Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (June 25, 1890)
Mit-innig tRotttatt kftck dct ettstclsteJ tåortsat ska Ica. :-«-) Hatt texts tt: :’t’ot«tttood, ottsagte dctt geistlige, hoiø Navtt ttat kl ’tttti: t:. nq tarte i hant og ltana Ottstrtt to saa tetsittdigc Menncsttt at tjcttde at hatt brttoede Tototes til detea tstttligc og plttttnggclige Plese. Hatt ottttalte Dolotes til Frtt Wattincs sont ett öltkgtttittg, ntett sot«tav hoar net Singtstabet var og tilsajede, at hatt ansiede, htttt sittlde have ett solid, hosete Dattttelsc og lare saa nteget sottt tnuligt at sitt-e selvstcendig, d.t htttt ett Gang i Frenttiden selv ntaatte satte sig en Ves giennettt Lioct sottt Latretittdr. Johatt Red dtmt haode detestet taget Assted nted Familien Watkitts, hvettt hatt hat-de overladt den lille Pige, ttdett at give hende et enesie tjarligt Otd eller et Asstedaktts, og sidett havde hatt ilke set hettde. Dolotea vat- intidlertid blevett tolv Aar, da Fttt Wat kttts strec, at Bat-net var blevet hettde tiaert sont hcndes eget; men at det tttt ant« ootset sta hettdes llttdekviatting og beha pede andre dttcligetc Last-etc Matt tttaatte saa ttteget sottt muligt sage nt ttdtiitte hettdco Pltsjebattto tigc Evttetu Des udett satt htttt sitt as Zttndhedoltettsttn touttgcn til at opgttte sitt Statt-. Mut inttt tsettdte ett hast-teDattttclscsattstalti Nizza, idct st)dligcstt·attttig, ltstot flcre engelslc Adelstttcrttds Dettr opdtochH Sattdttnttc Vetjcttdtskabcr ttildc hatte statt Vakd sat- Dolotch· strennid Da hint, Fttt stssattinD var en gtsd Venittdc as Fotftttndctittdtsn sotdcttttc Anstalt, satt knttde httn satt dctt ttitgc Pigc optagtt ptttt de gnttsttgste Ve tittgclsct·, ttaat« Hist :lt’edltnt«n eilt-ro billigt-de dist. Jtthntt Ilitdbttttt gatt sit Sttttttt)kt't-, og smt tlsttttins havde lsmgt tin ttttgc Pltsjcdnttct til :liii;-.t, txt-ot- lttttt sidctt Bett Tid ttttt sotlttctscn. Ton gtttnlc Natttd lmttdts iltc sotttttdtct sig i die-sc attctt Aatz Litetttts ittttttttedc tsttdtttt ttndtst Tagligstttcttsz Vittdtttst«, de gatntttttdttgcs Blotttstct blontsttedc cndtt i den snittlcde Hatte, thstctt nf klioscty Biolct og Nellikct opsyldtr cttdntt destattdig den ttttttnc Lust. - · Vatelstst ottcn paa, sont Qttctsttic cttGang hat-de beboct, var sotltlcvct fast tillttktct i hele dcttttc Ratte as Nat-. Der laa tykt Statt ptta alle dc stttttktcTittg, sont Moderctt sor saa lang Tid sidcn havdc satttlct til sitt thtdlittg. Jngctt ttaadte nagen Sittde ovct Takt-steten til dette Varelsez seltt Ltttsets Bsktt ilcde stygtsotttt og hurtig fotlti dctt l)cttttttclighed«x«sttlde Der. JDagligstttett, den gatttle Fttt Redlttttttd strdvat .ige Opholdtsstcd, stod Mithin-, det« var blevtte sorte ask)l5«.de, laa et lttoslidt Eckepr J det ette Hjorttc diklede et stott Uhr, og tat detved haode en Kotntttode tttcd Mcssittgbeslag sin Plads. Noglc Sillttttsttcr var de ttagttc Virggeo citeste Pris delse. Oele Vtetelsct saa totttt og trosteslost ttd, og lttn de aalme Vindttet tntldncdc det ttoettlige Jttdtt«t)l. Dcttc Vir relse syntcs met-e stittrt til at yde Tilslugtssied i daarligt Vesi, end det iaa nd til at blive stadig bettyttet. Den gatttle Frn Rcdbtttnci Udscettde svarede til hcttdes Dmgivelser. Hatt var i die-se Aar blcttctt tttagt·et«c, tttctt ttar « endtttt lige saa bydende og het«ftesyg. Hendes Ojtte var dybt