Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Aug. 28, 1889)
ksTrofaft Kiasrclggscd«. stottnlt its M. P. lill tt l t e t , Zenit-tin ..I)vnd ltet nt iltkeA etc-.- ttitt ttttn Denk Pan tttsttt .;tttt, - mit et zlintneensz L ir-et:, sg vtl Tn nieee ttt tot Zaun on Hotxt Ja ntan Ltt ttttet eitle litt nein senden Men Hat-gen et« ett tinttelcs dttnile Dannn öont lttttset«, lsnttd Ttg iotdtik ttitst et tiotdii:. »Ja tvtttger ntod det tloige dttt «.Iland, »Ist detsoe ital Tit s- elste ltek ttntt stindenk DER Ord as Lttdvid Vodtcher tttnntte .nin gode Vett, Hans .ttjttr, sande. Tet one i »Form«-et t87t), at hatt sit Oder lil at ntsdei Ftedetilit sont :)t’eltttt. Dein nat dett Ganz 22 Aar gatntttel og i det hele en titst net tntttig klug läg, der tnattlte sittesiT Totttntetz detttt unt« hatt titeget ssttk uted sot«t kt«ollet Haar og tttotte thie, sont ndttytte Zillsekrast og Vestetnthedz et lille sott Lisetstsng ttae i den Dste Tid bleoett otnlstsggelig plejet og sttoioe sig i lange Spidset nd til begge Sidet as Kinde-ene, do hatt stsnteg sont wedende Keigee at bttkde ligtte Stande-t. At« Naturen var « Hans eet"lig, oprlgtig og Godheden selts, det vttr Pssiot intet Met-, at Ontegttensz Skjotil»;ede. saa tited tiettlige Ljne ptia dem og gjoede sig ett ellet attdett Tanke ottt Ft·eitttidottdsigtet, state Hans gjengiceldte ikke de senlige Lief-ist en tientte iiie pas dettt, sont settdte lsattt desti. Tet« vat« titn en, Iottt fiengos Itde hans Tonker, ogt det nett« dett gantle nettsionetede Last-et Madsenet lkamt-, Johannes ellet Hunne, sont lttttt stedottnlig kolldteg, oppe i litt-lehnen Httn og Hang leitet l).ttsde gaaet iSkale santtnett og vttte tneget ofte i den steintsotsxsende Aldee Ost-. · ---—— ! l i i i Zinnen-it satnttten, og de hoodc da altid en vi—:. Lilltttjelighed · M ett talc et vettligt Otd ttted hittttttden. -- Johannes nat« itte mindre stttttk end Hatto·, tnett i Modscettiinn til tsttttt hattde hsv lyse Latkek og blaa thte det« skittnede sont tegte Perlen es hooras ntatt kuttd·e lekse Hjteeteto llstyldigltcd og Gadlsed If Betst var httn lssj og slttttk og hande et si:tt so:«ttetttt An sst, hoor Rodttten paa den yttdigste Mande- ttttts aftegttet petn den sttelsvide Grund. As Naturen ttntv ttitn venlig og ged hjsrtet nted et oenligt Otd og ttsknldigt Stttil til etthoet«. Hm var deksor i lige saa hoj Grad Gsettltand soe de nttge - Osrles Opmtekksottthed og lonlige Fothaadningek, sont Hans siedet for Pigerneo, ttten hendes Ideal vor liegen ttden » pas Mate, paa hatn bnggede htttt Frettttidssoehot bltinaer, schon teoede headeö Elstoo til hattt bleo gjeitgittldt. —- Uag U det ikke vorkommen til nogett Fortlaring itnelletn Hans isJohanne, saa yttttede Falk dog otn, at der ttok nted Tiden Its et Pat- as de to; den eneste Hindting, sont kttnde tren Ies, var den, ett Hans’Fader, deneige Nie-let Kiese, tnaaste übe og kunde sen-hindre det. Han oiu en tig Mond ttted en se Gast-d og Penge poa Rente, saa lttnt hande, sottt tnatt set, alt paa det rette baade ittde og ttde. En Dotter ltaode hu, sont var rig gift, og ett andeu, sotn stulde dele sattttne Stide i den nett-Neste Feettttid, og da de tttn oitte de tee Ssstende, saa sinltse Hans en Gang i Feettttidett attte Guar dut og alle Faderens iordiske Hetligl)edet«. Gaardett laa ved en starre Lottdettej sz a It Mit not-d sest soc Bat-de og et Knatters Gang nst for