Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Dec. 4, 1889)
S t. J e xs ne n . « , .. El . EIN-work BREkoka Au Nat-:- mns 1k:—:m1ksuaaiom:Kutsko helf-L Aduxms i« .·.I :::1.-»c·x o.).u. Musian »Die-sum Ditnkxcti;--s-g, Nebraska. Puls-« Ton sprdrs 1 » Wonms «"1Fi-1’-Z«,’l"«osk Reh-, Bindi Wh- Jlu t Ihzxmsul Urw Kor"lkn1xusdu smde . Um Busuc Lan Uh: gusnxke m- isu J« .11n«n:1:«kx. USTJ l·J l( N ICN s« A( ; ENTIUL .Z«nm-:1« san deutlicin lsosrs tsstmmsvntc Hunn, der wsn non- ·.’lgkntcr it bestimmun de til m Inst-tagt- og unum- yoi Monstr meins-www U. O. skhkuftcnjnk fu«-mont, Wehk. N. sw. Hunjcm cscdak :Icknpids:-, Josua. Uhu Johuunh Mindest, IIIle B. M. Vngctp Mrmh Roten « Troncnutnrc cllrr manglmdc »He-nimmer san-! ticd «.Dlgcn(rrm- Imm· Amtvmdclfc bcwm sick tut-IN En Prasmie til Enhver som betaler for ,,Stjcrncn« rt Vlm inocskud. Det n· ikkc som ved ulsnindcligc Trak niugn«, lwor tun den cnkrlte faar cn Geoim"t, brr er eanssnir til a Uc, udcn IlndmgriLU Vi iillnkic alter nt mindc mu, at dr, som unser Lissdsc Irr pJa dauskc Maleri fnmliisq i :’.It’i1nn-Uu··'.iss, can nlsoldcdiszsc pan dem Wes-— Mut n·. Hocrt Nunm knftsxi HI. »i. Iljkulniusnc m- yppcrlige Inst ftp-N Nr as Bindi Im STIM- til VII-O. TH« ist« m Ums-site snsx km, der onskcr at prsfsms jin s« .k s. VI («-.i.k"u, «.: kr-: asrcde West-r uil pacij »... « . n-. Z-.«,tpupit·,dct cr ink km » s x sit soc s«« HK Tot pnrstcrer ich ulukc .I l-. st «i.’« m: uid dct gamlc, mcn cr11w·zxt«k1.««s l-«:ii-«li.1s.«, san dct vil kunuc Unsre ligc snuft sig lscll cftcr ut Aviscu n« laslt ng ismlik mu- «n S ncsz Ganqc. Vi hat situ- o«.-- Hi Hub .ig Forsyning af dem E-1i13—:««;.’-»xsi1. Vi lnsnäcde Opnnnkfoinhcden paa ,,S«1e«·«ns«««s.1’.’lgentn«c««, en Fortegnelse over hnikke sindeiz feist pai« dcnne Side. Dis-se Agentcr ««««e uninttc til Lettclfe for vore Alnn««««««n«s««. Aknmerne hat samtne Findmagt til ««« 1’«««1««·«·e for Vengc son« Ho««edi·«m«o««et, esq de kan qiue akknmt de s«««n««;«« «««««n«««";»e« ekz nmdtage Alten ««e«««e««ts-:s«««-nz;« inz« Ha nrl son«vi. Abou ne«««««« :«.««: i««:-l::«.—.le til dein og spare sig Els«««««««egi««e««n« eg li!«««1igl)eden vedselo at send« Venncinx »Du-.- dent nil man li geledp iil ««n!«««s««« Txd !"««««««ee1«l)olde «n«« ligtmnnglcndc k’«’nn«««" if Bindi-« samt Nenn-.- P««!·«I«-««n:«««««-, da v« stadig holder den« smsninve nnd «s··k-Zt«·««nnn«««e. Vi onste cndnn Ren «.’l.«««««««te1« Pan S««-de««, hvor vi Hibnn nickt Agrntnr l)«««·. Vi bcmlei «««« Yok) .«««si««·.;;««.sfi«n«, og en l«)«.i-- . Unaqkn zni Uhu-H Licend vi« her kninn1 find« ««« ««. unt-e Li.is««k«j«efiigc se. Bn det «««n slleiki »in-In ’«·«««!«tiil«-u hog enhver Post«««««f:e«, d«« ««’«:«- inadanne c«« af oo bcinnndich til ««« niodtnge og kuittere for Abonnenen««:sp«-««ge. s--«.-« - -.--«-v— Vou 1ål«-«««««’«e JJ«««.«nielilln«d c« allere dc ist«-tm beim-««- rncd god Tilslntning fta ask-de ««’««!1«i««nng Side, og ««« donn« Istei .«.« ««:«««·«««-:sfc, fon« læggexx fo« Tag-oh «« «««. «-«-. usJ Ubsigt fo««, den feist-. Zeric ««« «.)u«» Nninic hurtig vil blive opt««s.««««n. eifnide det iinidle«««id imod Fort-entnng ikke non-s, onskcr ««i at nicddele her, ««« alle de store Prwmier vil finde «:lligc««el, on saa mange af de smaa s«s«n de« fordixg fornt stasfe ethvert Lodinunxner «-«« Pia-mic. q’i heulede Op nlwrkfomlnden ;1«««« dem, fo««di vi l)«««« beugt i E««i«:««i«-««;«, ««« «·I«««·c ikke rigtig inn fotsuaet ««.