Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896, October 16, 1889, Image 1
4dc Aa1·gang. TUUUWWLL Howard Stumm- chrafk11: Onsdagcn den stidc Oktober, lsstk Nr. 42. rj e P n e n ’ vfspx zikphco samt politisk · Yspzz JUIU«1«I.Ing. »x«-k- Uns-Tag III-PLU auncvroa, yievrasins ! Hi k i. 1 1 sux thun-Eli --———-— usw«-month-Vilkaar: me og Unnadm .82.m)« i j -«-.. ..I .()(Il ...... 0.60 T umIaIt oq Imilkctsomhclst Ztcd ...s«-«H;i;—1 ..................... 2 )0 · « -s«1u1«1aqcs forskudsvis. « h-! s .-(n(I«·.-’ I « «--’R(1.-Isktsruj’ lkmv H k« nnW « III r « POHIII Nutc". »Po ,,.2.: »Zum-n Middulstirl)1111.s(s()rkiu Mm nt such-tu tscbyk kut- s ( txt :71;71Ik(s. Itsdux Abtes-XIV foc ktt cit, «ncvrog, Nebrsfktk I T ILIBRIIBÄIIII LISTIJIF I l)c1nI1(-;bt«og p— Ø Man kaciäc Tand-IN ·».»»-.11.1;i.n Iris Unnnohruqx —1-.- Form ;(ä»(I.-I«g 410 Mun. .- mEth . ———— Juli-kenn «k—»vl:I«I’-. --«c st. Paul is-— M Paciso IMM. »Hm .Itis; sur krii SI. Paul: . Njimut.. But-U S W l«t)l’l) (.’I’I’Y: me: ists I«Jsl(-rm.: Gudstng THA- Form. W Mian Ist-AND: Wz THI- F9mI.; Guiska 5.10 Bitt-km. M «(·H’l’IA. NORTU LUIJP og UKDI Mk X- listeskm. ; erlgwkg 9.0» Ponti. Mc ’l’»«-.; malt-ch- Fug-zugetan — Ins-on I Missoui Zim- Maus. neun Hin-dar frn st»1«’iiul: »Hm-pp -.-..d hitm.:(j()dst()s«;,1.56 Entn. CW Estn1,; -——— 4.10 — Alk- ’I’»g Inedtagek Passagewr. I1.I1(K1-:j)s- 1 11)EN1)E (Tcki15.thober·) Kotnmarkedei. Aw. s1J-- txt-II Stskzrjx — 1":1—I1 III« III— ·’:IpI11".«": (’:I-II 41(-. XIJIIIi()G. lIIJ— list-U KIND-— 15z E Its H; BYG 25—4(I. Kvæq og Tritt RGO «— Texcmp s1 50 623107 Ughi to ncsavy Ji DE Um min and bulls 81 106800 UJI Irthtsksl U MS 00. — III-In grade-. K slICsJ w: mugb pack -7«-H:; mixul lots U 0064 M; nun-) u1.sI.-Iiiwjng 4 kliCHJO II.-X. (·-— Fest-dem 82 EITHER-, tange- bccch EIN OW- EI THE-L 15. — III-Ins)y GIVE-'s 95; IIght Es 90--4 W; M 70-—8 est-· XIIBRO(;. - M AHS SO. ProvuwMarkeveh HA. R— ·«-—15c:A-IG— Uc. NIsJIZREOG disk-Izu EGJTc Jud-landet. OUcfotwænvenes Bruder « afholdt i Onsbags Aarsmpde i Neste Aarsmøde afholdes i .Ohio· 6tc Ost-Her var Tyskerneg MS Tag«, og den blev med stor klighed fejret i St. Louis, Clem o VI sill Post som Præsident i Ne unten i Sau Francisco, Cal. Ekkd er oalgt Millionceranames dd. U mis. Unten Mary Pearsall,: vks Mich» hat begyndt Rettergaith USUst Zulvefler og fordrer 85,000! echtstotning fordi han ved en Lei- ! MVC have kygfet hendc imod heu 1je, " k et Banclcv. J Montana; Mk cl Miiesclskab meb en Kapital’ We "MiUio:1c1-Tollars, der sk«11« N Til m ny Jernbanc fra Grcatj Mont» til cn Plads i Canada,F ssn tommcri Forbindcse mcd VII-s Pacifit Bauen. i - » —·—————— l ninspllcm Politietharar1-e-E H» 111ii31ænkelige Personen LeiH ijnctighcdgfuldhed iugttagcsl rlshcdklls Side. Man vc’d kun, I W afArrestanterne er cnKvinde. t. « des ingen ny Fremtoning, «1·e"S(IUg endnu lykkedes at faa Hat en Juky« Q— Um Spillehelveder. J MUS- La» cre alle Spillebuler He lukrkdc as Politiet, og