Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Oct. 2, 1889)
kf S tJ e I- ne n. T Zsbcoom TRcdaMöc Alt Vladct vcdkommcsthaawun Indien Ielirr, Ahn-Hiciomndnugck o.s.v. adrcsmco Drin-um« Demut-com Reh-asia. Penge san sendesz i »T"i’onen L1«dk1«d", Post Note, Bank Ikotr clln c TIkcgtstcksct Unm —.. For Pengc der sench i We Neue can Udi givemc im vusns asuoarlig. «d"l’.l ERN INS" ALBERTI-ZU ,,ZIier11(-It«' kan befiillcs hos citcnnrvnte Herren der som von- Agentckck bei-umdun detil m modtagc og komm for Monm menwpmgc. (S. H- 6hrifteuscn, Arm-out Nebr. N. sw. Hansem Urban- :Ickamdcs, Josua. Chr. Johusosk Wände-« Akt-bin V. M. Buch-L Amm, («olo. Pwoctnmm cucr nmnglrndr Wscmplansk fand md Ilqumcuc mun· Prnvcndclfc dcwm stcr und A -« » — « - — - -. I-- -.--«-,- -.- -«-.,»,- —«««,- x.»- , Nimuktl)cftct6k-ctm1laraf Jngr unman den spasndcudc xxoktaslling »T1·0sast Kicrrtial)cd« samt del Ubkomme as du! mcgkt interessante oq Kivfuldc Roman ,,T«oiia9 Dann-' bliuu sum Pracmic fiit tilfmdt auc fmudbcmlmdr Hclaat»von-lenken du« indcn lsic Novb., d.:’l., indfcndc LMcIlitiq. Ilcrloucrlcts Undcrtcykkclsc. For Ilcrc Aar sidcu op1·cttcdcKongrcszs sen en Illig-z Myndighcd, der basrcn Naonct Ulah-Kommissimirin Tan Op gavc our ocd alle lonligc Midlcr at ar bejdc for Sterkonericts lldrnddclfe. Dcnne Kommission hat« nnlig indgivct beno« Aargbudskub til Jndcnrigsministcr Nobln Konnniszssionen inkncr at have Wien af, athaoe indskrasnkct Flerkonerict en hel Del; i alt Fald fokegaar det ikke langer aabcnlyst, undtagcn i enkelte af fibcsliggcnde Distriktc1·. Rigtignok paa staar szMorinoneian at hcunnelige Ægtcssabcr foi«cgaai« nllevegne, ikle mindsti scer Saltspstadcn, og dette ei ogsaa snarcst troligt. Nok hardcn ny op vokscndc monnonskc Slrrgt ikke san flirrt en Tilbøjclighcd for Polygamich soin de gamte havdcz xncn dog hom- dct til de res T.1«ocs:-l)cljrndclsc, og de anscr dct iom en gnddonnnciig Llabcnbaring, san selv om de ikke nasicr Lillmjeligheden dct for, holt-er de alligcvcl paa, at de, som Instcr flirc Hnstrnei-, linkNet til at folge Küsten-J Foksskrifteiz ogfaa i dcttc Stykke· De nionnonstc Aviscr optrædc cudnn i aabcnt soisnnr kif FlcrkoncrisL Dct er ogfaa licviszligt, at Kirtcn end nn link-U at den, sont tagcr sig flcre Hu jtrurr, opnanrenhojcic Grad nf Sa lighcd snd den« der wir-J nicd cn. Der er nltsaa god Ost-und til at jlntte, at de hemmcligc Llfgtestabcr forcgaar i selve Templct og sanktionercs as Kirtens FI verstcr. Te Monnoner, sont Fin Sta terts Tomstolc straffer for Flcrkoncri, sjcldc for Mauwa og dct ansess for ingcn Slain at gna i Tugtl)nset. Naar man bet:·agtcr disfc Oplysnins ger, komme-r man noget i Tvivl vtn, at det viitelig cr lykkcdch Flonnnissionen at indslrirnic Uinkfcnct i nogen folclig Grad. Tcr er snarkre gaaet over fra set aabenlyse til dct hemmt-lich og mere erbau, incn ligcsaa farlige og inere ondt idets Rod. Nrsonu, — mcn hvork Bed at gietmcmlcksc dc uoget srntis mentatc Resolutioncr, som den trug af holdte "l’t,-Opkss Oonvenliud" fl«et!lsckt ter andct Susde i Bladct, rinder dct os noget i Zaum-. Naar m politisk OppositionHalsJ over Hoved sfal rote-J samtnen faa Dage for