indsaldtte, Hagen starpt stetntrtedutde, Haaret hvidt sont Stie. Hatt sytttes at have overvttndct ctthocr tttcntuf elig Svaghcd og ligttedc en ttbeoasgelig Ssittks, ntcd sittc tyttde samtttenkttcbne Lieber og sit hast baatstte Hat-ed. thut ettdttn en bliderc Falelse bocde i hettdes Vt·yst, Kjærligheden tilf pendes Son. Trods sitt Alder styrede htttt cttdtttt bestattdig Dusholdttittgem httn lettede sitt Soigetsdattcts ntattgt et Ar hejde, hatt ontgitkes hende altid ttted Vectlighcd, tttett htttt Mo lige sasa lidtelstct as hettde sont as sitte Batnebortt. Kutt Mes- Sott elskede hettde ettdntt antt og sot«sogte paa sin Maade at tttildtte hettdes state Sntette, hcttdes Livs bitte Sinnen-. , As Johatt Rcdbttrtts Born leoede cttdtttt trc Drettge; de dar alle state, starke, kkastige Kasse, sttlde as Liv kg sttlbe as Kraft. Detea soage, gttavne Moder stjættdte oste statt detn, tttett tillod aldrig andre at sigc ct dadlettde Ord til bem; i hettdes Ostte var hcttdea Dkenge, der vat- i ett Alder sfa otte til tolv Nat-, aldeteis suldkotttne. For dem-s Skttld ttagtede htttt ogsaa cster sitt Svigerntodets santtttettsparede Benge. Den gatttle Dante tttnde nentlig sorndett sitt liosva tige Aarpenge as Guid-den taade over Tttsittd Pttttd Sterling. Ogsaa sot Queettie hat-de hettdes Fadek ttdsat ett vis Stint sont Medgist, hvia htttt tttttligvis ett Gang skttlde gis tec. Rentettte as dcttne Kapital vat- blevne attvettdte til dett sage Dotokes’ Opdkagelse og Uddattnelsc. Det vat- i Sltttttittgen as Juli, Lasten saa vatnt, saa betagettde, opsyldt as Vellttgt. Dusets Gamle Fette sad ved det aabne Vindtte og strit kede, da hettdes Scigetdattek ttaadte ind. Matie Redbttktt var scetten spar, tttett var endntt altid lys og sregttet, arger lis og gnaven, og dog trods alle hettdes Soaghedek en god Kette ag Moden Htttt satte sig estektænksont og angsielig Ied Vindttet. Allcrede i flete Dage tyngede noget paa heni des Vierte, sont httn itte vovede at ttdtale, sordihendes Svigemtoder altid var saa tavs og kolb. J Das sattede httn tttt endelig Mod og begyndte, i det hatt pillede paa sit Fotklædu »Moder, Johatt hat- soe nylig hast Brett ska Fett Wat kin« Den gamle Kone holdt det ikke sor Umagett vard at se sp. »Johan vovede ikke at tale med dig om denne Giot siattd,« sortsatte Marie Redburn sitt Tale; »mett jeg wenn-, set der have det at vide. Dolores hat tttt giettttentgaaet Sko lett läg-hat saaet udttteeekede Vidttekbyrb og tö eller tte Pete utietn Hatt er vendt tilbage til England ttted Fett Watkitts IF er ttu i Nowood.« «Ntt?« spurgte den samle Fett Redittrn set-hütet, »dg Jud Immer det mig veltf« »das dtt syst til at lese Beet-eh Wobei-?m « — - »Sieh jeg hat Me. Ovad ansaar dett Plge og hettdes Tst sitt« « JMt M, ses seh bethellee Me. Jes sslee deines l Stjcndsel lige saa meget sont du Moder,« lagde Svigekdat teeen med sortrkedelig Stemme. ,,Pigen anet itke, at hun er beflagtet need os, og leg entlerheller ikle at hun flal have det at vite. -— Fru Watking vil isejie til Canada for at be sege sin tnge Son, sont hat nedsat fig der. Da hun nn ikle kan tage Toloreg nied, og hnn endnu ingen passende Pladg sont Litrerinde hat fnndet til hende, faa ved hun ikle, hvad hun flal stille op tned hcnde. Frn Watling lan dog kun ef tetlade hende i filre Hirnder. Som dn set er denne Pige vH en evig Burde.