Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896, September 17, 1890, Image 4
S tJ S r ne n . T Esseootstz skdankdr Mk Moder vedkommmde saaiomr Indien deMt, Adresskiomndungkr o.1.v.adkksfckes Eman Daunevwm Rohr-Im Penge san sent-es i »«.!I«’oney Order-BE Post Rot-, Bank-Rote euer 1 Regiftmt Brcvr. For Wage der stach Usse Breve lau Ub giveken Ikke wrc onst-artig -ss’l’.lelc)i’ END-W AGEN ’l’1«-’R. »Stjerucsn« kau bestillcs hoc efkcnmvnu Verm-, der jom vorc Agenterer bemyndiges Utilatmodtage og komm soc Abwur memspmgc C. H. Uhristcninh Frei-with Nebr. N. «’5-r. Hansku, Acdar Napids, Iowa. Chr. Johnson, Mindest, Nebr. V. M. Bagn-, Alten« Colo. N. tkhkisccnjcm Martin-m Kansas Q H. (5kuu6bekq, Hamptom Nebr. Ptsvemunre ellet manglende tfksemplaker ins vcd Ageucerue uaak Heuvendelse betont for Mit-. Tolderen stunk for Toren. Med enkeltc nxtndtc uigtige :1(5·ndt«in get hat« Senatct ocdtnget MeKinteys Toldtotss3:zorslng1 og fnnnne er nn den visi tit et Falles-Noah sont forderedende Skridt til dens Bekmftelse i Hufen Uden Toivl btivcr denne berygtede Bill nu til Lav, og ingen kan betegne den Stadt-, den vtl ootdc Americas For drnget«e. Knn Tiden vil vise, hvilten Ondssub den tot-umar. Stillingen er nu klat. Vesicng Kon greötncend hat« ikkeleenger Fodfeeste, naar de vtl forfoare det republiknnfte Parti mod de tnod det af Westens statteridtc Fartnere iretnfskte Bessytdninger. For gieeoes dar Beste-Its Repnblikaneke havet des-es spæde Stein-ne til Protest. Deres Jndsigelser, hvts de i det Oele blev hor te, er blevne npaaagtede. Ostens Pak tt-Bofs’er hat« vendt detdøveØre til staat Besten tryglede om Toldnedseettelie pua Livsfornsdentheder. De hat nag tet at stille Tmntner, Salt og andre Nsdvendighedsaetikler paa Friltsten. De hat alene havt Øre for Ostens Benge pugere og Fabriksfyester. De hat sow get Byrderne for Masferne og for-get Jndtægten for Klasseknr. Snakt bliver MeKinley-Misgjernim gen forelagt Prassident Harkison og han Dis-Idee den natttrligvi6· Den dlivek II sjatdende Lov, og Partiet Quan, Ixed ed Co. faak da deeec Mag med at fotsvcke den i den hedeste politiske Kamp, den ny Vetden hat« optevet, Det kqn site et Aue eller Inaaske i fem; men silket vtl eventuelt udvifke de«nne uret feerdtge Lov oh fei siste sig for dens Teeetdom. Bekdens iyv Undekvcekketu M hat alle hist Tale om Ver bess lyo Undekoektker, og ved at las Je detes Bestrivelfe hat vi ofte beundret be Gamles Enekgi og Byguingikunsp Leidens lyo Undervcerkek et i Nathan stedee blevne aufet som noget enestaaende ts Iepnaaeligt, og som saadsnne hat vi ist-et pqnte til at bemgte ben. Men famtidig med at de packe vor Beundring, Muse vi ikke qaa fri for at betnærke, at de i Sammenligning Iucd hvad Nasid-us Jageuijkkunst kan præslerc, kommer til It træde i Baggrundem Semi1«asnis’ dringende Lande, den hemmelighedssulde Kollosfus paa Rhodes og Fyrtaarnet ved slerandkia are allellbetydclighedek naar man stiller dem vcd Siden of til Els. Bartholdistatnen, Ejffcletanrnet eller Forthbevem De Gamle havde iyu Un dewmker at brysie sig af, vor Tid hat fyv Gange syv, der kkm maale sig med eller overgaa dems. En Rolrcfponbcnt i Tidssttiftct «thsk Leslitis Populilr Monlbly" hat nd of den stoke Tyngc af modetne Undetvcktker udlcbt syn, mod hvilke han user de Gamlcs fyv som Ubetydclighes det. De ere: Ferthbroen i Skotland, New Yotkg unde1·iordlste Akvedukt, der et 80 Mll lang, ligger 150 Fod under Juden og er hugget ud i solide Sten musfer, Eifscltaamet, Bkooklynbwen, St. Gothatdstmmelleu, Sprangningen Of Dell Gute udeufor New Yorks Hcvn sann de saqkaldte jettios veb Mississip pieus Udlob. Man kunde bog have no sel at indvenbe mod denne Liste, og Simdheden cr, at mange af den moder ue Ingeniskkunsts Triumier med lige Ret kundc for-jene at nævnes. Eisfel taawet f. Ess» kjcempemassigt som det er, burde ikke fortrcenge Suezkanalen, quen Kunstfækdighed, som Jugendna ue lagde for Dachs vcd Sprængningeu of HkllGate Rever, kan ncrppc samtnen lignes med Byxxningcn af Pacisicbanen. Den siberich Izu-klum- bpr heller ilkc »;.