Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896, November 13, 1889, Image 4

Below is the OCR text representation for this newspapers page. It is also available as plain text as well as XML.

    S tj e xs ne n.
II LTTCJBCIOIH Dicdulftioz
Alt stilndist insdlonnncndeinnmni: stndtkn
dehn, Adnxsntninnduuqsl M n. umsonan
.2tieknen« Dank-einsam Nevrasim
Nonne knn nndtxs t ,,.l.I-’onl"n i idnst Inn
Note, Bank links isllct l Nimmst-et Heut-.
Bot kenne du Milde-J I tote Bunt- knn lld
giounc Ittk tin-n- nun-mini.
«S’l’.ll«)lchsJNS" .««t(ilsZN"l’l«ch.
,,.Z,t1e1-nrn«· tnn til-stillen nosz eitmmsnntr
Heft-up du- sont note Ilgrntu ist tusninndtgr
de til at ntodtazits on tmttms tot Vltdonnc
tttelttnnmge.
ts. Ah. Ulniitcnsesn »in-mont, Nean
N. Jst-. Dann-in Ndnr :Itnnido. Iowa.
Uhr. Jlolinioin Mulden, .ll«l-ln·.
Li. M. Angel-, :Itt«t·on, Solo.
tlikmnsnnmre ritt-r nmnglcnde sitsetnplansr
iaass vcd vlgentctnc nanr Dennondclie derin
skck luden
Lassemeo Lonnrrksonihcd usttcg pna
vorc liberale og storartechmsmictilbnd,
sont stnnr nt llrsc pna nieste Libe. Tct
er ndcn Toiol den bcdstePttrmicsantling,
der nonensindc er bleocn tillntdt det dan
ske Publihun« Bi nam- dcn Lin-klir
vioninzf at dette oigtigc Stridt vil blioc
til gjcnsidig chinst for bandc not-c Vl
bonnentcr og on. Abonncntrrnc vil op
naa cn doblselt Rot-del. Te faetr en
Gang dcr i flctc Tilsasldc er tncrc verrd
end dct Velob, dc betaler for Aoisen,
og selv ined dct tyndcste Held rednserer
det sattisk Bladetg Prio til st.5t). En
anden Vinding sor dein cr, at den sow
gcde tldbtedelsc as Bladet, soni Pmmies
Uddelingcn medioker, satter lldgivcken
istand til, at indfore mange af de Farbe
dtingcr, sont tun kan skafies tilVejc ved
störe Pengeudlag. Vi ventcr vor For
del deri, at dct vil stentstynde EIN-sinds
betaling. Den lange Kredit i Aoisfem
retning duer ikke, og ethvekt Slng, sont
eettes Inod Kreditsysteniet, gior sit til at
frennne Forrctningens sunde lldvikling.
Natnrllgvis vil det ogsaa komme os til
gode, at Abonnentsantallet paa den
Maade stiger, enhver ve’d jo at det stskre
Antal Aoiser ikkc kostet noget at produ
sere i Sammcnligning nted det mindre
Antal.
Der er flere af voreasldre Abonnentcr,
som staat enDcl tilbagc inedBctalingein
Vi ve’d, at det i digsc Tider er haardt
for Formel-ne (iblandt hvcm ,,Stjet«nen«
hat dens storste Udbrcdelsc) at skasfePcns
ge. As dennc Grund har vi sat Trak
ningcn saa langt nd, cllcrs vilde oi helft
havt den s-1«. Mcn oi Inener dct som
mek slg, at hele den gainlcStok, der tro
sast hat staact ved ,,Stjetnen« gjenncm
tykt og tyndt, saar en lige Chancc ntcd
de nyere Abonnentcr, selv one de hist og
her er konnte tilRestansc, og derfor sæts
i »in-Oasen san langt ud at der blivck
ga Tid til at samle det nadoendigePeni
gebet-b.
For Uindviede vil vor Prmnieliste
maaste tage sig nogetflot nd. Mennaor
man horn, at de fleste as Aktiklerne er
givet os som Betalingfor Avertiasemcnt,
og at vi ved at modtage Varer istedetsor
Penge saar en ineget hajere Betaling sor
vort Avertisiement, kan man nokforstaa,
at Dlnlægskapitalen alligevel ikke bliver
saa stor for os.
