnldt tilbage til de oplyste Vindner, sont vel en Gang l Adam og Eva til det tabte Paradis. Vag ved disse Spen glagrnder og de kostbare Silke- og Kniplingsgardiner boede » Rigdotn, Hvile og alle Behageligheder, og alt dette opgav « Dolores, sotdi en tornet, ntørk Vej var hende beste-tit. Den Uret, der endnn bestandig sormørkede hendes Moders Liv tned . sine nheldsvangre Folger og tilintetgjorde enhver Glade i » hendes. Med et Snk lagde Dator-es sitt Arm i den tro Tieneste piges og vandrede nd i Regnen, da en Mandplndselig traub te ndas Skyggen as en Udbygning og traadte hen til dem. tflseltety gjentjendte nted et lldraab as Tilfredshed Gissord Melcontth Med en vis rolig Berenigelse tog han Dolores’ Haand, « lagde den paa sin Arm og sagde: l »Vat- Trosclje oentcr lige i Narbe-dein Jeg har brngt ; den storste Forsigtighed sor at gjore det nntnligt sor Grev s Sankt Manr at opdage Dei-es Spor. Jeg skiftede dersor ; til Enston-Sqimre, og tog en anden, som vi nn sknlle be nytte.« De gik igjennent HalkitnStreet og Grosvettor-Vlace og naaede ved St. GeorgsHospsitalet deres Vogn. Knsken steg, da Melcotnbe verkkede hant nted et Stad as sin Parapln, spondrnkken tted as Bukken og aabnede Bagn deren. Dolores ag Elsebeth steg ind, og Meleontbe sttlgte, ester at han tned sagte Stemtne havde opgivet Adressem »High Street, Cantden-Town.« ,,Vi knnde ikke viere sorsigtige not·,« sagde Melcontbe, ester at de var stegne ud, og hatt igjen soc-te Dolores videre ntedens han nted sin opslaaede Paraply beskyttede hende mad Regnen. »Jeg ansaa det dersor sor bedst, at vi tilbagelagde Resten af Bejen til Fods.« En kort Vandring bragte dem seiest til Marmell-Road, ocd hvilken der hist og her stod enkelte Hnse tnidt i smaa Ha ver med høje Mare, derpaa til Rollingham-Rotv. Uagtet Nat-net egentlig tydede paa en tret Ratte as Bygninger, stod disse dog i Birkeligheden enkeltvis eller var skilte ved Haver J det haseste ti Hnsc dannede den »New« (Række), der sprte den Pengemands Navn, sor hvis Penge, de var blevne byg gede· Frøken Rollinghant, der svcerntede sorBlontster, hav de opkaldt ethvert Hus ester en as dem. Der var: ,,Rosen«, »Vinrattken«, ,,Akacien«, ,,Biolcn«, o. s.v. Rainer tti var »Van Printulce«, som man otnDagen tydelig kttnde læse paa Dsrkarmen lige over Dsrhammeren. Elsebeth talte santvittighedssuldt og naaede ved sitt Regneknnst lykkelig det rigtige Has. Hun blev staaende sor an det og tneddelte sine Lebst-Herz at de havde naaet deres Maul. Meleontbe tog sitt Tandstikaske op as Laut-nett, strøg en as, og estee at hatt hat-de overbevist sig ont Rigtigheden as Elsebeths Angivelse, bankede han tneget harlig paa. J nreste Øjeblik herta man tydelig klaprettde Skridt komme ned ad Hovedgangen og en Klirren as Frieder, Viel ker og Staat. Da blev Deren aabnet paa Klem, og et An sigt kiggedi- sorsigtig nd. »Det er tnig — ElsebethH taabte denne ntaalntodig. ,,Lnk op vg lad os ikke staa saa lange her Uden sor i Mar ket!« Paa denne beroligende Tiltale ilev Poeten aabnet, og en lille Tsenestepige, hvis Skikkelse man nappe kuttde stjelne i det soage Lys apsardrede dem til at træde ind. Hnn aslaa sede igjen Jndgangspvrtsen og sarte de nyankomne op ad den fugtige Bei til Entset De gik derpaa gjennem en lillt Forstue med merke Ta peter og Voksdugslsbere og traadte ind iet hyggeligt Beerd se, hvis beskedne Møblm men otnhyggelige Orden belysies as en Lampe. De granne Trajalnsier var rnllede ned, ogsi Kantinen brandte en svag Jld. Madam Donglas, Værtinden, anstede dem eerbedig Bel kommen. Hatt var en celdre Kone med