·«svrglcmmcs. En Mængde Kantilever JH TBtoer fortjinee ögsaa en Hædcrspladö. Hvem der ikke kjcnder Forholdene legt-es Jettysystemet, og Dybet blev me Yre ettd sordodlet ved Udtnnndingen af en sortstttte imidlertid at asscetteJordimel oil inaasle synes, at de oventttevnte ist tics oed Mundingen as Mississippislos den ilke soktiene ttt talleg nted iRteklen ss vor Tids syn sItttceonte Robert-retten Der er ikle noget koloäsolt Murværk el lek sotttnderligt tts Menneslekhcender op sttt Vygning til ot scengsle Hornart sontheden; kun lange med Jord og Stett syldle Vidielnroe nedscettkte i Floden. Men betragt ett Gang Nesutntet afdets te, sotn det ladet-, sintple Middel! En Flod aldelee notwendig sor den indem lottdskc Handel ntedsster ftttdigt oceldige Messer os Stett og Sand — tnan hat deregnet at Stwtnttten ontligt spter ttted en Knbiktnil Jord. Natt- sont i sorrige Tiber Stummen com i Betorittg tned Vandet i den metifanske Bugt stottdsedeö den ttf dets indtkcengende Hast-and, og Jotdmossen blev san liggende der poa santnte Tidsom Flodendredte sig ud over et ndsttttlt Landontraadr. Nnoigatio nen giotdes herved ttsikker og sarlig, og; de Milliottet", sont Regjetingen nat·li9t" nddetalte sor Optnudring, var bogstnve ligt borttastede til ingen Vetdens Nytte. Da kotn Kaptejn End-It tned det Fot«slag, at tnan skulde oshngge alle Piletrceer og Bidiebuske lot-ge tned Fledem deraf sor stetdige Ijatnpetntessige Flut-ve, sylde dis se nted Jon og Sten, stille dein i to parallelle Nella-, hvor tnan passe de Kanalen og lade Floden besorge det Ivrige. Hatt hat-de netnlig gjortdett klsgtige Veregning, at naarFloden bleo tvnngett ittd ien sorholdsois stttal Kattal, oildeSttontntcnder blive saa tneget stier kere, at enhoer Mudderlejting oilde bli ve ttntuliggjort. Pan dette Peincip an as Jordetts oigtigsie Floder. Floden letn disse Jettier og Stranden, og mel dige Banker opvoksede Tid estcr anden, boorintod Strstnlsbet holdt sig rent. J dets Simpelhed er dette System gansle stornttet og kan tned lige sior Grund sont andte tegttes blandt vor Tids sor nemste Unkcrvcekken (Sv. Tribttnen.) P. Alexander Joljnfons Bedrift. En Gang iSotntneren bragte vi ester !,,llgebladet«« en Mrddclclse om den sti ;gendc nnge Sjcrlelnnstner og Tantelasser Johnsonz vidunderlige Præstationer i den tnystisle Kunst. Sidste llge inde holdt Chicngos Dagblade Beretninger onr ct as ham heldigt udsotsKunststykky der pan en Gang vil have ham til Ver densbermnntelsens Tittdr. Paul Alex Lander Johnson, der er Son as vor be i ljendte Landsmand, A. E. Johnson, IMedintereösqnt i Lond- og Dantpslibs Jbilletfirrnaet A. Mortensen G Co., nd : sprte i Qnddags det Under, med dundne Hinz at list-e gjennern de starkt beste-r dede Gader i Chicago sra Auditoriet til Grund Pacisic Hotel og ndpege et Navn i Freunnedbogen, sotn i Forvejen var valgt af en Komite. Den bekjendte Tonkelnser Bischop prsvde den sanmte Kunst for hqlvnndet Aar siden, men do de under Forsøget, idet Trykket paa hans Nerver var san starlt, at han saldt hen i en skindpd Tilstand ög i denneStil ling blev han staaret op as de videsyge Doktoren Ved Totiden otn Estertniddagen ind fandt Johnson sig i Auditoriet. Han var allerede i en stærl nervos Ophidselse. Fingrene bevægede sig karntpagtigt og hans Ben gjorde hurtige