Valgdngcn, kan man altid sinde et Paa stud, — om ikke andet, saa detceldgamle men udodrlige: ,,De sijasle, og vi vil Reform ! « Reform, du stimme Jdeal af politist Fuldkonnncnhed, dit forklcmde Aasyn saar vi ikke skue denne Side det Tusind aarige Rige! Noget Tyveri vil der altid foregaa i Embedcrne, saa længeArvefyuden klaber ved Menneskets Fiugre, og især, da Em bedsfolk (at dpmme cftekde Skudgmaal, Avisernc giver dem) er de mest ryggesløs se og forvorpne Mennester. Dog heraf stal vi ikke slutte, at de alle stjæle, og vel maa vi vogte os for at sige det, for vi har Vished i Sagen. Det nykter ikke at nægte, at Howard Countys Skatteydere har i sin Tid havt en bedrjvelig Eafaring med en tyvagtig CountysClekk vg en ditto Kasferer, og den naturlige Selvfslge hat ogsaa der sor været, ät deres Efterftlgere bli ver noget nsjere ingttsget og vsaget o ver. Men der hele epber enzretngangsmaas de, der paa engang er lattertig ognprab Mk. Tit Cur-c og Trcagurcr er der in lgen godc not men, til Kommissfær kan ihoetnfomhelst due. Lg det er dog hocs I(sot111t1)«9inadet, at hole Magken vg An lsvarct how-L Conntyszjkoudet bestens Hnek Skatierne, de staat for Udbctnlim gen af Countiets Bringe-, de flutter Ak korder sont gaar op til tnange Tusinde; for at do sknl knnne wgtc dercs Hvew !1«igtig, nma de ikke blot være i Beschw sfe af snnd zornan og Tonnnekraftz men de man ogfaa inmtidig vckre ndrn itet med en grundig Fort-etnings:llddan nelfe, san de can holde- sig bekjendt kned Sogernes Gang, —- ia, saa meget at hverken Clerken eller Treagnrcrcn knnde stjetle lange nden Konnnigfckrerne mikr kede det. Raabct er den loogivende, ndøoendc og hemmende Myndighcd i Uonntiet, kort sage, det er Lovens Me ning at dct skal kontrollere de underords nede Embcdsnnrnd, csg der skal forcs Tiliyn nnd dissc Embrdunnrnd Sirt, at Knoscrcren hin- stjaalet, ng dcttc bevisch ncd cn Undcrsogclse —- ljnad er der da onndctY Jn, nmn bar den Til f1«cd-;-i)ed at vidc dct og asrgrc sig- Tct cr ogsnn alt. Tct knn ifke bedreg bog cstcr, Incn det ka n afvcrrchz itivc. Fugu-zanken lfitgznnn uildc Änglcnc lnuns sin en Konnt-, Hsnn bleuc dc cnigc onl, at den, sont lnndc finle l)ojrst, sfnldc virus Jlonch Og sna flle Llncn lnjmcn nf sinc stanlc Vingcr let op nun-de andre Fug lr. Mcn en lillc Spurv handc snt sig pna mensss kling, og san, da Lrnen il kc kundc flyur heitre-, svang dcn lillc Spur-v sig pan sinc snma Vingcr hojt op over crnnh og paa dcn Munde vandt Prier. Nu vilde sog prøoc at gjorc en Atmen dclsc l)eraf. Alls-Ia: Orncn blcv ikke Klinge-, men Spurven (dog baarcn af Ornen). Nu er vore Poetcr og Dig tere blevne lignede ocd Orncn, at deres Tanker og Pocsi gaar hojt ligcfom paa Ornevingen Mcn san cr vi en Mcrngs de Snmafolk, ligefotn anroenc; for derer flest nf dc Stumm Men oi kan blive baut-et hojt op vcd Tigtercns dybe Tonck og stcrrkc Vingcslag, naar vi vil lyltc til deress dylse Tankcr on oplpftcm dc Poesi. Osg san cr dct forst at vi fnar godc Knar, naarvi faar se, at vi, okn end kun finan, dog just iktc er sknbt til altid at blioc ved det laue. Hand Bro Jegfen. Vystcd, Nebr» 2(I. Sept» ’89. Da jeg har vcrrck Njcnstnnd for en tcnnnclig