Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (July 16, 1890)
I S tj e :- ne n. D Meoom chdacxtdt Iltkksdet ask-' :.1::- - -.:.:-.7:n. Fabier-« Icliekj -:-s--i--o.sn:.’:.s. Les c s o. ers-Essens .Iijennn- kaum-kos- schroff-. sengt can sende- k,fNos«-eg L rdetz««. cost Ist-, Bank Jiou eilet : Leg-sum Riese. For Its-setze der Sense-s 1 me Eis-ok- tan Us sxpena We on- auskvaräw «s"l’.ll·.«.liijdsd" ACFENTER »Stinnk:1« hu beftslles hos eitekaasvnte pur-L der Tom vors zslgentek c: demyndcgeg Icmqtmodmge og komm for Monm sum-ragt C. H. (-s«hnsiensen, Freman Reh-. N. Fr. Haufe-L siedet Savios Juno-L Chr-. Johasom Mindes, Ikebr. B- M. Bagm Akkord Gott N. Ehrifuuiecy Sturm-m KansasI »V. H. Entscan Damme-h Uebr. Bissen-am ellek Inangkende Isksemplcnet ists ved Ageuteme nagt skenvendelse verom Passiv-. ZEIT-· Tisgangen of m) Also-licenses hu kden sen-re Tid sum soc stot, at M Pakt af Qpcagct ei Besser-neu »To bkts« et stuppet op, og vi man der-for Ieb- de nu tittmdende Aboanenter at sijcuke ös lädt Ovetbmenhed iadtil vi blivek i Stand til at trykke et um Op lag, fom scm hurtigst muiigt skal blive dem tilfendt. Bi steck netop i Begreb med at gjste ca Reer M SI. Laufs og Eines-matt for It treffe Fächer-beim til Judictggelfen If det ruht-endigt Mastineki og Materi Ile for Frykningeu ai Boger og Falke tomt, der da for Eitertideu vii blioe le met Abonnenterne i Begier-m »Ihr-hinsan« gist dpmckrkiom pas, it Slandinsverne med dms Bsm og Simses-untre usgisk omtmn en Indie U as Skalen Jowae Befolkaing, vg Blabet udtstet vel grundet Forbauielse tin-, It vor Nation-link nnd et faa singt Quote hidtil itke hat itgt ellet spottet sc sjske deckt Jndflydelfe sittl - W i Zwei Politik, men gaan- m stss vedbiiper at stumm chkerne End i cui-deme. M san give »Sie-abkna · Is« m i den Austaelfq at det set npgu , fragt es icsot nd for vor Nationalitet, ,-;«2 den Mc bedr- mnder sig pp i Iowa, is ists-r for st Reprafentatiomn i be Mk Zwinger Most en mer« for Wstg Asspeiung If Situation-m Jowag ufokfardede «!lllss1fler-Isnlici-ll kug, hjælpaPostminister Claetjon, er ei dkifllgt Geni. Halshngningen nf de mnge demokratier Posttnestre var Me« tllftmskelig til at siille hone; udændige Mecelystz men nn felek han sig beweg tisetnf en udewingellg Erobringslysh Ioeleden lod hani en offenlig Tale de Here Okd falde, at del kepublikansie Juli ven- et feieende og etobtcude Parti, ps at detz stpee Maul var at udvidc Re publiken til alle Sider, indtil det haode vpnoaet at omtlnge de For-. Steuer med Salt-and. Dem var en stor Tale, sisree end Maine eller Depew nogensin deshak holdl den« Tet er virkelig en -temntellg direkte Faktolkning af Mdnroe Domitian Der stnlde vel aldrig vstre Tilfceldet, at dct er Maine-Z Mkning, Clarkjon ggv lldt1·yk’.- —- zorsleministn ten er tnacxsle blcven endnn mer-e kkigcksk stemt mod England sidcn Uenigheden sed ste Uge Ined den engelske Geiandt i Washington Ae onn-lnge de For. Sta tet need Sollt-and betyder ikke mindre end Annekteringen as Canndn og eventu elt Britisk Amerika paa den ene Side og ihpert Fald Mexico og Mellen1- Ameri ka otn ille hele Syd- Amerika paa den emden Side. — Der er Folc, sont me mr, at Unionen allerede er tnere end stor not til at holde iatnmenz og det re publilanfke Pemi kunde vist nok med Fordel satte dets maglgjarkige Iowa Politiker I Pleje hos en af Europas erob- l kingsfyge Monarkek indtil videkxe j Skove og Orkaner. J Tidstnnemet 1800-—-1887—H7 Aar —blev der ved Cylloner ög Orkanek Ide lagt Eiendom i de For. Stater til en Betrdi af 894l,282,500, gjennemfnitlig 810,819,330 oIn Auen Anlallet af de kfamme Tidseum omkomne Menneilek par s,165, og de tilikadckosnnes Tal var s,049. Siden I. Jan., 1888, er sor stjelllge Dele af Landet blevne hjemspgte If megetjdelceggende