-« Prckniieliste paa den«-I Pniik««. «'««. d da «««««« linke non-e forsmnetx ; at Ptirtniiine faldei nden Hensnn til,? om P«eemic««lnn«nen««««·nes:i Antal er storli elle« Hin-. Vi g«««««::. um enhvei ben« lendc Abonncnt den s«i««:e og fuldptunis digstc Chance pnn alle P«s«rn«ie«ne. Of tcr «T«««rkni:«g««« vil Piccniierne blive sendt til de oindende Perfoncr paa vor Bekostning. M Vor Flaade. J de sidsie 6—7 Aar hat Köngressen anstrengt sig for at forøge saavel Flan dens Stsrrelse som dens Kampevne, og skjsndt Nesultatet hat varet nogenlunde tilfredsstillende, er der endnu meget til bage at enske. Flaademimfter Ttaeys Aarsraport viser, at Flaaden vil komme til at tælle 42 pantsrede og ikte-pants rede Orlogsmænd naar de Fausjey fom fest Tiden er under Bygning, bliver fer digr. Dette er ji« iUextid en megetfpad Smnagt sammenlignet med andre Lan des K««igsflaader. Det er jo vgfaa klare, at med vor 13,000 Mil lange Kystfront herer der mere end 42 erogsstibe — — of hville Inn de tre er betegnet pqa et! tingagcntent i oabcn Eis-— til qtopstille et nogenlnndc Rotsvor i pcmlotninendel Illfttldt i Minittct Timn tcttisr til tlongregsen’ en indtinsngrndc Lisitndiing til en stotte lldttidiljc nts silnndeik Hatt ctllirtkt att Ynndrtu sxotinnt til-intu! krirncr cnsslarpi id» dist· lnn onstc lnnipllni. Tit cr· dnnit nt lnnc Prian nd for sninn, gtnnsl jun-things Ema-, dist· ci« til lllisjligljcdH ti Liede-tm og otrtdilosc i Tititrlde af stetig. Postvæfcnct. De For. States-z Pöstvæsen gjælder for at værc dcn største og niest fuldltnnnel Jndietning i Werden Tag er der nie get tnnngelfnldt i denne kjæntpeinæssigci Statgindretning, og i sin Jndberet-I ning til Landcts Klingt-es givek vor Postininislcr Wanantaker tnange prakti- » ske Vink i denne Retning. Han paavi-’ Her, at Fortetningssprelsen er cndnn nir-l tstcn lige saa klodfet sont den var i Ve-·» ;gnndclfcn. For det forstc paahvilek der: »Ehe-ferne alt for store Byrder til atPos-» virscnet stulle Innne bringe Landetg Be foltning detg starste Gott«-. Tet fon ilaa«3, at der ndnasonciz en fiel-de Hjælpes tninistrt«, sinnt en General-Direktor, der flal lioldc sit Einltedc for en lcrngetse Amt-tritts, for at nndgaadcithort«i)lttittg, nmn ist« ndsat for hol-i Gang et ttytPar ti tnnnncr til Magtcn. Tenno Jdc er vistnol nn, nten den vifer cn snnd og god Fortsctningcifnnd6. Tcn rcpublilanskc Plntfornt ifjor nd tnltc sig til Gunst for at ncdsasttc Bren portocn til l Cent. Wananmter oil it le tnodsirtlc sig dcttc, misn dog tut-net him, at drt fortlobig ci« bebt-c nt forbcdrc Posttjencstcn, for saa kan dcn billigere Befoidring senkte desto bedic konnnc til sin Ret. lCt nndct vigtigt Forflag cr, at den ftsi Postontbirring ndftrirlkes til Bitt-r, dis« hat« ki,0()0 Befolkning og o vci-; for T iden cis dct tun Bner paa tu, Unu Vefos Hing og over, dcr nydcr den Fot«1·et. S isntaniaker ci· ogsaa gnnstig steint for L r)t«ettclfen afPost-Spat«eban ler Jndt«e-Tepartctncntct. Jndreschinisteten hat indgioet sin Fluren-Mott, og den er Ineget interessant i flcxe Lnsnseendcu Blandt de Sager sont otnhandleiz og sotn hat« sierlig Interesse for ocs Vestlmcrc erKunstoanding. Mini steten give opnnetstsotn pa dettcspprgcss Inaalg state Vigtighcd; Rigjetingen hat« fasnket state .ltapitate1« i dette Foretagem be og god L konotni fordert-, at.tt’ongt·eg sen gaar til Varro paa et libemlt ogt pmktisk (ernndlag. Han foreslaar, at! nongteoscn forst stal tilbagcholdc alt ! Land, soin af Naturen egncr sig for L-! vereint-ing, og