Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (July 31, 1889)
Fu Drein. szsmlling af F« Z. F. Ist-US »«-««-.-. Fzzzsj im sakr. No.) »»»»F»k«.pk ui oiJ saaledeg nfo1· .Y;z.;mne fra vor Skolctid, at pxzc die-one siddendeder til langt l Junkm derfom tetke Madame »Es kann os ni Aftenabokdeu « W, lnmd man vil, saa er in H hehre end den, to gamle neunu- fore nch hinanden, lezkkzpkguics mades i Livet, end swnae klar-J Forlaln Der tnaa :kiI5qtitiaoeste-eger frem, Laterne medcns den ene giver News. kmllnderretning am de gamle Wem senere Skjcebne, for k nvqm as dem ved Bested der « m er sandt,« udbrad jeg plud Wo se der cgentlig bleven af s» Uaa en Gang gjokde sig udI zqu spise alle de Kager, Kondi Mk paa Tifken, og de var icke ji jkg huster endnu, at Inin Pakt kpsiningerne blev tredive Scilling, sinnt var hele min Kapital, saa pk name sooe am Ratten af Meg ! jvar heldigvis ikke med,« bewar sp Ven, »men jeg hufter godt den Iswkir. Dei gik ham akkurat li Hpk vardige Oveklærer, sont Du er vi kaldte ,,2Ebleskivepanden« Ikund af haas mange Kop-Ar, paart hacn. Han fagde nemlig ,«fokklarede min Ven til Saat «1 spakgende Blic: » »Du ender mandl«« og handpde samGjæst Ldenfe. Tn Inindes not, at tocpandeMbesad en markaeerdig msgave, satn han fagtens hat Finucrne og andetTroldtaj oppe je Norden. « bar jeg virkelig svedt ud,« be ejegsnntende, ,,men det et ikke e:«1igt, at en Mand med Livsen san saa omtrentlig sige, hvad der in Menneste, naar han forstaar idet unge Hierte.« saa i de gamle Hjekter kunde han orsikrede n1inVen. ,,Hvadspaa 1 ikte am sin Datter og Koneks a itkc ausamnien gaaet ipryl huster godt hans Kone,« svakede hun var en rigtig Nasmus og mig en Gang Huden fuld, fardi havdc tarret mine Stavlek nok g kam iÆkinde til hendes Mand. paaede han one hende, og handele Spaadonnnen i Opfyldelie?« sque altid, sam Saat paa hea ighed,« fartlakede min Ven, »ag var gjorde hende naturligvis bli »,Du dar aldtig en natntlig «og megset rigtig, hun faldt ned ppetne ag knackede Hallen. Om mer fagde han: »Du stal giftes, Hinblika med en SkrcedderIM egtede her en Kjtbmand Schnei e, trods alle Skmdere, tillige Ka yenekleden « endet, at Madame Kalle kaldtc. keos Begge for at gaa ind; men lij grcb min Ven mig ien Knap i?livoi«lsighed, hvis Komiksbragte lat le hast. Itk Gang jeg tasnker vaa, hom den norskc ,,Æbleskivepand« kun mVsige Futts Skjæbne, laber det sind iskoldt ned ad Ryggen; thi tboad han spaaede mig, Schwur-k, ITS » Par Gange hat været sac: W blive gteben i et Par Spilap Audanne, senn Du nu altid knnde Mk fM; han sagde,« hvistede HEXEN fsa sig am med en Fussg zlom namligvis ikke var andet W- »hpr nsn bare efter, han sagde, lkulde ende i et Tngthns.« kalpekterer jeg ,,Æblestivepan Spaadotnggaoe,« soarede jeg need WJIdeAlvottighed, soIn bragte m Uk It gjare state Øjne, idet jeg «an Hum; Jhi agfaa ined Dig Itdsmmett gaaet i Opfyldelse; thi ktSkalen andet end et Hus for JVIIZ Ytit efter Wessel vil jeg sige q";1·’:;1 sor. man satte Hnset dag, - « - Den er, det er en afgxort « « Hag.