Staune, paa holl ke Kslsstkofeene i Louisoille og Fargo er et gvdl Eksempeh Der man vceke enAarsag til disseHvir Rlsieemez for qtde kommer lilfældigt, km vi ltke tro. Og flal pl udforste denne Wag, da bliver den nætmest liggende " is mest noturligeFotklaring,og den sont « · istsrfle Gde nettes qfcjendsqjernlnset Om, at de styldes tll Deli, im lkke al sjeleh Wseleu pas Skovr. J Kul tutenö Historie ek der blot faa Tildeagelc set, der hat met san panpittige san- Uds eyddellen as Skooene het- i Landen Eu ropaiske Regjeeingek hat i over et sak hundeede anerkiendt Stdn-eng state Ward for Samfundetz der er dienen fredet am Skooene og nye Aeealet deplantede. Hoad Amerika angaak, da hat Catalan ningen her blot vaket sont en Tkaade i Hat-et fammenlignet med klimatiike Be hoo ag den heasynsksfe Ldelaggelfe paa Utlkooene. Defto satte Tit-et der et, ja mindre ee den i Atmosfatenoed Uddunftning af fatte Vondntangdr. Og desto mindre Vandmangde Atmasictken indeholdet, jo ten-m ag hedeke et Binden og jo met-e er Lasten apfytdt med Elektticitet. Te fto satte Tretet der findes, jo starre Raadmun hat Blasien, da Troer tiene til at btyde Binden. Ja mindre Tretet-, dee huctigeke fokegaak Udtekringen af Juden- Testo flete Tretet der er, jo ; mindre tangerer Temperatueeiu J staa beooksede Egne et Temperaturen i Neg len taoeke okn Sommeeen og hojete am IViateten, og denne Jstdftydelse synes for Fde oarmete cfgnes Vedkoinmende at være Vstokte endi koldete Zonen J Bayerns Ikooegne er Temperatursotskjellen 50 "Gk. Fahl-. mindre end paa den skaolase Stralning, ogi Preisen Werkes en end na starre FotfkjeL Amerika bestddet ingen akkurat Statistik am denne Sag, men oi ved do faa tneget at Temperatur fatfkjellen er langt meke afoigende og starke paa Westens nsgne tkalose Prat tiek end i nagen anden Dei af Faßt-m den. De feko iamtne Forudfatningek, der fremkaldek Toenadoen og Cyklonen, produleter agsaa den ltygtede »Blizzakd«. Bed dst sidsiafholdte Aarsmode af den amerikanske Fakstkongres dlev der til Konseesien indiendt et Andkagende om Vedtagelsen af en Lav, der skulde for dyde videte Salg af det Regjekingen til hotende Skooland indtil der kunde blioe tagt en Plan for national Tilfyn med Skooene o»i. taget Bestetnmelfe over heil ke Stenknt »Sei-, der stulde ligge sont Feedfkovr. Anfsgningeei lamnte Ret-; ning etlendt til Lang-essen fta sotikjeH ltge Dold, men sont alle andre njdpem dige Ting er de blevne modt med kold Fortst. Samtlige States darde vieke til Falles for Skoofredning og Traben-l ning. Den holde Gran oq andre nord lige Tut-riet er inakt tot-di; Tentam haggeene oil da styte Lucien and Sydeu. Udkyddelfen af de kjieinpestoke Skooe dek- ; nede oil dltoe en Skade, sont Syden al-! dtig kan for-inde. Der ail for-ge Ok-« tanet os Usejy udttnse Finder og soe dande Landet need et Hebamme-. Des-sont Meeika peddlloende stal yde( Opholdofted for Mennestee, maa dets Skaoe konstante-. i i Gtev Halsteins Tilliagetmden sta sin palitisle Ordfarekslilling og i dets hele taget ska Dantnasrks asfenlige Liv ek; yet saa alaakllgt ag betydningssuldts Skkidt, at dct nsdaendigals maa gis-us et starkt Jndtryk Landet over. Qg dettew Jndtkyk blivet saa meget starken, satn era Halstein selv hat begtundet sit as gjakende Sktldt detved, at Forudsætniml gen sar hans Politik er bristet, idet cul Tilbagevenden til Grundlaven esler hans1 Fartnening er umuliggjott ved Reginl klngspaktiets Mangel paa god Vilje tilj at sare Farhandling der-anl- l Haar meget man end maa beklage? Grev Halsteina Veslutning, can mani ilte gaa i Rette med ham detsar, da hans ester sin Opsattelse af Stillingen lkkes sarnustigvis kunne handle anderledes. J Vi far var Del kan neeppe tra paa, at era Halstein skulde have sagt sit sidste Otd i danst Politik, ag der er i hoert Fald en via Sandsynlighed sar, at de i Oseblikket brillede Forudseetningek sar en saglig Fathandling med Regieristh parliet aller vil komme til Stede. » Det danske Falleting kan sar Tiden jsikkeklig intet andet giake end sage al lbtinge de bedst mulige Resultater nd as den saglige Farhandling. Det tuede maasle endag vate, at ja mindre en stat palitlsk Farstaaelse stilles i Fakgtnnden, desto netmere kandetdanske Venstte være ved at apnaa Faksatningens Gjenopret telse. Under alle Omstandighedet km ver Tiden med starre og starre Alvak Las ningen as adskillige Lavgivningasptrgg maal, haartll Falketinget Ina a med viele. Del er med Beklagelse, at erv Hol steina Meningsseeller see denne Asslnt ning paa en 18-aarlg palitisk Wirksam hed, under hvilken han stadig hat staaet l flrste Nacke, selv am han egenlig ingen Sinde hat hast den airkelige Ledelsei sln Hund« Og levede det danste Falk under mere ciailisekede palitlske Tilstam de, end M gilt, saa vllde agsaa han palitlske Madstandere ikke blat yde ham den Anerkjendelse, han sattjener, men de ville tllllge sale det pinlige l denne llsslulning. — Mem meete neatlig am Geev Holfteitt Essai spukte-« hast- mcm sit, pgsss iu heafok Ver-site strehlen-es hatt fvtfljesigt, here-m flulhe man fytteå, at alle matttte kunne vcke entge, at Folletitsget i ham mistee en sit-then interessant Petsoaltg heh, her gav Tit-get Li- og Ferne, et het t hatte mästet et Talent, pag hvem Othet ,»glitneenhe« pag-set, spat var hette ch fundet fee kttn at citat-te kakakteeikete vhanc- pcttlamentatthe Esset-ten Men Veastte see natutltgvis mete i Tahet of Geev Holftein. Pattiet hat Hilfe hlot mästet ett flagfeekhig Sees-km Lher — selv om hatt taugt fes qltih op , naaehe at gjtee den Bitt-sing pas Moh E stanheette, sont Partiet kutthe Inske — hog neesiea altih lastehe Glanz over Te battea, meet Petetiet hat i heim mästet ett sittlhett loyal Kam-falls Det er emppe ero Holfteins minhsie Ros, at hatt vat- tto moh sine Partifeellee, at hatt al sheig solgtehe sit Psetis Sag, etlhkig ssgte at biet-ge sig felo perfonlig seh at ! indtage bekvettmte Minheetalsstillittger. Timett er kommen. J Aal-hatteng hettttafheettgigeS tats lottvetttiott, her et- sammettknldt til Af holhelfe i Litteoltt, Nehk.. hen :9.Juli, hat J. Barthens-, Rehaktsr af Blehet Alls-new vg hett meft promlttettte Mond i Fatrmekbevcegelfcn i ILebkqfta, tilftillet Famtertte folgende inhtmngetthe A Messe: »Mehr-ists Fett-mete, Tttnen er kom men! Statt Skulvek Im Skulheri Pa wlett lyhet: Latthct vetttek, at enhver gjpk sin Pligtt Ttt flete i Begytthelfett af Mai Maa tteh hegyttdte at tale ottt et ttyt Parti, sit-ev vi: »Bent, lud Græsfet gw.« Vi vihste, hvah Sagen heejede sig ottt, vi; vihfte at Tinten neekmede sitt, da FalketY stulhe met-e mohent for ett unfyeettgig Be-! veegelsr. Men Tiheu var ikke hettGang for Hunden, og vi inskehe ikke nogett o veeiletBevsægelfr. Rekrutetinger gis rast for sig, Keeefterne samlehe sig free mer og fjeeem Allianfertte haphe hettmet sig meh uforligttelig Huettgheh — 160 i Maa nehen. Npgle If vore Ventter mettte at pi legte at tilbageholhe heet stigenhe Strsmning, mett ttej, vi infkehe ktttt at Falter stulhe have Tih til at hlive far hist. Mett nu er Timett kommen, og Konventionen er samtnen kocht Sihett Aaretd Begytthelse hat- Guh stytet og ordnet-e he politiste Elementeri Nebraska-. Zagen anhen Mast kunhe have formet Begipenheheene sanlehes, at hett offeatlige Mening blev tvungett til at favoeifeke eutt afheengig Politik. Og het er ett alvorlig Bett fett og alle, at hatt tut see Folkets Retter vil uhspge sig Rehstaber for Pengetytettmietö Tilintet gjstelfr. vzjnrinetne ansegteskongresien oin Neb fættelse paa Tolden, om Pengelaan paa Land ligesom Bankerne sont paa dekeg Bonho, og at Splesntning erklæres fri. Hvorledes blev Farmeken modtåget iWoshington2 Han blev le’t ud af Ho vebsiaden; det blev hakn fortalt, at det var ,,forfatningsz’stridende at ublaone Prcige paa Land«. Som et smukt Si destykle til denne Fortlating, indftillede begge Kamres Udoolg famtidigt Forflag om at udlaane Penge pas Siklethedi Jernbanet til II pCt. Hans Bsn om Toldkefotm sit en nederdrcegtig For-hof else of Toldbeslntningen til Spar. Formeren henvendte sig ogsaa tilJerw bunekaadet i Nebraska og forlangie Tal stetne nedfat til det samme som de eri Nabostotetnez nien Roadct fandt, at det var ,,utiltaadeligt« at redufere de lokule Takster. En lille Flok Politikere udstedte en Banbulle mob Kotporationsstyket, og holdt en Konvention. Altfamment paa Skksint, beregnet paa eit forhindre den uafhangige Bevcegelse. Men da var det, at en Petition foren folkelig Konvention blev udsiedt, es den Hastighed, hvornied 20,000 Farmereum derstreo den, forbauiede Stolen. Nebra stos Farmere, Ebers Ekfempel smitter, trindt omkring Eber hier-er Stwcnnim gerne sig. Dakota’erne hat fammenkaldt en fol kelig Konvention; Joch og Kansas har gjott ligesaa, sidstneevnte 120,000 stark. Sinken New York fatnler denö Krafter til en uafhængig Beoeegelfe, og de liebste Mend i Byen New York hat fluttet sig samtnen til en uafhcengig Optmden. Nebrastas Fannerel J ereFottkoppen i Nutidens stsrste Revolution! Former nes Heer er 8 Millionek stor. En mil lion Haandvcerkere hat Øje Ined Eber. 700,000 Arbejdskiddeke venter paa Lei ligheb til at flntte sig til. Friheb, Jgjenfjdelse, bedre Love, meke Lighed, mere Fremstridt, et bedre Lio oq et bedre Hjem forEders Dusteuet es Bsrn blivek be Gebet-, der opnans peb Ebers Samatbejde.« Maalet er vpnaaet. Endelig er det leite-des Louisiana-Lot tetiielskabet at gjennemdrive dets Eisen ;dige Heringe. Tet et lykleses at liebe len den-stetig Legiålatut, og Billen, der ifvtlsnget Lottetiselfkabets Stil-ten for zydctligete -.«.3 Aar, et gaaet igjenttetn T begge Legislatntens Kanne. Gut-ernt -ten san sandt nol belagge den med sit Eisen-, nten hoad gavner det, da alting tndet paa, at detfvtn dette ilulde ind ! trafje, vil begge Kamte neditetnkne hanå IVeta « Men det et ikke nol, at Leiter-innen jdene opnaaede at kjsbe Legislatuten og fPtessen i Louisiana. De agtet ikke at jstandse for de hat faaet suld Konttol I over hele Staun, isat over austandende » Statzvalg, og heri ligget stjult en Fare, ;stsrre end man ved terste Betragtning H aner. rotterimcendene et Skyld i at Louisiana lange hat havt det uslesie ) Statgftytelse as nogenStat iUnionen og i vette bltver det oel for Estertiden. At Bystytelsen i New Orleans i aarevis hat vatet piltaadden, er ogsaa Lotteriet Skyld i. Eftet hnillen Maalestok stal tnen heteftet bedvintne et Legislaintnied lern? Hvad tan man vel vente as en Mand, der ladet sig kjsde af en Lotteri agentk Hele Byet hat ladet sig bestille as rottenets Laster km tigelig llnderstat telse tilde Person«-, sont bleve trangew de ved de nylig stedfundne Tonfova melset, og Totteriet hat ogjaa tilbudt paa egeciBekostning at repatete de ved visit Qversovnnnelser vdelagde Dem-? mager lang-z Mississippifloden ; Hvotledes lan man paa moralsf Grund appelete til et Folc, der undetj Lottetikampen ladet sig kjvbe sont eni Flok Kreatntett Tet vtli mange Aar blive en total lltnulighed at gjennemdtive nogen Reform i Louisiana. Denne Stat hat ladet sig bedaate as loktende Saal vg Guldetg Klang, tnen hat staatet Ris til sin egen Ryg, sont Ftenttiden ogsaa nok skal oise. Men Louisiana staat ille alene under Lottetitnaendenes fordatvelige Jndflydel se. Denne Hydta sitækket dens hundre de Arme ovet hele Landet og ttuer Na tionen i dens Helhed. Gang paa Gang hat det vist sig, vg er ved Kjendsgietninger bestytket, at LotterietsFate ikle ligget iFridtevet ellet sammes Etholdelse; nien ogsaa deri, at For. Statets Postvcesen sov og sovet for det kolossale Humbng, svtn der dtives ved dets Hielt-. Asskiar Lotteriet Ud vejen til paa denne Maade at nieddele sig til sine ntillionet as dupetede Oste, vg ingen Millionet vilde langer sittmme ind til New Otleans sra enhver Del as Landet, og det nede vilde man da ikle have noget at kjsbe Legislatut, Aviser eller «votins asttle" med. Gang paa Gang er der i Haset stemlonine Billet sotordnende kraftige Forholdsteglet ved tagne sot Assttasfelsen af dette Mandi ge chesenz men disse et blevne henviste til et eller andet Udvalg, hvot de sor modenlig faar Lov at hvile indtil Dom inedag. Hvad der tan ske i Lonisianas Legislatur kan ined lige stot Stint-syn lighed indlrasfe i et Kongtesttdvalg. Et Udvalgsmedlem er et Menneske med lige saa state Fejl og Manglet sont et Legis latntmedlem, og Guldets Klang et lige saa svtspteriski hans Oten sont i den andens. Vote egne Handet ete imidler tid ikle teue. Vi spille Farifcerens Rolle naar vi gaar i Rette med Louisiana-Z Le giglatnt vg sage at stemkalde Verdens Fotdtmmelsesbom over den; men vi sogie os pant sot at vedtage de simple Love, hvotved LotteiiselskabetsVitksow hed lunde begtandses til detes egenStat vg til nogle faa Jdiotet deti vg dets onde Jndflydelse kun giøre sig gjceldende inden en sncevet Kreds. Nu mete end nogensinde er det en Nsdvendighed, at Kongtessen energisk gtibet ind og svrst og ftemmesi vedtaget en Lov, som sotby det Nationalbanketne lcenger at sungete sont Finangagentet for Lottetisvindlen vg ligeledes forbyde Pasivasnet at be sotdte Penge til de millionet Dauer-, der aarligt sendet inange millioner Dol lats til Louisiana-Lotteriselslabets Pen aekisier, sta hvilke de siden i Form as Blodpenge flyder ud ovet en corrupt og giennem sin egen Tilskyndelse hjalpelvs Stat. («svonska Tribun011.") Den note Debat mellem Prohibitisn vg Hai-Licensesyste mets Tals-mend, sont ftod paa i seks Dage ved ChautauqumMadet ved Bea trice, Nebr» afsluttedes i Fredags. Ved Afflntningen blev der af For-sam lingen foketagen en Afftemning, der ne sten cnstemmigt faldt nd til Gunst for Prohibition. Hvoroidt dette kan be tragtes som en korrekt Affpejling af Stemningen blandt Vcelgerne i Nebra ska, er bog meget tvivlsomt, da de Folk, der bespgte Ehautauqua-Fotfamlingen, væsentlig tilhører Pkohibitionelementet. Det meget viqtige Sptr smaal, som stal afgjsres i Nebraska ve November valget, interesseker ogfaa i th Grad »von Lands-mind. Den enkelte Balger Jan nceppe faa for mange saglige Op »lygninger", hvis han stal kaste sin Stem the fom en Mand, der ved hvad han Igisn Vi indfer godt, at vore Leseres I Meninger omSpskgsmaalet er meget del te, ag det hat berfor væretvörtOnste at bidrage vort til at de to Siber knnde blive fremstillet i deres rette Belysning. De setsten Taler, der blev holdt i Bea trice, fremsiiller Spargsmaalet i alle dets Forgreninger saa fuldstændigt, at oi har beslnttet at opttykkc dem c dereö fulbe Teksi her i Bladet, og vitror at Lesernevilpaaskjjnne bette. Vi agter at leoere en Tale hver U e ;i Dag bringet vi den ffrste paa Prohtbitionsibm as na ste Gang splqer eu paa Licenfesideu. PtshibitiøaspejlieeufeDebattea iLeatkice. Rede» 5—10. Juli Taleknes fnldftandige Tekft. Tingent Davidion introdusetede Samuel Tickie. Find. i Ptolzcbitianistetnes nationale Bauten-ich sont iskfte Taler paa Wohnsi trennt-en Mk. Tickie lagde: »He-. Tikigent, mine Tatnet ug Herrn-! — Ten sid, jeg hat til min Naadi zhed, et be gegendien og der-for maa jegfatte mig i Kot-t hed· Bt et itke kannte her for at holde pane Taler men for at disintete et statt Sangs taaal, der ans-tat den affenliae Velieetd. Jeg steil foeelsdig indfktanke Inig til at give et Omtids af Sagen i dens Delhed, og ode lade Statistik til en ienete Lejlighed. Jeg menek at Zaloonen ist aisiaiiei, for di den staat sont Reptaientant for hele Tril tettafiten, sg fsrdi den ingen Cvne hat til at fange den almindelige Belitand, nien tpertitnod udglst en Mast, der i statt Grad udtatet Nationeni Rigdann Jeg staat her for at giseVidnesbykd ans pg tned tilftedsstil lende Kjendsgjetningee at bevife, at Tritte ttafiten i Staten Nebraska aldrig hat lagt en enefte Doilat til Statuts fatnlede Jemand Jeg ved godt at Taletne paa den anden Side vil henvise til tige BtyggetY Falk der er dlevne dovedtige i Lilvittningen as ftcette Tritte, og ieeniftille dem sont istsemplec paa, at Lilptivttetningen pradufeter Nigdotm men detioin en Jndbtndstyv i Nat dryder ind i en Bank her i Beatrice og bemcegtiget sig 8100,000 pg nndilipper Lovens Damit-, saa er han en tig Mund for det pvkige af sitt Le vetid: dog et Jnddtndstyvens Haandteting ikke den der for-get Kotnmunens Rigdonn J begge de aiiiprte Tilialde tagek Personen Pengene bvtt ika sit Lisee uden at give nagen Bart-i til Bei-erlag Lad mig prpve paa at freniitille et lille Sammenligning. Jeg henvender migtil en af disfe Mand, bei siddet fokan mig, sont inaaste btnget 850 oni Aaket til Kinder, og figet til ham: »Mit) date ved, betal din Straddet 81 hver Lordag Listen: nien mod tag paa ingen Maade hans Vater, og du vil vake dedte saren ved erandtingen.« Men dn figet, at det ikke vilde vate form-i tigt, at give fine Penge til Stradderen og Stagteten og Bageten uden at faa noget til Vedetlag. Men jeg vender mig til en anden Mand, der aatligt udgivet 81000 i Sa loonen — hviltet ingenlunde er hsjt anfat —« og jeg siget til denne Mand: »Du maa bi drage til Saloonteeperen og hans Familiez Undethold, deksotn du et villig til, at de stal bo i et Hut, der er nieget mete elegant, end d u kan have Raad til at eje. Napel, deksoin det endelig et faa, at dntned dine Penge er forpligtet at bidkage til at Saloonkeepetens Kone da Bein tan klade sig i Sitte dg At lafk, niedens dine fljule detes Nagenhed i Kaliko dg Pjaltek; dersom det ek bin Soga ve at icette Saloonteepeten i Stand til at be tatte sit Middagsdotd med det latrefte Bei-f hvet Tag, medens du Letdag Alten sniger dig op ad Bagtrappen til din bestedne Lejlig hed med et Stricke Leder under Atmen —- der som du stal gjste alt dene,« siget jes til Saloongjeesten,« send da i Gndk Navn dine Penge til Saldonkeepeten sont en Gewe, men bliv bot-te fta hana Fortetningssted.« (Bifaldacaad). Tersom disfe Forudsætninger nn indehol de Sandhcd, saa ere de den stcerleste Betref telfe ai den Paastand, at de i Trittetrasiten veeiende Vierdier ikte ete andet end hvad der af StatsZkonomen kaldes for opdigtede Beet diet· Man tunde i Tag tilintetgjtre hver en Traube af stæike Tritte, der sindes indenfor Staten Nebraslas Grændsek, uden at Sant fnndetvilde miste en enesie Tsddel af dets Bærdi eller Belstand. Te i Forretningen destjceftigede Falk vilde nnægtelig lide et Pengetadz men Samml dets virkelige Totaloastdi dlev ingenlunde forwindfket derved, at samtlige Produkter fra Vryggerierne og Bkændeuekne Ijedlitkelig blev tilintetgjortr. Tenne Trasil, dei- itte besidder nagen isgenslab til at sknbe Nigdom, er i Besiddelse as en uhyre Evne til at forta re Ringm. Ten er Faitigdommens sengt dare .nildc. Tet et sandt, at den givek Be skjceitigelse til et Anial Mand; men den Mand, der ikke er fordelagtigt deskjæftiget ellek hvis Arbejde ikte produjerek en vigtig Vate, iorspilder fine Kræfter i et nickt-eing tig Foretagende, akkurat sont oin ieg — der ioin jeg var Millioncer — vilde anvende en million Dollars paa at opfpte en Kiæmpehpj ude paa Præitienz