verwest anuendc Pengenel detaakn jaa de konnncr til virkelig Nat-« Ic. Raportcn doæler dernceft otnstccndelig ued be Methottcr, sont Administrationen anvendcr ovetsor Jnoiancrne, og frem htrpcr med megcn Fynd, hvornadvendigt det cr, at sorge met-c for denradc Mandg Stolenddannelse og praktiske Opdragelsr. ;Tet« er for Itcrt«væt«cnde Ists Judianer staut-, tenn saar Tilsknd af Staten, og de besagt-is af lt—12,000(8«lever. Mcn der er ca. »t«,00() Jndianerborn i Stole aldcten, og Ministcren wettet-, atSkolcrs ne bar ndnidesz saa de kotntncr til at out fatte dein alle. ,,Tet et Regieringens Pligt,« sigcr Ministeren, at konserverc sog ndstrwkkc dct sont hat vist sig at viere nyttigt og velsignelsegrigt.« ; Med Hensyn til Pensionetne, da til raadee Ministeren en endnn starre Libe ralitet. Han tncne1«, at enhoer, sont »heil- tjent i Harren og ist-tandem bar have sen Pension, foendsat den-O Ethverv nn er asl).rngig af der-es daglige Arbejde, u ,dcn Heusin til, otn de hat« paadraget sig Llcgetnlig Stabe i Tjenestcn eller ikke. iEftet bansz chrslag vilGjennemførelsen pas dennc Tanke aarlig fordre ca. UT JmilL Toll. af Statkannnercts Midler. , Terinmd vil han ikke have at Tescrtøret · stal tnnnc drage nagen Pension, fom de er i Stand til under den nuveerende Lon. Til Slutning bcrpkes Wärme-Bauer nesJ Gjæld til Regjeringen, og Juden rigsministcrens Standpunkt i dette Spprgsmaal klargjøres i fslgende Ord: ,,Hovedhensigten nted at laane disse sto re Bauer Pengene er uden Tvivl nu som det var den Gang at opretholde og fostre dem, og verfom dette kän opnaas ved en ritnelig Udfættelse af Betalingstiden og med Sikkerhed i hvert Fald faa god som den nnvcrrende, da vil det vcere bedke at gjøre dette end at prsve paa at tvinge dem til at betale, noget de anbenbart it ke er istand til at gjsre, vg i hvilket Til fælde Regjeringen ikke alene maatte be tale Bauer-te men ogsaa klare sprstePri oritet for at kunde beholbe sinEjendoms ket. Den Gewinste Motdfag. Forsoatssiden slnttede den-J Eidneson bot fort Mandng. Elle en eneste af de» Antlagede kom srem sor at sotsvare sigT eller i det mindste sen-klare, hvor de oureZ den Nat, Max-du pna lceonin blev send-! net; del-es Adookotet smgtede onbenbart sor, nt de nnder Lendszfoeljoret ftulde komme til nt fortande den-D Brode, ogs de tnlde ekle lobe den Resiktn Te ind-! strwnkede sig dersor til at indknlde nogleH »Vidner«, der sorsogte at indlzilde Heu-s sym, at de paa den Tib, Mordet blen: begaaet, vare samtnen med de Anklagede paa sorstsellige Stehn-. Der ashøktes ogsaa nogle Vidner i den Hensigt at ka-! ste Toivl over adstillige as Statens Vid-; ners lldsagn, men tvertimod opnaaede de tun at styrke dieses Vidnesbyrd ved gientagne Gange at modsige hverandrr. J Fredags begyndte Advokaterne paa de res Argument for Jn1·yen. Statens Advokat, Mr. Longenecker, talte sokst paa Anllagesiden, og hans Tale stratte sig over Fredqg og Lprdag. J sin Tale til Jnryen lagdc han scerdelesz Vcegtpaa, at den her omhandlede Forbrydelse var en lange overoejet Sammensvcergelse for lldsorelsen as et toldblodigt Mord. Han henvistc til de sorte Forhandlinger i Clan-na:Gael, at Dr. Cronin var nd mront som Medlem of den Komike, der skulde nndersogc Fornmndens Forl)old, at Doktoren den nge Februar isjor ved et Mode beskyldtc Alt-L Snllivan for at lmne stjnalet Foreningeno Penge samt at Sultivans Venner havde dannet en hem melig Komite for at have et Lse med Grünin. Longenccker bestrev ndsorligt