statnmclig Brhandling fra en Mand, lwetn jcg ilkc ljnr founettct paa Inindste Munde-, vnskcr jcg her at frem stillc Engan Os:nlætkoigl)edc1« for mine rctnrnkende Nuboer og Landnuknd Dct er Mr. Jeppc P. Christensen jeg tnkncr: l Hang Soineflok — ct sum-c Antal —1 indfandt sig paa min Ejendoin og op- ! traadte paa den for Svin cgnc Munde, l og da deres Nirsvishcd lilco for nærgaa- ! ende, fandt jeg mig foranlcdiget til at! indespærre nogle af dem, hvilkcn Ret,: sont man vel ve’d, Statens Lovc hjemlch en. » Ocn Mr. Christcnscn ansaa dcnnc fre:j dcligc Handling for en Kaigserklæring ellcr ci, ve’d jcg ist«-. Not er det, han mpdte i fnld Harnisk pan nnn Plads, beocebnet tned chnsr sont tigtig Titel lant, nun mest sktnrkkelig saa del ud tncd den store aabne Knio ved Beltestedct.: Det var slct ikke nodvendigt at skrænnnel mig til at ndleverc Somme, lhl jcg havde aldrig havt andet i Sinde cnd alJ lade Mandcn lage dem og vilde ikke fdkdre den Erstatning sont Loven gar-In-l terer. Men hvnd fynes man om en saadan « Behandling fra en Nabo vg Lands-stand? l Jeg iynes, at det er sprgeligt, at Falk tun stille sig paa den Munde. Anton A. Enevoldsen. Resolution. —vedtagct af — Rysted FarmersAlliansc paa Ekstra:«).wdet holt-NOT Septbt.,1889. Vi fordsmmc paa det stmctgeftc dcn llstil, at äspirerende Kandibater for de forskjellige Embeder rejfe omkring i Countyet med Whifky ogCigarcr, som en anyttig Udgift for Kandidaterne og en Skam for Folket, og vil vi gjore al vor Jndflydelfe gjældende paa vore Primiti er til at fack Delcgater til Gaum-Kon ventionerne instruerede til ikke at stemme for saadanne Kandidater. O le Niels en . Sekt Wovd Ritter- Neh» 21.Sept.’80. Ot. RedaktotZ For nagen Tid siden indscndte jeg et« Tilgt, betitlet, »Vor Tib« täl ,,Stjet« nen«. Tette Digt var en visj N. Ei Nielfcn af Tannkbrog saa vknlig at tin-I betrette Bladcts Lassen out, at jrg havde stjaalet fra Zachariao Nielscn, paa sam- » me Tid som han benyttcde Lejlighedem til at frenthæve min ijrrnekistes Tom: z l)ed, fkjondt hois et litetækt Tyoeri spre- « laa, havde jeg begaaet det ufokvatendes, thi ttagtet flete Vers eller Strofer ikke vare tninc egne saa hat-de jeg bog sam tnensat den eftck Hukonnnelse, og tillige indfat nogle siere Ver-S, hvillet maaste Or. Nielsen ikke vil nagte. Da Digtet hclt igjennetn intidlcrtid ikke var mit eget, saa strev jeg cn apolagy hvori jcg takkede Nielsen for hans Optnærksonu hed og frasagdc mig al Ret til dct næonte DigL For nogle Dage siden ftk jeg fat paa en gammel ,,Pioncet-Almanak« fra Mka html det saumthigt er trykt uns der Ovctskristen ,,:)cutiden« i en Foun, forskjcllig im den jcg indfcndtc til ,,3tjct«nen«; i Pionect«-«.’lltnmmlcn in dcltoldt Tigtet ftw Veto-Just indeholdt faa vidt jeg crindrcr ti — mcn ingen Fotfattcr er angivct. At Tigtet, ellct Verscne, er rsldtc endAlnmtmkm cr itnidi lcrtid indlyscndc, eftersom ch-, lcrste dctni i Tatthmrk i Aal-et 1H77; jcg beder der: I for ,,3tjerncn««:s chattot«, venligst, at , opgive den originale Forsattctsz Navn, « hvici hast er kjettdt"-«), thi ifolgc.Ht·. Niet scno Logik, syncg benne Almanakg Ud-I given-, at have gjort sig skyldig i santme Forbrydelse