de, d-r holde Spillelokaler aabne iHcinmclig hed, blive haardt straffede, naar de blive opdagede. To Mand, der hcle dereSLiv have erncerede sig sotn Spillcre, begik Selvmord forlcden Dag, fordi de ikke mere kunde tjene deres Brod paa den Maade, de vare vante til. Paaieilet Damper. Dampski bet ,,Geographic«, paa Reife fra Mont real til England med Kvag, paafejlede i Onsdags Sejlfkibet ,,Minnie Swift« fra Nova Scotia. ,,Minnie Swift« sank øjeblikkelig, hoorved 15 Personer druknede,Resien bjergedes af Damperem Men ogsaa denne var saa beskadiget, at den sank nogen Tid efter. Besatningen reddede sig i Baadene og kom til New Foundland. Asdtew Catueqih den bekjendte Jernværksejer iPittsburg, hat tilbragty en Del af sin Sommerferie i Norge. J Dette Land og dets Beboere her gjort et meget fordelagtigt Jndtryk paa harrt. . Folcene ere virkelige Republikanere, siger han zKongedommet bestaar bat-e iNaonet. Han erklærer, at Amerika ikke kan faa for tnange Nordmændz de erJndvandt-e re af rette Stags. Jctnbaneftatistit. J de sprste ni Maaneder af indeværende Aar er der paa 224 Jernbane-Linjer bygget nye Spor paa en Strakning af 3,312 Mite. Der er bygget nye Bauer isamtligeSta ter, undtagen Vermont, Connecticut, Rhode Island, Delaware, Josua, Nes vada, New Mexico og Arizona. J flere af disse Stater er man imidlertid ved at paabegynde nye Anlag. Det itørste Antal Mil af de nye Spor falder paa Georgia. Derefter kotnmer Texas, Virginia, Tennessee, North Carolina, Mississippi og Kentucky. De sydlige Stater er langt forud for de ny nördvest lige. Fhv. sitt-Mc Gesamthqu ingnon, Chang Yen Hoon, socn forleden afsejlede til Europa for derfra at begive sig direkte til sit Hieniland, stal ved Til bagekotnsten overtage en hsjere Plads i det ,,hi1ntnelske Rige«. Da han under Qpholdet her i Landet hat ladet sig stcerkt paavirke af amerikanst Foretagel fesaand, nærer inan det Daub, at han stal kunne paavirte den kinesiske Regie ring saaledes, at den ikke langer vil modsætte sig Jndsprslen af amerikansk Jernbanemateriel ngaa vort Postpa sen hat oundet Chang Yen Hoons Be-» undring, men inden han gioer sin Re gjering noget Forflag i denneHenfeende, agter han at gjøre sig bekjendt ogsaa med andre Landes Postocefen, og dette er Maalet for hans Europarejse. Kplttchs Wust-eh J Wyoming stennner Kvinden veo alle Balg. J Strid med den faa ofte fretnsatte Paa ftand, at de slet ikte bryder sig om at gjore Brug af deres Stennneret, udøve Koindekne i Wyoming den med storJoer og Enthusiasnie. For itke lange siden mpdte en Konvention i Cheyenne for at udatbejde Udlast til en Konstitution, ogi näar Kotigressen trader satnmen vil etl Andragende blive indgivet oni at optage Wyoming i Unionen. Te Mand, der ndarbcjdechonftitutionen, ville itnidlcr-» tid flojfe Kvindernes Stecnmerct, men! hvis det stuldc ske, vil der rejsc sig san! voldsoni en Opposition, at Konstitutio:. ncn udentvivl bliver forkastct, naar der; skal stimmt-L- over den. Sau