cnhner Beoasgelse, som Entin ZU havde gjort lige indtil Lejningen nf lcarlsons Villn og den anoendte List for at sna Doktoren de1«nd. Advokat Wing sont Defectsor begnndte sin Sonrtale i Lordngs og sortsatte i Mandago, og der sorventes at Jnryen vil komme til at assige densJ Kjendelse idäg cller imorgen. Wing gjorde opmcerksom paa, at der var nok enMoengde Vidnesbyrd indgivet l Sagen, mendet var mest af tilsceldig Vestassenhed, og den Slags gav han it ke stort sor. Det maatte betragtes iet ganste andet Lys end direkte Vidnesbyrd. Han dvælede endvidere ved Nodvendighes den nf, at Jnrymaendene lagge tilside al llvilje mod de Antlagede paa Grund af dereså Nationalitet eller Religion. Det vakte ikke sau lidt as en Jensei tion i Lordagö, da« en Politibetjent op dagede nt Conghlin, den ene as de An klagede, var i Besiddelse af to Knive, ljnilke af Tr. Ceonino Bekjendte bliver gsenkjendtc som dennedJ Ejendom. Tet hnvde en nnderlig Birkning paa Congh lin, da Knivene blev lngt frem i Rette-n Hans Ansigt blco ligblegt, og i over fem Minnter var hans staalgraa Oer sæstede i en uafbrndt Stirren mod Los ten. Stamm A Los Angeles, Cal. Den 25de November 1889. Hin Red. P. Ebbcson! Man hat her last otn den bybe Stie, de steckte Sturme og den kolde Winter-, dcr alt for over en Maancd siden ind fandt sig i Mellemstaterne. Det er saa nat211·ligt, at en oenlig Tanke sknlde vækkes i Hukommclsen hoss cn, naar man lrcser om noget fccrligt der ncde fra Danneb1«og, Minden og de an dre Scttleinentcr, hvor Danskctne bo saa tal1«igt. Altsaa Vinteren har lagt sit koldc Dak ke over Jokbcn igjen. Saa staat Hr. Petersens smukkc Park bladløs, Gras fet er visscnt og gjcnit af Sneen og mau skc Aaen, der laa saa oenligt i Ästen-i kernningcn hin ötc Juni Aften, nu eri betagt med Js. l Her i Syd-Californien cr det i den Honfccnde anderlcdes. For ca. ej Uger siden fik oi »den vaade Aar-Frido« for-sie Regu. Da Tenipcratnren altid et tnildi her-, bleo Hoje og Tale sont oed et Trut lcslag forandret i Lobet af faa Tage fra sitbrungraa Udfccnde og iforte sig sin friske, lysegronne Dragt, söm den oil beholde til heni Juni Maaned Ist-O Tct btungraa Udseende om Somineren gjælder dog tun for de udytkede Stcde1·, thi alleoegne, hvor Landet dyrkes, hoor Frugtlunde og Vinhaver sindes saavel sont omkring Folks Hjem i deres Hauer, der floreter og udfolder Blomsten og Frugten sig uafbrudt Sommer og Vin ter — thi her er eoig Sommer. Oran gen begynder at blive gul paa Trceerne, og ved Nyaarstid er den moden, saa den kan nedpakkeå og forsendes til Osten. Frugterne prange, Blomsterne dufte, Fuglene kvidre og al Naturen imiler, tun Arbejderen —- den fattige Mund — han hat det her omtrent sont i Osten, hoad Smpr og Brod angaar, for ham er det den eoige, bitte Kamp for Livetsz Ophold. Vore Avisudgivere ligefom 99 nd af L -—— hvert 100 andre Redakteur wisset-rasen terede Fotholdene her saa ganske ums nei·ligt. At oort Llitna er dejligt, er et Faktunt, nten man tun dog iklc ern-Here sig paa Zolftin og BlomsterdusL Hin-J saadanne, sont har stindt og be klagt-l dcn sattige Jlrbejder elletsJ tan finde zllo i Bindi-h saa ci· her et dejligt Stcd at hcndrioc sine Tage paa. Men ooist Land ei« fotljoldgvis nut endmi. Spekulantcrnc hat endnu ikte rigtig be-. gundt at anvende dercs Midler saaledes, at Ilibcjdernc lan finde stadig Bestjæsti-I gelic. :«aiidet cr endnu holdt i en saal nbln og has Pris, at det i mange Til siklde ilke betalet sig at dyrke dct. Fa