fom jcg —- nctnlig litemrt Tt)t)ct«i, hvilket nech syneiz 1nttlig, thi i saa Tilfælde er hans Hjærttekistc otntrent lige saa tom sont min. —- Kljsetszs like c()mpnny, siger ct engelsk Lt«dspt«og. ARE-oding Peter T. Nielsen. Potitifle Forbcredclfer. Haar skal der blot veelges Countyenn bedsinasnd i næsten alle de vestlige Sta ter indbefattet Nebraska. Vi vælger Connlyembedsmeend ind for en Termin af to Aar, til naeste Aar Statsembedss mocnd for to Aar, og saaledes skiftevis l)vertAar. DetAar, vi vælger Connty etnbedstænd, bliver der ingen Penge sendt fra Millionærerne eller Karl-up tianen til at bestifke Vielgerne, undta gen hvad det Lan tnanske viere for nogle enkelteoVedkonnnende, sont hat« hdet dem store Tjenester, ellersj maa Countnkandi dater pnnge ud af del-es egen Lomme, naar de vil liebe Baslgcte Lad Hier ikke finde-, Landbau-e; nten vis, at J er rni ge oin at lade Majoriteten made. Tet blinkt til Edetg zordeL Tet kan ske irr-D, at.fooreiiet« Oder, ellers sker det iklkn Sau vil der blioe valgt crrlige Mand ind, thi Haltet isin Helhed vil ikte nndt over sig selv. Her kan ikke nndskhl des nied, at inan ikte kiendcr Folkz i et lsonnth kjender dog te fleste Folk hock andre. LilirlighedeU slnlde viere den eneste Grund paa hoilkentnan skulle viel ge Conntheinbedsnnrnd; der bor ingen Partigrnnd verre, for det er at lege Bundan dct er Partisvaben, sont bli ver laant fra Arristoktatiet til der-es Listindeioendh og Folk er troskhldige nok til at tnodtage Hug. Bed den Lej lighed faar Sol-den den Jndflhdelse, at den laver Partier, og kan den vedblive at beholde dem, saa tnigbruger den fin Magt met-e eller mindre, eftersoin det ladet sig gjare at stille den op sont et Sljasrtnbrwdt itnellemFolket for at holde detnedei Partiadfplittelse. Saalænge de kan gjare det, kan de faa regiere de mange. Med Henfnn til Ztatsettibeds nnend bliver det en anden Sag. Hvor man ikke personlig kjender Kandidaterne, der tnaa man gaa efter et Parti. Med Heitshn til Conntheinbeder gjor del ikke nöget hvad Mandenhedder eller hans Parti ;det gieelder blot om at Manden er ærligz for vi har pravet her i Howard Connty hvad det er at have Tyveknægte i de bedste Etnbcder. Ter blev stillet en republikanfk Jurie op for at frikjende den ene Synder. Der havde vi desveerre en Landstnand i med. Man man ikfe korse sig for saadan en Retteegang i et Di strict-EDUA. Taknk engang, vore Conn tyfeedre fortalte os, at den anden Spu der betalte sit Kontant og at Summen var 823,200 han havde stjaalet fra Conn tyet. Tre Aar efter, neinlig ifjor ret for Valget, fortalte den ene County Kommissar, at hans Underflæb ikke var betalt alligevel samt at det var noget over 85,000. Alting stal je desveerre gaa efter politier Steuer-. Kommis fceren er nok en Demokrat og Kasereren som stjal Pengne er en æfte Stillst-akt Republikaner. Nu raabte Nepudlika nerne, at det var et politisk Kneb. Kan man kalde det ved det Raun, naar det er I) Ti. kan ingen Oplysning give demn. Red. Sandhedt Men enten det kan kaldes stneb eller ikke, saa anfcegte det ikte De tnokratekne, de tager det nted No. Man den hat endnu ikte betalt og et hellen itte sttasset, nten gaar hoer Dag i St Panl tncd Sntil paa Leedetsne, og et« vel saa iornojet, og der blivek ogfaa set op til hatn sont til en Beerdighed. 