Landobtsett, sont« ziemte for en Gange Styld tun ttttdeo »Ein-ist« ttsigtct den til daglig Brttg bietet et andet Nimm Ett heilv Mil ttest sor Sittttp t Nitvciegnet ltoede to Ist-dem Mittel og Povl Lohne-, de est-de i Fietlegstnu et riadee Gast-d, sont de lsaode atvet eftee zottklotenes Tod, begge nat-e de ugifte, og Poet, den nttgste as dem, ttaode saut satttttte Ordn, sont Hand tljætz netnltix ttt tnetde sitt spat Rekrnt i Fredetits den Löde Apisti. Den sidste Asten sot Afteisett vat« Hatt-z optse i Zittsnp for sit lstsde Faenel til gode Vetnter og bitiendte. ett titiidft tat hatt inde hoo sitt gnittle itzt tstree Lastet Mttdsetk Der ttstts hatt nheldigoiss lttn ltittn eg neue ette l;ietnttte, est-n tik ttt ttide, nt Johannes vat« hoc- Vttsuet«eti, sont tut Niclo Rhea Nttlto patt den nsttige Side tti Beseit. Hatt-J vidstc iso, at hatt var i Stand til nt tnttde ltetide ttitct Tilbngetteseik « Hatt sinndte sitz dersoe at tage Assled tned te g.ttttl;, sont Itgge ottstede hattt lnttelig Reise og Titftsedcilted t ,«tt·e:-etit«:i, samt ytkede Haadet otn ttted Olltrde at se ltntn igsett1it Niet osset, task og tilst·edls«inteUettt dettt i det: tille Ltittdolttt Ia hakt nat lottttnett Oalvveiett l)jent, sitgtttede litttt sitte Sttstdt dz stod titsidst gatttte stille soe at stinkt-te Jtolinsineixs Tillus-ges tot-ist, hoilket hatt tnente at lttntte gkote til-entkettet og ttden Migtttttte, dtt det nat« i Hirt-d ttted at tum- tts..-ttt, og tttie nnd hende for Ast-eisen, det solle ltitn t-.tt l«ti«.::-:— lktxnt og txt die-klinkte Stifte. Satnnte l5·stet«ntidditg tsnr TUttlkxi txt-»in optin i »Ein-tie-, og ltittt ltnvde set at Johanns gts oftet thin. nxigtstx ttitit text fetmtne Bei den Hettsigt ogsan at ttteiic lttsirkix Hatt tue so: »He-its og sad just out-e bsg Pitegzietket old Beten ozz mitte de, da hatt sit Oie paa hatn ttden seln txt littoe winket-km Mittel vilde ttodig lade sig se, lsuotiot lznii Einlie- sig dci dedste hatt kttttde. lllyklen vilde tnt, ttt Hans og Johanni uetop tnodtes lige ttd sor, hvok Mittel iad og tut-edle Te Hondscde degge og hilste venligt paa htnctneen ttdeit rigtig at Liede se hinanden ind i Ojnene, og den begtntdte Sattttate M tvnngen og vilde ikke rigtig geta. Ttliidst blett det Hang ice haordy der oar ttoget, sont laa hant ptta Hjættet, det satte seetn, og ttetop nu inden hatt dtog bott. Han tog deisor Mod til sig, og idet hetn tag sat i hendes Haand, sag te hatt tettttnelig sorgtnodig: »Jeg hoe noget at sige Dig lille, Johanne, soc jeg reiser.« »Hut« Du det, saa lad ntig horc, hvetd det ee.« ,Vil Du love ntig at sige Ja til mitte Spergsmaal?« »Du vedjeg ikke, for jeg heter, hvad Dn vil sporge W tnen jeg teettker not, at jeg soater ja,« soatede Johantte end-et Sus. JVil Du tcettke paa mig, ntedetts jeg er boete2« »Ja, jeg vil; tht jeg tatttkce næsten at Tid paa Dig, og kämed Ltettgsel vente ester at se Dig hjetmne igjen; det er sauste underlig sagt as mig, men jeg tan itke gjeee sor det, issstett tnaa jeg svaee Dig saaledes,« sagde Johanne l en Ihd og vemodig Tone. »Bist steil Tn lIove Tat sor- thi tet vit tkoIte og stytke nun nnd-T Zotdntcinonden, nt en ca iod cg gcd Pi ige, soIn In ci, tnl lange-: ricer nii3.« ,,.itnid un Hittc Iocs oks got-; tiin sitz ex ret itle.« » Ho out it T n og den deine t lIrie Beiden, jcg vildc1· ist« i n; tin-Jud inttc ung, tnden vi stille-J. ch nor, at vi ; n- t«1o.s tzcndt lnnnndcno List-leiser i lang Tib, sig inig derfor ; iusitgtni, oil Tit wie niin for evig«.