britck cre saa godt som ukjendtz næsten alt Gods indspres hertil fra Lstein Dog det blioet not bedre, thi her er alle Be tingelser sor et jotdisi Patadisz ten niedens Udviklingen foregaar, lider Ir bejderen under de tnange trykkende For l)old, som Kapitalisten i sin nfplsomme Gridskhed stoben Bi lide endnu as den opspcendte og rev nede b00m; derfor, Landslnænd, kotn ikke til Syd-Califotnicn endnu. Nys harte jeg fra en god Ven i Wash ington Terr., at Larene ere saa mang soldige, at s1·iske, nysangede Lar kan kjabcci for 3 Ccntg Pnndet. Ja, faule desJ gaar det, et Gode her og et andet Gode dei-, mcn altid tncd et eller andct Lnde soin Sidetammerat; deroppe reg net cftcrSigendeEincrten ncd i Livct pan zolt i Form af Rheumatian Hvor tnan er, san findet nian noget, sont plager og »tor1nenter« vg; mon ikke dct ital saa onst-c sor oin tnnligt paa dcn Munde at saa Menncsket vatt til Belo U«i«t’jcndclse. Tct syneg mig, at enhver Modgang bcrrcr Betingclfen i sig til at forwdlc og fordedrc Mcnnesket. Tige soln Lioctg bcdste Nydelser og Glæder etc tomtne otn ilke de hat Nod i ct mo ralsk, rctskaffcnt og oprigtigt Brunet. Tores-, mcd venlig lHilscn, Christian Michelsen. Danncbrog, Neb» I. Tecbr. ·89. (Stnttet sm No. 48.·) Ven Ebbesons J mit Sidste gav jeg dinc Tæsere en kort Veskrioclsc of C. B. Nonsij mage lose Forretning i New York og hvorle des han Ined hans noget over 20,000 Re prcesentanter oocrolt i de Forenede Sta ter er ifætd Incd at lofc Befolkningen fra et Slavei«i, sotn er merke end det Regt-e ne befandi sig i fort-nd 1««'-4, netnligi Pcngenmgten. sog tror sen meinte at« sorteelle at en as hont- ndmrktclixxe Be-; tingelser for at faa Enendsutget us haanl Vater er, at Barcrne sknl smlgesx til en bestentt lau Pris· og tun inod Kontand Tette lasrer Massen tun at kjobc hoad· de brnger og dctte ferner dein istand tili at ksobe meget billigere. Tet er so i Grundendet simpleste Icegnestnkke i Ver den at Vater-, sont steige-? inod Kontant noar de gnnr sra sorstc Hkkndcr tilde naar Forbrngercn inoa og stat sælgcs billigere end naar de gan igjenneni det kostbare Vchiskineri ined ressende Agat ter, lang Kredit, store Reuter og man ge Tab, og det man jo være indlysende for enhoer at alt dette konnner ud afden, sont tilsidst sorbrnger Vaterne. Dennc halogale Ide, at en Kjobmond tned Boger i Forbindelse nied sin For-ret I ning kan sælgc sine Bat-er til sannne Prio sont Mnnden, der forlangcr at Pengene gaar over Tisken naar Varrrne ganr, er sor det nieste eksploderet, takket vekre C. B· Nouss i New York, Fade ren og Lphavsmanden, Fortjcemperen og Generalen for Arnieen, soni nu bru ger dennc met-c tidssoarende Fotretnings mondk- i dcrcsj Forrctninger. Nogle faa Aar af dette System, og Tannebrog vil haoe soin Von Wyck ndtrykte sig do hon um« her, to Saloonct og en Bank ists-»dek sor at det Modsatte nu er Tilsældet. Den crrcde Læscr tnaa undskylde niin noget lange Bemærkninger om Mr. C. B. Rouso5 hans Forretningomethode er blcvet saa fuldstændig indpodet i init Sy-( stein, at so tnerc jeg ser det desto nicrc « elsker jeg det, og en of Inine storstc For-l nojclser er at se de niange glade Ansigter, sont daglig siokles til Inin Butik for tned deres surt fortjentc Penge at san saa me get sotn et nyt og tidssvarende Form ningsprinsip vil tillade. En af mine Sinaaudftugter gjaldt den bekjendte Brooklyn Bro og jeg foretog en Kjoretnr over samme paa Sporvog nen, sont tmkkes af et svcert Staubes-obs toug og