215rbooigst, R. Ebbeson. M Opdragelfe. (Sluttes fra Nes« Ink) Sotn Fotholdene et her i Amerika, kan præsten vel ncermest paapeges sont den, der er bedst skikket til at viere tri stenopdmgerz cnhoer nogenlnnde bekn delig koloni har jo sin egen prast, og matt ntaa da antage, at hatt er tvalisice rct til denne gærning. Mange steder holder tnan jo sondagsskolet«, og dernted tan savnct vel betragtes sont ashjnlpet. Tet vil ikke være pladsen her til at give bestentte regler for t«eligion-Jnndet-vis: ningens ledelse. Tet vil bei-o paa denLi individnnlitet, det- lebet-dein og reinl tatet tiil svnre til den indet«lighedogivet«, hvotnted han rogter sit tnld. tin vanstelighed vil jtg dog ptmpege, nentltg denvancttistcndont, der let stein lotnnnt·, httor reliqiongltereten itkc er sit kald not-en. Tette er kristendotntnencs tin-ists it"n-ftst"nde, og den stetnmrg san ovmnnttde let ved den nnndlose ttdtttai--:s litten ai ittiststeder og kiistelige dogntet·. Ten, det« ittc besiddct en ni«.i tantcbes tntsgeligljtd, vil folge trop tned dein, hatt ontganiz, hatt vil otrte ligegt)ldig, aldt«ig bline en snnd kristenz hvotintod den, det« tttsnler selo og ft«it, entctt vil blive over bevist ont kristendotnntentj sandhcd, cllet vil blive en ft«itcrnt«er. Kan matt ettd beklage den sidste, ntaa man dog agte hatn hojerc end den vanekristen, der blindt hen folget det santsund, han ved sødselett tilhoret, uden aandelig deltagel se og liv. Det andet sa g , ntaaske kalder jeg det saaledes nted urette, er husflid ellerslojd. Sotn husslid et· dette drevet i længere tid paa enkelte egne hjesntnez Danmarkz i det man optettede scerlige aftenskoler, hvor de unge sit nndetvisning as dektil stiftede personen Det er forst, efter at hr. ArelMikkelsen har oirket ihærdigt for det og har oprettet et slojdkursns for lærerstanden, at man tilsidst sit ojncne op for dets rigtighcd sont opdtagelses middel, saa at enkelte af Kjobenhavns stetntagende latin- ogs realskoler har op taget det sont sag paa tinteplancn og har helliget det en lacngre ashandling i deres aarligc program. At det kan have en stot· praktile nytte, vil vel de fleste ind kommt-. Den det· hat lært at hanndtere nltnin-. deligt mittpj vil i tnange tilicrlde kunne hjtrlpe sig sclv, hoot han ellcw tnaa sau ne eller betale stentnted hjtrlp. Mange ledige titner lan pan dcnne tnaade atmen des til gavn og glæde sor sig selv og an dre. Jeg vil her tillade ntig at sretnfare nogle citater fta endanskbog ont hugflid ,, «)vo kjender ikke den rolige Tilft«edtzhed, sont vort forstevellytkede Arbebejde frem talder. Tct er en stille, selobevidst Gue de, sotn vi itle for nagen Ptis ville byt te bort sor berufende Forlystelse og lat tnettde Fot-ttojelser. .. .. Mangel paa Selvooelse vidner gjerne om Mangel paa Selvtillid; nten den, der manglcr Tillid til egne DEvner og Kurs ter, gctar det oste ntaadeligt. Selv s v e ls e eanldgraveren, der bortrydder den taa og haarde Jord, sont dcekker de Æ vncr . Vorhin-e har givet os. . . . . Er Lysten til Akbejdet feist