Vi ser gjekne at vore Abonnenter sen
det os Navnene paa deres Naboer og
Bekjendte, saa oi kan faa Lejlighed til
at gjøre saa Inange sont muligt bekiendt
med vore Tilbud. De, der bestitler
Bladet sendt til Dannmrk, faar ogsaet
en Lodseddel for hoett Eksemplat, de be
ttler sor. ,,Stjernen« er en god Bud
bcerer til det gamle Land og er en
velset GjæstideHjem, hvor den kom
met-.
Balqet idowatd Comm)
blev i det vasenligste en Sejr for det de
mokratiste Parti, der ved denne Lejlighed
naaede at faa et starre Antal afderes
Mand ind i Embederne end nogensinde
fir.
Den demokkakiste Stats-Ticket sei
rede med en Majoritet pas 126 Stem
mer.
DemokratenGnmaer blev valgtCoum
ty-Tkeasurek med den usædvanlige sioke
Majoritet of 383 St. over Sie-publiko
neten Fugate. Det svckkede anate
meget, at Republikanere fka hans eget
Ptecinct mvdarbejdede ham med erre
kmnkende Historier for ikke at tale om
den Vanskelighed han led under ved
ikke a"t være kjendt over hele Conn
tiet.
C. E. Forbes naaede Clerk-Embedet
med den knebne Majoritet af 14 St,
Det varHarveys egnc Arnte-Vrodre,
der flagtcde ham i St. Paul. Er Pre
cinct,dcr sædvanligt giver en repnbli
kanskPluralitet paa 200, gav dcn demo
kratiste Kandidat for Clcrk 24 St. Ma
loritetL Det er visfelig et hpjt Konk
plunmt for Mi. Farbe-L Mut Ui trot
ogsim, at der hat Wirt atidte Knrftet
bog Eli-nen. Mi-. Hainey num itdm
Ttiinl nu fuic fistdi lmn i sitt Til) modnrr
beidebe de gemile Klingt-, den«-J ch
tter er eubnii ikke fuldftlrndig lin
lole
J. D. McTancld sit dct liojeste An:
tat Stein-nei- for Sheiisf, tienilig Hu;
kliepublikanemi Nranmmk sik MU, og
Proz-leg Ticket«:Mandeu Vifhop III-.
Tonimer Hannibal bleu gjenvalgt med
gis St.
Prof. Hayivard fik Stolesuperinteik
dentitsmbedet med Its-« St. over Miss
Nooney. Det var ingen stor Majoritet,
og dersoin Damen ikke uheldigvis havdc
meet of katolsk Slægt, vilde hun have
gaaet of med Seiten.
Dr. Salter af Dannebrog blev valgt
til tsoroneL Hans Majoritet er den
storste as liege-ig, nemlig l77(3.
Demokraten W. H. Brauch blev
valgt til Snkveyor med Ist St. Majori
let.
Nepublikaneken Secbeks sik Balg sont
.tl’onimigs(rr, hang Majoritct cr litt
St. Hatt « fik ialt 7753 St.; Demo
kraten Jrvine haode mitt, og Dodd
tust
Sunimen af Valget et altsaa deu, at
Demokratcrnc hat« befat Treasiu«er-,
Meist-, Ehe-riss: og Stil-ort)oi«-Embcder
ne, nicht-nodlleptiblikanernc kun fis-Dom
ain-, Sitperintendcnt og Kontinigsær.
Col-ducken var en fælledg Mand, han
var Iicmlig Kaudidat for begge Parti
cr.
Hvad dc forstjellige nyvalgtcEmbevss
mand angene, twr vi uok meb god
Grund at kumie ønfkeCouutiets Balgere
til Lykke nied dereg Balg. Det var en
lykkelig Omstændighed for Couiitiet at
James Jrvine blev flaaet af Sarden
Dog, naar alt komiuer til alt, er Po
litik et ovetniaade lunefulthletnent.
Del er ikke altid at en cerlig Henstgt sin
der deng Belsiming paa det Felt. Vi
mener, at Republikanerne iaar udviste
et saabant E inbelag, men hvad fik defoe
bet?
Der var iærligt et glædelig Tit-eng
Tegn, fom kom til Gjemiembrud oed
Valget iaar ; detvat de mange scratches
Stemmescdler; de vifer at vote Mund
blivcr felvstiendige Tankerr.