Bcvregelser som som han horte Musik og onstcde at danse. Pan ndtalte sin Siller hed om EIN-eri mentets heldige Gjennemførelse, nnar bare de Herrer sont udgjorde Komiten vilde sannnentmnge deres Tanler pna hvad de gjorde under Turen og pas Ho tcllet. Komiteen bestod nf A. B. Joha son as Presse-Klubbcn, Millionæren Thoddens Denn, Chao. Leder-er sra Bladet Horn-kl, Dr. Butler samt Stonley Waterloo, Prsseklttbbens Prak ftdent. Tonkeloeseren gav Kornlteen de de nojagtigste Jnstrttlser, scerlig lagde han Vægt paa divendigheden as at huske Antallet cls Blocks, de ljorte sor de drejede ind i en andenGode,og ligele des at sæsie i Hulotnntelsen et nojagtigt Billede as det Netan Haandslrift, sotn de valgte i Fremtneddogcn. De sire Ko mitentedlemmer kjsrte da til Grund Pa cisichotel for at finde et fremrned Navn, og de to andre dleo tilbage for at holde Øje med den new-se Sjælekunstner. Mr. Denn slnlde være Kusk soc Selskm bet, og det dlev harn nøje paalogt nf Kunstneren, at han ilke maatte lade no gen onden rote vcd Linerne for Johnson tog dem sra hanc. De site kjorte ad adskillige Omvcje til Hotellet. Mr. Dean holdt stadig paa Linerne og en Fremtncdbog blev brngt sra Hotcllct nd til Vognen, hvor Konritecn cnedes onts at vcrlgc Nat-net »J. G. Bujlcr jr.,«’ under Dato ns 25. August, 1890. Le derer blev tilbage iHotellet for at holde Vogt over Bogen. Jlsomt VendtcVog Itildage til Auditoriet, hour den ung ITantelteser utaulniodig ventede den. ’Med en Laderhatte sorsoarligt banden s over Ljnene anniodede Johnson Ko Itniteen om at overbeoise sig onl, at E der ingen Kighuller sandte-z deri. Jahrt H sun gred da en as Koinitentedlemmerne, i styrtede ned ad Trapperne ined hanc og raubte nied ophidsct Stein-ne at man sknlde skynde sig mena For-bindelsen va krede. Kommen ned paa Fortonget sprang zihun struko op pau Butten og rev Tarn sinen sra Team J det Tankelceseren let Tstrag Mr. Teana Hander kjsrte hun i astTruoi nordlig Retning paa Michi ganAoennes lsolt stimlede samtnen pau Gadcrne sor at se det uoante Syn as en Person med en Hatte over Ansigtet kit rende i oildt Trao paa Gaderne. Ved Clark og Van Vuren standsede han og sprung ind i McCoys HoteL Men der var intet. Med Komitetnedlemmet ved Haanden lud han hen ad Clart Stret og et Lettelsens Snk undslap hum da han naaede Grund Pucisic. Men Lederer our sorsounden sra det Sted, hour de andre sorlod hat-r, og Trauben var selv salgelig drudt. Navendigheden sor Tun kesannnentrcengning paa det Sted, hoor Bogen lau, var absolut, og dersor maatte ntan lede Johnson hen til Stedet. Her svigtede Krug-steure hanc, han sank sum ntenogsorlangte etStyrkcmiddeL Strats var hun atter sig selv og idet han greb Komiteniedlemmet oed Haanden begynd te han iorigt at blade i Bogen. Lederer our nn det vigtigste Fordindelsesled og Johnson bad ham oin at stau ved hans Side indtil han sandtNaonet. Hurtigt sundt hun den Side, paa hvilket Navnet stod strevet, men i det Ojeblik Johnson sundt at Komitemedlennnets Tanker be stjcestigede sig ined andre Ting stainpede han arrigt iGuloet og sagde dein at han itle knnde udsare Kunsten udcn deres nsje Opmcerksomhed. »Der er under Datoe«1125. April, 1890,« sagde Taute lceseren, og Lederer soarede bejuendr. Her sunkhan atter asmaegtig om og drak flere Glas Whisky inden han utter tom til sig selv. »Von er Bogen raubte hun,«« og ined en Fornraning til Le der-er om at holde sine Tanter nøje paa enhver Svingning i Naonetrckkket lod han federugtigt sine Fingre glide ned over Bladet. ,,Pupir, et Stykke Pa pir,« skreg hanhast, og Tilstuerne holdt deres Aandedrcet idet han bajede sig ned over Bogen og begyndte at strivr. Med hurtig Haand gjengao hun Navnet