kommet, er det fotunderligt,hvorTæn kso inhed en væ k k e s . Vanskelighederne ved Arbejdet cegger kun til for-get Snildhed og Flid for at overvinde dein. .. . . Man lceret·, sont Benjamin Franklin har sagt ,,at file med en Sao og at save med en Fil. « Selvøvel - sen giver hatn en Udholdenhed i sitt Gierning, sont i høj Grad vil komme hatn til Gode senkrei Lioet og hidrage til, at den unge uddanner ftg til en uforknyt, dygtig, fremadsiræbende Mand, der ved, hvad han kan, og hvad han vil.« Hand sløjden iscer kan vielle, er selts tillid og viljestyrke; den vænner til cit tage fat paa en opgave med mod ogtillid til ftg selv, og den, der ikke har tillid til egne ævner, kommer aldrig nogen vegne. Det vilde kunne bringe mangen yngling til stadighed ved hjetnmet, otn hanlærte lidt haandgeerning, og hans smaa arbejder vil kunne smykke i huä og hjetn. Og sløjden har den sordel, den erikte en kostbar fornsjelse. Hvad om der blev oprettet en aftenstole, hvor en ntevenyttig wand, og en saadan kan nök findes, gav nndervisning i almindelig haandgærningsarbejdr. Deltagerevilde nok komme. Det vil ikke fejle, at det oilde ntsde modstand og haanz nien det gjtk det ny jo altidz men gennem haan og modftand voxet man sig stark i troen paa sin opgaves sandhed og værdi. Jdet jeg nu vil slutte denne afhandllng, staat bet tun tilbage at fremhave det gode, gamle ord: lysten driver verlet. Dei-for, satt den unge til det, han hat lyst til, pin heim ikle ind i en gatning, han ingen interesse har sor; han vil tun blive en middelmaadighed der, medens hanmaafke kunde have bragt det vidt, hvis han havde faaet lov at folge sin lyst. Som jcg sek af den sidste ,,Stjernen« lovek hr. P. Humaner at klare de sporgsmaal for mig, som jeg har be handlct. Da han jo fom den celdre besids de were indsigt og erfaring samt kundsksb til forholdene her vore, imødeser jeg hans afhandling med lckngfel, da den efter hans ömtale af mine maa væ1·e vidt fotfkccllig fra mit soff-g. En venlig hilfen til ,,Stjernen«s lee serc og en tak til alle dem, der nar be uidnet mig deres overensstetnmelsc med mig i de sporgsmaal, jeg har behandlet. Med agtclfe, L. P. N. Esmaar. St· Paul. 28. Sept. ’s9. Prof. R. B. Andcrson. (,,«1Tolnitcn«sorlLte Septlnx :) Med Thingvnllaskibet »Norge«, sotn iganr asgik herfra paa sin forste Nejic til Nein York, vendte den hidtilvcerendei auieriknnite Nesandt i stjobenhavn, Pto sc—:isoi«, Di-. jur. Ficastnns B. Andcrson, ! ined Familie tilbage til sit Hiein iMadii fon. Tit er sjeldent, at et Personsskif tc i dct ist-wirkende Corps diploinatique interesser er udover den snævre Hof- og Tiploinatcirkel Naar de freinniedeGe sandtc1«rejser, gaar dct sont Regel lige saa stille af, soin naar de konimer. Det store Publikum kjender dein ikie, og dct turde viere hojst tvivlsoint, out desfe Repræsentanter for udenland ske Hosfer gjpr sig synderlig Uinage for rigtig at leere det danske Folk at Hen de. En Undtagelfe fra denne Regel har den Mund været, sotn i de sidste site Aar hcir reprrefenteret Vestens meegtige Republik i Daiiiitark, og det bedste Bevis hersor er den storeVeitneki-eds, der gav made igaar oed Dainpskibet sor at tage