TirsdagssValgene
»die-v en glimrende Sejr for Demokraten
ne, og et ligesaa fortoivlet Nederlag for
Repnblikanerne.
Den gnmle trofafte nltra:republikan
ste Stat Jonm, der i 1880 gav Garfield
www Stcnnners Majoritet, gik denne
Klang detnoktatifk med 7,()00 Steninier·
ztiepnblikanerne styder Slylden kman
hibition; men ErPrwsident Clevcland
sigct·, at ,,det er tlart, at Toldrefottnens
Sindejg til syoende ag sidst hat«gjennem
syret hele Dejgen ; Besten, der hat
inaattet lide tnest under de hjje Told
bykdcr, hat begyndt at vaagne op.« i
Den nyvalgte Guvernsr hedder Boies ; l
han hat allerede ladet sig forstaa med, atI
Ptohibition ikke stal vente sig noget godtT
af has-is Adniinisteation.
Kantpen i Ohio blev et andet Wam-l
loo for Republikanerne. Den lille Fo
takek bleo flaaet med 12,000 Stennner
as Demokraten Campbell, og Demokra
Itekne valgte ligeledes de Ivrige Stets
? entbedonmnd med mindre Majoritet.
lDet var dnmt af Republikanerne at op
ftille Gut-. Fokaker for en tredje Ter
min; i Reglen holder Falk, at et Gjen
Folg er nok, og at den Mand, iom for
langer niere, er en ,,Gris«. Mange vil
nnde Forakee dette Nedetlag godt. Hans
egennyttige Optmden har staffet hatn
mange ernner i hans eget Parti, og
han var en af de værste Sinon-Ann
der i Landet til at fvinge den blodige
Skjorte og satte ondt melletn Norden og
Syden.
J Virginia bleoNepndlikaneene ogfaa
slaaet; nien der var det ikke fotn i de to
fotegaaende Stater en Ooekrastelsez det ;
var noget, man ventede paa Foehaand.
Et Hug, der ee splidagtigt med sig seit-,
lan ikke staa. J den Stat er Nepubli
kanerne fplittede i to Lejre, de af den
gamle Stole og Mahones Tilheengetez
disfe sidste haode iaar Operntagten i
Partiet og nominerede deres stote Feder
til Gut-ernste Mahone er etstottGeni,
og det san virkelig ud til at det stulde
lykkes hatn at forsone de mismodige, og
Republikanerne smigrede sig med, at det
nok denne Gang stulde holde stimmen.
Men Resultatet blev endog mere stierb
nesoangett end sidfte Aar. Demokraten
ne har forbedret deres Majoritet med
30,000 Steminer og opnaaet stor Vin
ding i begge Legislaturens Kamre.
Den nyvalgte Gnv. er Demokraten
Mcltinney. Aftenen efter Valget holdt
den demokratiske llngdoin Fyroækkeri u
den for Mahoms Beling - Plndfelig
faldt et Sknd og en Kugle ftkejfede den
ene of Deltagerne. Mahone er tnistcenkt
L l
IoI deine Jliddinquaad oq Ilictten dar
sII llet lnIIn oan III-H st-« Hleantion
L g Jkuv ’)0I«k, den ntrco kjoldino fIa
l-—«M, vuidteiani tilbagk til sin forfte
Kjirrlighed Jn, storcr lSlIIneI«IInI«.HIllS«
TIIIIIIII. TlIi lnIIn et« det nncegtclig at;
Ullkien bonI-binnequ slyldes for, at Eta- «
ten iaar eI IneIe foisinnlig deinokmtisk
end den lnir vceiet I iItaIIgeAar. T enne
ntmtteligc Politikcr hat arbejdet Ihne
digt og lIaaI«dt, og Seiten sknl ikle være
l)aiIiIIII-)II1Idt. Men Begivenheden kein
dog give Stof til Eflertanke. Den vi
fer IIenIlig Hill foin en af Teinokratiets
Hovedledere, og Spøkggmaalet bliver
da, hvad vil Cleoelands fafte Stoksynes
hemm? Dei bliver jo dog Cleveland og
Hill, der steil være de starke Mændi
den demokratiske Nationalkonvention i
’9’.5.
Maryland, New Jersey og Mis
sissippi gik demokratisk som sædvam
lig.