Kvinderne; syneg at sidde sitkert i Sadlen i Wyo ( · tning. » « J Topeket, Kansas, saniledes iI sidftc Ugechpræscntanter fra en Dcls Stam, detiblandt Guvernorerne fra; Nebraska, Colorado og Arkansas, for at; foishandle omhvad der knnde og bnrdes gjpres for gode, sejlbare Havne ved den merikanste Hat-birgt. J en anodet vedtagen Fallcsndtalelse hedder det: Eftersom Kongressen har bevilget til private Selstaber (Jernbanerne) over 8100,000,000 i Penge og henved 200,000,000Akres Land, for at de tun de blivc istand til at bygge Firrdsclveie, men ikke ydet Midler til en enestc Havn paa den nordvestlige Kyst as den met-i knnske Haobugt, san inener vi (Msdcts Teltagere), at det er Kongrcssen Pligt at bevilge de til en sandan sornodncMids ler, de være end nok san store. Beboerne as de store Landstrcekninger, der ligger oest for Mississippi-Moden og hvorsra mere endHalvdelen as hele Landets Pro duktion as Sad, Kjød og Metaller kom mer, kan nied Rette gjore Krao paa, at der gjsres noget sor dem med Hensyn til billigere Besordring til Markedet as de res Produkten (»Dannevirke«). Et klämpemeesstgt Jernlms Ueprojekt. Private Breve mellem ledende Jernbanemagnater hat nylig w bet en Plan til den størsleSammensmelt ning as Jernbaner, Amerika-J Historie kan opvise. Den ny Korporation vil— hvis den blioer oirkeliggjort — komme til at sammenbinde Atlanterhnvet med Stillehavet og snldstændigt omskabe den amerikanske Jerndanetrasik. Planen er i al Korthed denne: Henry Villard har, sont for meddelt, attersaaetKontrol over Nortljern Pacisic Bauen, hvilken Beine allerede nu oedKontrakt er sammensvejt set nied Wisconsin Central. Dernæst er de sorberedende Skridt til at drage det store Baltimore ek- tho System ind i Forbundet gjorte. Til dette magtige Trekloverblad, der saaledes vil komme til at samtnenbinde de to Oceaner, er det meget sandsynligt at ogsaa Atchison, Topeka eh Santa Fe-Systemet slutter sig, ved hvilken Manovre fri og suldsicem dig Abgang til Mexico og sydvesllige Calisornia opnaas. « Chicago san gjøres til Centralpunktet sor Deisten as de tre store Jernbaner; Northern Pacisic skal forleengeg nord paa til Alaska. og faule des blioer der en unsbrudt Jernbanefor bindelse mellem New York og Sitka, Hooedstaden i Alaska. Og Lssningen as det enropceisk-amerikanske Zank-ane problem vil være rykket et lille Skridt nærmere. Ugens Nyheder fra Udlandet. Tyskla nd. —- J Lsrdags opkandt den længe imsdesete Begivenhed: den russifle Kejsers Komme til Berlin. Kei ser Wilhelm modtog ham paa Baues-tar den, og Msdet befegledes med gjentagne Omfavnelser. Nu staat Verden og sit-r ger forundret: Var der nogen Oprig tighed i disse Kys og chertegn? Sam menkomsten var vel mere en konventionel Nødvendighed end et kjærkommentBes-g. Fykst Bismarck var fanune Dag i Au diens has Czaren, og den listige Diplo mats fode, varme Sinil syutes virkelig at øve en ncesten blødgjørendeJndflydelfe paa den tolde stive Herster fra de frosne