Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896, June 05, 1889, Image 7

Below is the OCR text representation for this newspapers page. It is also available as plain text as well as XML.

    W ff » vchem —)f
antilicn Flindt.
Form-Hing
as
J« Z« F. Jerus
-— -«. —
·F«»«»", sttt fort. No.)
, zx1s.t-1dt-,« ftttttede Jdm »vi!
Up- tutste tilsttastkelig til at otdne
; nun Akt-THE l)««1«f1«4«««
« M« « spat-ehe Flindt idet hatt res
.« »H; skal i Ugeng Lob ovetsveje
» N detefter stal De here sm ntig,
m H pgsatt venter Dercs Spar,
titttn der indeholder Undeeretnittg
at Te overtagee Httsbestyeetindek
» IW tntg, saa vil jeg helft have,
nutzte nndertsettede tnig ont, hvad
nun Vogn sknlde afhente Dem.
statt en Mandag vil det viere mig
ttt det sket«. De set- helt sotundtset
WH- nedblco hatt nted en vis Al
«lt.n« Te ttldtig hort, at Matt
t er ett nlteldig Dag? J ethoet·t
m hat« jcg havt mattge Erentpler
t1.«
Its, nei, .Ht«. Flindt, det fttar De
tdttst til at tro,« sont-We Jda ntcd
ndetstiktlted, sont neppe undgic at
Jndtttsk paa den haarde Mand.
t kstrte Gnd har stabt den ene Dqg
act god og vclsignet sont den attden.
ttkts ttok, at der ete Mange, sont give
tttkkelg Mandag Skyld sor Alt, hvad
ndttastfet as en ubehagelig Natur,
jkg tot sotsikvy at det hat« en tanzt
eRod.«
tt nnge Pige kont, sig selv ubevidst,
tig Beveegelse ved sine egne Ord,
Flindt dog ikke tilsyneladende blev
von-. Hatt syntes dog nok ligesont
sehnt at betcenke sig paa Saat-, men
hatt pludselig hattde taget en Bestia
, tetste hatt sig og tog Assked med
tljen og Ida.
tvct patt Herregaarden .
Un We Ugc fot«løb, uden at ntan i
llett Iporte Roger im Or. Flindt.
Itdxtzt stotntiddktg gik Frn Bondesen
N i .ntt·ke, idet de sotsst lovcde Von
tt ttt ionttne tilbage sttn hurtig sont
tks.
sit sum Tienesten var begyndt, kont
Lunte nnder Middelhøjde ind i Kir
ozt satte sig i den overste Stol, et
sstole fnt det Sted, hvor Jda og
des Ventnde havde taget Platte-.
sent Flindt,« httiskede Frn Vondesen
but nttge Pige, sprend Futen ettdnu
eindtnget sin Plads, og det er til
ligt, eint Ida hat-de betragtet hende
seit-, sont lHaslighed og Agtelse for
idem hoor de besandt sig, kunde til
t.
Ettasnatt Frn Flindt saa Frn Brutde
Lnitkeke httn venligt til hettde, hvilken
ist-n ttatutligois blco besvarct paa en
tfaa fettekontntende Maade as denne;
ttsnakg detpaa sekstede Frn Flindt sine
ne paa den nnge Pige paa en saa sor
tdeMattde, at hun sjlte sig i højeste
ed gencret og nvilkaarlig lod sit Blik
le paa et og santme Sted i Salme
le"- Ihi hlm følte sig ligesom gjennetn
» af Ftu Flindts kolde og gjennetn
ende Blit, sotn httn hat-de Fslelsen
unsladetig hvilede paa hende. Fru
ttdescn og Ida vare ogsqa lige straks
tdck Rette med, at Fru Flindt mcget
«- kjklldte sin Monds Plan, at over
SC Ida Pladsen sont Hnsbestykerinde.
km Fltndt havdc gattske vist verret
Ik i sine yngre Aar — hnn var ctt
Nr tnellent de Fytrc og Halvtreds —,
«’- ikcttdeg Træk vate nn tentsnelig
w, tstmelignig soraatsaget delsz as
des Ltttgtigc Lotger og del-z ogsaa as
«:«tdenskctbclighcd, sont i tidligere Dagc
N bchctsket hettde og ettdnn as og til
kske frem; tnen staat hendes Humor
Sodt, virkedc det saa sotntildende paa
deYdth at hnn endnu kttnde kaldes
1 .
Ia Fle Bondescn, sont ovensor betøkt,
Delovct sin Mund at komme tilbage
hurtig som mutig og hun derhds ilede»
ZU befki sin Vettittde for langere endi
It ttodvendigt at ftdde ligeoveesor Frn
Ildt, idetmindste sor denne Gang, san
W hun, ledsaget as Jda, Kitken lidt
T Ut Saltnesangen after var begyttdt.