J Massachusetts scjredc Repnblika
neIsne nok, Inen cvnede ikke at beholde
due-J store Majoritet. Bracket, Guver
Imrkandidaten, blev knn valgt Ined 6,
UW St. Majoritet, og I den lovgivende
zorsainling gik Its-I Siedet til Demokra
terne.
Nebrnslnsz rcpnbliknnste Majoritet har
omtrent holdt sin, den er oIntrent sonn
det J,(«n) Stcnnpen Andet Neugas
distIIIt scnder Ined I3,0(10 St. Majoritet
Gilbert Lanicl til Kotigresscn foIn en
værdig lfftetfolgcr af afdode Land.
DIE-se Valgrcsnltater indeholder en
Læte og et Fingerpeg for den leenkende,
og del syneg at viere: en Folcets Mis
billigelse af de korrupte Mænd, der paa
sine Steder hat nindskrcenket Kontrol af
det Iepublikanske Parti og de Toll-mono
polister, soIn Partiet hat allieret sig
med.
l
I
l
I
Skuespilhistoriei korte trieb
(S(uttet fru No. 44.)
Kost sagt, Holderg skrev sine komedier
for at rainnie samtideng daarligheder.
Han gjorde dein muntre og vittige, for
at folk skulde gjøke sig bekjendt med dem,
for at han paa den inaade kunde faa dein
i tale. ,,Ligefom apothekeren blander
fukker i pillerne, for atde bedre Ian glide
ned, ligesaa inænger jeg galskab i kame
diente. « Der henlaa et start felt udyr
ket, en rigdoni, foin det var en fenere tid
forbcholdt at nyde; nien Holdergs efter
falger gjorde sig dog fortjent af at have
gjoit det farste fpadcstit dei. Senerc da
»Nordens Digterkonge « fnlgte!
hang« fodspor, biagtc han vætkei frein,i
der var noidisk nationalejendom. ;
Dei var Johannes Evald, der sprsij
sogte at tage episoder fra dcn gainle gwi
delikt-e og sagntid til grundlag for fkue-i
spit, dct var nndcrligt nok paa opfer
dring af den tyske digtcr Klopftock, hvetn
den danskc regering havdc indkaldt og
gav digterlen, medcns Evald inaatte
kanipe ined Lattigdom og sygdom, der
lagde hanc i graven inden hans fyrrety
vende aar. Balders Ded, ogRolf
Krake var navnet paa disfe stuespiL
Hans betydeligste merk var imidlertid
Fi fke rn e , i hvilket der sindes flere be
kendte fange blandt andre nationalfan
gen Kong Kristian stod ved hpjen mast.
Evald bioaanede dcts opføkelse paa ten
tret. Da en daine fik øje paa ham der,
udbred hun: »Hetre Gud, sikken Lasa
rus.« »Ja derfor slikker hundene mig
ogsaa,« sparede Evald vel ikke uden bit
terhed i findet. Hvorlunde lpnnedeDam
mark vel ogfaa hain? hvorledes hat det
lannet niange andre af sine staunend?
Saa fattig var digtercn af R ungs t eds
Lyksaligheder, at man for aloor
tænkte paa at indfcette hain paa en eller
anden siiftelse. Ofte var han ineppei
desiddelse af saa mange penge, at han
kunde betale sin dkevveksling Sanai
dig indkaldte man, sein for amtalt, en
tysk digter og lsnnede heim.