derfor kaldes paa Engelst osblo ents. Jeg hat paa minc Rejscr set man ge store ag soære Brock, naonlig den over Mississippifloden ved St. Louis, men dette er noget cnestaaende paa Bro boggcriets Omraade. Højden over Band siaden til Kjorebroen er 135 Fod, og sra Begyndelsen af Broen paa New York Siden til den endet paa Brooklyn-Si den er ca. 6,000 Zod. Tenno man-toter digc Bro hat kostet over löst millioner Dollars. Den er soaledes indrettet at — i Sporoognen hat i Midten fine 4 Stin- I net saa at den kan have et Spor gaaende den ene Bei og et andet den aiiden; poai liuer sinSide af Sporvognen er igjen ltjoreoeje sor Falk, ioin tiil kjore onerl Beden. Folt sont nil til 1en- York .naa liore paa den noidte Eide og de irsin ital til Brootlyn paa sandte Side; ndenior digie toinnier paa hver iin Side igien en bted Bei for Fodgiiengere og det koster 1 Centg at spadiere over Broen og IS lsentg at kjote paa Sporvognein Fra den store Heide paa Midien af Broen er en sinnk Udsigt i alle Netninger, og Jsærdeleszlied er det sinnst udooer xinosejlingen til Nen York ined den stote Bartholdiistatne havende sig tnajesttetisk over Vandsiadem Paa en as inine Spadsereture nedadz Broodioay og totersover Gaden sraPosH huset og paa et as de niest beiterdedeJ Strog i Byen koin jeg en Tag paa en Kirke og ointring sainine paa rigtig gam tnellaith Mauer en Kirkegaard nied en» Masse sinnkke dog noget vejrbidte Gran-li stene og Moiiuiiteitter. Noget Sligtl havde jeg aldrig set i llinetita ogher liges i Forretningscenttnininet as ieni York, : hvor den nognesord knap kan kjobeg oin I matt bedeckter den nted 20 Dollar låstildss stykker at se en saa kostbar Plads over-i givet til de T ode gjotde inig nnogjeitig I Jeg tog en lille Spadseretnr in d paai Kiefegaatden, og gicettede inig snart til s Griinden huorsor diste gainle sei-te sit Tod til iisorstntret licr nt htiile iiden, soin jo euer-:- er Stik og Burg heri Lan-;l det, at slntte en leitteqaatd naar niien koininer iot inei. Lug iaiidt litr det iid sie Hoilened af inange as de ziiihediztitrin per, sont i foirigeLlarlinndrede stod set-: rest og frentineft i sitt-steine, da kei« gsaldt ont at askaste det tyrttnnisle thtg,i England haode lagt paa denne iiye Ver-l dengdeL Her laa Stooet af niange hie-« neraler og andre hoje inilitatie kuriert-; teter saavelsoin ogsan cioile Statestitieiid,! oin hoein vi lieser i den ainetitanske lthi-? storie og ont deres Lpofrelse i Kainpen for at etablere en Repniilik her-i den nye Verdensch Ten store Tel as Gradenei er fra sorrige Aarhnitdrete og den sidste Begravelse, jeg knnde finde, var fraI 1826. Tidenå altfortærende Tand hats-s de ogsaa her beginidt at gjore sig gieri-« dende og paa inange af Gravstenene tun-i de niait ikke inere læse Jndskriftein Kir-i keit oar aaben og her blev jeg vist as dens hoilige "-ogter Washington-i og Jeffer sons- .ltirkestole. Allteret og Piaditestw len saaoelsoinKirlcstolene lignede nteget, hvad man saa i de gantle Kirker i Tan ntark. Lrengere nede i Broadioay sand tes en gaininel Kirke tned siit Kirkegaard til i saniine Stil, sont den ligc beskreoite, og begge digse Kirker horer til den einzel ste Statgkirke (Episcopn1 Obwohl Jeg gjorde et Forsog paa at besoge Castle Garden og forin mit Bekjendt stnb sra 19 Aar siden og se en Hei Lad ning Polacken sont nhlig var bleoen losset, inen jeg naaede iklke videre end at gaa ovenpaa og tige ned i den store del bekjendte runde Sal igjennein et lnklet