« »Havde Johan btsagt hende til Hittedornshospitalet, saa vilde ieg nu ikke væke dleven plaget nted saadanne Spottw maat,« fagde den gantle Kvne i en afvifende Tone. ,,Jeg vilde vgsaa stifte, at han havde giott det,« istent niede Svigerdatterem »De Penge, soin han hat- sdt paa denne novnlpse Pige, havde lnnnet varet lparede til Inine Bern. Ieg gad vide, om hun er sinnk!« Den gamle Dante fo’e stimmen og fagde kokt: »Fokhaadentlig itle ! « »Skjvnhed hat alletede en Gang brogt Ulykle over Fa iniljen t« sukkede Makie Nedburn. ,,.Hendes Stjsnhed var hendes Medgift, og hvilken nlntsalig Medgift. Denne Do lotes nted det bedtovelige Navn er vistnok en alvot·lig, evig sittlende Pige tned et Ansigt fom den lidendeUskyldighedz jeg tan nteget godt fvrestille mig, hvorledes hnn fer nd· Naar Frn Ltsattins ilke kan beholde hendc, indtil hun har fundet en pasfettde Plads til hende, saa stal hun anbringe hende et eller andet Steh, hvok hnn er gadt forvaret. Johan vilde alleiede haveskkevet dette i forrige Uge, nten kont ikle til det, fotdi han havde fornteget at destille; dct havdei alle Tilfiel de unt-et bedie, vnt han havdr fvaret Please-N ,,.Hvot"sot" fortceller dn ntig alt drtteF « ,,-"xoi«di jeg ntaatte tale nied nagen ocn dct alt sannnen, og ined Trengenc knn jcg dog itke giore det, da de ikte en Gang vide, at de have en Knsine. Nu falder dct niig ogfaa ind, at Johan hnr vcrtet saa tvsfet, at glennne at give Pigen et andet Nat-it, nn heddcr hnn sit helc Liv igjennem »Tolo resi- :)tedbnrn«.« Ten gantle Kone gjotde ingen sont hclst Bennrrknitth entendsljont dennc Meddclelsc tnaatte berore hendc vaa det ftnet·trligfte. »Moder, Pigen inaa dog paa ingen Maadc kmnnic her til.« »Pan ingcn Maade inaa hun det.« »Der lonnner Johan! Jeg vil tin straks hjaslpe hani nted dette Brev. Hatt inaa endnn i Eftertniddag til Bycn, og faa lan han bringe det paa Posthufet tned det fannnc.« Da Johan traadte ind i Stuen, git hans Moder nd. »Hm- dn talt tned Moder ont Brevet?« spnrgte han« »Ja, hnn er nbvnhorlig og haard. Mcn hnn har Ret, Johan; Qneenie har dog bragt en frygtelig Sljcendsel over os. Noa, dn behover itte strals at se nd sont et Tordenvejr. Jeg tan ilke gjote ved, at hendes Navn nndflap mig, da jeg tmnkte paa hendes Bat-n. Jeg trot, Johan, at hun er dad. « »Ja, jeg tvivler heller ilte deronc,« svarede hendes Ægtefiklle, der ligeledes var bleven gnaven og vrcd, nien dog bevat·ede en varm Mcdfolelse for sin fortabtc Sostcn »Hnn er dod for Aar fidcn.« ,,Og ligger i ethvettTilfieldei Fattigbegravelsen. Hveni havde dog kunnet tcenke det, at htm, den færljælede Skjøm hed slnlde ende saaledes.« ,,Stille Marie, du maa ikke tale sauledes otn hende.« ,,Maafte tot-langer du, at jeg stal tnindes hende tned Agtelse, stjont hnn ingen Fordting tan gjore derpna?« spittgte den skinsyge Hutten. Des vierte ved jeg tun alt for godt, at jeg ilke er nagen Skjonhed, heller aldrig er blcven faa forkjælet, at jeg til sidst flnlde holde tnig felv for en En gel. Men ieg er-dog en tetniæssig Huftrn, vg mine Born have et erligt Navn. De knnne ikke forbande mit Minde.« »For Himlens Styld, saa ti dog. Jeg kan ikke taale det, Marie. Lad dog de dode hvilc ! « »Ja, hvis hun virkelig er dod! Hnn kan jo ogsaa end nn vaere i Live, maastc en letsindig, flet Kotnde.« »Ti!