Hei-man Vesfel er den nieste betydelige
komediedigter samtfdig med Evald. Ves
sel besad en god foeftand og ticegnede sig
let det engelske sprog, hvilket par en
sjældenhed dengang, da alt stulde date
tyst. Vid og lune var han i desiddelse
af fom faa eller ingen anden. Treffen
de og bidende kunde han verke; uden tvivl
fandt hans livlige aand gad næring i
»detNorste Selstads« medlemmer, sein
famledes has Md. Juck. J overensstew
melse med sin karakter streo han parodien
,,cherlighed uden Stremper«. Jngen
finde et der fett et niere dpddringende
siød mod udlande-s opstyltede heltekonie
dier end dctte. Hclten, skkæddersvend
von Æhrenpkig, eisker heltinden Grethe,
der ogsaa elskes af Madg Madsen. Gre
the hat haft en slein drein, hvis indhold
evseentreret sig i de ord: Hois ej i dag »
dndliver gift, det viftnok aldrig stets
Da helten i R dagc hat« meet beskirftiget T
ined en innij bitte-er, resignerce hnn
paa hain, og ,,i inangel af karpcr tax-I
til takkc ined de were ji)der,« med andre «
ord, giver afkald pna sin hclt og vil haueZ
l
Mndg for at nndgaa ett Pebctntog sure;
sttlltttg. J stdste oseblik kotntncr lteltens
til inne og Ntethe tttodtager httnt nteds
aaltne tttsnte. lftt vansielighed stiller stgl
dog i oejen for deteg sotbtndelse, ncntligs
den at ltttn ittgen sttøntper hat-. Hunl
tuar det taad at ststele et par frtt sitt med
bejlet-. llttdcr svlere kantpc tnelletn dttdens
og pligten alt-s ktrrlighedett, sejret dettl
sidste og isort ttyc strotnper kottttner hatt
til sitt Nrethc Mads opduger tyvctiet
og styktet endet nted, at de alle stiller
fig ihiel efter, at de hat spist as et fad
trttetx Stykket opsortes og tnodtoges
ttted bifald. Sau tnestetlig var patodien
ttdspt·t, at tttatt nteppe tttaerkede sorskcellen
paa det og de stykker, det parodietede.
Mett heltette var ttukket tted as den pi
dc1·stttl, de havde staaet paa, og scenett
gettvattdtes lidt efter lidt for danske ori
ginttle at«bcjder.
Tet ny aarhttndtede blev ett stiften i
tttere end en retning. De kartoner, der
dnndrede hen over Kongedybet, hilste ett
nn aandclig slcegt, ett slcegt der sik sitte
talgtnænd i den diærve Gtttndtoig og i
den veltalettdc Oehlettschlteger.
Sktmt Grundtvig ikte tog attiv del i
kotttedieskt«iottittg, ttttdgik dett ikke at mod
tagc pttovitktting af hant. Etthver i li
tcratnthistoricn bctydelig tttctnd gioer
den tttniddelbatt ett paavirktting, og
Gntndtoig var betydelig. Den flade ra
tiottalisjnte, sont den gattg sad til hasse
det, btodes tttcd den totttatttik, sont die-se
to ntættd bles lcrrere for. Og rationa
lisnten gik til gruttde. Ftettt as den
gntttle taage, sagttdttnkelhedett, drog
Oehlenschlæger nordens helte til nyt liv,
vakte interesse for oldtiden og fette tids
attdctt tned sig. Haken Jarls ntægtige
rast gav genle luttgt ud over de hjetnlige
strande. Det var standinavistnen, Och
lettschlæger sprte frem paa scenen, den
gatttle tid, da uordboerne kætnpede bro
derkatnpe tnod hinanden. Stank jeg kun
de blive ved længe endttu ont denne peri
ode, er dette afsttit saa vel kendt, at jeg
frygter for at tmtte. Vi ved alle at ro
mantiken kulntinerede med Oehlenschlæ
ger, at hans eftetsplgers romantik blev
baade aattd- og benløs, indtil reaktionen
begyndte tned de norske, realististe for-sat
tere, blandt hoilke nat-ne sont H. Jbsen
og B. Bjørnson hat« erhvervet sig ver
dettsbetømntelsr. Naar realismen har
lebet linen ud, vil den blive afløst af en
ny retttittg, thi ogsaa her gælder loven
fodcs og da.
L. P. N. Estttattr.
Danncbrog, Nebr» 7. Novb. ’89.
Ven Ebbeson!
Et andet as mine Besog blandt de
mangc chærdighcdcr i Washington
gialdt «’l’he Nation-U Musenm» og
»Ehe Smit.·!:sonian lustjtute".
Den-te Sidste er en Gaoe til de For.
Stater asen Englændcr oed Navn James
Smithson. Han var en meget sormncn
de Mand, og da han ingen Familie hav
dc, nden en Neva, bestemte han i sit Te
stamente, at hang Fortune sknlde arves
as denne Nev- og ester hans Dsd sknlde
gaa til de Fokenede Stater "to found
at Washington Inder the name ok
the Smitbsonjun Instituts tm est-ab
ljsbment km- the increas- and elimi
Sion of kaowledge among meu"· En
stor smnk Bygning med en Masse Til
bygninger og Taarne beliggende midti
et stokt smnkt Anlceg med stnnkke Veje og
Gange onetalt, det Hele i den smukteste
Orden, man kan tcenke sig, seer Pyg
ningen er snld as en ganske overordentlig
Mangdc af vikenskabelige Samlinger
grnpperet i Asdelinger. Jeg beklager
meget at jeg jnst ikke er nogen Fagmand
i denne Retning og jcg kan desvcerte ikke
give nagen ndførlig Bestrivelse. Jeg
skal dog i Forbigaaende bemærke, at i et
start Vertelse fandtes 40,000 anleceg,
alle as forskjellige Scags, smnkt arran
gerede i Glasstabez et andet Varelse
var snldt as udstoppede anle, og not et
andet med Mineralier as alle Slags,
sont det sindes i de sorskjellige Dele as
de Forenede Stater og saa fremdem-.