Egne. Bismarck sagte at overbevise han« Højhed oin, at Fredsallianfens Formaal er Gjennemsprelsen af Berliner-nam teng Besteminelfer, og at alle Magterne med Undtagelsen af Frankriz virke i Saiudmgtighed for Fredens Venarelse. Den engelsle Efkadres Tilstedcvcerelse ved Kicl var vcl stiftet til at give Rasse ren et Vink om, at Johu Vull ogsaa har gjort fælleds Sag med Fredsmemm sterne. Bismatck gav Czaren det pel mente Rand, at tage Henfyn til den store Fredsallianfe, og at det vilde vcere klo gest for ham at vise lidt Eftergioenhed, f. Els. anertjende Fetdinand som Re gcnt i Bittgarien og visse andre Ubety« delighedcr. Czaren begav fig paa Hieni rejsen til Petersborg allerede iSpndags. Ved Afsleden omfavncde de to Monarlet hverandre. Emporia, Kansas-, 80. August 1888. — J over otte Dage havde jeg Smettei Skulderen. Gjennem Brugen af St. Jakobs Olje blev jeg atter fuldstcendis helbredet. —- V. D. Zeit-leis. L — St1exsnen iTlm du«-»nu Lflmywl JWUJNM « is«-A·,·»-l»«--s«-M linlilisinstl nt l).Hw—:nnc«-. Ntitusvisry WichN lcleX Y in - l« le· T la· « IT « « JHUS «J« «l’tII«: stunk is tius lumiingx scscnciinuvi tm lsällipr Wtsst »i« Unmlm unti »Im uflins Lukas-l pnlplicsntiunu in lim lmnislt lnngnngcs in Amt-rinn "l’lso(sII(-nstw nml arm-rat tslrtsnlnllcm whird this pssusr Im- nttntnsstl nimm-: tlus nun-unm- die-an illunvims sinnst-- us Nest-russen. USE-umtqu Innl Pola knqu innkcsn II n snpssklnk mtwrtlslnks Imstlltnn tot ils-»si- wlm must In listing list-le tin-ist sssg Irrtum Um Hisnsnlitsnvlsm public. ltntmmt unweit-Ink- Innclu known on nispltcntlom Ailtlnssw ’l’ ll lc UT A lt. lMNNchtlt0U. NWIIL Entree-J n» Hm unit slesw malte-I- stle lin« Himmel-m N(-ist·.· ji«-( »Meis· April »Nun-Mit Officin Te sagte cnbög at lcdc Mis tanken paa en Udskyldig. Nu gis jeg til Munde-II, sont brngtc inig Sedlc1«ne, og han fortnltc mig, at dc varc nbfasrdiget af Afpirantcrne for J«t’ussei·er-,Clerk- oh iShcrifstEsnbedemc (dc satnine Mcend sont blev notninerede), og paa biösc Stennncscdlek var der heller ikke en Mand, somder knnnc tankes vildenm derstpttc vor Kandidat, — altsna: «a olons Soll out". Det er ilet og ret som det er gaaet til. Det blev blot gjott for at snmre og omkring Munden med, for at hjcech dein igjennein; thi at under støtte vor Kanbidat havde de aldrig tcenkt paa, og nn da de hat faaet Nvininm tionen san tænker de, at det er »als right« og at vi nok stal stemsne ben de mokratiske Ticket helt igiennem, og hanbe paa bedre Tiber — men, vi faa at se. Jeg tror nok at de danstc Dctnokrater ikke er bange for, cller har nogen Sam vittighebs-Strnpler ved åt strøge diese Verrcr og udfylde dem med Republika nen, tilsned da det cr Mcend, sont vi ikke bebt-ver at stammt- os ved, sont vore Einbcdsntænd. Det er den enestc Vej til at tugtedidse falste og bedrageriste Herrer og indgyde dem Respekt Og nu kun et ka mere sont tet til kjendegivcr, hoqd de tænker. Da der efter Nominationen blev sagt, at vi vare tnisfornsjebe, bleo der sparen ,,Vi brys jdcr as aldcles ikke otn det. De (Dan i sterne) er bog ikke nndet end Republika nere qlligevel.