Afsked med haut. Professor Andersons suude praktiske Sands tillod ikke det konventionelle Di ploinatliv at gjare sin Jndflydelse gjcel bende paa hatn. Hans varcneSytnpathi for det Falk, hos hviltet han var-attache ret, havde han vist længe føreud sin Au tvsnst hertil, ved nied stor Energi og Dygtighed at udbrede Kiendskab til Nor den-I Folk og Literatur i Amerika, og langt fra at ligge paa den lade Side ef ter sin Udnceonclse til Gesandt i Dan Inark sagte hatt vcd personlig Omgang, særlig med Reprcesentanter for nordisk Literatur ogKunst, at gjare sig fuldkmn meu fortrolig med Kulturstrainningerne herhjcinme og i det øvrigeSkaudinavien. Sine literwrc Arbejdcr fortsntte han sam tidig ined stor Flid, og der soreligger en Iicetkc betydelige Baerker fra hansHaand, sotn del-Z er udkonine, dels er nnderTrylH ten. Ved Siden heraf varetog Prof. An oerson ined Dygtighed sine Einbeddplig ter. Bl. a. er et inangeaarigt Spottges inaal melletn de ForenedeStater ogDsun matt ved Hr AK Medvirkuing afsluttet paa en for hans Regiering hojsttilfreds stillende Maade. Professor Andersons talrige Veuner modte igaar oinbord paa ,,Norge« i Hun dredvis for at tage Afsked nied hain og hans elskværdige Familie. Den nyud nrrvnte amerikanske Gesandt havde fulgt sin Formand otnbdrd, og desuden var der talrige Repræfentanter for Preser, for Literatur ogKunst o. fl. Næsten alle var niødt nted Buketter, saa at Bordene nede i ,,Norge«s lste Kahytvar fuldsteen big skjulte af Blomster. Qg da endelig Afgangssignalet lød og det store Skib langsomt svingede ud fra Knien, lod der sra Land et af kraftigeHurraraab bespa ret ,,Leve Minister Anderson !« sont den ne ritt takkede for nted et ,,Leve Dan mark!« Opmærkspmheden heuledes Atter paa, at af alle de Lager som aner terer sig for Behandling af kroniske og priväte Sygdomme, er Dr. N. Rosen berg, 41 South Ccark Str., Chicago, den eneste sont er født Skandinav, og splgelig den eueste fom er istand til selv at lase, forstaa og befvarePatienters Breve paa deres eget Sprog. Al le andre maa benytte Oversættere, hvil set kan lede til nmnge store Fejltagelser. Derhos anfes Dr. Rosenberg for en af Amerikas bedste Lager fordeSlagsSyg domme han averterer. Hans to udmcer kede Boger ,,Ungdommens Raadgiver« og ,,Lckgcbog for Enhver« sendes frit, naar Frimækker indlcegges. Se Aver tiefe-mutet v Nesolntioncr. — vedtagne paa — Isllcmsanl Cu..s4 Pwples (’.,m-«mi»1«.. Bescutte!: atForvalmingen qf offenk lige Anliggender i Hotvard Eva-W h» i de sidfte to Aar ikke været med Skaltcydeknes bedste Im der er gode Grunde for Sam l Harmon eressekz « mentaldelx sen uf denne Konvention og sttiuelskkx as en folkelig Valgfeddc15 vg af diss Grunde stal vi farlig frem de: 1.) J begge de gamle Panier hat man cavet Ringe, der indbyrdeg hat« og gjor det enduu — arbcjdet annd i Haand til Skade og Tab for Comm ct, men til egen Forherligelse ongk,»j, elfe; 2.) At Kaukas-Nominationek været kontrolleret af Kapitalister, o Folket kmvcr, og bpr have, Anledning tilat kaarc derer og Tillidsmaend; samt 3.) at Falter-J gjentagne Forum der onc cn syldestgjorende Undcrsosusk af de vitterligc Bcdmgericriåiasfcrk rcns chnfkabcr frcmdcleszi er bleuxic q not-etwa »Du-for, were dct bcslunm af disk-Z og und-re Grunde cr del dennc Komm tin Densigt, at nominerc forkcfocs skjclhzc C.111ntx)-Etnbcdc1«, dc bcdslan: uc-I;«cligc scaudidatctz uanfct Parti. have fplgem hat g ä: uhindm Entbedgmand IM h Hur Te ljort om do iyrslclkgc Pullmau Spuk-JOHN W llnjw Pacuic Butko »Thchcrland Roms nule lmr anbmgt ved den-J Passagusw Hm- ?