mine Penge vilde bleve udbetalte til et stokt Antal Daglønnere og Haandvcetkekr. Jeg tunde maaske hpsie en Jndtcrgt dekaf, i Fald Fell vilde detale mig 5, 10 eller 20 Cents for Fornpjelsen af at be stige mit tunftige Bjetg; men dersoin jeg ikke bidrog til mine Medniennestekö Velfcetd ved at yde dem uskyldig Adsptedelse, men tvett imod det stillede sig saaledes, at hver hundre de Mand, der besteg min Hof, faldt ned og flog sig ihjel, da vil jeg not lpsrge hvorvidt min million Tollarz vikkelig er bleven vel anvendte pg til Fremme at Foltets finansielle Betst-erd, stjjnt den hat ydet et start Antal Arbejdeke en vis Fortjeneile. Tit svaker nei. Tetfor ooverjeg at paaftaa, at nagtethg getne og Brandeviiisbkirndetne yder Arbei det Bestjceftigelse, iaa er dsg saavel Ardejdet sein Naamatetialet for evigt fokipildt fra Qtonomens Standpunkt detkagtet, af den foletlare Aatsag, at deres Prodult ek dlottet for al vittelig Vatdi og Evne til at jin-de tpmme Follets ustyldige Bei-am Jeg hat nylig undetisgt Sagens statistier Natur, og jeg findet-, at det fannne Bei-d af fast Kapital, der staat bag ved en enlelt Lon Itdejder i Tsriklevarefabrikationcn, vilde yde ljnnende Bestjaitigelse til Si Mand, dkkspm det var anbragt i Ttiiiniettilvirlning, M delfabkikation eller i Foratdejdelse as Tmi Almindelished. Den ianime Kapital anbragt i Stotsjsfadrilationen tiinde give lsnnende Arbejde til lii Mand, til 5 Mund i Kul- og Jemniinedciit og til U Maka i Jkknjnh» ftkien i Almindeligded. Og naar vi ilasr alle Landeti Jndustrier famnien i et Hele, findet vi, at denne stimme Kapital, der tun III M MCUD Fvitjeneste og Undekdold i Deiktevateinduiirien, vilde siennemsnitliq MAY-stände til st Mund i Nationeni trittst heb-Indi . · .-« .. . s Oc! YOI.I-k ug .UXUZTZ I ’·1·rob:di:io:.1 u: :-...d.- kais «-;: ,d c Drange as IRS baode bog seiest-« Let Zkr , :::. ers· ::-.:3 Szehzd näh-L msn xeg Opdager m: O enden Lädcidsmand pcu der I uk kzz mectde derbar væcet ubesmsktzIII Izkz H lasse de mugne Stoffen hans . kaIz I U « . H I nyet oet længe not txl vkktcug selv skk kI de-» ApplausJ Han kommek da v«:es.II III;;,.,·, Rorklakmg cfom de hat n! LIM- III- z ,. Nebraska) at Brod-hinan er et Motive-« kndgceb iden person: .ge Imhed. IIZI :». er en Lrohkbiuou nmpelthen anbekns zip p ·pen·onltge Diettkghedet ! faknme csskIId iI» moihfauonengjst dec og ctte v: dete personltge ,mhed, vom mange as· voke Isi Demut staat saa fiot paa, e.!1«:eker.»I-.. Steds udensor den stxckre Bardausme ska1 vjukqt ttlftaa, at der er sonst : III ziz Isomnnd, at Lrohxbmon gnber ..«Id I s» enkette Borgeks fuldit oendkge person: :I;I I; bed Mensotn(·"·1u,otsigec1««m 31 km 10:;:: — overtswkiiianonens Udmtlxng e: de HzIH iuld Ro: e fuldfonunent m og Log-«- «I:;; give-:- jnm iom merk- beste-km bcssqr .: tszsss jamme« ek: d der fuva g-: .i«tald- t- :« kein- Beizen IIrileocr sox at !«...:i «-z-» "dcrorg(11usercoe Zamszksz M » gscnxghcd "-« « ch hat ikk e nuqen III; .».. en Zugs Ihm unt-nd : on Arg-I zi ch « CII .:s;—, : e: ::.c paa verioniq ,-.:k«-:d. Z, k Z: .::Je! « Bess« Eck- lcd hruks zi. ; ozsII,.Ic:g'««,-i11dztos,atd««k’,:-I s. ’ qui-: 1«: -:«(e-rs"otti!;; e chemthd c: haunotr .I-1-.dmkkkckns.cd den perform » l)I-d at Jaosexe op og ned ad »He-II z:.;; Ase-m .. tlkrdisom Adam var sp: »Im-« ruhet «.::cn ud nogenJ Rand vor-e de: sitz ;1--:·-i:.:ik, on han oilve paa en koste-: ::;: ;L’Lak:.s.·fo::me::1Grkkscndsxlse as· at ost: beme («·:utln·ation anordner, bot-does :: «.’