Vindne; det vidstejeg fotresten fotud, at Castle Garden er lnkket for alle undta gen nylig ankoinne Einigranter og Ein bedsinændene, sotit ere specielt ansatte for at hjælpe diSse til deres Bestentntel sessted, og er jo forresten prisvcerdigt, da det holder alle disse Bedragere og lave Personer, sont sindes i Tnsindviss i de storre Poet-, borte sra de med Sprog og Skikte aldeleg uerfarne Nhkontinere. Otnkring ved Castle Garden finde-J en stor sinnt Park paa over 20 Akres Land, sniukt indrettet nied Bæitke og Gange, og her ligc op iinod Vandet satnles New Yorkerne paa de varnte Sotnnterefter ntiddage naar det bliver for varint i den ttet bebggede Del af Bt)eit. Herfra den ne Park asgaar nirsten hoer Minnt Els knrsioii-Tainpstibe til de niange Som inersorlystelsessteder, sont siitdes paanog le saa Miles Afstand sra New York og hoor New Yorkene for nogle faa Cents kan tage sig en Lysttnr incd Faniilje for at undgaa den skrcekkelige Hede, sont tidt plager Jndbyggerne i en stor Bi) og foin tsi ixde paa Nebraska-I Eletterikke tjender 1i;-gct til. Endskjondt inin Tid var knap lnnde jeg dog ikte ntodstaa Fristelsen at tage en kort Sejltur paa IF Mil nd til Bedlöeoen nied en as disse sinukte Sinon dainpstide for at bese Frihedsstatuem sont her paa denne lille L- hcever sig 805 Fod over Grundstenen og ein Natten med sit elektriske Lys i den hojre udstrak tc Haand viser Sontanden Vejcn til sit ker Hann. Denne Statne er, som »Stjernen«s Leesere sorntodentlig be kjendt, sticenket as den sranske Besoltning til de Forenede Stater og modelleret as Fransktnanden Bartholdi og bliver der for kaldt »Bartholdi Statue«. Den er af Kobberpladet i- Tomine tykke, den er 305 Fod hoj, Pegeftngeren paa hojre Haand er 14 Fod lang og Negleit paa den er 14 Toininer lang og so Toinnter ber og Rassen er 4 Fod lang. Onikring» det elektriske Blitz, soin holdes i denl hojre Haand, er Plads sor12 Personen i l T A X Jeg steg op iStatuen ad Imppmu W vendig og sandt at en :zi,«; zodg Gan « opad meget ttesle Trapper er et mka attttrwngendeLeoretagendh Her »du Landen paa ciatnen erlldkigohuller, « Lauheit htt an tinnl Udngt 1 Muse zulet- »n:liiks-.i. paa dezzcspzm tm degtet Kontintgni as de Forenedk Zkatcrå Jntnnteik sank hqk Lpsjgk mcd m Ve togende ttteubetiadiger noget af Gnaden-« tncn, totn finde-J Pan Len. Tværsovu Fanden tiaa den anden Side af JM teslmgcn til New York, iiggcr (;(,;-Sr· nors lslnttiL sont er Hovedkoarteret fsk dct Itlatllllke Departement as de Fort-ne dc Ftatekrz Armee, og her kunde man Lunge-ist svæke ·Feanoner- staaende W, « gen nd nnod og tot at var-e pa rat dertoni en eller anden Fjende siuldk vove at teile tnd her for at bombakdekk New glot-kog-ligeledes satte-Z disseKrigg opparatcr ogtaaopsatte paa Bedloe:L-m tor at bhde multge Besogende Vettern men. Jeg tog en Tur igjennem det verdiens betsendte Wall Street, hvor Vanderbik og Gould ksober og saglger Jernbanek ointrent paa samme Maade sont man saslger en Bushel Corn i Nebraska. Hex i denne Gade er Millioner tabt og Iser daglig as diyse Spillere. Gaden er me get smal og troget og disse flotte Bau torhnie, sont niesten naar samtnen pas Tot pen, ser helt fomisk nd. Her sind-H de ot. Etatero Tolobod, her findt-is m jiliocnng ixs de zor. Statero Statkaak met og itian dette staar en sinnt Bron :es:att:i.