graat Haar tig agte - stotsk Ansigtsdanneljte vg saa intelligent og gadmodig ud. T Elsebeth sorestilleda Dolores og Melken-de sor hinde, og ftdstncevnte hilstea as Bartiuden med en scerdeles arbedig Nejen. »Aä, jeg kjettder meget godt He. Melcombe,« sagde hatt udett nagen som holst skotsk Akcent. »Hm er Frakete Mc Kinlocks Grandneve og Festen McKinlacks Arving. Da jeg sor mange Aar siden tjente paa Kinlock Scot, siij matt ge gode Drikkepenge as Dest, Dr. Meleombe; jeg gjeakjendte Dem strakg igien. Sir, og slader mig over den unentede Lykke at se Dem her. « Meleombe rystede den tilbndte Haand, meget slad over det gunstige Tilsrelde, der havde sirt ham her til. han, der aldrig glemte nagen, mindedes meget gvdt Madam Douglas og vidste derive, at det oilde vake hatn let at benytte hende i sine Die-nein Hatt havde i hele London ikke kannet finde no get Tilflagtssted, der passede dedre sor hanc Planet. »Der i dette Das vil Dolores ikke blioe fanden, hverkeu as Grev Sankt Mater eller as Sir Basll Nugent,« tænkte han. »Hnn er lige saa uigjenkaldelig tabt sor dem begge, sont öm hun var dtd og begraben.« »Mit nnge Derskad er trat,« sasde Elsebeth til sitt Ven inde. »Nam- Barelsertte ere i Stand, pille It straki saa dp oven paa.« ogsaa den Vogn, hvortned jeg havde klart et Stykke as Vejen i —— ,,Allerede fra i Morges as hat alt verret bete reJ Modtagetse, Festen Wynn,« suarede Mad las. Vil Te behagc at solge ined mig? Besen.« Oljaiterne fulgte hende til den for Tom-e Sol lesedc Lejligl)ed, det· bestod as trc Værelseix Tagzjgspsp vendte nd inod Gaben og havde tre Vindlch spm WJ lnkkcde og tilhasngte Tet lille Sovevierelsc sm- Tozoxr samt det fortflsebeth bestemtchtretse laa tin ord, « ud til txiaakdeik Mahle-me var alle stinle men, som ich-, beil) havde sagt, endnu ganste nye. Heller itte nianqikpcdkä i moblerede Lcjligheder traditionelle Heftel)aargs0j.1 « « sont Glaossabet med Silkegarditier· Tetisnvd havde Divanen og de szkstjsuige Stole » splinter funklende nyt Betrcek af Mahelsikks, hozg Monle fikmstillede Biiketter as rede Roser i svrt Grund. Gk Up pe af samme Farve laa paa Gnlvets sorskjellige Borde sind I paa passende Stederz et lille Vceguhr ditkede hyggelig pg ANDRE-Bag dt til Tkz am Ton - Jsg vil vssk Im I PM tretzk inen ventkk , lüa ve( flere Kobberstik — Prospekte-r fra Stotland — gene. Over Jldcn, der brcendte bag Kantinens blanke MM singgittek, hang Thekjedlen og sang sin velbekjendte Sang« Pan Bordet, der var flyttet hen til Kominen og bedatkkk ined en blcendende hvid Dug, stod et gaiiitiieldags, todt The, service. Dei We fkm Tigris hyggelig US iUdbydende nd, og To lokeiJ tog mindre bedrooet, end hun havde troet, sin Hat og Knabe af. Madam Donglas tog Lampen fra dct ene Bord vg tyskk ind i det tilgrænsende Vcr1«else, idet hztn sagde: »Dette er Frako Wynns Sovekammer. Tit dek ku« bliuer benyttet oni Ratte-n, skader det vel ilke, at Vinduenie vende nd til vor og Nah-Jens- Gaaid Lasten er ten ogalkjd si«isk, og dettc er dog Hovedsiigen.« Dotores glcedede sig over Sovekomrets nette, bestcouc Jndretning. Scngen hcuve intet Oniheeng, nie-i dadctsiie hvidt betrnkne Puder. Poet-ten Stabet, eller Toiletbordet ined suldstocndig Garnitnre, eller Kontinode og Stole mang lcdc. For Vindnerne inu- Sirtscs Gardinerz paa Giin laa ct nt)t Tirppe. En vetgjorende Dust af Rentighed gjenneinstisonnncde hele Værelset, og Doloreg tøvede ikke med at udtale sithfnd over de for hende trufne Anordninger. ,,Jeg hat tilberedt lidt Aftensmad til Dein, Fristen Wyun,« sagde den sinigrede Væktinde, da hun igjen satte Lampen paa sin Plads, ,,vg den kunde vgsaa not Itrwkte tit, til He. Meleontbe, i Fald han havde Lyst til at blioe. tin Kop vorm The kunde not væke velkomnien efter de: taakoldc, vaade Vejr nden foi«,« tilspjede hun ined sin vante Fortset lighcd for den unge Herre, idet hun aldeles gleinte sin Stil ling lige oversor Dotore6. Men til allersidst nicertede lsun dog sin Forseelse og rettede den hurtig idet hun sagde: »du vil sige, hvis Fristen Wynn syneg om det.