.!kens.:es·fe maa tlæde fig oFI ksckr music-H der tkke maa klæde säg. Eisen-. Men bis-se Herrer haeoe vercä Lcknvcrr heusg Rast-set og ipilkge om v: agte or »Da sætte ved Lovem hoad Folk ital sprie. hoc: de stal dritte og nvokledes de skalk1;kde5:g. tfn Farmet ude fra Lande: kommst exz skmn Tag her md til Beatrice for m mad ipprge e11«1«rok11rator. Han betkor heim a: hans ene Ztud et dsd og pnfker at othe, ». der et noget i rosen, ver iokbyder bang: bruge det iyge R· Isd til We i fm egen Im miljeI Teu lovkyndige sparen at drum-: saadant Forbud fändes, men som en Ben o;·. hatt dogsmraade ham at qure det· Vier-. iaa vjl Manden vkde em han rkke tm wo :;·. at sælge der tilooersblevne jom ha: : kkke sen san saa Lugt med. ...Le1s:ov.« udbrydee Jurksiem »v·1 hat en Prohkbinonloo mxod Salget of sygt Kiyo 121iebrasia.« Sausen-n iudoendet at han oil steige modet for hoao der er, og der tan da ikkcvcksre Taäe owne get Bedragx ligemsget, Prokummen fass-. holder, at Fanneren ei en Gang nua Ecklge del so J sygt side mcd Anderele indem-: og Zamtyfte. cmaacoppet vryoek nd t et Hug» og repo eenes personiige Fckihed er med det samme he slaglagt. Man kan ikke sont for gaa ud paa Gadenellek ud og ind as eng egeu Ter. Hvorfork Fordi den petsonlige Fcihed niaa vige Pladsensoe det hpsete Gove, neun-g Bevakelsen as den offeniige Saul-bed Naar nu mine Venner tommek og talec ow, at Pkohidition gribet indi den enteice Borgees Rettigheder (hviiket jeg antagerde vil), saa diskuterer de ikte selve Sagen, sont vi heket tilstede for at belyse. Ptohibinon et ikte derammet paa Jndividet og Produk tion tilsigtet ej at foegkibe sig paa nagen Botgers Privattettighedee. Tet er gansie iigefkeni basetet paa et bredt, fornuingk O-! statsmandstyndigt Snn paa Situationen Pcohidition sasiholdek at Saiooneneket Inde; Prohidition sastholder at Zaloonen itke skaber nogensomhelst Vatdieiz nicn toten inied opslugek uhyre Bari-im fordert-ver Zwi ket, dontineret Polititen og kjpber lot-given de Foksamlinger. Saloonen nedrtver de: ssm den nyeke Civiiisations bedste ntaitet opbygget. Pkohibition sastholvec og hat tsl Hensigt at fa s t s la a , heki Nebraska, at Saloonen staludrydes (hpse Befatdsraabs. og dersont denne Udryddelfe skulde soranlek dige Snapsedkikketen en vis Afkorcning a! hans personlige Fkihed, ja saa et der for hAM intet andet at gjste end at finde ngi FAM dene og betragte Tiiskikkelsen snarere som et Tilsaslde end det objektive Punkt. ijektivet er Saloonsystemets lliiderttnk Ieise, fordidette er den offenlige Velicetdö LEkkesjendr. (Bisald.) Jeg Instet at afdenytte de to euer ne ME nuter, Ieg endnu hat tilbage, til Fremng gelfen as lidt Statistik Jeg havde iste ges Lejlighed til at gjennetniæse en oinhyg gelig samlet Statistik, der fannneniigUFT Ejendomsvcetdiens Forsgelse under Proku dition i Kansas med Forsgelsen i NehmtIa under hpj License. Ved at tage LlnditpkMH soorne Erklaking fea degge Stam, sekij at Staten Kansas hat i dens ntaatige PLU hiditionspetiode for-get Stattevceedien nnd et Bellt-, der er 818,000,000 starre end W Stattevtetdien i Nebraska. (Bifa1d). SMW Kansas’Vee1-diethaeide sidsie ni Aar hakt en aaklig Tilocekst as c20,000,000, og Nebra ska hat« tun havt en aaklig Tilvcekst af 89F 000.000; altsaa hat Kansas under Whi« UOII fokjget dens Formue med 81«1-00,0-M MM pr. Aar end Nebraska under Lneulss . Hvotledes san en Trank, der bidtagck Ul Bein-steifen as Fpkbkydekse, Fattigdom vix Sygdoni og teuer Menneskek paa miet- EDUA WIC kM M Fokeetning, dee ndciukkendc Its-. m dens Trank paa det Piinsip, at ethis npgetsot intet, bookiedeg tan den -80!"IIX· Jung bidrage til Statuts Totalvaedik U Ivarek, at det er nmuligt. « » XIV W isidste Minnt paastaa, at wol-« hinan it rohibitioit-Staieriie bltoek chrk giennemsektmd Hpjsikeusk k Staren csceinaj M- Dek er tkke en eneste hemmende Besinn melse i Nebraikas Heilicenseivoa der ! F findt vdvettmdes i seive Byen Linahakmk am Is, den Mstisteedy, det arbake U" Anstka bvorfaa mange Folk aaklt Um ccts.« on · E» s pscwtk un Dass f nassie Use med