NEM- ljuad synes Du saa otn hende ?«
ists FTU Bondesen paa Hsemvejenz
m W just ikke tneget venskabeligt paa
I. uden at jeg derfor vil sige, at det
Wet Ondt at opdage i hendes nas
Fllsk Stier-ein«
Men desnagtet haaber jeg, at det nok
»W-« fsgde den unge Pige ester
ZEWUL ,,·ont jcg konttner der i Httset,
J" dsitjkgtignok ikee tadkk tit, est-k
"f;Zk«-« Ultndt endnn ikke hat ladet here
»Ak- det kan tttan aldtig vide,« st
-eUkU Vondesen alvorlig. »Musik«
Sittldstandig ovetbevisi ent, at Du
vatet den Usrivillige Aarsag til bess
-z--—
des Besttg i ltitken ident, ltvor httn og
lchttdesz Ot-. Getttol tntt steldett sole Lyst
III M WIUMEU Itzt et· ttetnlig sitker paa,
im hllll WWdc Tit kotn her, thi nn, lntn
Tcttgang ved Bested tnrd sitt Monds-» Pla
tttct·, satt lttdct littn Tig ikke of Stntts et
«th«Wk« Jsg er ogsntt ttis part-at ittden
»Im TIIMO Fotlolt tted hatt, ttt Tit og lttttt
shtwe virrct snttttntsn her i Zielet-« tncn
fikle hatte tttlt innttnen estcr »Mit-Zinne
Lskklh Ihl hatt ttdsiteidtst hcndc ligtian getdt
sont httn ltottt.«
» »Du et« ligefttstn ttlstsggeligt,« sttgde
ina ttted ett let Wi)sett, ,,at ttkttke sig et
Tsstt sprgeligt, for ikle nt sige somgtcligt
sForhold intelletn Mond og Httstt·tt. Hatte
Jde aldrig havt Bot«tt?« sptttgte httn vi
dete.
»Saovidt jeg ved en Son; tttett ottt
hatt et- lettettde ellcr ded, skal jeg ikle
kuntte sige, icthvett Tiliælde et« hatt bott
lyst fra lstttset og tnaa sclosolgclig heller
ikke omtales as Nogensotnltelst paa Guar
’dett; det er ganttligt, at Tit i Foroejett
oed det. «
Den nieste Morgen sidea en Billet
sra Flittdt, hvoti denne tilskreo hende,
ett hatt hattde bestetnt sig til at ooerdkoge
hettde Httsltestyretsittdepladsen i sit Otto
og at hatt ittdksmtnede hendc den Mode
"ratiott, sont htttt havde ottsket, tned Hen
syn til Fokhsldet oveesor Fru cFlittdt,
lsamt ttt hatt hat-de bestentt selo at ashettte
hettdr. Tillige betd hatt uttdskylde, ut
hatt oed deres sidste Sattttale helt haode
glentt at omtttle Vengespoegstnaetlet,
htmsor httn ntt tillod sig at sokeslott et
Honoear as 150 Rdlr. adelig.
»an Du se, Kirkebesoget har oirket,«
sagde Fett Bondesett smilettde, estets ett
Jdtt hat-de liest Brevet heit. ,,Jeg er
vis paa, min Pige, at hat-de Dtt tetlt
ttted Fknett igttete ved Kieken, saa havde
He. Flindt ttok givet sit Btev det mod
satte Jndhold. Du set saa nloorlig og
esterteenksom ttd, kjtere Jda, vier blot oed
godt Mod, thi satt vattskelig Ditt Stil
ling ettd blioer, satt trot- jeg dog, at Dtt
nok oocrvinder Vattskelighedertte.«
Til den bestetnte Tid kotn Flindt tneget
»t«igtiq kjorcnde for at hcnte Jda; tttctt
ida Bondescn indltod hatn til at tilbt«ittgc
Aftettett hoc-« deut, flog htttt sig tnod Sied
otttte til No for nogle Tittter og var til
syneladcttdc cttdog i ttteget godt Htttttot«.