«s det, og ønftck et flot:!1i’k1amdnaa: scrcjjcr,d.11naa Te passe at rohe nnd vix ing, jom forcr dir-sie mademc Spqu Bamb sc1«. Je nusdfplgcr dc hurtigløbcnde lnltcde Wprcssoognc nkcllcm Gaum-il Bluiis og Zeitver, og Lvecsla11d6-F11;veke11 meucm Sonach Bluffs og Wortlaut-. » L Maaltidek, der ikkc kan overtræsjes ianqu af Landcts bedste Hateller, scrvcres·s«or 75 Muts Sovcvogne for Kolonister. Union PacificBancmogsaa kjendt under Navnct .,The Lverland Route« hat nqu iudført et Antal ny Kupcer (som i Fsorbigam cndc bewertet er byggede paa de verdei1sbe: rømte Wayue-F-abritct) fom kaldes Kommst Sovevognc. og sont i Hensigtsmcksssigth og lldftyr ikkc staat meget tilbagc for de smukke Pullnmmzovevogne. Diese Vogne cr be stemtc til Nybyggercs Brug 11aarde1mddsx: res äsamtljcr drage vcst forat ,,vokse op mcd Landes-. J hocr Vogn er fix-e Zettivncr oa jmrithxe Tojlctvirrelscr for Tamer og Herr-It Im Nacken hach den sat11mc21fsondmigMist-. gcckwjlighcd sont iPullmmkVogncnt N qcligt med Band og rcnc torre Haandflkrdcc for-esi11dcs. Hn unifokmcret vaartcr ledig gcr hncr LEogIL For billig og deinem-»Ums tan disie Vognc virkclig ikkc overcursiksj. Tct Som trak. At Billclkjubksrnc pas-k- lum. usw (1(-I)jlljF-(t« Frist-P ,g’j:lslt1t,«. H« j« Ull nuturlig Tingz og selsllegclig lik tmk vor Annuslklclse ni« billigt- Eks knrsjoner til Skmi(lijun«it«n i lle sjg alminclelig Up111:u-ks(mile Vinnsker blnt at ljlfnjks, at Bil ltstkjulmro lim- ikkc furlmstc III-s UM at tegne Fig csllus jnilsuulc lnxlskrixs ningslwngc til us cllcr nugun ;1n·1en; thi den-ed fasstck man III-: unuan Jigvis prm Icmchh skkiv da den«-r tit de t««»-skjc11igs Gute·;11-Agcsnt(sru for l);unpskilsp solskalusmo og furcslixjrg Um ON billig-te Priser Ian alnIinihslig« EN« iglsnntbilletlck km tsller til Wandlan vix-n. Besog sich-n vor unsrincsNÄ Leut unt-r skrjv direkte lj1t)8f(«’H’· kursionsprhgnun,(1(-1« vix-ist- ANY-N litltsn tilljgunctl alt findet Instru«si·-n· de vol-u stnmrtulu Bksknrsinmsn H« ftsjlbarligt Mutter der sig at henwlhls sig til vort llovetlkontnk Mk Pmäl Jeljg rittIts-I«fl’feftni;tfä.ftjil R«.j««k1« Tisv derfor ikke musl at inikunik k« den-: Adresse til A. MORTBNSEN CI LU 140 E. lcjuzie St., Glich M s« — Fll glimmnde Chance! Kjobmaud Taylur onskor melde Hiijc tlekjgu Hund«-« »·z Un l!0!«,nt11:1nh:1r ansangenst on st· Locltrtvkning, du« skul fang-Ja Mkste February IRka (;«-x·1«iu-n!s CkC Mlgcntlu Ists-obschin stüij hist-· Ict Pat- llcrrc-Bonkl:ts(chs Et Pin· I)nmcssk0. . . . . . . . . Ist Vat)·,1-sict .... . . . . ... — Et sit-tGl:1.stuj .· .. . . ... l»"s I s:;fs.« .·.». « »I-. Kuh-eh sotn kjobcr Vmsou hos Taylur, sank III-It ovennævnte Mist-elika for hver en Voll-m man han« Its Tjst Hof M :1l til )1·.’U·l(«1 stn O f 4 ()-—k htlsllkr H Xumrk «