« befalede Johan Redburn ien Tone, der strats ftk hans Huftrn til at forstnmnte. »Da jeg ital til Waid stotte, vil jeg nn forst strive Bkevet og tage det med. Jeg stulde allerede have strevct i forrige Uge.« Hatt satte sig til sit hoje gannneldags Strivebord og sagde nted korte Ord, at han, da han ikle selv knnde give Festen Redbnkn Husly, bad Fru Wattins otn at staffe hea de et passende Sted at vere, indtil dcr viste fig cn Plads for hende. Hart lagde denne tvtte Strivclfe tannnen, strev nden paa og puttede den i Lontmen. Derpaa gik han nd i Guar den. Hans Heft var allerede spiendt for den ined Grjnsager belassede Vogn, og Josias, han6.celdste Sen fad foran paa Vulkan Faderen steg ogfaa op, tog Tot-interne og ljorte rast hen ad Veien til Maidstvne. Eftek en Tinieö Fiel-b naaede han Byen, og nu var det hans fsksie Gjetning, at aflevere Grenfagekne, og«da first btogte hon Bkevet paa Posthuiet. Da han, uden ckt trenke paa noget, gik tilboge til det Sted, hvor häns Sen ventede med vanen, dlev hon tiltalt af en Dkosteknft der kjekte langsomt hen ad Gaden vg havde gjenkjendt ham paa hans kraftige Skiklelse. Hatt blev staaende. »He. Redburn, jeg er bestilt til ot kjjre til Netzt-um gaatd,« lagde Kasten, »og nn et min Heft bleven lam. Ovid Derez van er tvm, kunde De da itke felv tnge den nnge Dame med hjem?« »Ved De da visi, at det er nagen til Redbutngaard?« spukgte Godsejeren forundtet. Vognvindnet dlev i samtne Ojeblik lukket op, vg et til slsket Pigeansigt saa nd af det. »Er De He. Rsedburn ?« spukgte Pigen tned den yndig ste Stemtne, den tiltalte tkoede nvgen Sinde at have hort· »Ja Festen,« foarede han, idet hnn traadte namen. «Da man De viere i Sciegt ined mig; i hvillen Grad, ved jeg ille. Jeg er Dolvres Reddnrn.« Ganste foroirtet gjentog Johan Redburn dette Navn og snsiede ol Laut-send Ulytkee over sig ielv, fordi hatt havdt ttvet ten liengetned at spare paa Fri- Wattins’erelpsrglel· «.Jes heiser-, et De ikke er need po- mis, foedi jea set-see Aussieben-! besondte den melodiste Stein-te tgjen· I — »Da Frn Watling gaar one Bord i Morgen i Liverpool sor at rejse til Conada, og do jeg ilke vidste, hvor jeg sknlde tage hen, saa sendte hnn mig sorelobig til Dein, indtil hea deo Venner have sorslaiiet mig en Pladg sont Lnrerinde. Er del ikke til Pos, at seg er kommen ? « Hendeg Ansigt var endnn bestandig tilsloret; inen hea deg Stennne gil Queeniess Broder til Hjærtet. »De can blive,« sagde Johan barst ,,Det er det bed ste, at De staar ud og kjorer med mig hjem.« Han aabnede Begndoren, Pigen sprang let nd, trak Storet teettere sor Ansigtet, Kusken blev scndt hort, og hnn hetngte sig sortrolig ved Johan Redburns Arm ,.Teenk Dem blot,« pludrede hnn videre, »jeg har saa vidt jeg ved i hele mit Lio endnu ilke set nogen of niine paa rsrendr. Jeg glceder mig saa tneget over, endelig en Gang at mode nogen of tnin egen Familie. Hvorledes er De da egentlig beslregtet tned mig, Dr. Reddnrn?« « ,,Det tun jeg ikle sorklare Dem nn,« soorede Godseje ren forlegcn. »Te knn kalde tnig Onkel Johan, hois De - har Lyst.« Allerede i det nieste Lieblik angrede han den givne Til ladelse; dog nn var det for sildigt, at tage den tildage igjen. Saa farte han da den nnge Dame til sin Vogn, sorklarede for den sorbaosede Josias, at dette var Freien Neddnrn, en sjirrn Slægtning, sont kotn paa Besog til Redburngaard, og lod hende sætte sig ved Siden as sig. Hesten begav sig paa Hjetnvejen. ,,.Hvad vil Moder sige·.