J. G. Butler, je. i nssugtig den samtne Haandskrist, sotn der sandtes iBogen. Med et Gisp og en krainpagtig Fægten i Lasten med Heenderne saldt han tilbuge iMr. Deana Arme. Sau var han ster dig. Johnson bleo baaren ind i et Pri oatværelse, hoor han laa lange. sur han overvandt Fstgerne as det starke Tryk paa Nervesystemct. Hans Ansigt vred sigiSmerte, hansBen kund eilte holdes stille, og hans Øjne lob i blodige Stri der. Hans Strig varsrygtelige at hsre og han raubte atBlodomlIdet var stand set og at han var beende. Med bpnlig Stennne raubte hun paa Lagerne at de skulde srelse him. Denne Tilstand va rede lange, men til sidst saldt han i en dyd Savn under Jndflydelsen as Sane midler. En saa sorsardelig Lidelse og Livssare socn den her bestreone tun ikke giareJohm sons Kunststyk·e til et esterstræbelsesocn digt Maul. Men et saadant Etgperis nient kan ikke undlade at minde Viden stuben oin, hvor lidt den dog sorstaar as Tanketevnernes store Mysterier. Kabclgram. (Uge-Qversigt fra Udlandet.) Alle er enige om, at Keiser Wilhelnks ForretningsrejsetilhnnsKollega,Cze-ren, var alt andet end en glimrende Sukces. Den var end ikce tilfredsstillende i no gensmnhelft Henfeende. Hans Forspg paaTilvejebringelsen af en bedre Forstw else mellem Tyslland og Rnsland hat in genlunde bidraget til en Formindskelse, men tvertimod til — en Foreselse (!) nf 30 pCt. Toldgebyr paq alle tyste Vater, der indsptes til Russland Ydermete hat Kejfeten siden hans unge Nabos Af rejse givet Befaling til, at den nordre Skibshavn Liban ufortøvet stal Undan neg til en sprste Klasse Fastning. Lise ledes hat han befluttet, at den i Oster ssen stationekede rnssiske Flaade uophol deligt stnludvides i en Grad, der gjsr den en halo Gang starken end den i famme Farvand varende lyste Mariae. Wilhelm man efler dem Efterspil at dønnne have spillet sin Rolle daarligt som FredsaposteL Der var flerc Herndelfer paa Wes-geh sont visinok dybt hat Ergret Kejscr Wil helm. Hnn nnstrwngte sig for at Ist-UN, ellcr i hvrrt Feld andre, den mellem anlcnd dg Frankrig værcndc »tanse« Allianscz ntcn Cznrcnå ejendomtnelige Svnr herpna var kraftigerc end er tundc tolle-, —- han dekorerede den fran ste Prafident med Sankt Anders-Orde nen indfattet iDiamantet, en Udmæn kelse, der aldrig far er bleven andre end Negenter us spkste Rang til Del. Og Wilhelm, der havde havt al den Msje med at leere Ritssisk for at kunne tiltale sin Bart i hans Modersmaal, maatte hore sin Hat-me paa, at Alexander-, der elleks taler findende tysl, bestandig til talte sin Ginst paa Fransk. Men den mest dramatiske af alle de Stuffelfek, hang tyske Maiestcet kendte paa i Bam . scns Rige, var den ilde varglende Han l«l«-elfe, at Wilhelm fom Folge af sin egen Fejltagelse blev under Maiiaorcrne tagen til Zange, niens han befandt sig i Spid sen for fit russisteNegiment, af enKaval leristyrke under Tronfalgeren, Ruslands vordende Kejser. Slet Varsell O U I Stillinger iArmenien er i Sandhed janmierlig. Jntet Falk hat dajet nieke af Tyrkernes afstyelige, barbariske Forsplgelfer end Armenianerne. Ca. halvtredje million af denne Nase er bo siddende iProvindsen Erzeronm, der he rer under det tyrkiste Rige, og det er her, at Mord og Overfald paa de kristne nhindret gaaer i Spang. Den Besitzt telsen, Armenianerne hat faaet ved de enropæiske Magter, gjælder blot til Bands-bat J lsszngao man dein Bor ger- og Religionsfrihed, men hoorledesP —- blot af Navn, aldrig til Gavn. Flei«e andre af dein opnaaede Ftibkeve sik sanune Skjæbne. Den jammerlige forlajnedc Tyrk fik selv Lov til at sorge for Reformcrne, vgsaa ve’d man not, hoorledcs det er gaaet. Lord Salisburn forlangte i 1879, at Armeniaerne