« »Hi. Melcoinbc skal vcere os velkoinmen sont Den-J Gier-st, Madam Douglas,« soc-rede Dolores, dei· ined sitttr Takt sandt den rigtige Udvej af denne Forlegeiihed. »Juki can ikke indbyde nagen Herre, tnen De, Fru Douglas, tun not tillade Dein det. Vi ville alle være Deres Gjaster itlfi ten. « Madam Douglas kaldte paa Tjenestepigen og lvd hende rette an, en veltillavet Bedekølle og ristet Brod; derpaa la vedo hun Theen og opvartede selv sine Gjæster trodss den-J indtraengende Jndbydelse til at tage Del i Maaltidet. Elsebeth var kun paa sin Hersterindes Besaling bleven bevaget til at tage Plads ved Horden For Melconibe var det en betydningsfuld Fest; hMI M ved siden af det Perser-, sotn han elskede lidenstabelig, som han var fast beslnttet paa at tilkjannpe sig. Med hende og ved hende vilde han opnaa de højeste jordiske Skatte: Rig dom, Glanz, 2Eke og Magtl Med besnærende Elstoardig hed satte han Saintalen og lod- sig give en and-n og tthje Kop The, blvt for at ttcekke Maaltidet nd. Elsebeth og REF dam Douglas betragtede hain med Stvlthed og Benndrittgs ogs.selv Dolores inaatte flere Gange smile over hans Amt doter og Vittighedcr. Men endelig var det blevet sildigt, ogMelcombe maant brysde op; idet han tvg Assked, gjorde han et Tegn til Dold keg, at hun skulde ledsage hainsud. ,Jeg hat i Dag skriftlig nieddelt kaen Eska TM Forandring as Bolig,« sagde han, da han siod med DOIMH i Forstuen, ,,og har givet hende den bervligende Fotsikkingi at De vilde faa det rigtig godt i Clsebeths Venindes Hut Fwten Carle vil derfor intet Brev adressere til Sankt Mant Honse, nien vil strive til Dem under min Adresse, og les Vil straks bringe Dem hendts Brei-en Jeg tan kuntaadeDem, at De sorelobig holder Dein saa skjnlt sotn mnligt·og ikks SW ud uden Sl-r," vedblestelcotnbe, ester at Dolores hovdt ndtalt sin Tak. ,,Elsebeth skal ogsaa tun gaci saa lidt nd tOM muligt, Deres Veunek ville naturligvis sage ivrig cfkkk Denk« Om alt, hvad der soregasar i Sankt Maue-.Hvuse, vil WIT lagge Dein Beretninz,. og allerede i Morgen tidlig vik W have den Foriiojelse at ineddele Dem det nneste.« Med et hsfligt But vastede han Dolores »god Nat«, Vg hun vendte iilbage til Dagligstuen. · MadamDouglas havde imidlertid udtalt sin Beundtlng over Festen Wynns Skjjnhed vg fremsat den kampdnina at Hin Melcombe vel var forelstet i den unge Dame. Em beth havde svaret dekkæftende vg antydet, at halt hssbebes at headeo unge Hei-sieh vilde agte He. Melcombr. . - Ellebeths Tillid var ikke bleven rokket ved den Mistw ke, sont Fristen McKinlvck havde naket imod siU GMUWZVJ ja, hun vnstede endogsaa, at i det tnindste en Delaf denng dom, der, som hnn mente, nretfkerdig var frataget DAM- Wen kom i hans Hunden Da Doloteö igjen traadte ind i Værelset, fskhsktJUx slg öm Prisen for Lejligheden og betalte derpaa stmks Ufer fvrud for en Maaned. Derpaa udtalte htm sit LIMIT Madam Douglas, at hun stulde besorge de Mikka UT kish tic der-g iicte Hughpidning, met-us Eis-very stulde WH ijtkeneL Madam Donglas indvilligede heki VS bokmæ neb- sto, b« W du« W« « Buben Gatten-«