« as Washington og en stor Etext, paa ln·-.L:en isleneralWashington stod da han T ·-:: JU. April, lcsn blev indirekt-H sont ’;Et·iesidettt for de Forenede Statist. Les-c Untier Gaden er Trerel, Morgen G isasizs store Banksorretning og soc hviltet en bekjendt Land-Inland ijsieneral Ehristensen er ForretninggsoreU Gene ral Christensen er en Plejebroder til S. M. Christensen, som boer to Milliord for Dannebrog ved ankey Creet. Gaderne i New York er meget smalle og bringet Tankerne tilbage til det gam le Land tned de inange sinalle krogede Gader; dette gjcelder dog knn i de celdrc Tcle af Byen i Farretninggkoarteret, sotn forst var setlet af Hollæiidet«iie. Jeg besogte Union Square, et stort smutr Atilæg, sont ligger lige i Fortentingw delen as Byen og sont Broadivai), Ho vedgaden, loher lige nndt igjenneni Her sindes en Mag-se siotte Netaildutil: ker, nogle as Byenså bedste Themis-, og jeg besogte et af diszse en Listen-. Tit kostede ist«-Ho at komme ind, og iaa inaatte matt ovenitsobet knubbeo og sittl bes for at faa Lov til at komme til Bil letvindnet; natnrligvia Forestillingcn er as bedste Stago og en behagelig Ili ten kan tilbringeiz paa en saadan Piave Lordag Aften, den l-.«t«.· Stil-Detail lu, satte jeg igjen nd for Hienimet over New York Cetitralssernbane act-d iite Zpor inellent Nen- Yort og Winke-le Zaa stor er Traiiken paa den, at der be )eve-J et Spor for Pagsagerer rg et st: Fragt hver Ves. Jeg koin tilsaldigviis til at kjore i samme Waggon med Praxi denten as Jernbancttz han, sont nn gast ne vilde have været Preesident istedet tot Harrisoiy Channcey M. Tepetv, en TI Mil nd frei New York, hvorhan skulee paa Sondaggvisit. Hatt lod til at væie tneget afholdt as hans Underotdnede Neeste Morgen Klokken 7 tog vi· ziokosi i Shracuse og naaedc Bufsalo til. l oM Eftermiddagen, og det verdeiisberointe Niagara Vandfald Kl. L. Lige ved »Hi den af Vandfaldet stopper Toget ca. li Minntter for at give PassagcrerneOLcls lighed til at se Vandialdet i dets eisk hed, og noget virkelig stort er oet at tc denne Vandmasse gsore et saadant Held Vi ksorte her over den store Siispentton Broliae neden for Vandialoet, eg TM sorste Gang siden jeq iom til Anteiliss var seg nde af de Forenede Steuers-Lin raade og saa paa Toldboden og andre Bisgninger den engelske Kind vase titeeck for det ksaere Stjet«tiebantter, iom JOL tnange Aar siden optog mig i inldt nei tttilieskab og under hvio besttntende Bill ger jeg haaber og venter attilbringe Lili sten af inine Tage. Tet var liale ils Ghsning gik iajennem mlg ved ZWU Cl dettc Monarkietg Flag, ligesoin nisli igien hnude Mnndkurv paa og ikte tri: tnrde ndtale sin Mening heri denne en gelske Provinde selotken 7 HNWIT Asten naacde vi Tetroit ogtnir ialsk1 W« der den anierikanske Lrns Beskytlciltskosi Mandag Morgen Kl. 10 dampcdc PUN i Chicago. Her opholdt jeg mig ill Bis Dz oin Efteriniddagen, og efter 24 DI mers Kjarsel paa Chicago G Notiilwlsw ern og Union Pacisic Jernbanen var W igjeniHsemmet. , » Jeg kan ikke stutte disse Betkrivelni uden at sortællc ,,Stjernen«s LatlekQ F« ul Kritik maa rettes mod Redaktoren VI ikke niod mig af mange Grunde, Mk« fordi je ikke knnde veere i Fredtth lle dersoin seg ikke sortaltchaiisi«crsc1ss’llj’«« jeg saa i Ostenn og itæft fvtdi min· Us gave i Livet er ikke at strivc i Dienern« undtagen naturligvis dct Milde-tue — l sige hvor de bedste Vater knnde tilldfusld billigste Priser. Miit Tid ög initYVPFJr er for Ineget fyldt ined min egM JVPXFJ ning til at gsøre Ltskke svmsvspmn spondent. » » Med en venlig Hilsen til ,,;?Ilsl«i"««« mange Lassen, er jeg Ebers Whde O. D. Rasmnssklls kk ci: