Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Sept. 4, 1889)
.,«.Trofaft stjærliglted«. M. P. M o ! l e t« , Martin (,’tottmt im Ko. .;.’«.t Te eneIte lntn lnsidc lsentnsnde sitt tit, tntte nenne-i stot etldt"e, de ttostede l)ettdt·, saa godt de tiittt««, nttn tttt nat-: Ist begge gis-sitts, istkt oat Madsen det. Te tttttne deisot itlc ritttig stritt- sikt ind i ett ttng Pigeci Sorg one-i en titto litt-kri-, og Johattne selv nat· for nng og uslnldig til ttt ksende nieset til Beiden-J Sorg og Kittttinee, detiot faldt Hin-gen tnnzteic paa hinde. Gn tre llgetg Tid bereitet lmode hntt bog stta nteget Mod, at httn tin-de sltioe til Hatt-J, ttagtet det· stod i Brei-et fra hant, at httn ilte lktttde sit-ine, fats hatt totn hieni; men da det lod til, at oet illt bleo til ungest, og lnnt nisten Tro havde til bang Kontine, stta det nd, sont ottt hatt pttstede ! helft at vate sti fot itendeo Verm-. Zont sagt, htttt skt·eo, i og det tneget tttildt og kitrtsligt til hattt oxt bad ltant ont zois l Ilaring as Jndholdist i det kolde Bien, intn hat-de ittodtagct. s Detpaa anstede hnn ham ttl mutig Held og Lykte i Ftetttti- s den og opgao ettdttu itle Haabet ottt at se lsatn igsen sont Vett. 1 Dette Brett kont dem-irrte ilke tangere end til Mittel I Lohne ester at Nielö chrt føtst httodc lasst det. i Hang lsttvde ltrnge gaact i Fiederito ttden at eine Til standen i HiettttneL Heer Dag tictttetie hatt Bteo fttt Sit: i rup, tnett l)o-:t Tag fotsgitroto Otnstdtst kont det da et sitt i Fadctem der ganske nat as scndlsold, sont Mittel Lohne tntos l sde soteskt«cotst, dog nnsd den Titfajrtsc, ti! Jotsttnnc oist hau dc et godt csjts til Mittel, thi de lont ofte s«ttnnten, og Bkjseno l Falk tttltc satt sittttat oitt, at der titattske not nttsd Tioen ltlets I et Pat« :lt5-tttesollas de to, da dtst so nat« tsn oiietttlizt Henk- ; nteliglstsd, at det nat Mittel Ltslntro lsonsste Ltiikc. i Hatt-J nat blinde glad og bedient-i onst Vieer paa den ene Sidc syntes ·k5-adetett ikke at otete ttnilltg til at satntttktc i Hantc og Johannes Fotlooclsc, tin-n tuta ten andcn stod Be tittgelsctt, at de elskedeitle tnttatte sit-tot iantntett; det var s so haardt, tttett hatt Innde jo hate fra hende gjennent Povl l Lohnes Bteoe og tnaaskesaa Loo til at rejie hietn et Pot Dage, tankte hatt, det hat-de Fadeten itte forbttdt hont. Hoad det angit nted Mittel og Johannes Venskab, da oft-ehe han ikke den Historie nagen Tankez thi han troede sast paa, at httn var hant selo ligesaa tw, sont hatt vat· hende, og det var altsaa tun Sladder as Vyens Matadoter, som Hans » vidste hat-de hjetnnte i Sitrup saavel sont over txt-le Verden og i alleSatnfnndoklattser, diose Stacrelser as Mtttneskeslcegtem der med det lille Lem, Tttngen, fotaatsaget flete lliykker og koster flere Taaree Aaret rnttdt end en stot· Krig nted krttpske Lautner og schneidet-sie Karabinetu Saadattne Mennesker osoragtede Hans og drob sig ikke ont dercs Historier, sclv ottt de angik hattt scloz thi hatt ttentte, sont Ecik Begl) sigetz »Hm Tit bagtatea Rat og Tag, Tet dat· Fig aldrig sntette — Alt, hvad der katnnter paa din Bag, Tet tttesser ei dit Platte-« Dertned slog Hans sig til No sor det fat«ste. Mittel hattde strako estet Hatto’ Botticjse sagt at ttætnte stg Johanne, og hatt lod aldtig Lejliglsedett til at tale ttted hettde gaa npaaagtet heit, og ved slige Lejligheder otste lnttt det elslvatdigste Versen a Bett-ein Johannes detitnod haode Afsky sor hattt, ntett soaredc hattt saaoel sotit alle Menttester hastig og vettlig, noar htntblev tiltalt. J den senete Tid sokdoblede hatt sinc Attstrttngclset, og hootoel hnn sagte at etttdgaa hatn, saa sketc dct dog en Gang intellent, at hutt var stedsaget til at made hatn og undertiden tttle et Pat· Otd tned dam, og skete dit, saa gletnte Mittel ilte at sottælle ont det gode Forhold, sont hans tjtrteste Vett, Hatt-z nickt-, stod i til Familien Tytlund og isar Matte. Ved stige Sattttater tod tnede Joltattne og sagte sttata Lejliglsco til at sjtrtnc stg iot i No at ouctgioe sig til Sorgen. Disse Rygtet ottt Hans og hang- Opsatiel i Ftcderito, tatst Mittel og Mel-z Kjter ndbtsrdtc i Sittnty var so littter Opspind as dent selv. Hans ksettdte ittgen as Nat-net Dot lnnd, ogi Stedct sot at tnote sig paa ttttttsttrttdig Mande, tilbtagte hatt de nieste as sitt Fritid tncd at dntte Mitsikctn Hatt hande sta Bat-n as ltrtt at spille Violin under en sseldett dygtia Musikers Ledelse og dctfor btagt det til sannne Far -digl)ed sont snt Westen-, hvotsor hatt i strederitsz ved flete Lei lighedee tog aktio Tel i Koncetter og andre tnttsitttlste Sant tnentotttstet«, tnett dct nieste as Fritidctt sad hatt paa sit Va relse og tolkede sitte Felelscr og tantet gjennent Bioliitenei Tonek for sig selo eller et Pat Katttitteratct«. Der var ntt gaaet et Pat« Maattedet stdctt HansI Att kotttst til Ftcdet·itg, og hatt hande i al den Tid ltin tnootaget et Bisev sta sitt Fotslooede, tigtigttok haode hatt tttn streitet et stil hettde, tnen hatt havde skreoet sidst og oilde, sot hatt igjen sites-, hat-e hendes Svat, tilnted da Faden-n saa sitettgt paa ·«bad hatn ikke at flrioe til Johanne. Der var nu knn ett Udtiei for at tilsredsstille llroen og Langselen efter den elskede Pigez tvel harte hatt fta Faderett og Pon dett sanime Nyhed hver Gottg: Et Vettstabssorhold intelle.n Mitkel og Johanne. Dennc Udoej var at rejse hieni. Hatt tpttkgte saa om Oktav, men sit Afslag, da det i diese Dage itke gaoes til nagen, begeundet paa Krigsttdsigten Hatt maatte saa igjett vente paa bedre Tiber, uagtet Uoiohed og ntsrke Tanker begyndte at plage hanti hajeste Gead. El Brev sit han assendt til gamle Madsen, tnen det sont aldtig tangere end til Niels Kjar og Mittel. Saaledes stode Sagerne, da Mittel og Niels Kjar satte Kronen paa Varket tned det sidste Forseg paa at saa de to el stede adskilte. Mittel havde varet i Bat-de og der sorskaffet sig nogle fallke Forlovelseskort. Han strevsaa igjen et Bret ihank Nat-n til Johanne og lagde et Kort deri. Brei-et w sendt til Pool og as hant afleveret paa Posthnseti Fre sderits. Da Johanne tnodtog det, aabnede hutt stjalpende Konsolutenz thi det anede heade, ogsaa at det ikte indeholdt naget godt« hvilket ogsaa var Tilfeeldet, da der stod: - »Frederits, den 10. Juli 1870. Jomfrtt Johanne Madsenl Daini:1,3«xderxa·idet bestemteste niodftetter sig vor E Forbindetsh nun ti!2adei-, at sen indgaai en anden nnd l Mal-le Ti;rlliitt«, »Im man jeg sont en lndig Sen iose han-. Z ist dctoed bebe iciig siitnget im de: nbeiindige Taste-, jeg I ndetientt en Hang gilt Tig. Sein Revis inm, at jeg ille l u vted pan Tig, titltesxt Tit ist« alt gut-t, og jeg onflcr I Tizi Held og Mittel Fremtitetn »Z(1dingte.liott vil over- ( tixdk Tig am mit Sorliold til Maiie Tyilnno l Hans Flsixt«'·. l Pan ttottet stodz »Mai«ie Tyiland«, og neden under: »Dann nickt-M Altsaa nn var Hans ofiesstlig lot-lauen Nu tnnde Johanne ikte toiole nieie derotn, og i den not-sie Einer-te og Sjcelekoal gik hnn ind til sin Moder og tas stede sig gmdende i hendes Anne, idet hnn fremstainmede2 »Moder, kinkeste Moder-, hoad stal jeg nn gjoke? Hans hat sotladt ntig og er allerede forlovet igjen.« »N- det sandt, saa tak Gild, at Tu ikte fik hand« ,,«llt nej, sodeste Moder, sig ikke det.« »Jo, det slgee jeg; thi er han snaledes, at han i Tag socrtgei en nng Pige evig Troskab og en anden i Morgen, sauer In lyttelig, at Du sit Skusselscn, for J bleoe giste, » da Du nn med Tiden kan glentine hani, tnen var Du seist bleoen hane Keine, saa oilde Sol-gen sotn en nagende Orni » paa dit ijcrkte folge Tsig alle Tage og tidlig lægge Dig i I Wi«aveti.« ! ,,:lcej Moder, al nei, var Hans min, saa oar alt godt, lian ntaatte gierne niishandle inig og paalcegge inig alt, hvad l mit slrobelige Legenie lnnde ndholde, jeg sittlde ikke klage - dei«ooet.« i »Saaledes ttenter Tit i Tag, niit Vani, nien anderle- I dec- naar nagen Tid er gaaei. issiv Tig nn tilfredg og bed ; inderlig til Both-stie, jeg vil gjore det samme, at han vil H styike Tig i Sorgen-z Stund, han hat« liegt saa mange Hin-r tesnai-, og han oil ogsaa nok lægc dit.« »Ja, fjcereste Moder, jeg beder ncesten alle Tiber, ag ian sol· Hans-, inen jeg seine-D at jeg ikke can leve nden hatn, yan ei· den eneste, jeg hat· elfket, og han vil oedblive at viere det, ja jeg tan ikke gjore for det, inen jeg elsker hani saa hast, at jeg gierne oil osre mit Lin sor hatn.« »Synes Tu, at hatt har sortjent du«-« ,,Det er lige ineget, et eneste venligt er sra hans La ber kunde faa mig til alt-« · »Du er en god Pige og meget sot god til Hans, derfor tænker jeg ogfaa, at Vorherre hat laoet det saaledes at Du ikke skulde faa hacn, nten en anden, sont er Dig mete vier dig.« - ,,Tal dog ikte saaledes lille Moder; thi Hans er og bli vek det bedste Menneste as Verden, det siger mit Hjarte mig, lad saa andre sige, hoad de oille. « . »Bist itke, og Du kan nieget godt leve lykkelig uden hant.« ,,Nej aldelg og allerniindst i hans Nathed, derfoe maa jeg bott, inden kan kommer hjem med sintilkommende Kone.« »Ja vel skal Tit nd iblandt ftetnmede, det have vi jo tit talt am, nten Du behooer da ikke at flygte, sordi Hans cher koininer hieni.« »Jo, kjceke Moder, jeg vil aldeig kunne taale at se hani, og deksor niaa jeg langt bort hersta.« » goor oil Du saa tejse hen?« »Du ved jeg ikke endnn.« »Lad os ikte tale met-e dei«oni, nten lad os to folge-Z ad » iVyen, de: oil met-e Gaon for Dig at komme ud at gaa en : Tut-, det adspreder Sindet.« , »Jeg vilde rigtignok helft blive hjemme, nten jeg oil ! foje Dig, Moder. Hoor fkulle oi saa gaa hen?« i «Lad as gaa op tilPræstegaatden; det er jo et dejligt ’ Vesi, oz den lange Gang i den stille Natur oil styrke Dig.« · Pkæstegaarden lna i en anden By, en halv Mil fra Sit knp, deitil stiirede de nn dereszs Gang. Paa Vejen paalagde Modercn Johanne ikte at tale tned Fabel-en ont Hans; hun felo vildc tneddele ha.:i alt, og saa sknlde det viere en Astale itnellein dein alle ne, atHaiig’ Naon aldrig skulde navnes for ilke at opsriske bitte Minder. J Præstegaarden bleoe de oenlig inodtaget as de kjære gamle Præstesolk. Te kiendte allerede Rygtet otn Hans’ og . Johannes zorlooelie samt hans senere Forhold til en anden Pige, og da de saa, at Johanne var bleg oginodfalden, sog te de at optnnntre hende det bedste, de kunde, og nndgik et hoert Spor, sont tnnde lede hen til Hans og hans formenv lige OpsIrieL Pmsten havde en Son, sont var Kutistnialer; han haode tejst nieget og var hjemme sor at tage Alsted need Forældrene, da han ont en tre llgers Tid sgtede at rejse til Amerika. Han var en rast yngre Mand, der paa en livlig Maade sotstod at still-re sine Neiser og fremdrage det sljonne af, huad ban havde set og oplevet i fremmede Lande, lige soin lzan nu i lyseFarver ndmalede det skjonne han oentede at se i det forjcettede Besten. Johanne sandt aabenbart Behag i hans Stildringer, saa da hun gik hjetnad, vare hendes Tanker delte icnellem Hans og Lioet i de stennnede Lande; det lettede en Smule, tiltned da hendess Moder bidrog sit til at holde Modet oppe paa hende. J de ncknieste paafplgende Dage gik Johanne tavs onl kring og tugede over sine sokgmodige Tanker; inen saa en stjsn Dag sputgte hun sine Forældte om Tilladelse til at tejse til Amerika. Med den storste Forbavselse saa begge de gam le paa hende og spurgte, hookledes hun var kommen paa de Tanker. ,Fokdi jeg ikke Ian viere her, naar Hans tonnner hiern, og jeg stal jo tejse hjemniefka nied det forste alligeoel.« »Du kan altfannnen oceke sandt not, min Pige, men Amerika er jo saa langt borte, og kommer Du sskst der, saa saa vi gamle Dig aldrig mere at se,« soarede Fadetetn »Det sigek jeg med,« bisaldt Moderen, »jeg kan ikke taale, at mit kjakeste Barn skal leve saa langt borte imellein saa mange raa Mennester, hoor det hoerken kiender Ven ellek Fjende,« sortsatte hun. »Det kan gjekne vere, tjcere Moder, men siden jeg htt te Pkcestens Ssns Bestrivelse as Amerika, hör jeg faaet en ndestrioelig Lyst til at prpoe Lotsen i denne VetdensdeU »Du maa helleee slaa den Tanke as Hooedet, lille Jo hanne,« bennerkede Fadeeen. if —l »Je; gjor det grumnie nodig, kjane Hader, og tun naar det er Ebers ndtmtkclige Bilje,« ivarede Johanne. »T« kan sont din Bruder og to Zostre Ulrnt blive Wan TU lllik ikke bedenkt- at blioc i Zinan liemasrlede Moderen. »Ja saa lan man da here ita Tig og maatte iaa Tig at sc en Gang intellein, og vi gatnle knnde tnaaske l)jælpe Tig, hUis des lksl tilstode Tig noget ondt, tnen det ere oi fri for, hvio Tu konnner til Amerika,« tneddeltc zadet·en. »Tet er sandt not, kjære Hader, men jeg vil alle Tsage uandre Vorherress Weit-, og derfor have J faa den Trost, at leg ikke fkul gjore noget ondt eller nsommeligt, men cerlig og l l i det. Vorher-te lade-r Tig not faa en eller anden Plado, taa . redelig arbejde for mit Brod, og det er ikke saa vallfkelig M i tjene i?iitterika, sont iTantnark·« »Du kan gierne viere-, tncn hvad trot« Du dine System de ville sige til Reisen?« spnrgte Faderen. Johannes Saskende vare ældre end hun, og hun taa fielden nogen af dem. Broderen var Prasi i det nordlige Jylland, og den cne Stifter var gift med en Latrer paa Fyen, niedens den anden var gift med med en Landmand, som ejede et starre Boelssted ned Ribe. Te vare alle tre herlige Men nefker af samtne gode Sindelag sont Johanne, men ingen af dem vare ret vel i Stand til at tnodtage hende. Hun spare de derfor Faderen: ,,Jeg tanker de bifalder min Hensigt, naar de here cnine Grunde, hoorfor jeg reiser.