- elleisci bliuer det sidste « (ss«1ng, ti tale inninien; tlii seg solt-r, at nden Tig hat« Lioet unzcn Brtudning ior niig.« Mctseno Hang sogde dette, haode han stuppet hendes liest-c Haand og giebet den igsen med den oenstre og slynget den hoIie Arm omkring Livet paa hende, og Johanne havde isoiltuai-lig logt sit Hoved op uiod hang Bassi, medeng hun ined Tonier i Ljnenc og den blodeste Stennne esVekden soo t«cde: ,»’to! kjæteste Hang, Gud stal viere init thne, at tun din oil jeg ocet·e: Tig og ingen anden kon ieg elske og tun Todcn ital adskicle os, sooft-eint Tit blivet inig tro, og det tior jeg Tit gssi«.« »Jo, det can Tu stote paa, jeg skal bygge og varge otn Tig sont en Tronning, soalcenge vi leoe begge, og om alt steuer sig imod vor Forbindelse, saa stal den dog med Guds Hjcrlp ste; sclo om min Fader satter sig dekitnod, san er jeg dog Mond for at satte min Vilse igjennein i dette Stykke, og tun i fornodent Fold selv erhverve lldtominet til os tnin liilc Pige.« »Ja san i Gndo Nonn, det- ek min Hoond, men vi nnia for alt i Bei-den have din Faders Tilladelse; thi ellers er jeg ittc sttldstændig itskkeiig.« »Den stal seg not stafsez naar jcg ei« reist bot-t, vil han langes ein-r mig, og jeg kan da bedst soo ham til at give sit Mindc.« »Jo, Gnd give, at vi havdc det, inin kirrte Hans.« »Frygt im, min Pige, men værnu lykkelig og glad, sont jeg er, saa skal Tit se, at Vorherre hjælper oss not, og vi blivc det liskkeligfte Pius under Sols-in sagde Hans, idet han tryttede det sokste Kys paa Johannes Læber til Besegling nf Pagten, soni var stuttet. En lille Stand bleoe de endnu stoaende otnslynget af lIinanden. Begge vare de enigc i at denne Stand var den lylkeligste, de havde oplevet, og de selo de lygkkeligste Men nester, soin sandtes. Jmidlertid var det blcven Inokkt, og Hans niaatte tænke poa at komme hieni, da hon skulde rejse tidlig nieste Morgen. Fstst inaotte han dog folge Johanne hinn, hvilket han ogsaa gjorde. Pia Besen saldt nu Sam talen om Forældrene, som vore uvidende oin Astenens Begi venheder, hvorsok det blev bestemt, at Johanne stulde medde- . le sine Fokældre satnme og udbede sig der-es Tilladelse og Bel signelse til den slnttede Pagt. Hans vilde saa ester at have modtoget Breo fka Johanne med Udsoldet as hendes Forel dkes Svar Itraks sktive til sin Fader og bede otn hons Tillu delse til Forbindelsen. Det var de to unges Mening at gamle Madsen og hans Zu txt-sur oilde give dcies Minde lige soa vel som Hans Mo r, der var en kigtig godniodig Konk. hvis Stolthed og hele Itjætlighed hang vcd Hans-, inen hun stod teinmelig meget desværre under Mandens Herredoinnie. Niels Kicer deriinod var en streng M and med ct egenraadigt Sind og undertiden lIaoid Vilje. Hans indskmnkede Forstand vor i Grunden tnn ndvitlet til at sanile Pengc i de allerede fyldte Kasser, saa sidste Linse i eint-folgende as PaladaniMollcr skreone Ver passcde paa hinn: ,..L«oe1·siksin Tod i Tini Skounnas Pole. Poet fin Knlms iii Hinblican Lebt-bonum En wdc Haar og Lasbcr lig en Rose. tin btede Stiildre til en lille Hamm; lfn sit Adams Sitonhedz men til Stofc Gan lmm Naturen knn ensattig Rand; misit sit Hooed inldt, inen tonnne Lonnnely Un Lonuncn inld. nien Doktrin lznll soni Tronnncn.