« Mon de vil sige bet famtne pqa Vaigbagenit Og nu til Slut en vencig Hiler til ,,Stjernen« og deng Luftre, og en Tak til Delegatetne, sont troqut undersistM de vor KandidäL LErbIdigst, Niels N ielfen. General Gar dcns Tod. Den betsendte ?lsi·ilarejsendc Fricke, der har opholdt sig i »det tnorkc Fast land« siden 1871 og nndslap sra schar tnm ester General Gordens Dad, cr for Tiden i Berlin. Undcr en Sanitale med hain har «l)aily Nows" Korre-» spondent erholdt adskilligc interessante Oplvsninger oin Gordons sidste Dage. Gordon sagde gjentagneGange tilFricke: »Det er ille inin Hensigt at erobre Su dan ved Anvendelse af sysisk Mast. Min personlige Antoritet og Jndflydelse er stark not til at ngre Ende paa Jn snrrektionen udcn inilitære Stridslras terö Hjeelp.« Desuagtet havde Gene ralen undertiden en Forndfslelse af, at hans Dad var nier. ,,Jeg spler, at jeg aldrig saar England at se mere,« ytrede han. »Jeg slipper aldrig bort sraKhar tum.« Saa længe Gordon havde Penge not, var Befollningen — ja endogsaa Mah dicns Tilheengere — hans bedsteVenner, og mange Festiviteter bleo arrangeret til Ære for hinn- Selv ined Mahdien stod han paa en god Fad, saa længe denne er holdt Penge af ham. Men esterhaanden sont Gordons otonomisle Hjcelpekilder ridtøtnteci, formindsledes ogsaa Tallet paa hans Troppestyrle og Tilhaengerr. Fricke saa vel soni andre Europceere ad varede ham og sagte at overtale hain til at sorladeKhartum, hvad han havde kun net gjsre, hvilkct Ojeblik han vilde, meni Gordon vilde ikke laane disse Advarsler Ørr. ,,Gordons Karalter,« siger Fricke, ,,var lige saa halsstarrig, som den var nobel og hsjsindet, og han falte sig saa sikker paa sin personlige Jndflydelse over Besoltningeu, at han end ilke be gyndte at tvivle om Stillingens Hold barhed, da Mahdien havde sdrladt Byen og soretaget absolute fjendtlige Skridt. Da- General Grahanr sendte Bad til Gordon, svarede denne stolt: »Jeg tan holde Khartum, saa lange jeg vil, ogjeg stal under alle Omsteendigheder nok häl de Byen indtil der kommer Undsæt ning.« Fricke tror, at disse Udtalelser bibrag te de drittske militære Autoriteter en sor lert Opsattelse as Situationen. Eiter Gordons Svar havde man jo nemlig in gen Anledning til at tro, atSituationen var kritisi. Gordon var helt igjennem Idealist, og hast kunde ikke forestille fig, at Falk, hoeni han altid havde behandlet godt og visi alle inulige Velgjerninger, vilde optroede som hans Fjender. Hang ubegrcendsedeTellid, der gjorde ham blind for alle Farer og dav for alle hans Ven ners Adoarsler, bleo ogsaa Aarsagen til hans Død. Gordon var altid rolig og fattet, og han viste end ikke neiget ydre Tein paa Sindgbevcegelse, da hans Soldater nirg tede at adlyde hom, sordi de ikke langere sit der-es Lønninger i rette Tid. J de sidste sjorten Dage sprKeitastrosen maul te Tropperne