Ved Siden as «Smithsooian lusti
tnto" staat det nationale Musenm. Her
tilbragte jeg siere Timer og blev godt be
talt set Tiden. Aiting er sinnkt arran
geret i Glasstabe, saa ingenting kan
sorftyrres eller beered biet.
Det sokste dcr tiltmkiek sig Opmærk
soknhedcn ligesaa snart man kommer ind
ad Hovedingangen er Washingtons Re
likoiek, Sagek sotn allesammen hat til
hort General Gro. Washington og er
kjobt af hanc Arvinger ellcr givet as dis
se for at opbevares og vise de kommende
Generatio-irr, hvordan Grundlæggetne
as den amerikaner Repnblik tevede, og i
Haab onc ikke at blive trættende skal jeg
formelle Læscrne hvad dcr mest tiltrak sig
min Opntcerksomhed.
Aue Sevtkrdighcderne, skal jeg for-sc
hemmka i dcttc store Mnsænincre smnkk
arrangercdc i der-til bekoemt indrettcdc
(.ETlac-skabe, saa man san se dct Helc nden!
; — nfl
det paa nogen Maade lan lage Stadt
Tet sorste iblandt Washington-:- Eiter-i
ladenslaber sottt tilttak sig tttitt Lpntærb
sonthed var en Hel Satnling asWashing
tonH gatnle Klasden Tersotn man sittl-s
de kltede sig paa i vore Tage i saadan en;
Dragt, vilde tttatt ttdentoivl tættte at enl
Person tned saadatt en Paaklædnittg var
en Cirkttgbajadg eller et uttdvegent
Oaarkisteletn Tag disse var lattgt sra
tttine Tanter da ieg tned Beundring be
tragtede diHse ntangeGjenstattde. Her er
en Unisornt as blaat Kleede tned ett selH
Tonnners bred Vesætning as gnlt Tjj
as samnte Stags og prydede med ca. tre
Dttsin Messing Knapper; og saa hatts
TyreskitthsKnæbenklædcr prydede nted
Knapver ved Siden as Kttceerne. Besten
er as gult chede med Vroderinger paa
bcgge Sider as Knapperne.
Mrs. Washington maa udentvivl have
vceret en nteget at·bejdsontKone; thi man
finder ett Masse Sagek, sotn httn har
syet og broderet ttted sine egne Hiettder.
Der er et Par stnukte Vontttlds-Scnge
sorhtrng bt«oderede, noget ligttende sottt
man saa paa Landet iDanntark i ntine
Tirettgeaar uden Broderingen; ligeledeo
et svaert ttldent vævet Sengetceppe tned et
Kort paa ttted »Macht by Urs. Wash
ittgtott". As Mahler sindes der ttok til
at aabtte en Matskindisersorretning og
bestaar as alt tnuligt, hvad der henharer
til et sttldstcendig Moblentent, og de er
ikte saa ttteget ude as Moden sont Gang
kltedetne. Der er Sengesteder og Kont
ntoder, sont godt kttnde brttges endntt,
hvad Udseende angaar. Hvorlættge de
vilde holde, naar man tager deres høje
Alder i Betragtning er rinteligvis et
Sporgsntaai. Porcellaen har gantle
FaderGeorge og Martha udentvivl holdt
as at have vedste Slags og storste Mas
se; thi as disse Sager sindes et Oplag.
Dersont der var ttoget Asholdsparti i de
Dage, hat« de udentvivl ilke været gvde
Medletnmer, da i Satnlingen ftndes en
en stnttk Pttnchbolle, og en Del Vinglas
og ved sestlige Sammenkontster paa
Mount Vetnvtt hat sandsynligvis disse
Gjenstande gjort Tjeneste. Blandt Sant
lingen er en stor Lænestol, hvori Wash
ington sad saa Mintttter for han dødr.
Hans Gudtnoderkjole, sont man kaldte
det hjemtne iDatttnark, ellerKjvlen hvori
hakt sont Barn blev dobt den er as hvidt
Silketoj soret med todt Silketoj. En
Hovedbog, hvori Washington holdt nøie
Regnskab over hans Jndtægter og til-gis
ter, den ligger opslaaet ttted Siden, hvor
han holdt Regnskab tned de Forenede
Stater sottt Præsident og sit Salter, sont
var Z25,000 otn Aaret. Ved Siden as
dentte ligger en Del Breve, skrevne til
Washington as hans Santtidige og sont
sortttodetttlig opbevares paa Grund as
deres Alder· Dersvnt Maalet er at vise
noget stvrartet iSkjonslrivningsktmsten,
saa beklager jeg meget, at de ikke hat
sundet bedre Cksemplarer at vise deres
Estertonttnerez dersont de sagte Priest
dettt Washingtons Anbesaling til en
Plads i Kina sont Thekasse-Markør, da
burde disse gatnle Skribenter udentvivl
have sorste Klasses Karakter.
Den nieste Asdeling, man lonttner til
paa Vejen ind i Musteet, er General
Grants Esterladenskaber, bestaaende sor
en stor Del as Presenter, sont blev hant
soreeret paa hans Reise ontkring Jorden,
og der findes tnange veerdisulde Sager.
Der er ogsaa en stor Mande Presenter
sra sorskjellige Dele as de Forenede Sta
ter sra hans Beundrere. Uden at gaa
ind i Enkelthederne skal jeg neevne nogle
saa as de mest iojnesaldendex Gene
ral Grants Saddel, sotn han beugte un
der hele Krigen; hans Skttlderepattletter
som General, taget sra hans Unisornt;
hans Sabel, sont han brugte i Krigenz
hans Kiklertz flere sntttkke Sabler;
Medaljer as Guld, Sølv og Bronsez
Spadseresiolke tned Guldbeslag nasten i
Dusinvisz en Samling as japanestske
MInter sorceret Generalen as den japa
nesiske Negjering og tneget kostbart (syv .
as disse gantle Monter alene er vrerd
over 85,000); Adresscr i Hundredevis
til General Grattt sra ntange as de Byer,
han i lldlandet besogte paa stn Reise ent
kring Jorden, udtryktende de sorsljellige
Pladsers Benndring as hans mange Hel
tegjerninger og bydende ham Velkonnnen
paa hang Besogi deres respektive Byerz
General Grants Udncevnelse (Komtnis
sion) sra Sekond-Lojtnant til General
as de Forenede Staters Arme og tilsidst
Beviset sor hans Vala sont Prcesident
ved Valget i 1868. Jeg stal sorlade
denne interessante Santling og kttn need
ne tilstdst en Jnvitation til et Maskera
debal i Satt Frattciseo, Cal., i Sept»
1879, graveret paa en solid Gnldplade
og indlagt i Solvkonvolttt og addresseret
,,General and Mist. U. S. (55rattt.«
lfn Bogtrykkerpresse, sont Benjantini
Franklinarbeidede med i London mö«
— 1726 sorettd han kotn til Anterika,s
tilttak sig ntitt Optntrtksonthed, ntauske;
tnest paa Grund as, at den saa ntere endi
alnti· S ·Tig gannneldagg ttd. Ten et« no-’i
f » » .-- .--- »F
get « Vgde Ukcd Haandpresserne n»
« . ( . · , -::
cnvnu sominetldkt M ! Volk TCSE «
. l
. Mer
var nassten ndelnkkende qf Im o
Enedkerhaandocrrket i de Tugehaksllsy
neladende staaet paa et mege
nient Standpunkt.
J End-Hallen as Muieret ex P
dyrsasdelingein DenMekngde af udskosp
pedc Thr, dekkzck findes, sek fu« Wur
lige ud, saa man sristes til at tro, qkde
ere levende. Her finde-Z Tigekk»« »Um
Pantheren, Bsprnen, Kamelen, Sol-:
ven, Sælhunden, Busfaloen og som
sten ncesten alle vilde og tainmc Tyk sum
jeg har hsrt eller læst om. Hex skk man
f. Eks. i et stort Glasskab 11 Fod taugt
6 Fod bredt og 105 Fod hpjt, 5 Omng:
Outanger, sont der i Trætopperne, hvori
de ere arrangerede inde i Glasstabet, skk
ud akkurat Iom i natur-lie; Tilstqud« Ha
ser man hrengende oppe i Trceet en gam
niel Han og intellein hans Heender hqk
han en Finger af en anden Han, pg Blo
det flyder nd af Saaret. Ansigtstrqtke
ne betegnende Smerterne of afqthw
sin Finger paa den alt andet end onst-ti
ge Plads er akkurat soin man kundk se
det idet menneskelige Ansigt. En Hun
med en Unge ved Brystet prover pqq qk
komme bort fra de fægtende Hanner og
en nng Han paa et Par Aar er en Til
skuer fra Trcctoppene. Jeg kan ikke for
lade Prittednrafdelingen uden at nævne
specielt en smnk Samling as Bussaloer,
soin her findes arrangeret i det stnrste
Glagskab der er i Bygningen. Bunde
as Glas-findet er drekket med et lille scr
kantet sthkke Jord sra Montana akkurat
start not til at passe og detHele med seks
Buffalocr. Sage-Bursch og ansaltn
Grad ser helt vesterligt nd. De seks
Bussaloer bestaar af en nieget stor Tyr,
en af de stprste nogensinde skudt, en Ko
med en Kalvz ved Siden as disse er to
unge Tyre og en Knie. Hvad der nndrer
rnig niest, er, at Videnfkaben har bragt
det til saadan en Fuldtonnnenhed at det
naturlige kan srenibringes i den Grad,
at man nresten gyser ved at se de siore
Dyr i deres naturlige Lignelse.
Her findes i Bygningen Mumier, sein
er over 3000 Aar gainle og bragt sra
Ægypten; nien jeg havde hoerken Lysi
eller Lejlighed til at se megetpaa disse
gainle Fyre og skal derfor ladederes for
ældede Stnv hvile i Fred.
Jeg ser allerede at det er utnuligt at
nævne en Hnndrededel af de inange Gjens
stande, man her ser, og stal knn ncevne
nogle faa, der var as særlig Interesse.
Jeg saa her en Veto lignende hvad vi
havde i Tanmark paa Landet, den er la
vet 1819, og er her hensat for at Eiter
verdenen kan se hvordan dereg Forsadre
lavede dereg Klader. En anden Gna
stand af mere end almindelig Interesse,
er det sprstc Lokomotiv, sont brugtesi
de Forettede Stater, og der er tigesaa
meget Forskjel paa dette og et as de, som
brngcs nn, sont paa Nat og Dag. Man
ser her ogsaa det forste Dampskib, sont
brugtes her i Landet tilligemed Tegnnn
ger af James Watts Opfindelserda hqn
eksperimenterede ined at drioe et Sktb
med Damp. Ved Siden af Bygningen
er en zoologisk Haue, hvor man sendet
en Masse Dyr, itke udstoppede, sit-en
virkelige levende Baster. Her erBuMU
loer, (en Tyr og en Kot fire eller W
forskjellige Slags Naadyr, 12 Hut-k
en Hel Del Bjørne, Cayoteg, Rave
Prceiriehnnde, Eger116, ,,Chipmunks«
Pungrotter, ,,Naceoon6«, LIMI, Uglkki
Høge, Slanger ag forresien i Hundrtdt
vis as Säger sra Naturverdenen, som
jeg tror vil være for trættende for Last
ren her at se en Bestrioelse over.
(Mere.) O. T. N
-,———
k UfUldkonr
ank:
mod alle
Blodsygdomme,
chcts og Mavftncrtet
Dr. Auqust Konwö Damms-rost
Dkaaber koste-r 50 Uents euer 5 Alaska UT
2-00. Mars kalte Apotheke-L
The (.,’h:trlus A. Vogt-list- (’«..
Bald-vorm Mai-Han
med alle
Brust-, Lunge- og Butsu-urs
Engdoimnc.
nun ( anuml lTnkkJ
Zum-H 1 nllk F Wlhstkst JH 1"«’
.’.Icodmz;(1wmMut-H .-·.:-:
"l"11·-("h:u·lt«es Ä. Y««:»k·s" · "·
l"-.1111Is;-11««. Hals-UT ]