« Tet tunde del-for drittes-, at han nodig gav sit Bifald til sin Sang Fotlovclsc, bog haabcdc denne det, naak han com bort fra han« Sagen var-, at Hang haodc en rig Sirt-gi « ning oed Navn Mette Sorensen, sont var giftelysien, og især var han opfat paa at f-.a Hans, og dette var efter Niels Kjirrs Trifft-, hoorfor han ofte lod Hans forstaa, at naar l:c1nl)avt·«c«vikt«ct Soldat, san var det bedst han giftede sig cned Meile. Stige Vink forstod Hang dog godt at redde sig im Ined llndskyldning over sinllngdom. Men Grundeu var, at han havde Modbydelizhed for hende; thi hnn var nskjøn og lmlugatnmcl, og hiwde en fniiktclysten Tunge, der ntksten aldtig nur i No. Hnn stod bei-for langt under Johanne i alle Melodei med llndtagelse af soman der var Meile rig N Johann-.- innig. Liiztidcr bit-or de to li)ltclige, Hang og Johanne, fast-, ri. c nnd due-z Saintalk, og eftrr de onnneste lldtalelser og dcjasiiezxn toge d-: Afstcd nied hinandcn og hver til sit. Mittel Lulme vnt isnidlcttid lnsket frein af sit Skjnl og lnig eitel de to til »Ein-un nicn da der ilke gaves Lejlighed til nt lsoie niere cllcr at fna Johanne iTale, sna stak han af t-: sit Hjetn tned indetlig Hat-nie og Gulde i Hjcritet over den bin-te Samtalc, sotn han havde opfanget næsien hvertOrd af. Tagen efter var Hans paa Vejen til FrcdetsitT og tke a fitc Tage eftcr modtog han hos ham og Hanne bekjendt Gierstgioer dct længfelsfuldt ventede Breo fra sin elskede Pige. Med bankende Hjærte og glædestroalenbe Ojnc anb nede han det og lasfte folgende: »Sitrup, den ST. April 1870. Min egen Hans! Jeg har aldtig i mit Liv vatel saa lykkelig, som jeg er i disfe Dage; jeg synes, alting jubler omkring mig, men bog hsjesi i mit eget Hjærtr. Det euesle, der form-riet min Glcede, er bin Fkaværelse. Enhvek Hindring for vor Lykke er ryddet of Vejenz thi naar oi begge binfalde bin Feder, faa maa hatt for vor Kjerligheds Skyld give sit Minde til vor Forbindelfe. Gjpr han bet ikke sinks, saa vente vi, min kjære, indtilhan bliver bebt-e findet. Jeg har fortalt min Feder og Moder alt og faaet beres Tillu delse5 de havde ikke imvb, at vi sik hintnden, aaak vi selv vate enige, og betete pi jo, pi ville folges ad hele Lioet igjennem Ja, elskedehang, Du er mit Diertes fttste og eneste Kjarligheb, ·jeg vil elsie Tig i Tid og Evighedi cg jeg hat« den fnfte Tro, atdenne Kjarligheb aldrig fortk tes3. Wien det et sandt, nn sorglcsnmer ieg rent at fortsc 1e Tig, hoak forbsvfet jeg blcv Morgcnen eftcr not-Fortv VklsL Faderspurgtc ntig ncmlig otn, hoad Grunden var til, at jeg blev saalænge borte sidfte Aften, jeg svatede tlfm-l)eholdent, at ieg havde vætct hos tnin Kjareste, og spurgte ham fan, mn han knnde gjætte, hucni det var. Ja saamænd kan jeg san, for del er Hans Kies, sparede han; saa kan Tu tko lille Ven, det var mig, der giorde state LjneiStedetfor, socn ieg tkoede, det stutde vake ham, der var bleven forbavsen Hemmeligheoen var straks fal dcn ham ind, da jeg var bleer borte den otntalte Aften, vg desttden havde Tit ved Asskeden hos os meget sprgmm dig spukgt Fader ant, hvot jeg var. — Da jeg hat-de faaet Mal-ers og Faders Tilladelse til vor Faklovelfe, fle jeg i Armene paa dem begge og bedaktede dein tned Glædeskys. Stakkels Hans, Tu fis ingen, men tnaa have bin Del til gede, til vi seg, saa skal Du faa de liebste, jeg har. — Jeg totn i Dag til at sc i en af mine Snmabagek, der stod et lille Vers, tun Stude, at jeg ikke selv er Digtetenz thi det er mine Tanler han toller-, naar han siger: »L-! hvitten Fryd, btot at smnkte hans Tage, Frede hans Hjetu sont en syslende Tcrne, Gjætte hans Sorg og hans lonlige Klage, Tage hans Byrbek og basre dein gjkrrne.« Nu vil jeg anfie Dig Held og Lykke, og med Langfel vente efter at hare fra Dig. Vaer saa Gnd befalet og mod tag de venligste og kjakligfte Hilsner fka Fader og Moder, men bog fremfor alt fra din til Dsden hengivne ag trofaste Johanne Madsen.« Da Hang havde lasst dettc Breo blev han ellevild af Gliede-, og han tæntte pan at svare straks. Uheldigvis havdc han og Johanne ingen aftalt Plan tagt for en hemtnelig Brevveksling, hvilket var npdvendig hvis Niels Kjær mad satte sig den; thi paa den Tib gil Posten ikke op til Sittup, men alle Postsager til og fra Byen bleve aflagte has Niels Kjar, som jo boede ved Landevejen ; han var altsaa en Slags Postinester, og kunde have Lje med Brcvene til og fra Sit rup. Johannes assendte Breo havde han sog itle set, da hun felv havde vatet i Varde og der afleveret det paa Post huset. ; ltjcerlighcd til hcndc samt sin Lcengsel efter at se hende igjen. as Mittel Lohne, og efter at de to haode talt en Stand om allehaande, tont Mittel fkeni ined sit eget egentlige Ærinde og fortalte bade last og fast, hvad han vidste om Hans’ og Johannes Fotlovelsr. Ved at hsre denne ovekrastende Ny hed bleo Niels Kjtei saa pred, at han soor paa, at Hans al dkig stulde saa Johanne, saa lange han selo levede; thi sae han vilde tillade denne Forbindelse, oilde han gjpre Hans ar velss"««og sowise ham fta Hjeinsnet, nagtet han tilstod, at han itte havde andct iinod Hunne, end at hun havde for saa Penge til Hans. — Mittel forstod at benytte sig af Niels Kiærs Biede, og ved Rcentcr og List fit han hani til at hiel pe sig nied Forsaget paa at forstyrre Forlovelsen, og Resul tatet af denne stninle Samtalc blen, at Brei-ene, som send tes iinellein de to elstcde, stillt-e opsnappes as Niels Kjrer og andre i Stedet for strives til dein, sont vare forfattede af Mittel i Hans’ ellcr Johannes Navn, og Povl Lohne stnlde derpaa indvies i Planen og hjcrlpe ined at affende de falste Breoen Pan denne Maade tantte dc at tunne forstyrre For lovclsen, og Mittel vilde saa seiieie opbyde alt for at vinde Johanne. Eiter at have saaet Sagen ordnet paa dcnne Maade git Mittel l)jein, og Nielg ltjcer git nd for at stjcende paa Konen og Tjenestefoltene, hoiltet nai· cn gainmel Baue, naar han var vred ellet i daarligt Humor. Nogle Dage efter den ointalte Saintale bragte Posten to Breoe fra Hang, det enc var til Niels Kjær, og det andet var til Johannc Madsen. Uden ai give sig Tid til at læse sit eget Btev stat Nielg cher begge Brevene i Loninien og soregav at have Ærinde op til Sitrnp, inen git i Stedet for over til Mittel Lohne, som han traf i Marten. Te satte sig ned i nforstyrret No for at læse Brenene og talcs ved oin, hoad der nn stnlde gjores iinod Hans og Johanne. Mittel tog Nielg chers Brett og læste det sprst og saa i hajt, at de begge tnnde hare det. Tet var streoet i en« hof lig og tjtrklig Tone og begyndte med at fortalle oin Neugie len efter Hjeinniet, især efter Fader og Moder; dernceft in deholdt dct en Fortlaring over Tjenesten og hans Tilfredghed i det helc taget sotn Soldat Til Slntning bestrev han sin ncndeligc Fijærlighed til Johanne, hendes Elstov og Godhed sei-hinn, dires Jorlouclsc og bad nn saa venlig oni Fadereng Minde til zprlsindelsem Uden at sige andet end: ,,:«ad inig saa Bresci, og lad og saa hat-c det andct,« tog Nicls thin Brevct og reo dct i Stijtter for at lade det spredeg for Vin den· Jniidlcrtid begnndtc Mittel at læsc Brcvet til Johan ne. J dette havde Hans farst tatket hende for Bei-net og Verset, hnn streo til hinn, dernirst toltedc han stn uendelige EtPar Dage eftek Hans Astejse tnodtog Niels Bessg i l Til Slntning onitaler han deres tiltonnnende Li)tte, naar de en Gang sit hinanden og Faderens Gaard ined alle den-Z Herligheder. Jtte saa snart haode Niels cher hart dette, fpr han sendte Brevet samtne Vej og paa satntne Maade lod det spre des for Vindene som det sarste og med en dtøj Ed udbeød: »Der tan Du se, Mittel, Drengen tænter allerede paa at asscette mig og ined Tosen at stalte og oalle med min Gaard og Fortune ester Behag. Stal jeg finde mig i sligt? Nej pm han saa var min Son to Gange, saa stal Niels Kicer not satte en Piad for saadanne Jdeer, og jeg siger endnu en Gang: Pigen stalhan aldkig faa, saalkenge mine Oer er aabne; hoad siget Du, Mittel?« »Jeg siger det samme sont DU.« »Ja, det er nn godt not, men hvad ftal oinn gjare?« »Jegtroe, at Du farst stalitkive til Hans oin en tre ngks Tit-, og saa meddele hinn, at Du itte rigtig synteg oin Forlovelsen, men at Du dog itte helt vil modsætte Dig den, spread J have talt sammen.« »Men det fsrer jo itte til noget,« indvendte Niels Kinn »so det gier, det sothaler Tiber :g tommer Tib, kommcr Ilaad, oed Tu jo nol. Dei-nett ital zu » Hans, at hatt og Johaune ikke maa skkive Grund hookfot lan Du angive, at de skal swkg M Lk pg hvig det saa viser sig ved Hang’ Hjctntomst, at de e»«« anden tro, og Johanne har opfsrt sig M« m lud Hi staa, at hang Lnfle vil sandsynlig blivc opfytdk « gelsen, at de ille strive samtnen, stal Tu foH averholdt.« - »Tet kan tnaafke viere godt nol, tnen hqu « kan jeg ilke faa laoet samtnen i et helt Aar,«indoendtkin chec. · ,,Tet hat- intet at betyde, jeg fkul strive der fpk men Du tnaa saa afstrive det; thi Hans tjendet vcl sog din Haand skrift.« »Da gjar hatt ntaaske not, og jeg flal derf Du sigek, er det faa nok?« »Ja, for faa vidt. Jeg strivet faa til min Vkohek og meddelek hatn vor Hensigt, samt at han for en Veto stal hjælpe as og viere tavs som Graveu. H, Vkmz m lcegget jeg et til Johanne med Hans chets Navn unter te stal faa min Broder bringe paa Posihujet i Fkkdmzå en Maanedstid,« meddelte Mittel. »Du er en udspekuletet Gavtyv, Mittel, men tqkk hanne ille se, at Brevet er fra Digi Steldetfokmean »Nei, hun tan ikle, thi ingen af os hat nogkm strevet til heade, og da vi sjælden strive, saa tjenderlxukk vor Strift.« »Du er ogsaa sandt, lad as gjpre, fom Du sigsp lad mig fnart faa Brevet, fotn jeg fkal assltive; thi M at det vil tage Tid for mig.« »Dct stalDu faa out et Par Tage, faa er det velg »Ja, faa vel, « svaredc Niels cher, ag derpaagz hinanden Haanden ozz var færdige med Samtalen sm Gang· Jtnidlertid gik Johanne hver Dag og Uentcde efkkk fra sin ljærc Hang, tncn stadig ventede huu forgjaoeg; sidst blev hun bange for, at hatt laa syg, eller at dkk var et eller andet i chen med hain, og jo mere hun k derover, desmere steg Langselen og Utaalttiodighcden. sidst sik hun sin Fader til at fpgrge Niels Kjæt ani, hvpx Hans befandt fig; thi hun turde ikke selv spøkge og u sig ved at strive til Hans, saalcenge hun ilte