-« trenlte Johan Redburn, da de nærmede sig Huset, og den kolde Sved brnst hatn ud afPan den. »Jeg kundc itte gsore andet, jeg inaatte tage Pigen tned. Hoorledessknlde jeg kunne viere blcven sri for hende? — Jeg god vide oin linn ligner Queeniel Jeg har enuiu itke set hendrsjs Ansigt. Mrn hnn maa se nd, sotn hnn vil, Moder vil hadc hendr, og Marie vil forbitre hcnde Lioet. — Stakkels nnge Born, dn er ilde stillet! chdes Komme er en tnng Tilslitlelsc, tnen en Tilslikkelse, sotn vi lige san lidt ! knnne nndgaa sont Tode-n. Hvad vil der komme nd der as? Leg er bange for nogct slnrlkeligt!« Johan Redbnrn kjorte longsotnt ind i sin Gaard; han vidste godt, nt hang Konnne vilde blive iagttaget as hans Moder og Huftrn, og at de vilde betragtc hans Ledsagerste Ined Fornndring. Endnn var han ikke enig ined sig selo oin, hvotledes han sknldr indfore Dolores hos disse to herskesyge Kvinder. Han hjalp imidlertid Pigen med at siige ned af Vogncn, talte ined Josias og forsogte paa denne Maade at sorhale det srygtede Lieblik saa lcenge sont 1nuligt. Dog en delig var en leengere Toren untnlig, og han gik derfor nied Dolores ind i Hufen Denne havde trods sit blaa Slor nok set, hvorledes hendes Ledsager var bleven met-e og niere Eng sielig og usilker, hans Træk hanrdere og strengere. ,,Vent her et Lieblik, « sagde Landmanden hcest. »Jeg maa først tale nied tnin Moder.« De var konnte ind i det store Kjolken, hvis Trævcerk var lige saa socertet og sorogct, som Guloet var rent uden en ene ste Plet. Ved det ontfangsrige Arnested sad Kolkepigen, som tned sit esendotntnelige Ydre fuldkonnnent passedr til de gam meldags Onigivelser. Johan sorlod den unge Pige her og gik ind i det næste Værelse, der tjente til Dagligstne. Her sad hans Moder ved Vinduet og strickede; og syntes, hensnnken i sit scedvanlige Grnbleri over sit Livs sorgelige Skjæbne, hoerken at have Lyst eller Tid til unyttig Nhsgjerrighed. Hans Kvnc der itnod, sont ordnede sine Krpller foran et lille Speic, hilste ham med sorventningssulde Miner og spurgte: ,,Hvem er det Johan? Hvorfor har du ikke straks sort hende ind. Hvad tnaa hnn teenke om dig, at du har ladet hende blive i Kjokketiet!« Uden at bryde sig videre oin fin Hnstrn, nærmede Johan sig sin Moder. ,,Moder,« begyndte han fkjælvende, »jeg hat tovet for lang-e ined mit Brev til Fru Watkins.« Den gamle Frn Redbnrn saa koldt og spprgende paa harrt-. »Fru Watkins har oplost sin Hashioldning,« vedblev han, »cr tagen til Liverpool, og da Pigen endnn ilke har nogen Plads, saa har hnn sendt hende til os.« »Til os?« raubte Marie Redburtn ,,Gnd i Hicnlen,. Johan, dn vil dog ikke dernied fige, at denne Pige er Quec nies —- at hnn er «Dolores?« Hendeä Ægtefcrlle nillede belræstende. Den gomle Kone forblev abevægeligs sorn Skjæbnen. »Hoorledes knnde du dog bringe hende med her til,« weihte hans Kone bebrejdende. ,,Din Moder kan ikle bære del-, og for vore Born er Pigen heller intet passende Sel skad !« »Jeg traf hende iMaidstone; him var poa Vejen uditil ps-, da hun ikke havde noget andet Tilflngtssied. Hun man sorblive her noglc Tage eller Uger indtil hnn faar en Plads, ssgde Landmaiiden ,,Moder vil du ikle forssge at taale heu des Nærvrerelse i den lorte Tid? Hnn er nn en Gang her, og vi kunne ilke sende hende bort, uden at vise hende et un det Sied, hvor hun san vere.