«« H« Mc sige det samme, sont Mk Bkkskt sagde til Prata-sam -«G,Ud velsigne Din Mund ! «« thi Hm tMc Guds Navn fokfæn lvarede min Ven need en ufor kaiorxlst Pathos, der atter bragte mm hle »New nu hat jeg Mif Ast uvardtg Degn og i to M its Raad her i Menigheden, M OF· hlalot Aar den Bifeste » byv VIIO ! samme, og hvoe me ’M"W fvtfcerdelige Spaadam ! S spm en Mate, saa hat jeg Fu fCW Lssningen paa Gaaden. iTaL min Ven, Tat; Tn hat lettet en zftor Stett paa tnit Esset-ten Mcn ilke ;sandt, nn oil Tn indwtnnte, at ,,:’Eltle: »stivepanden« var ett stor, stetnsttnet Fin ,nc?« l »Er san oitkclig ingen ’.I(5;lsleskivet«, «ln)is Te ikkc sttato skontrne ! « raitbtc nn sattcr Madame Kolle, sont lntnde opsan Iget lidt as nor Stittititle, itzt ttlizttsknidikstt .skt)ndte Ui os ind til du tsclociattc Blitensz lbord. l N S Hader Og con. ! l s I i ,- . - . « ,,«Let var alttaa Hang Joltnnteng Pis; « « ; ttorie, Tit oilde l)ane,« begnndte ntinj EVen, idet hatt skiecnledc et Glas Pnnschi fop til ntig, estcr at ni havde sat os ops Epaa dct-3ted, sont vi san- kort i soweit-n; Hunde indtaget nor Astenszxinad, »nten; Intag sorst paa Wunsche-tu Du skal snaE den lige saa god, sont jeg knn liygze den« Skjttndt jeg ikkc var enig nied tnig seid i sprste Lieblic, otn tnin Bett ntcnte Historien ellcr Punschen, satt oogtede jeg tnig vel sor at asbryde hant med et Spprgstnaal desangaacnde, klinkede ttted hant og nippede iTaushed til tnit Glas, hoorester Kalle endntt tog ct qu verwi Sc DMS If sin Pkbe, «hvorved hatt tog Assked tned denne sin, sont det syntes, ellees saa uadstillelig Ven, hoilket han satte sra sig tned den Betneerkning, at» intet forstymr en Fortæller mete endl hanc Pibe, hoorpaa han endelig l’)egt)nd-«l te den as tnig langselssuldt ventede Med delelse: »Hans Johansen er sine Foraldres eneste Bam, og sont Ordsproget siger: Et Svin bliver i et Hus iNeglen et godt Spin; et Bat-n ligesaa ostc et daarligt Batn, saaledes gik det ogsaa her, Mode ren forgndede ham og Faderen føjede hatn i Alt. Hoordan det gis hatn iSrw len, ved jeg itke, thi jeg com sarst hertil det Aar, da hnn blev lottsirtneret, tnen da hat-de hatt endda ikke liert san Lidet, thi hatt besidder meget gode Kttndslaber as en Vonde at være — nted Respekt at sige. Saalcenge Modercn lcvede, gik det nogcnlunde ntellcnt ltant og Faderen, sont ogsaa havde sinc zesl og navnlig kunde gaa og gnane ouer en Ting en hcl Detg igsednent, sa, sonttne Tider to, thi Hang gjorde oncrmaadc nteget as sitt Moder, nien neppe hat-de httn lnkket sine Ojne, sar det begyndte nt blioe helt galt melletn ham og Faderen, hvcnt Hans li gefretn bestyldte for at have slaaet hans Moder ihjel, sordi den gantle Johan es ter Sonnen-z Mening ikke tidänok haode hentet Doktor til heade. De talte til sidst ikke et eneste venligt Ord til hinan den al detes" Tale var aldeig andet end gjensidige Bebresdelset, Forbandelsek og Ukventsord, og snart stulde det ikke blioe dervcd. Forgjaeves sagte Prasten at ntægle Fred, og sorgseeves gis jeg og an dre gode Mænd til dettt sor at tale dein tiltette. Bi sokesloge Hans at tage sra Hjentntet, tnen hatt vidfte ikke