« »Maaste, nien jeg synes ntt ikke otn, at en ung Pige paa egen Haand foretoger saa lange Nejser,« indoendte Mo deren. ,,Derfor har ieg ogfaa tænkt mig, at jeg oil sc at over : tale Prcestens Sen til at hiælpe tnig en Sinnle, indtil jeg faar en Pladss i Amerika.« »T» er han inaaske villig til, men han kan jo ikke vaai » ge over Tisz alle Tage, og sclv rnn han lijalp Tig lidt i » Forstningen, saa knndc der dog lidt jener-e tilstode Tig Myl ker,« sagde Mode-ten »Ja oel saa, Ulykter kan rannne vg, hvor vi ere, men aldrig i Amerika kan der time-s tnig starre Sorg eller Van stjcebne, end den jeg nu lider under i Tatiark, lad mig der for foge Lytten i andre Lande, da den ncegtes mig i mit Fo deland. Vorherre vil nok oaage over tnig og hjælpe mig til, at det maa ske.« »Ja, Lykke oil jeg ønfke Dig, men jeg gioer nadig mit Minde til saa lang en Reise,« ytrede Faderen. «Det samme ngrjeg,« difaldt Moderen. ,,Vil J tillade, at jeg gaar over at tale med Priesten og hans SIn om Reisen?« spnrgte Johanne. »Du maa Du gjerne; thi de ere rare, cerlige Folk, som oille sige der-es Mening, og synes de ikke om din Udvandring, faa maa Du ganste bestemt opgioe Tanken derotnz thi saa give din Moder og jeg aldeig vort Minde dertil,« fagde Fa deren. »Ja, det stal jeg, kjare Fader.« Dermed var faa Samtalen slnttet for denne Gang, og nieste Dag gik Johanne op til Præstegaarden. J Priestens, Fruens og Sonnens Paahpr udoste hnn sit Hjarte for dem, medens Taarerne randt ned af hettdes Kinder, og til Stut ning bad hun Sonnen om at hjalpe sig indtil hun sik en An sættelse i Amerika. Med den storste Overraskelse og Deltagelse harte de paa hende, og begrundet paa Omstændighederne og af Medliden hed med Johanne og hendcs kiaere Onske at komme bort, ink kedes det hende at faa dem stemt for Reisen, samt looe alle tre at komme til Sitrup nceste Dag for at tale tned gamle Madsen og hang Kone om Reisen. Prastens Sen hed Peter Bang; han var en venlig Mond med et godt Hjcerte og en artig Kartter; han var straks oillig til at hjælpe Johanne, og hun kunde viere tryg, saalkenge han vilde hjcelpe og vejle de heade. Prceftefamiljcn kom altfaa til Sitrup nieste Dag for at udvirke Tilladelsen til Johannes Reise, og oed dens Welta lenhed maatte Madscn og hang Kone give tabt. Bestennnel sen blen, at Peter Bang skulde vcere Vejleder for Pigen, og hun fkulde staa under hans Bestyttelie, indtil hun sik en Be sljaeftigelse i Amerika. Fjorten Dage efter koin Preestefoltene igjen, og denne Gang med et Par Reisekufferter bag i Vognen. Ved Synet deraf blev der Uro hos gamle Madfensz thi det var Afsteds ojeblikket. Johanne var reifefærdig, og hench lille Kuffcrt bleo sat paa Vognen ved Siden af de andre, nien nu var det verste tilbage —- Affkeden. Alle Ojne vare vaade undtagen Johannes; hun kunde ikke grade, dertil var Sincrten for stor. Maske Anelser steg frern af hendeo Sjæl og tilhoifkedc hende, at det var sidste Gang, hun saa de elfkede Forceldee og det kjære Barndomshjem, og knn Sorg og Nod var i oente. Tilsidst faldt hun Moderen oni Halfen og fretnftatn mede sukkende: ,,Farvel! lille fodesie, kjcereste Moder, Far vell iJesu Mann-« »Fort-el! mit Barte, og Gud i Himlen vare med T-ig,« soarede Moderen under Graad og Jammer. Derefter gik Johanne hen til