kjæmpe hver Nat, og efter hvert Sammenstsd opdagede man, at et starre Antal Soldater var gaaet over til Fjenden. Tre Dage sar Khartunis Fald ytrede Gordon: »Na er det paa hsje Tid for Undsætningen at komme«. Han opfor drede gientagne Gange sinc europasiske Ledsagere til at flygte dort, nien da han selv nægtede at sorlade Khartum, vilde de itke soigte deres General i Nodens Stund. Angaaende Gordons sidste Lieblikke meddeler Fricke Falgendez »Tet er urigtigt, at han blev snig inyrdet, da han vilde begive sig nd for at siandse det blandt Soldaterne udbrudte Mytteri. Han kom, som han hoer Mor gen plejede,med enStok iHaanden for at inspicere Soldaternr. Da han traadte nd as Haset lastede nogleSoldater deres Spyd mod ham, og det var Tegnettil en alniindelig Massakre.« Da Fricke saa Generalen liggende dtd paa Pladsen stygtede hatt bott ogvar satt heldig at stia sat i en lille Baad, pau hvilken hatt sejledc ttedad Nile-n oglthkes lig ttndslap Mahdistertte. Fricke fest-sil rer bestentt, at General Gordott endnn ti Dage sor Khartnntg Fald ttdett Van slelighed kunde tut-re dragct bort tilligetned alle Ettropceerne. Ek Den demokratiike Commi Konvention t St. Paul. Hk. Redaktorl Vier as den Godhed at optage solgem de iDereS Mad: Den detnokratiske Manto-Konvention i St. Paul sidste Lordag var igien en Sinsselse og Tilsidcstrttelsc as de danslo Detnokraterg berettigede Kratt paa Be-; seettelsen as et as Conttty-Entbedetne.’ Det er derved tydclig godtgjort, at de detnolratiske Ringlederc i St. Paul nökj øttsker Dattstertteo Stenttner, tnett suld- z stcendig igttorerer deren Krau. s To Gange er vi ntt bleoett stnssedcz tttott det ikke tnaa viere nok sor oo til at saa Lijnene pp og se, hvad det er for Mænd sotn hat« oplastet detn selv sottt Le dere as det detnokratiskc Parti her i Cotttttyet, og se, at de stadig spillet nn der Duelle ttted os. Men ttaar jeg ttu taler ottt Ringe og Ringledere, saa kan det oel med Rette fordre-H, at jeg beviser at de elsisterer i Virleligheden og ikte i min Fantasi. For omtrent to Uger sidett kont to as de aspirerende Kandidater (nu notnineret sor Clerk og Sheriss) til Dannebrog og beklagede dettt over, at den aspirerende Kattdidat sor Kasserer ikte var populeet nok i adslillige Preeittets paa Grund as hans tvetydige Resignatiott sont Kandidat sor Legislatnren lige i den ellevte Tinte, og sotn derfor ikte ottskede htim totn Kan didat, og at selo ont han kunne opnaa Nominatiott, ville de stemnte hatn ned. De udtalte deres hicerteligstc (?) Ønske otn at vi Dunste slulle stille en Kandi dat i Mitten, og at de dtt ville gjsre alt, hoad der stod i deres Magi, sor hom. Og vi hat-de nn netop paa et as oore Allianse-Moder talt ont en saadan Mand; itte en Mand, der var sattig og sorsul ten paa Grund as en daarlig stottontist Fotoaltning as hans egne Asftkter og sotn ikke kunde leve nden hatt sit et godt Embede, heller itke er hatt ontteent ban keroteller hat vteret det og heller itke