« ,,For min Slyld san hun gjerne blive,« sagde den gam le Frn Redburn fotbitret. ,,Hvad angaar det mig» om hun ogsaa bliver her i flere llger.« Ved disse Ord rejste den nbonhorlige Moder sig og gik T op paa sit eget Værelse. Ægtefolkene stod blege lige over for hinanden; endelig sagde den oprtrte nnge Korre: »Du, Johan, er Skyld deri; hvorsor dar du bragt denne navnlose Skabning her hen? Moder er nu vred og det nted rette. Dei slnlde slet ikke undre mig, om hun gjsr es aroelsse. Du har for-neigt visi Mtgek Hknsyll og Aglelse for din Hustru og dine Born ved at bringe en saadan Person ind i Familien.« »Ti Marie, det vilde ogsaa have vieret mig kjierere, hvis hnn ikke var kommen; men da hun nu en Gang er her-, man vi i det mindste beholde hende nogle Uger. Hun er jo ogselo nskyldigl th wettet Use iCI Im KlEkcsshed til hende, som du, og oilde leiste, hun Mk bsd l sitt Barndornz nie-n hnn dode imidlertid Me, og vi hope nn denne Byrde. Hen des Nat-Meist her Ion i speist VII-TM skddt bis eller Drens gede, is fes foelilngey it do III-ablei- hende qodt l« Den bestenite Tone i Johan Nedburns Stennnk « . vifte hansz Huftrn oni, at det var raadeligftqu».stree. Miner til flet Spit. Hirn gjorde sig derfor llrticnszsof » mindre fortrædelig nd da hendes Ægtefaslle henicde Ts ind frq Kjokteisen Den intet anende Pjge traadte med: bageslaaet Slor og venligt Sniil hen til MarieNedb: Zog denne tnnde ikke overvinde sin Modviije og Wehe-: bage fnld af Migundelfe og Skinsyge. Huu havde ew« hendcs sprgelige Nat-n, en ubeftemt Anelfe um headesspgsz felgfulde Fodfel maatte hvile ydniygmde pas Delos gjenspejle sig i hendes nedtrykte Ydre. J Stedenfoktp en yndig, slank Skikkelfe for hende, straalende sont en k Morgen, nted lykkelig finilende Øjne. . Dolores havde fine regelnntgsige Trak, en drei « Pande, store Øjne —- sorte soin Flsjel og fulde as PM« Lidenfkab —- tnsrk Teint og krnset, brunt Haar med ksszj Skjær. Det var et fristtAnsigt, fnldt nfUngdpmsspsz Liv, fuldt af Forhaabninger og glade Fort-entmung disfe lykkelige Øjne laa ingen Fchgh paa dette W ; Ansigt ikke en Skygge af SkjandseL Selv Marie New maatte inde-ntme, at Dolores havde en kongelig Holdniu at hendes Skjønhed og Dannelse var agte ariftokratisl W endt, at hendes sine Mancrer vidnede otn en lm « cedelmodig Karakter. Marie og Dolores betragtede hinanden et Lieblil, k. dette var tilstreekkcligt til nt sylde Husmoderens Hjækze m ny Bitterhed itnod hendegz nveltonine jSrft. »Marie, afbrod hended Lligtefælle Tavoheke:t, dein-ex Tolot«eg. Tolores, dette er niin Huftrn.« Pigen ratte begge Hirnder frem, i det lnni bestehen iagde: » »Im glirder inig one-s H se Tem, Tantc Man-; sey linr hidtil singen Uendt as 1.. sie Eiirgtninge og er nn attein dlcven ganske godt bekjenrt kned Insel Johan.« »Jeg.er ikte Tercsz Tants « var drt kolde Ersatz »Hu l)an kan Te findt-, hoch ljan Ur- fnireLL. Jeg blioer i:k.-.-U isillkset o let Vennernied ir«enrn:ede.« Tolorrci folte Starr gikcn i denne Tilretteoiituzm Mnnterheden forsnandt sur hendcs Ansigt; hendez Mir skjirlvedez nien med oiljelnrrf Stolthed nndettrnktedxbun ethvert vidcre Tegn paa saaret Fnlelie. Maiie Neid-bunt haude aldrig nrrret Kjxerlighed til Lateine-, Hilsetlz Yndli::g; nien Qneenieg Barn hadede hun, og hnn l»:.