sm Fader; han var under Sorgen starkere end de andre, uagtet han oidste, at hvor fand Venskab og cherlighed har herstet, der er uhyggelig Ad skillelse i Livet ti Gange verre, end naar Døden adskillet, thi den fsrste forsages af Mennesker, den sidste af Gut-, og ved Dpden er al Sorg og Elendighed endt, men ikke i Livetg uoisse Fremtid. Med Haanden paa hendes Hoved og de taarefyldte Oer saa den gamle hvidhaarede Mand frejdig opad og nedad Herrens Velsignelse over sin kjare Dem-k. Derpaa flnttede han hende i sine Arme og gav headeAfskedg stedskysfet. , » Strakg efter kjtrte Vognen med Peter Bang og Johan ne, medens Preesten og Fruen blev hos Madfens denne Dag for at treste de gamle over detes Datters Bortkejse. Junk lertid kjprte Prastens Vogn efter Lunderstov Station ved Kolding, hvorfra de rejsende stulde med Toget til Hamborg, og derfra med Dampskibet ,,Guttenberg« til New York. Efter to Dages Ophold iHamborg kom Peter Bang og Johanne om Bord lidt for Skibets Afgang. Dampen vqk oppe, Passagerernc stode alle paa Dakket, alting var klar, og Damppiben lod just sit Signal til Afgang here for anden Gang, da der i flyvende Fart kont en Bogn farende lige ned J til Skibsbroen ened en Reisende til .,Guttenberg«. Den ; L N X f - b ankonme MS med Villers Fakt ombord, medens ev no hinkt over ««« Merm- spm mSCn anden uai e «I««««« « ' ·. n z Lyhne. J det tatnme lod qupngnazet foundw 7l l . -. . YIII ic: Nu begnndtc ,,(!)uttenbcrg« nannende at ast «« . . . » i eh treniad gjcnnem Elueng stnudstge Bande. To Ke» e J Zeisjsjk Lse paa Mittel blev bun bleg sont et Tig, og nden » hemmte hans flhgtige Hilsen ilede hun ind i den lie:-.:, ste Kahyt for at undgaa haue. Pagsagerernk sxod»;;« tet for at betragte de stjanne Ontgivelskk, jom u-( sindeg der. Tampere og Sejlere trydse hverandreizek delige. Strqndbredden er besaaet tned fqusjge Villan Blomsterhaver, som hist og her forstyrres qf m mag« brit med hose mai-te Storstene. Langere nede liggk : Byer og Landsbyer tued frodige Kornmarter og Gras » og paa Smaaoerne i Etben fes yndige Fkugkhavek M« fterpartier, tort sagt, der er not til at sryde Ljek M 18 Mile lange Tur sra Besterhaoet, nien saq hmk » heden op. Det graadige Hao nieder med store VHSU Brot, og de Passagerer, som itte er sjvante, sqq W tage vare paa end betragte Naturens Stjanhch trzunmet Nhg og store Lidelser gjor Naturen Fotdnng sine Kran, og de stattels sosyge man ofre til qugudm dens Matroserue bandende og stjreudende lpbk pmämæi og strubber allevegne. Pan hele Reisen til Amerika sit Mittel Lyhm ku« tig Lejlighed til at hilse og tale entelte Ord med Joh« thi de unge Piger boede agter i Stibet, de gifke Fol» ten og de ugifte Mandfolt for ude. Med Peter Bangj hau del-for at stiftc Vetseudtstab og indsmigrk sigkm men det vilde itte rigtig lyttcs; thi Bang hqodk HM get og forstod drrsrsr not at gjennenstue stige Person« Eiter 15 Lage-J tyttelig Reise tastede »Gott-n Anker i New York Hausr. ’ Nu vil der nmnite sporges, hoorledes det var gqu at Mittel san pluklelig og uoentet ogsaa var tommenkjk merita, ja hvorfork det vidste tun han selv og Niels tigtig Brsted paa. Men Grunden var deuue, at hqu itte vilde opgive Haavet am at vinde Johanns-, pg« maatte han passe paa itte at tabe hende af Sym; haode han ingen Lyst til Landvcesenet, og den lille G som han ag Bruder-en ejede i Felledsstab, var