havdk Svar paa sit Brev til hom. Madsen spurgte altfqa, fik det ljgnagtige Spar, at de havde faaet Brev stahl Par Gange, han var rast ag godt forttpjet og tantteq faa smaat paa en rig Forlovelfe iFrederits. —- Daz ftk denne Eftertetning, blcv hun endnu mere utaalmot· vidste nceppe, hvad hun turde tko eller male. Omsidet mvdtog hun det falste Brei-, fom Mittel sie tigtig havde sendt sitt Bretter-, der villig var gaaet in hans Forflsg. Da hun sit det i Heenderne, ftraalede des Oer af Gliede, og med et Smil am Munden lob ind isit eget Verelse for i uforstyrretRo at lasset-et saa den sitlige Haandstrift og Fiedel-ins Post-temp Konvoluten, og efter at hun gjentagne Gange havde det, aabnede hun Brevet og lceste med storste Eluiieu Forbaufelfe folgende: llllnsne:»s , meer i Enge sk Vk gw, ,,Frederits, den »L. Juni l.5 Gude Johanne Madsenk Tak for dit Brev med Jerfet i, jeg scr derei, er frisk og rast, og Du kalt stole paa, jcg er rct Jeg er udcn at rose ntig selv en dygtig Soldat derfor megen Frilted til Morstab, sont der er not aiA derits. Min storste Fornojelse er dog at iolgco met Stuetatnmcrat, Jene-« Dyrltmd, hjem til bang Hi de bo paa den anden Side af Fuglfang Stim, tunc Mil herfra. Det er dog ikke for at besage dcii glitt Or. Dyrlund, mett derintod hans to smukte Tons-u ældste er ZU Aar gatntttel og hedder Matie Ttnlilss yngste er 18 og hedder Etnilie. Jens og llanss samt de rarefte Mettttefter, jeg kjender; faa oftc JVUIOST fri, ere vi udc hos dem, og det er morfoutt, Mk smukke Marie en rigtig god Engel. Er der kii T ikte klinkte faa Tid til at komme ud til des-ti, Mk Pigerne ind til os· Miit Fadcr hat« jeg streitet UT ikkck fuact gunstigt Svar fra ham. Tit heil-W skrive til mig, da jeg venter suart at komme illsmill Tid. For deutte Gang hat jeg ikte Tid tilul lkUVT thi Mai-its og Etttilie cre her itrats, hvorior ZU W ttug s - Hand Mk« TO Johattue hat-de læst dctte plumpe oig ngll Brett, hvori der jo iktc var et eneste stinkt ka cllxz kr! SUWVUV Um Kltkklighcd til l)cnde, iaa ti·i;1cd; Taarcr tied ad hcnch Kinder-. Huld sit-irr tun T tkrnlek Kunde Hatt-J vccre hcudc um« Ali-j, Ost « list- Wen hUOkak sk1«cv lllm faa forst nti til lxcnrcc datit et Bren, var dct SUar paa hctich Einmis- TI lDlU havdc glodct af brcettdende thirtliglich IJLTII VM Haus-D der haode fkrevet saatcdes 1iidc::, Es- « havde foorct trofast Kjtkrlighed·,-v Jo, dct nmmtczo tx Poskstmlplet Navnet og Takken for Breoct met TM UVkV lv om, at dct var ham; ligeledes Iliclg WE« Paa Madfens Spsrgsmaal otn Hans vai ogsim T- J at Hans hat-de skrevet Brevet. Tilsidft Huld cs T Tanke den andenjaa hurtig, at hun fis en volrivsl «’-’ ne W gkc ! SEND Stakkels Hunne, det Im IN s sen til hendes Lidelfer. Lidt efter kotn hettdes Moder ind til herrsc, VI erfarede Grunden til Johannes Graad, faa sllaL « saa Taarer fra den gatnles Ojne af M edlidcnhcd IV: skede Varus Sorg , hvorpaa hun trostede hcnoe me: « Okd og paaviste, at tun Herren var den eneitc, VI lEAk den Slags Saat og give Kraft til at blka Z Modgang Johanne lod sig ogsaa berolige en liä tnen kunde ikke faldei Savn fot de fotMviucde TM« iMAMUsiunden faldt hutt i en urolig thmm tl l: UVVV Of vg til af hasslige Dismmc. Tagm tm ' VVS VPPV vg gik nu i de paasplgende Tage fll HV Hing Og tugede over sine Tom-er- llndcttidsc 1 W at stimte Hanf-, ntett saa i nieste Lieblik fOXlUV"«« msrke Anelser. ( t011’"’ ts sk