as Mangel paa attden Bestsæstigelsr. Nes, hattet slet og rct en oelstaaettde, reinen kende, arbesdsotn og okonotnisk Mand, og en as de sorste Sctlere, sotn lont her otttttettt tned tottttnc Hemden og sottt hat veret en as de virkfotnste til at gsore Cosntyet til hood det ttn er. En san dait Mund havde vi ftillet i Matten og sottt ester vort Skson var en god Garan ti for en cerlig og redelig Forvaltning as KossermEtnbedet ; kttn enMattgel hat-de han, og det var —- han var ilte Maskin Politiker. Nu sottt sagt ui gik i Tojet og troekse at de tttentc det crrligt, skjottdt vi bnrde vide, at Lttirlighed er en Exten stab, sotn de fleste Politilerc ikte er i Besiddelse as. Og nu lontnter Arbesdet, sont de gier de sor os. Te haodc for Weimar-Val get ladet trytte en Tel Stetnmcsedlcr til sorskjelligc Prcrinctg ttted saadunne Telegaters Naonc paa, sont dc vidstc ville stetnntc sor dem, og en Palte as dent bleo ogsaa ovcrlcverct ntig sotn zor tnattd paa vort Pt«itttt«a-Valg. Lg da seg syttteg at ett saadan zortttrrntelse itttod den intelligente og terntcttde Mel gcr ikle bnrde gaa ttpaatalt, san befun tede jeg at gaa til Bunds- i Sagen, » Stetnntesedlertte bleve lastede hen i Kro sgen, thi vi var-e Mænd sotn not vidstc ihr-ad vi gjorde og ilke behovede Andre til Iat udpege vore Mænd sor os. En as de ’sprste Dage git jeg til St. Paul sor at sinde ud hvem Ophavgtnattdene vare, men naturligvis vidste ittgen nogen Ve sted om det; dog tnaatte de tilstoa, at de vare tryllede paä Hooedloarterets Til Ejemrejsende Underlienvisnlng til k()rog«saon(lo Notitsok om vom Este-kaum- og Juli lclcalcnrsinnesk til slcmulinnviem have vi nu den l·’on»-j0.ls(s at funkle-by at Ihn Alfrtsil Hort-engem Chef for Eil-mutet A. Mut-wissen C- (-’»., nu csr pxm «l’illmxz(srcsjg(sn fka Eurong ln-0r lmn lim- wtsrct i lccntfcsnsntso mccl Vedkommontlcs klug-mensle billige-Pri sor for vom Bkskursinmsh Vi lim· ikkcs til Varus at Wall-, men tlcst ktsjsonslts Publikum lmr Erfnrjng as, at natu- rlsst Ljiplilssrlsilligo Prisor sum VI i spiilksmh Billige Frist-r H· ilclcc il(«t wogte-, der lim· strxtsluis Meist-, nu-« ugstm en hurtig uglmlwtsm R(«j.-i(-, ug i demu llonkuwnclcs tsr vi («11est:u1(sn(lo, da kun vi lmr llint singen virkclig nlcantliuas vin Diskussion l (l(-tt(s Efttsmar u- (l(«t Flllsrligore kalasllos at armnglsns n)·(s Reh-em Ineliglnsslcr for vor-) Fuss-Acker Saa vtsl jin-l llsw sum jun l«:m(1. DE stcst«-lcs. hurtig-Mk l-l(-g:1ntosk«.s og nmgnifilmms llsnnjusrss (-1-(«uslvnlglc tll Von- lecL ::«—Z«ns-l". l'- llngss liojw tut-Heut Amerika ug Eltl··-ji;1.«-4 ·l«—u(l(-n han« ri »Hm sit-«lv:ulllz.z1 l-:l»lx·tx-—Z»:«-:· ims(1«l·lijn;:· ntllerinsz fs-1·-l·«I-I. Sinn »in-kl- en JTnsklv Rishxn All« Dim- lesknF sit-»H- s-"«-1nsl—«s Eis-l XiklsznnprilL (1t«·i. llunnsnll lsilpr til (l»nn:i-1«nusste Agenh alt-r Lan lussiso clt lmn lim Agomur lm w. ullur skriv direkte til A. Mortensen å Co., cenekalsAgentey 140 Eust- Iciuzie suec-t, Objekts-m