for dank at under-holde dem begge; dertil tom andre smaq Q digheder, deriblandt Hans-« forventede Hjemtomst til r ber, fam maaste tunne have ubehagelige Folget-, alt gjorde, at han, saasnart han sit Vished om Johannes «, besluttede at folge hende. Hatt sit derfor Nielslija hjælpe sig, og en its-n Dag sulgtes de ad til Varde f ordne alt for Afrejsen. Der blev det saa bestenn, n Kjeer stulde have Mittels Pakt af den stelleds Ganrdog der tilhtrte samme imod strats at udbetale Mittel 5 « og asstaa det samme igjeu til Paul, naar han tomhj samme Sum og en billig Rente. Niels cher var villig gaaet ind paa det hete, di gierne Instede Mittel bort fra Egnen, hvorfor han ham med at komme afsted, det bedste han tunde, ogl at alt paa den falleds Gaard stulde blive passet og c paa det bedste og intet salges eller bortsares, fak Pul hjem. Mittel lonnede ogsaa sin gode Ven for hanå ster; thi lige for Asrejsen til Hamborg gjorde han sn as Gaardens Bescetning og rorlige Ejendele, sont dlt ham mutig, i Penge og ftat dem i sin egen Lamme tunde derfor mode i Amerika med adstillige hundrede «s soruden de 5000. At de vare stjaalne fra hans egen ag Vennen Nielö Kjær, det var itte Mittels Sag. Medeas ooenuævnte tildrog fig, git Hanngar, « gede i Frederits. Hjemmesra harte han tun sscldeno fra andre end Faderen, men hvad denne stren, hjalpil at foroaerre Sorgen og Lcengselen. Hans Sollst TM vel strevet til, men itte faaet Svar, og de stode W renål Parti tned Hensyn til Forlovelsetu TM W Permission blev tilsidst suldstændig afslaaet, begin-net den udbrudte Krig imelleni Frantrig og Tystland. De ste Soldater bleve indtaldte, og Jyllands Sydgmllfs tret besat af vare Tropper fra Kolding og vest poll, W tigere, end de vare tomne i denne Stilling, maatte di lade den igjen. Ved et Magtfprag syd sra blev WM taldtc Arme hjcmsendt med stprsie Hurtighed Frednits derfor i nagte Dage overfhldt med Soldater fratanW stsellige Egne, som stulde afrnønstre der, og iblantl vare nogle fra Sisrup og Omegn, sont Hans MUVT Lejlighed til at tale med. De fortalte ham Nuhederbz fra, sont i den Grad oprarte hans Ssælsz itiderstc nær hat-de misiet Forstanden derovc1«. OmtrentlslM lidt for modtog han to Breve, det ene var sra Fadkksns tncddelte han« at Mittel Lyhne og Johannes Man-I forlovede med hinauden og reiste til Amerika Flme andet Brev var fra Mittel og indeholdt falgellde · »Tu »Hauibarg, den 28. Augu!l Is chere Hans chec! Herrned meddeler jeg Dig, at niin Forlovcdts3. ne Madsen, og jeg ere paa Besen til Amerika- tm stabs Styld sendet seg Dig herved vor Forlovelnåi ausser Dig Held og Lytte. Hiler fra os, tnen n« din Ven . Mittel Lbe Da hast has-de rast visie w Brei-e og f« M var et almindeligt Forlovelsestort need MONEY Navne paa, blev han, sam rimelig var, kistig M« nu tunde der nceppe mere tantes nagst Hub spk W evig elstede Johanne havde altsaa forladt han« W for vilde have svoret paa, at hun aldrig Dim« M .· nu stet, Beviserne vare jo tydeligk, »men han«««««««s tvungen og avertalt til det, ellers tunde hu« aldsq « hatn,« trentte Hans, niedens han tilintetgiolde M bad til Vorherre am Kraft til at bære SWM New den tjeere Johanne. Taarerne sik fkit Wh, p««««.«, starke og trastige Hang. Brevene havde tiln:tng«s« Lytte og Fremtidsplaner, alt syntes tabt for lnnntskl ham nu ligegyldigt, ja felv Livet satte han ning Bonn-W