sknlde» have Politibeskyttelfe iinod Kurderne samt Oprettelsen af Donistole, hvor de kristnes Rettigheder kunde blive refpekte ret. Sultanen lovede alt, og holdt in tet. MousfaBey og hans kurdifke Snig ) niotdere har myrdet, brændt og skjamdet Iefter Behag. Rigtignok fandt Sulta jnen sig nylig nadfaget til at stille Maussa Bey for Laden, men Forhandlingen var en Futte, og man lod den mordetiste Raver nndvige. Satt er det derfor ikke, at Armenianerne er misfornajet med tyr kisk Overherredømme. Jntet Under at et fredeligt kristent Falk tilsidst skulde giøre en fortvivlet Anstrengelfe for at befri sig for det utaalelige Aug, de i Aarhnndreder hat stmbt paa. Som be kjendt ligger Armenien mellem Nusland og Tyi«kiet, og er derfor direkte udfat for russisi Aktivitet ligefoin Czaren allerede hat annammet med den for slige Stor folk særegne Maade enDel af dets Qui raade. England lovedei fin Tid fotn god Skytsengel at paase, at Armenien nad dets Rettigheder, inen John Ball hat været andet Steds optaget med at fylde sin Pengefæk, og har indfkmnket sig til med Mellemruin at stille npgle Forlangender til Tytken, som denne flibtige Deman altid med hyklerist For stillelse er gaaet ind paa, for næjie Dag at bryde dein paa den mest stamlase Mande. I- O Europas Stormagter hat unagtelig garanteret Belgien Neutralitet, men de formaar dersor ikke at garantere Belgb ens Negjeking imod Folkets siigende For langeuder om politisk Anerkjenbelfe. Det var en haij betydningsfuld Begi vcnhed, da 70,000 Arbejdere fokleden for-fan:ledes i et offenlig Anlæg i Brüs sel og med Haanden paa Hjcertet spor, at de uden Rast og Hvile vilde flaas og kjampe indtil de ved Hjælp af alminde lig Valgret hak vundet et v ir k eligt Fædkeland. Den numerende belgiske Re Jgjering har til Haudelgmærke Pengefæk T lens ubegrcrndfede Magt og Jntelligent lfens Udclukkelfe fra politiske Rettighe ldecz mcn Folket’er øjensynligt fast be ’sluttet paa, at benue Tingencs Tiksttmd snart skal faa en Ende. » Fra Washington. ; — ’ Gen. Cwok æret. Kriggmiui steriet har befluttet at det nye Fort iO maha, Nebr., skal beere afdpde General Croots Naka. MkKiUIcysBkllctt er bleven ped tagetx i Senatet med visfe ubetydelige Æudringer og oversendt tilHuset. Man stulde mene, at dens Vedtagelfe nu vilde være et Ojebliks Sag, men utroligt som det lyder agter dog Hufet inspireret af McKinley, Reed og Konsorter at holde haardt paa deres oprindelige Udkast. Det af Senator Aldrich fra Michigan fremsatte Farslag, der som bekjendt hat fundet Tilblivelfe i Vlaines Hjærne gaa ende nd paa densaakaldte Gjensidigheds politis, eller at befuldmægtigede Priest denten til at nedsætte Tolden for de Na tioner, hos hvcm dct nifer sig at de For. jStater kan omma en starre Afsætning T !· VI KERFE-by Uev vestngd i Sc naicL Alle Temokratcrnc stemtc imod, uatnrliguis fordi det er et revublikanst Forslag, ogx de w Repubtikancre Ub nnmds og Evarts kastcde dcres Stcmme limoty fordi de syntcg at Theorien er u suud. ProhibitioniHIjlicense-Debatten i Beatrice, Nebr» 5——10. Juli. Talernes sttldsteendige Tekst. (,Fottsat.) Mk. sltosetoatetss thttttingsord. Mitte Tatttet og Hetkerz —- Fot en Tel Aar siden besegte ett stot· engelst Foredrags holder de For. Stater og hatt behandlede splgcttde lstnnc: ».stotsot dkaber Gud ilke Titevelett«.« lkiter at have ttlbtagtto Tage paa dette Sted irtstes jeg tttesten til at spora« ,»L!vorfortillader Wnd en Bajadg at ocete Ptaest?