For at Ftokctt Vetggcr intidlcrtid tsttdtttt
santttte Asten kttttdc faa ordnet sig lidt i
sit ttye Hjcttt, brod Flittdt tettttnelig tid
lig op. Medetts det· bleo sptettdt sor,
var Jda pcta stt Værelse for ettdntt at
ordtte Et ogAttdet tilAftejsen og itncdens
ttttdcrholdt Flindt sig ttted Fett Bande-sen
,,De ved ttok, Fett Bottdcsctt, at Ta
mer ikke plcje at gjæste tnit Hut-, tnett jeg
bedcr Deut viere sorsikret ottt, at det nltid
vil glttsde ntig at se Dein, naar De skttldc
. satt Lyst til at bei-ge Deres Veninde.«
»Man jeg ret nteget takke Deut sor
;Dcrcs Optnerrksotnhed, « sogde Fett Bott
desett forbindtlig; »jeg vil glcede ntig
idertil, satt tneget mere sont jeg l)aetbet«,
»at dett tagne Bestetttntelse vil blive til
Jgjensidig Tilsredshed.« "
s »Jeg hat« santttte Attskuelse; iethvett
ETilstelde hat jeg ttbetittget Tillid til Fre
lkettetts gode Forstttnd, ligesottt httn, seta
.vidt seg skjottner, httr en ntild og blid
JKettakten «
»Og deei bedrager De Dein ikke, He.
lFlittdt," betneerkede Fruen, »mett — tag
mig ikke mit Spotgstnaol ilde op —
hvad hat« indgivet Dein ssa tttegett Tillid
til den ttnge Pige, sottt De, cfter hoad
httn hat sortalt tnig, kttn hat« vckret sont
tnett ttted paa Tut-en sra Aarhus til
Langua, og satt vidt jeg tnindes,« til
føjede Fett Bondesen ttted et Stttil, »vor
det oistDettt, der sov otntt·ent hele Ti
den«
,,El.let« lod sont ottt jcg sov,« sotklarede
Flittdt. »Jet; hottc nattttligoici hele
Satnttlett tttelletn hende og en gatntnel
snttkkesalig Kotttnterraad, hvis Overhceng
jeg uttddtog tnig ved, at jeg lod sont otn
jeg soo. Jeg syntes itttidlertid satt godt
ottt Frokenetts Udtalelser, dc vare stm
sorstattdige og saa tnattdeholdende, at jeg
ftthtteregse for hende, og da jeg bleo
opntterksotn paa, at det tmr Dereg Vogtt,
sont hetttede hettde oed Stationett, opstod
den Tanke stritks hog mig, at det tttaaske
dog lod sig ordttc ptta en eller attden
Monde, saaledes sotn det tttt er stet.
Efterhaandett sotn jeg bliver ældt«e, solek
jeg mere og met-e, at den daglige Om
gang tned en stta vettlig og dattttet Pigei
sont Festen Bagger, vilde ttdove en oel- i
gjorettde Jttdflydelse paa mig, thi, sont
jeg ogsoa har sagt til hende, seg tror ikke,.
jeg er saa htiard og utnedgjot·lig, sont jeg«
vist blioer attset for as Mangfoldige.«
kaen Baggetci Jttdtmden i Salettl
afbrod dettne Satntale, og stritt-J estets
holdt Bognen for Deren. i
Eiter kutt en halo Tintes Kjetsel att
kottt Flindt og Jda til dereo Bestettttnel
sessled, hvor Stuepigen hjalp denk sf"
Vognett. Ved Jndtrcedelsett i den store
smttkke Entee hialp httn Heeren nted at
afssre sig det lette Overtoj, niedettg Hug
jomsettett strals ledsagede Jdu til M ka
c
l
llende destentte Ver-reist Jontsrn ltltans -
sen oar en telote Pige tned et gndlidettde
kildrtz sont Ida tttttog httn ttilde kontntez
liedst ttd as del ttted ved nt hettoende sig?
til hettde paa ett tillidssnld Mundt- "
»Har- Te Leslighed del-til, oilde ing
Inst-e Detn ntcgel sot«bttnden, otn Te ttildeI
isit-tit- tttig lidt ind i Httsetsz Stille-. tut
’oil tolle-T ent sot dc Bittk, sont D e i san
Henseende gioet tnig, on ont Te i dets
Oele tttget oil lade Deren Ttnsttghed og
Jndsigt kotnnte ntig lidt tilgode, navnlig
i den sorste Tid.«
Den-te Appel til Jotnsrnens life-schni
hed sorsejlede ilke sitt Virknittg, eg ester
at httn nted ett Nigdmn tts Otd hat-de
sorllaret hende, hvad htttt hottde at lage
sig for i Hasel, skilteo de i dett bedste For
staaelse st«a hinanden.
Natutligvis var dett tntge Pige ydersl
speettdl paa det sotsle Mode ttted Frttett
her i hettdeg eget .t)jent, da Modet i Kir
ken jttst ilke hat-de giott dette tttegct lo
oettde; nten hoerkett Or. rller Fttt Flittdt
satt htttt set-end ved Middagsbotdet, sottt
httn hat-de pyntet ttted ttogle Blotttstet-,
ligesont httn ogsaa l)aode sorsynet Vasertte
t Dagligsltten og Hanesalen nted Billet
let-, httilket Jotnfruen senete sagdc hettde,
ittgensinde havde nat-et Tilfaeldet siden de
havde dett gatttle Frolen, sottt hele Gatte
dett holdt saa meget as. Da del var del
set-sie Middagsntaaltid, hoorved Jda
skttlde sttngere, paa en Maode sottt Viert
inde, var del as stor Betydning for hettde,
men saaledes sont dette gil, saaledes gik
nasten ttden nogett Forandring Maaltid
esler Maaltid.
Forst traadte Flindt ind i Spisestuen,
ledsagel as en Mand, der var kommen
til Gaardett paa Stttdehandelens Beque,
og hvis hele Kottversatiott drejede sig otn
disse Dyrs Fesl og Fortmsselighed, samt
de uhyre Tal-, Stttdehandelett sorte nted
sig — Vinding var der selofolgelig aldrig
Tale otn. Lige i Halene paa Stude
hattdleren kottt Fot·oalteren, en vistnok
Itteget skikkelig Ft)t«, der talte det provind
stelle Sprog dranettde i den Grad, at
del end ikke blev kontisl, tttett snarere as
skraekkettde sra at hettoende sig til hatn
ttden hojst ttodocttdigl. De tre Heller
satte sig otttlring Bot«del, og Ida saa tttt
Slttepigen gaa hett ved den Plttds, det«
altsaa plejcde at onst-e sentenc» og vettte
ttted lHaanden paa Ziolerhggcn til ztttett
lont, hvotestcr Pigen trat detttte srent til
hettde, da hutt tttt trandtc ittd for at lage
Oel i Maaltidet. Teile var ogsna al
den Opntterksotnhed, der blev vitt hettde
sont Flotte i Httset, thi Jugen, end ilke
Stttdeprattgerett, lod sont ottt hatt vidste
noget as hettde-J Narvcrrelse at sige, end
sljondt hatt straks ved Jttdtrasdelsett hat-de
hilst ttteget hofligt ptta stillen Bangen
Idet Frtt Flindt var traadt ind i Spisc
sttten, huode Jda natttrligois bejet Ho
oedet til en Hilsen, tnett detttte lod sont
ottt hun slel ille betttasrkede del og satte
sig i Tattshed, saa det var hettde tneget
belesligt, at htttt gjenttettt Slnepigen
knnde hettoende sig til del lilsledeværende
Bordselslab, otn Ett eller Attdett Ittskede
hint ellek dette as Moden. Flindt hat-de
meget hofligt, stecke ved Maallidets Ve
gyttdelse, spurgt til Jdael Befntdende,
hvorledes hun sytttes otn Hauen og givel
hettde en Kompliment for de sntttkle
Blotnster, titen iøvkigt sortes Satntalett
udelttcklende tnellent Ottsherren og Stude
hattdlerett om del ooensor berorte inter
essante Æmnr.
Da Maaltidet var tilendc, bod Flindl
,,Velbekotttnte«, hvorpaa Alle reiste sig.
Ida bragte alter Frttett sitt Hilsen paa
satntne stumme Maade sont ved hettdeg
Jndtradelse i Spisesluett og dentte Gang
t
)
opnaaede httn bog, at Fruett saa paa
hende, ottt end nted et isttende loldt Blit.
Rassen blco stralg set«veret, hoorpaa
hoer istrr sorsoicde sig til sittc Bastelser,
og saaledes sik Ida ogsaa Lejlighed til,
ont end lun sor nogle Lieblikle, at op
holde sig i sit eget Vatelse.
»Jet( holder del ikke ttd i Lættgdett, «
sagde httn til sig selv. ,,Dette kolde,
gleedelosc Lin drasher etthver varttt Folclse"
iHjertet og pitter Sjeklett tildode. Nes,
jeg holder del ikte nd i Tidens Langde.«
Der hettgil ttu flere Dage paa santttte
stille, for ikle at sige tthyggelige Maade.
Jda troede, at Ftttett ligefretn undgil «
hettde, euers tnoalte htttt nat-e trttssen
paa hettde langt oftere i det store, vidt
lostige Hut-« ttten i saa Fald var det
hettde tkkc itttod. Naar ise ett ettkelt
Gang tnødteH, hilste Ida hettde paa
satnnte Mande, sotn ttaar de saag ved .