hvorsor hatt sittlde sorlade dct sor sin Fadcrs Skyld —- saa kunde han jo reise; nanr vi randede denGatnle til at salge Gauk den for saaledcs at blive skilt oed sitt Son, svaredc hatt, at ltan itke nilde stif ke op for dcn .Huc:lp, og at hnn noksknls de holde nd tned hant til det Sidstc. Tet blev intidlertid sont Illle havde sryg tet, værre og værre ntellctn Fader og »Situ, og dct de ingcn Falk knnde fan, «som duede til noget, forsaldt alting og Jordene lont ud as Trist. Men hvad der var det allerockrste, matt begnndte nu ogsaa at yntte ont, at det ittc længcte blev ved Ordstrid melleat Fader og San, ntett at de nu ogsaa begynndtc at lægge Haand pact hinandcn. Tet blev heller ikke lcettgere heroed tned Rygter, thi en Dag kont den gantle Johan, blaa og blo dig, hen til Sognesogden og sorsikrede, at saaledes havde hang- Satt tilredt hant —- og hvent andre skulde det vel ogsaa have været? Sognefogden tog Tingen paa den ret te Maade, satte den gamle Mand op i sitt Vogn og ljorte nted hant til Herredgs sogden, sont straks lod Hans hente til fig. J Forhsret bettergtede Hans paa det Fraskkeste alt hoad Faderen bestyldte ham for, og desocekre varHerredsfogden ikke den Mand, sont knnde ville Sand heden nd as Falk. Tet vidste alle Folt isurisdiktioncn og ilkc niindst Gnvtty vene i samtne, sont man sorst tnaatte overbevise ved Vidner, ont ntan oildc saa dem anholdte, naar de havde sortsentdet. Jntidlertid var dog denne Sag althk kcak for den seiteetige Herredsfoged, s·om sorclobig snted Hans i Httllet, nten ektcr en tre Ugers Forlab släp hatt nd igtem og det gantle Ustyr begyndte paany, stjøndt ikke ttted en saadan Voldsonthed sum spr, thi Hans havde dag faaet ltdtl Skrak i Kroppen, fotdi HerredssogdeH hat-de sagt hem, at han ikke stulde flippel saa nentt, naar hatt kam igjen. Menl fra den Stand var Hans stykk If Alle-l baade Unge og Gaukle, hoilket gerande-I de Menigheden til den sterste Ære vg: Hans til den storste Pine, thi selv iKirsJ ken oilde ingen sidde ved Siden as hasti, « og da vor drnoe Præst en Dag, hon nor iKirken, gan sig til et kntelifere ined Vornene over det fjerde Bud, den-e alle-J Ljne liele Tiden rette-de pniiHnnD, livein Priestens Oisd uistnok traf sont gloende Pile, thi frn den Stund kif, san ninn il te inere Hang i Herrencs Lin-L Saaledes slasbte endnn et Paerr sig l)en, da den gtnnle Johan en Morgen koin til inig on forlangte at Talented mig; jeg inaatte for den Sage Slnld lade Bornene lobe en Stund. Da jeg havde hort, at der et Par Aftener i For: ocjen havde vlrret et svasrt Spektakel i Entset, tanltc jeg, at jeg vilde faa den ganile Historie at hore vg gao knn mod strcrbende cfter for hans Luer oin nt faa niig iTale. »Wind er der nn i chen igjen?« spnrgte jeg irr-gei«lig, da jeg var kommen ind i Dagligstuen· ,,Bille J ikkc hjælpe Eder selv, saa kan ingen hjaslpe Eder; har Hang nn banket Dig igjen ? « »Nei, nn er det meget værrc,« forsik rede den Gamle og rystedc betænkelig paa Heerden ,,nn tror jeg han er bleven foi·r1)kt.« »Ih, Gud devare os vel!« udbrød jeg forskrcckket. »Er hin bleven ustyrs lig?« . Nei, lige det Modfatte,« sit-rede Bonden; «han tier stille og pagser Sit, saa kein jeg sige til heim, hvad jeg vil.« ,,Svarer han da ikke igjen?« fpurgte jeg forundret. »Nei, paa det Lav; yan sidder, sont han ikke Inn teelle til fein, og siger han noget, san inakker han mig efter Mun den.« »Det var da ikke det Varste,« mente jeg. »Jo, det er da meget vierte end altdet andet. Bliver han sanledes ved, bliver ieg ikke hos hom, thi han hat noget isini de,« forsikrede Bonden. »Hvad lan det vel være?s« henkastede jeg, sont for mig sclv. »Ja, dct ved heller ilke ieg,« soarede hans Feder, ,,nien nu inaa De love niig at komme hen til mig iaften for selv at tale med hani ;thi ellers tør jegikke ligge i Hafer inat « Jeg lovede den Ganile at opfi)lde hans Lnfle, og gik oigsaa henimodAften hen til hacn. Jeg traf Hans i Guar den ret soin han kom iud af Stalden og han synteg anbenbart at studse ved mit Bei-g »He-or er Din Fadesr henne?« spurgte jeg. Da jeg fik at vide, at hakt fad inde iTagligstuen, bad jeg Sonnen om at folge med ind, jeg haode uoget at sige dein Vegge. Hirn kastede et forskensde Blik paa mig og fyntes ilde tilfreds nised min Anwend ning; jeg lod, som jeg iskke nicerkede detJ og nolende fulgte han mig ind i Stnen, hvor jeg nieget rigtig traf hans Feder siddende ved Enden af Verdet. Efter at have sagt Godaften til Johan, vendte jeg inig til Hans tned det Spsrgstnaah oni han var sog, thi han suecica daarlig nd. Han sparede niig kart og godt, at han intet feilede. ,,Men hvad er der da iVejeii?«fp1n«g te jeg. Din Fader siger, nt Du er faa -stille og slet ikke taler til han1.« » »Ja-g svareriFckeiz naar han spørger Einig, og inere kan jeg ikke gjøre.« i »Ja, nien Tu er dog, Hans, bleoen jganske underledes i de sidste Dage, og lTin Fader vil Hier-ne have at vide, »hvoraf det konnner, thi han frygter for, nt Tit enten er fyg eller peinfer paa no get. « »Jngen af Delene er Tilfældet,« spa rede Hans-. »Og vil Fa’er blot lade mig fkjette niig selv, flal han aldrig here et ondt Ord fra niig mere·« »Tet er gruimne glcedeligt for Din Fader og inig at horc, inin kjæreHaits,« sagde jeg og kloppede ham paa Stube ren. ,,Men hooraf hat« Du dog feaet dette forandrede Sind ? Hvad er Aarng dertil?« , »Du kan jeg ikke fige Dem, Ekel-I le,« fvarede Hans med neppe heiligi Nest. »Jo, Du kan, Hans,« sagde jeg og greb venlig hans Haand· »Seet Tig nn her ned ved Tin Feder-, faa seetter ieg mig ligeoverfor Tig og fortæls iaa Alt. Tu har, nanr Alt kommer til Alt, dog ikkc bedre Venner i Verden end og To.« »Ja,« sparede Hans efter nogen No len, »men vil De saa aldrig sige det til nogen og heller ikke nogensinde tale til mig derom?« Dette lovede jeg paä Faderens og egne Vegne. Hans fortalte sin Historie sauledes: ,,Det var iforgaars Afte§, at det stter rev nd melleni Feder og mig. Hatt gav mig tilsidst et Sng iAnsiigtet og jeg gav heim et Puf for Bkystet, fauledes at han trillede ant paa anoeh litten-paa jeg sor lod Ente-L Da seg naget eitet lom ind igien, var hatt allerede gaaet til-euch hvorester jeg gjorde det samme og ialdt snart i en dyb Sonst. Da var det sor mig, sont om en Bett rad kont ind i Stum, gik ltett til Sen gcn, hvori ieg lan, og tog mig som et Varn paa sine Arme. Jext titlde stutzt-, nten kundc ikke og htnde endnn mindte bevtrgc Htrttder og Linder Plndselig sytttess jeg, at jeg stod oppe irnsten uden noget Fodfæste, nten nde as Stand til at Wre ntig af Stedet, eller blot lteoerge Berlin-ste. Benrnden ltnvde sorladt ntig og alt var ode ng tomt amkting mig. Da var det sor mig, sont otn jeg saattrii stus noget sut ntig ved min hoire Side. Hatt var klcrdt ligesnm herhcnne ved Billedet og hatt saa’ saa sorttndetlig be drovct poa mig, nten dereftcr saa’ itzt pludsclig tttin Fader og Moder ved hatt-J holte Side, og nn vendte Jesno sit An sigt fra tnig og til dem og san’ heller it ke siden paa mig, nten jeg saa’ tt)delig, at der sra mitt Fadetsz Ntese og Mund flod Blod ttd, saaledes sont da jeg for et Pttr Aar siden havde mishandlet hant. Nu tog tnin Moder et l)uidt Klade op og begyndte at astarreBlodet, sont randt starkere og starken, idet httn saa’ saa kjærlig paa ham, ttten as og ogsaa kastedc et bedrøoet Blit paa mig, saa bedrsvet, saa bedrsvet.« Og i det samme udbrpd Hans i en kratnpeagtig Graad, der standsede hans Fortcelling et Øjeblil, medens Jaderen stjttlte sit Ansigt i sine Hemden vg, saavidt som jeg trot, ogsaa greed med. »Men det var ikke det Beer ste,« stjnttede Hans, da hatt havde saaet sin Fatning tilbage; ,,Blodet, sont slsd nd as min Faders Nase og Mund, blev, ttagtet alt hvad min Moder gjorde sor at sorhindre det, til et blodrsdt Hat-, hvori jeg stod; hsjere og hajere steg det, og nted det samttte bmndte det mit arme Legetne sottt en sortærettde Jld, saalangt det kom. Jeg saa’ estek Kristns, men hatt var sorsvttndenz ieg vilde ranbe til mitte Forældre, tnett det var heller ikkc muligt, kun da jeg mirrkede, at Blodha vet lukkedes over mit Hoved, ndstødte jeg et Skrig og styrtede nd as Sengen. Min Skjorte var drinvaad. J sorste Ojeblik troede jeg det var Blod og munt te hen til Vindnet sor at overbevisc tttig unt det tttvdstttte. Hvorlcenge jeg sad ved Vindnet, ved jeg ikke, men sactmeget er nist, at det var nogle forftrrdelige Lieblikkc for mig. Jeg klædte tnig langsomt paa, ntin Be slutnitog var sattet. Jeg gik op til ntin Moders Grav, hvor jeg saldt paa Knæ og bad hende ont Forladelse sor den Sorg og Stam, jeg havde saraarsages hettde i sitt Himmel ved at være saa ond tttod tttin Fadee og lovede hende, at jeg herefter etldrig skttlde tale et ilde Ord til hat-t, end sige gjore det, sont oærre var, saa atacttte min Fadek i Guds Navn ver re intod tnig sotn hatt viide, og dette Leste skal jeg med Guds Bistand ogsaa holde Da jeg kont tilbetge fra .t(t«rkegaarden, var min Fader alt oppe og modtog mig nted haarde Ord, sordi jeg var gaaet nd, og mildere bleve Ordene itke ved Dav ren. Jeg siger blot dctte, Fn«er, for at sorterllc Eber, at jeg blev san nnderlig nel tiltnode, da jeg Incrrkedc at Tine Ord ikke giörde mig nrcd og det ital heller aldrig noget andet er as Tig gjot«e, saa Du kan i Gndg Navn herester sige til mig hvad Tn vil.« En dyb Tanshed indtraadte nn. Fadcren sagde intet, og hoad sknlde jeg finde paa ? Cttdelig begnndte Hatt-: then. »Nun en Gang endnn maa ieg bedro ve ntinquer —- det kan ikle Ieere ander ledes ellcrs saar jegikke tigtig Fredt mit Sind.« Vi saa Begge sorundret paa hant. »J man ikke spørge mig,« sagde Hang-, idet hast hurtigt rejste sig op, mcn Beg ge sknlle snart saa det at vidc og saa bliver det not rigtig gsodt for bestan dig.« Dernted scrlod Hans- hnrttg Stnen. Da vi vare bleone alene, sormanede jeg Faderen ogsaa at komme sin Sen imøde med Kjeerlighed. »Hvad er det nu, han nil gjat«e«.-« spurgte den Gamle. »Ja, det ved jeg it’le,« svarcde jeg, sont ntt ogsaa vilde hieni; ,,tnen Lndt er det ikke, det vil ieg indeftaa sor, og naar Ttt nu ogsaa vil komme Tin Sen unp« de, saa bliver her et ligesaa velsignet Hug, sont her hnr verret et forbandet. Farvel, Johan, og se nn til, at Tn ikte kommer i Blodpplen istedetfor Hans.« Paa Hjetnoejen spekulerede jeg meget paa, hvad Mening der laa i det unge Mennestes sidste Udtelelse, men allerede naste Morgen skulde jeg saa Oplosning paa Gnaden; tht ligesem jeg vilde gaa til mine Bern, kom Johan lebende sont et galt Menneske. (Forts.) ---..f —- « It Weit-l HEFIIFMMZIMIIJL --—— Wirt-solzer til — Howard County Bank. s-. J »M, -V«-xf» WA .-Xut·iri—1snst kgiIijmlx Sowqu -- lilhuilt kinit..il s?«.»«» Umonst alnnndchq Vanllorrrtnma. Nkszln uWkdcv Wo alle Dunst-as mmtds Esset, « ammkmo .’«Ill(«cn«1«nlmlqw, til og Im alle mkapcmkc Printqu Huka- uommw Wo Izu-it inng tltmn VI III-Dr lldlmunngcr i got-r »An-nu- cn käm-nahten Um li. l.k«:m. A. li.(«;1tl)·. c. (·. llJnsmi PrtskslihsnL Ytiasksh ANHNL Ins-wun HZTERUATIONAL BANK DÅNNSZROCH NTSR. Almindelm Vaukfdrremiuq mit-res. Pcnge tillaanci Ima gunstigc Vctingclfn pan fast tcjcudom clln IWIOIUIII cht kerhcd. Vckslcr udstcdw paa alle lebende Etwdcri Rubrik L antIsIkilsssbiichtC til og fm Europa sælgrsz. « Notary Public tilstcdc i Wanken. —- , ps s. L. Zchlytcrn LmsI Xno N. Lchlnthm REALIST-»F ZEIT IT oF DLFHÆUH«HG — I)a.nm«l)t«0g·, Nebraska — Udspkek almindchg Vatiksonctsting. Korrespondeuieks lSasklig Opnmrifomhcd stiwnkcs Jndkadir Ame-man chohmme Nation-H M «tin vilketbe r es mod kuneli V dcrla . NITW V"N.(«"«Y« T g h « sp g g c g Omalm Nation-U Buan Hpjeste Jkeme betales paa Benge, sont mle www-« NHIMHIUL Ickttes paa lcmgekk zip Citizons Nation-U Bank, GRANIIISLAN1). Nisus-. NOT-ANY PUBLI til-todt- i Bunltov. Ed. McCorsnick, A. A. Kendalh T. F. McCarty, W. A. Wilsos , Privi. Pia-Inn Kadi. Amist Flog-L CitizcnsssNationalisBank GABRIEL-EDITIO 814 akmi.nchiq Dzancifocrekniith ndsörcx Ncntc lictalcci paa dcponcrcdc Sammet-. "- Direktor-»- ...«i-«-x T. l-. kil(««(’-A1E"I«Y. U A. h«st..«—-4()N. »Ist-J Un FOUN ·X. Ä. l(l«Nl)-.i.l. l-’.« 1).Nc.(·»()lckMlt’-lc A. l·). (’-,Xl)Y INJXI Wkl l«,s· ti. l«). LUIIXXH lv«--.-’1(l«-uk . Førftc National Bajik « —-O st. Paul Nubkiisk 1 IDE Autorismt Kapitals W M- -—Zsholckuiux ex sur-IM. M M Udsoret ahnindclig B(mkfonctning· Nenn-( detach paa disponncdc Dumms Scrlger Bist-steh betulbmc t alle Vetbeng f«ton( Vyn I. LANGS nginwxuuc »Fq()mitcsrxix(i l·’AlUVl(Jl-l«, IlUWARD (’()l,’b."l’Y, NKHHÄMLL «smf.