« (Lattek og Bifald.) Hsotssot til1a der Gttd ett Mand at vanhellige det Kinde bon, han bietet i dett heilige Kaldelses Naon oed at opltade sottt Bagvadsketien ltisten ! Forsantlitth Den velæroardige Stint Small hat atttodet at ttogle af os, sotn et i Tebat nted hant, hat til Vane at gspte os selo til Soitt ved at svcelge El, th og Whisley og gaa hient til vote Familseribetttset Zustand Mett seg vooer at paasiaa i hatts Paahoy at Mk. Small hats dttttket tttere Øl — Mr· Small (at·btydende.) Hor! — Jkte et Ordtnete. Jeg har aldttg sagt det. Jeg sagde, at Paul itte havdc befalet Timothenm at gsete sligt. txt-je :ltaab: »Ned tned hatn!« -Ht)l, Skcig og stot Detnonsitcttion.) Mk. Rosetvatett jeg vil sintpelthett sige, at i Tilstelde en Original-Pathe stulde paa ttcet Hold passere det Lokale, hvor Mr. Small hat sit Hovcdkvattet, vtl seg ikke indeslaa for, at Original-Waffen kotnmet tilbage i fotseglet Ttlstand. Jeg vil tttt tale otn det sotseliggende Entne. Foltet iNebtasta hat en Gang tidligeke ord tagetPtohibitiott, i Aaret 1855, mett efter tte Aars Fetle blev det ophttvet, sotdi ingen vilde gjenttemspre Lovetn J 1871 blev der gjott lldkast til ett tty Grundlov, oa i For dindelse derntcd blctt det- fotelagt Balgettte et Forslag ottt Ptohibition, ntcn ved Valget blev santnte begravet under en ovetvældende Stemmeslethed. Nu forlanget tnatt atter at Nebraska skal ittdslette i dens stie Forfatning ett Lovbestetnmelse, der hat vtetet ptøvet i tttange Statet; tttett ttted Undtagelse af i Maine og Vermont atter sorkasiet. Sootgs maalet er ikke otn vi nted et Slag sial tilin tetgjøte Dranker-Fabtikettte, ntett Spottw ntaalet er: Er vi i Stattd til at holde Dran kersFabtikerne lukkede? ch staat ingenluttde her sotn Saloottens og Whiskeyknespens Re praesentant, men for at sorsvate Højlicense sont det virksontste as de to Midlet sot Tritte ondets llttderttykkelse. Taleten har gjort optneerksotn paa, at Statens Born undetvises sor Blodpenge, tnett han sattet maaske ikke Aatsagen dertil. Nebraskas Grnttdloo bestentnter, at alle de fta Bevillittger flydende Penge stal tilfalde Stolesondet, ligegyldigt ont Bevillingen er for Dtoschet, Theatre, Salooner eller holl tettsotnhelst andcn Fortetning. Ligegyldigt otn en Mand blivet ntulktetet i Politiretten sor at have veeret i Slagsmaal eller det er sot at have kaslet sitt Aste nd paa Gadett, Mult ten gaat dogi Skolekassetn Denne Snak otn Blodpettge er det bate Sktøntt. For. Staters Ptæsident, Kottgtessem Ministrene lettttes alle tned ,,Vlodpenge«, thi Pengene, der ittdkontntet i Skatkatnntetet sont Ind landsscat paa Vtakttdevitt, udbetales atter til Dætning as Udgister ttden Henshtt til Kilden, hvotsra de kom. Og var Mr. Jlerö Pengebidrag til »He unge Mands ktistelige" Forenitstgs« Bygning i Otnaha itke lige saa kjarkontntent sont andres Penge, og mine egne Pettge gik ogsaa der ind. (Bisald.) Jeg gad ttokoide, s. Ets» at dersom en betygtet Kvtnde tjpder en Hat hos en Modehattdler inde, og Modehattdlerinden den stlgettde Sindag lægger i Kirkebloklett en halv Doll., sont htttt hat modtaget as Stiegen, ottt Prat sien da stempler det Pettgestykke sont Blatt pettge og kaster det bott. Nei, de anttatnnter alle de Penge, man gioet dem, og det er der da heller ikke noget galt i. Der sindes ilke en Kitke i Qmaha, som ikke til Delö et opsørt for Vidrag sra Folk, der har handletnted Brandeoim Pettge fta Folk, der tret ander ledes end J. Og hvad gjpr det vel til Sa gen? Hvorsor hat Gttd ikte totalt forhudt Fristelsen til at dritte? vatsor hat han fkabt Trtten og tilladt den at vokse2 Vi er sodte med Lidettslab og Appetit. Skal Men ttesker anses sont Syndere og Fotbtydete, sordi de gjpr sig tilgode med et Par Glas Øl eller Vin? . Jeg skal sottælle noget het, sont ntaaske vil iotsttaetke ntin Ven, der fotholdt en saa glo dettde Lovtale over Ptæsident Littcoln, vg» det jeg vil sige er, at jeg eten as de faa