-o!dtdctilfiirr Uniagen værd at skjnle dette Haku Johan Rcdbnrn bod sin Gjæst en Stol ved Biridxit Kort derpaa koin Trengene ind, den keitede Josias, den txt bageholdne Thomas og den støjende Vilhelin. Te nett-ri tige Landgbydrenge forbavfedes over Gjrrstens oidnnderlige Skjonhed og vooede ikte at ncerme sig til hende. Ta Icqu Redburn gil nd for at se til fis-n Heft, og hans Hnnniicn foandt i Kjokkenet, blev Tolores alene tilbage hosj sine Jet tere. Eiter knap ti Minntters For-lob havdc de ungessnl allercde slnttet Beiiskab. Vilhelrn oiste hende sin Yndlingsi hund, Thomas fortalte on Fallen sotn han for nyligbane faaet af sin Fadcr, og Josiaså ineddelte den deltagende Til l)m«erste sit nnge Hjcertes Hemineligheder. Te tre Treuge fnccrmede for deres Krisine, oinendslxont de ikke nidfte, hon ledes de var beslægtede nred l)er:d«:. Marie Redbnrn kotn efter en hetninelig Satntale, sen hendes Ægtefcklle havde haft n:ed hende i antkenet, igket ind i Vær«elset og tilbod at forc Gjæften op til det for leide besteinte Ver-reife oven paa. Dolores fnlgte hende op i en mark lille Stne med flraat Loft lige under Tagen Gulsst var.bart ogskrnppet, Mnblerne gainle og rainponerede, Tag vindnet saa hojt oppe, at Dolores ikke kunde naa det. Ist-U fatte den rot-flettede Stol hen under det, tlatrede opåBiw dueskarmen, satte sig ned i den og betragtede en Stand Landfkabet. Dette scelsomtne, gainle engelfte Familjeseede hinter M saa stor Tiltrækningskraft for den nnge Pige,dera1:tll havde kjendt noth virkeligt Hieni. J den gainle Præstegaard, hvor hun havde henlevn in Barndotn, havde der været otte Elever, hvoraf de fix-evi Frn Watkiirg« egne Bom. Dis-se stod dog Elsiodcrillskml nærmere end Pslejebarnet, hvor eint Plejenroderen end eislckl det forældrelofe, lille Væsein Tolores havde et let, fIF haabningsfnldt Sind, nien ogsaa et varint, blodtlesTUss som lcengtes efter Lmhed og Kys, naar Frn Löatliirslsm Born blev kjaertegnede af deres Forceldre. Hnn hnodc M nn aldrig wodtaget saadanne Beviscr paa Kjasrlighski W haode hele sit Liv igjennem kun·været den stalkels3, lille EIT stpdtez nie-r hendes sjasldne, spendige Natur beoarede Wie trods denne Tilsidesættelse for Misundelfe og Bitter«i)’-"««V« En i ög for sig ubetydelig Heendelfe gav i hendeij sislkl Aar hendes barnlige Tanker en ny Netning og var-all Jndflydexfe paa hendes Karakters Udvilling. ' Fru Watkins gnngede en Gang frn yngste Tritten W var paa samtne Alder iotn Dolores, paa sine Arme, Mle for ths vg kysfede hende, kaldte hende ,,Moders YUVW W VII-koste hende ined faadanne Kiælenavny FOM MMM dekijliShedM klmderx Den lille Dolores saa til med VUJM Deltagelse, nier- ogfaa ined dyb Skygge paa im barktlrge Pande. , »Hvorfor kysser dn Minnie og holder saa inegetinensl ! hknde end Of Ulig?« fpurgte hnn endelig fuld Of StinichJ »Fordi hnn er nrin egen lille Pige, sont tilljetck W spakedk Frn Watkins. ,,Enhver Moder elster sille TLW LW Nil-IT US set du, derfor giver den gode GUV Vgspmbw F BCM sin egen Moder.« »vak er da ntin?« afbrod den starkelo lille TOW««"« hende. »He-or er da rnin Moder?« » Med dem Sppkgsmaal havde Frn Wattiiics OW« Vlke bkssjEfkigct sig uden at tnnne finde nogen LogninSY » »Du har ingen Moder«,« fvarcde hun. »Ma118’3 W« ’ Bsrn niiste der-es Moder og nraa da leoe fornden,« « »Er min Moder i Hinilen?« spurgte den lilleWe eftertcenksonit. « »ch ved det ikke, nien jeg vildc, hvis jsg WM SM- flet ikke lernte paa saadanne Ting.« pl (Fpkksckiics-)