-i«ssr(s! Lusmjslpl ««." «,’--tll I ·lnsl.«i LICKNYAKICITI;1Il(«I31«:1II(«ln-I’;HIJIYITOJHTFZUJ lHUsrUstlLIIAIZHXVHZB Et fort trlnljgt Invale Koge vix Vanneit st ins-ex anheiales «?lll(11111u;!«muua tut-In .-ch(111»I, 051 i.:s»..7x kostx xnus n un. « Will-pl ! «- Jst-L Hans-n. !«(111d-.«-111k1-Itd, qxn nnq en Tuns-. J. Laug. « DR. n. ROSENEERQ, 41 S. Stark Strcet, Chccagm Jll» er uktacsxust h-: Gurt-das ssxftk tä-.:(-.«·ss;!s-!iss « Ist-Unmut har PMUUI «- l Il« k I1«me«.t««s » Im kacstr flanbismvifke Vasa j Anker-Im um lnr akter Vctiandlissq »Hm-r oftwnissc oq two-c zuadksmme tu sur-»Ist zap» ..«. -r sit.:i«I11. kxt :«,1.c pg not-un m ) wesh- xg imnflks Januari vaa des-to met Spross. Tut-tin Vklmudlinsh Uhr-seyn Tau-lup, Im todt-list kmfpm, Rauser bei-m- oa Fraumu- quemch tm onus Bemlmg n· hvas Ists Pqukimt m kuyvkr Tso mcv Zittern-d Nu sple Feqmns pa-· Rsronistc Zugdomnm Wis- mmmaiiomk sq wi. sum-symm » » «revekss)qdosssnse, Tun-wüt- -l:«( vom-us Iso doieli·. Tini-non neu-no spat me, psychpmc Somit-iska qu » Hummmkik passiveko cause-. its-um« vaom»mn:ug. man Bist-, Stroms cnkr sinnliqu U-. en, Nin-arme, Uvich his« alhs tumm- ctmsomme, den«-noch mev ftm ins-o. as klar-us Ex:c-»:c—,m.1s".sm almiudetm Zweitens-, Rrwe XIV ndcn dontLlL two-Ied- Uapkkliyosmkdcnkr. tstegctmasofsq Wenier atiom Mucor-horch Ohms-nur m liwfcimsmhsln Usqdom eienvommeliq for sträubt-. bcb.n::h«:- nnd den Werkstps L-1nm",1, N tun-rec- naange III-»un- tpvui antke :.r,1i—: 11.::fntkt· somisrsachss as Unadome Utwiindmbrbn oa Un Dust-p- ·-7 Privatc Syadonunc tsni-iukligk Bann ns N ank- disk-sof:»rsu-ko«s11!«sIska saqsks::121appclie. Iah as Maul-vom m Mosis-M Mast two Rand og Numbe- uftitm sit Famulus-. nimmt-lügt Komm-neuen Rmr ca ercszngvomma lmm Run«vr:1-s.·:. : : Ukjatshksin., d-1)«1ndzrcs t«.1kn.n,s:qtdykatc Ianshtp vcb sihr ou 1««"-«1«""1!!I-«.i"Mtdtkrz ukikndus at Fauste hetvckmde Amer- lemw ,us--1ss-:»k-mak.:.vm- mer c.-c... .’-:n;iu.—se : 1 ;.tr1s!«.- « sm er Bebt-amer H Zis-.::-sl, anhuk um J mctls Weines of qobtronwc Inn oq honvmdkk ode· »O hslb Itlltd nl mig, sum vaa kckk Ists H um kmm 41s....»-.1.-«- lemucd W lsknw Zundhcd ca k«in..«s.«m tilbaacn Medic-met Usan our-m unst- sm Linsorq N 1 hat-Mk Verdauung-set I f «-n p- niu munter Bqu Pan b-! Erd «r Poet .n «:;«. Es xægebog for ( nnvetk skktvelsc as Mmmsssklegrmet oq Nur-: sx ruht-Um- cf nekz de til-anmelqu fokrTTmmmsc nannte :1-qtomm(·, keck-·- Fscirevyggeljc vg mit Esudco im tc nhvek vkd Medium-lieu as ct 2 Centg Inmasrtr. en audm is- vaa M Sidek ombandlrr eh ungdomtncnø RandLLverf private- Evgdssmmr. llcudontoilnivasvshn q: deres Ist-er etc-» oq bukvacrvN ei auc- uuae Mel-v. ern-Des im 1 cokieqxet crust-g vkd Modugalstrst ( Etat I Frist-riet . sont-»id: dverdsqu: dellmdaqe10—1. sen-e kuaae mij sieh suld Titus II II j instit-w di te ier I e en Ists-m sahn-t- lorfkt oa Ist-waret dem que. Inn Brei-e addresiekes Dr. sk. OF ofcnbcrg, 41 South Clqu Streck. Chicago, Jl. Ists-—