Men-i nesler l Landet, sottt har ttydt en Bajet jam- « ntett tned Abrahant Littcoln. (Mat Bisald.) Det var den Dag Slaget stod ved Ftedericks darg. Abtaham Ltttcoln kotn trippende i Tpflettte ind i Ktigsmittlslcrens Konten den Ssttdag Morgen. Slaget der vatede hele Tagen var blodlgt, og Mk. Lincoltt, der var meaet bekytntet sor Udsaldet, ophvldt sig hele Tidett i Kontoret 13,000 Union Trop per nedlagde deres Lio paa den Slagtetmatk. Det ttas sig at jeg vat· den enesle Telegtasist paa Posi, og Lincoln slod ved mitt Side og holdt Øje med Depescherne sta Slagtttatlen. Ved Middagstid sendte Krlgsntinistet Stan ton Bad estet en Ktnfke Øl og nogle Stati ers, og Pmsident Littroltt, Ktigstttinisier Stanton, Aösistettt For og Mr. Setvard delte Øllet med os andre. Der var ikke nogen Forbrydelse i det, sot Herren ajot det ikke til en Fotbrydelse at drtkke Lilith nten hatt gjpk Drnkkenskad til en Forbtydelse saa vel sont Fraadseti. Forleden meddelte Telegrasett, at en Mund haode ædt sig fotdætvet paa 20 Hausen-g. Jeg antagek dog itke at nogett vil væresaatosset, at sorstaa et Amendement til Kottstittttionen sont sorbydet Hans at laegge Aka. Det samnteRtesottnentent kan an vendeg paa mange Ting, der hat sotaatsaget Tod og Ldelæggelse. Den sjetde Jnli blev der i sotssljelligeTele as Lattdet dtcebt og tem lirstet3,000 Mettncskrn Men vilde nogen forbyde Fabrikation at jiyrvttstkcti og Kklldd sordi slige lllykler et« ittdlrnfttet Sotn Poli titeglentettt tatt vi godt Malt-, at der inttt .ltt«ttdt matt lavts i votc Poet, Og WVU Mnllt sotbnde Ilistjtingen af »Ihr-notiert den - ilde Juli-; tnen Fabrikationen af strndt og Vaaben bliver aldrig sotbndt saa ltrnge sont noget Mentteske er tvnttget til at beuge tan . — R Wong · ci Lilsr des paa lignende Maade. Den-Ist : til medirinsk Brn , det m - . v oendelsei Mein-Zion Lag. Jäktkkkdslnilh hele tages saht-iteres, da kk M Wanst i bei ligt at iotbyde de oey Fqbkztmspum kannt tigede Fall at smagepaa den Da somittiekz nestenaturen var saaledes besinnen Meu: dlot og date Londogstao lunde »Daser bei og Last, da stulde ieg visielig »E» mJst-n Looe til lldryddelsc qf »Wer-An af Weste Fordrydelsr. « « VS Hos mange er det et yndet As Alcohol er Styld i al Fordrydelse dige hat betegnet at nd as 1000 Wisse-redet sani Folge qf foktmmm Kjam : bed- 122 stkkv sig fra Pengqujpikhed 1 sra Ondstad og Versuchs-, HHM Vom-u 96 Religion, so sra Religion qg Vanvid lijil sra sorskjellige andre Grunde, 150sra insexe te Grunde pg 89 im Drumnstap aw. mindre end 10 pCt. as det hkxk Antals « Her er en Oversigt over Fpkhpwn as Aandssoagei Jowa, Kansas og Rede-ist« J Kansas et der 1,277 Simsesng cum sog klvkt Qle as Besoltningen. J Iowa er tkk 1,876, ellet l sor hoer 1,044 as Jtidoaankk. Mksllsti J Nebraska 680 ellek 1 kpkkmk Mils as Beioltningen. Altsaa er dernak m 4 sindsiyge Personeti Jowa og 3 i Kansas hvor der tun er 2 i Nebrasta. Denne Fpkx stjel vil seg itte tilstrioe Prohibition, jkg « Iktkkull at vise, at Nebraska under Mk Mlse godt taalek Sammenlignmg mxd de SMEL der hat Prohibitioir. Lad os gaa ind i Tugthusct og bettagn Fordrydelsesaarsagerne. Der findt-s 388 Jan-, get i Jiedrafkas Strasansialt. jssorleden sog Malt llg tot at gjore en Beskrivelse as dem, og·het er Udsaldet: 112 Totalafholdsmand, tät-) maadeholdne Trankere, 140 kranker-« 808 der tnn lcese og ftrive, 49 der tan tcksk inen ikkc strioe og 31 der hoerten lan lese ellet st:«ioe. Den Paastand at Uvideip hed er Wunden til Forbrydelse tan altsaa itte holde Stik her. J Virteligheden findet der i Lugthuset nogle as de tlsgtigftc rinnt-, man kan trente sig, — Foll, der tan strive en Anoisning eller en Veksel og sorsqlfkc M Monds Navm eller aabne et Pengestab, euek gjore hoadsomhelst den snue og tyndige soc niaar. J Lincolns Tngthus sindcs soc Tideu w Strassanger med en kollegialst liddannelse. » Begge bleo domt for sordryderiste Loersalt s paa Koinden En anden Strassange, derer sdotnt for Vetselsalst, var i sin Tid Student Hved et Kollege. Fite andre er udgaaedesra sHøjskolet, og deres Forbrydelse destaat i J Falstneri, Jndbrudstyveti og Tyveri. As de i56 Fanger, som domtes sor Mord, var blot -14 sorsaldne til Druttenstab og tun fire as disse var betuset den Gang de begit Forlirys «delsen. Blot 13 as Morderne erisiudsson ncegtere. Blot en eneste giver andeoin Styldensor sit Fald, det er en Retslasrd, sont paastaar at hatt var bernset, da han nd scerdigede den salste Befiel, for hoiilen han nu assoner Stras. Men nu til Hovedsagen: Ci- Prohidiiion ide Stater, hvot det hat vieret prøvct, en Suktes eller et Fiasko? Vil det bedre oott Folco Stilling, eller vil det sotocerredenxs Vildetsordrioe Saloonen? Vil det giere Whisteo sri i Stedet for at kontrollete en be vilgetSaloonxs Tet hat vcerctpræditetsm Ptcedikestol og Ttidnne, at Byerne saat hele Fordelen as Licensepengene. Men seg be nægtet det, jeg paastaat strst og sammelt at Nebraskas Byer detaler over Halopaiten as Statten til Staten. Byen Omaha beta ler alene over en Tiendel as Statssiatten — over 8100,000. Byetnes Opoætst er itke mindre vigtig end Landdistrikterneö Frem gang. Hoad der didrager til den enes Ver-Ist srernmer ogsaa den anden. Tag nii Jowa. Jeg onsket, at bevise Eber ved Statistik, som itke kan gsendrioes, at Prohibitiongloven i Jowa hat vcetet et dedt Bogstao, en Forte, ogsslgelig hat Statut lidt store Pengetab. (Lresende.) »Polinet»i Cedar Rapids ladet Liksrttafiken haoeltlk Lob. Paancesten 200 Stedet i Cedat Napids saelges berufende Dritte i en eller auch Form. Flere Paklehuse drive Fortetning W aabne Date. Jngen as diese Pladser betale nogensomhelst Mitlkt eller License." ».s Siout City, Iowa, et der et stort Antal at aabne Salooner. Bymyndighedernc litydn sig intetsomhesi om dem, syncs itteatscdein « Siden Covingtons Brand er Antallet sit-get ihøj Grad. Der er ca. 200 Stedet i Zwist City, der harndtaget Fin Stalets Litele sor Reiten til at scelge. Ca. 50 Stedcrbemltk 850 om Maaneden som Mullt til Byen, meii sor alle praktiske Formaal et Saloonernei Siout City aabne· Antallet as Apothetercs Siour City var 7 i 1887, nien nu erder W som alle staat sig godt. Vrirndevinssalg M tnrligvis.« Butlington tæller 125 absolut stiZalooner, de har ingen andre Udgistet eller Staitcrcnd de Penge, de betale til Teinperciice-2llliaiis sens Sagsprer for det Privilegium at virrcs Fred. » . » « Her hat jeg en edsvoren ifrklæring M DU« rekarderen i Dubnque, der nieddeler, at An toriteterne stik imod Prohibitionsloocnllsk ndstedt Udskjænkningsbevilgninget til M Salooner Ei 8100 Styttct. Her est-WANT ringen. Det er Grunden til at 180 Allde et etsisterer i en lille By soin Dubnqnespzisills en Gang, vor egen By Linrolm horc- US: solkning ihoert Fald er 20,000 siskkc MVJLIJ duqne, hatdlot37 Salooncr. Tct erlnsoiZ stjellen paa Hajiicenie og Laviiceuse ! WIN ditionsstater. . Nu, Medborgere, seg opsotdrer tsdet til indsinde Eder ved Balgstedet den 4. Noahs itte under Paavirkning as Folelsctnea Brill vid, men ined den tolige, klare Tpmmckwts svm semmer sig for Mænd der hat afgiort U stort Spsrgömaal ved sig selo og saaet cslsU Beslntning om, hvotoidt J agter at nenntin soe etAmendcmcnt til Statens For-inultum der itteknn andet end ende her pnn inmmc Maade sont i alle de andre Hinter, cllgr Gortscrttrö i tin-sk- ziko· »Im szzspVsFHH s"·.:"s-« Lille-J gutnent » « SMM Mord tku