Middagg- eller Aftettsbordet, ntett Frtten
besvarede sotn stedvanlig detttte Hilsett
kutt tned et koldt Blit.
Ten gatnle Jontsrtt Klausen begnndte
«
S
t
l
l
en Gang at berore Forholdct intellent
Itsgtefollentz da htttt en Asten var gaaets
ind til Jda paa hettdes Vierelse for atl
bede hende ont en Vejledtting ttted ttoget
Haandarbejde, tnen den gantle Pigessi
Tattler bleve straks hettvendte paa ttogel
Andet as Ida, der ilke Inslede at tale
t
l
k t
1
1
tned hende eller nögen Anden paa Gaar- !
den derottt.
Hund Flindt email-, tnlte lsnn snnnodt
lmn nldtig til Froh-n Bang-n nden ist-d
Manltsdetne, tlsi nnnr lsnn tkle unt pnn
Matten eller i lldlsttsetie, tillsmgte lsnn
Tiden pnn sit eget Meinst-; nie-n altid
lntn lsnn llende inmde pnn en ucnlig on
lsclsnnrlig Monds-, slsvndt de i drt Oele
tnget itle well-de ntnnge Ltd tin-d llin
nnden. Tet var dctsok snntc nnnnlnst,
nt Jdn ninntte inne-) nie-get liebt-e unt lnun
end oni seinen og ikkc knnde Illndet end
lnsgge Honcdstnlden pnn lsende sol« del
ttlsnggelige Rot·lsold, der snndt Stets Incl
lein Lli«gtefttlkeiie.
lkster ointrent en llgeo Forloli snssde
Flindt en Morgen til Jdln nnd lnnstn
hatt freindeleo knn haode verlet noglc snn
Ord:
»Im tager nd ont en Tiinecitid on bli
ver bot-te hclc Deinen; knn Te lnnns Lust
til, Froh-n Bangen-, nt tilbringe Hagen
hos Den-o Venner i Mellen, sna staat
det til Tent.«
Naturligoio tnodtog den nngr Pigc
Tilbndet ined den stntste Gliede-, og lott
ester nt Flindt one taget bott, spndsmde
Ida ned til Mollen, hoor det binsende
Vnnd, sont hnn knnde hin-e lange sat«
l)nn nede i Dalcn san Abmhnins Resi
dent·:i·, lod saa melodisk i hench Ist-en
sont ingensinde spr.
Det hiertelige ,,Velkotntnen«, der lod
hende inmde oed hendeel uventede Indukt
delse iDagligstnen, de vnrtne Haut-blink,
de opmunttende Ord, al den Lylke og
Tilsredshed, der ligesont sprudlede fretn
as hver Krug i dette Fredeng Hieni, bleo
hun neesten ovekveeldet as.
Om Aftenen ledsagede Ftu Vondesen
lsende noget henad Vejen til hendeg Hieni;
men da de stulde stilles, brast den unge
Pige i Gmel-, o«g da hendes Beninde
deltagende spurgte hende ont Altes-gen
dertil, soerede hun, ester at have fattet
sig lidt:
»Jeg holder det ikke nd dekonpe paa
Gaarden, kjare Vilheltnine. Jeg trot,
det vilde ikke væte nasr saa pinligt, ont
Mand og Kone en Gang intelletn vate
uenige, naar de saa foravtigt lunde onn
gnnS hinandenz nten denne giensidige
Tilbngeholdenhed, dettctolde, frnstadcnde
Blit, hnornted de betragte hinnnden, natu
den-H Lsne tilftrldiguicz niedeg, det litte
sont virkcr frnstndende pnn lselc Hnsct,
og dog,« nedbles den unge Pige ester
ttrnlsontt, »snn sornndcrligt Tn nmnske
oil sinde det, tror jeg desnngtet, at de
hnse blidcrc Folelscr intod hinnnden, end
de oistnok ville lilslnn for sig selts- «
»Ja, dct sorundrer tnig rixstignok, at
Tu et enestc Lieblik knnde san den
Tonle,« snnrede Ftsn Bondesen pna sin
sckdvanligc livlige Mande. ,,Efter Alt,
lsnnd vi ved om berec- gsensidige, mange
norige Forl)old, og estck Alt, hvad Du
selv heu- fottnlt as idag, synes jeg dette
nmatte nett-e det Sidste, Tu knnde salde
paa. Hvorfra hat Du bog snaet den
Jde«.-«
,,Simpelthen as den Grund, at jeg en
Dag, ligesoin oi reiste os sta Mit-dassel
bordet, opsangede et Blit af Frucnz det
doælede kun et Selund paa hendes Mand,
inen det lyste as Ømhed i den com Stund.
Det haode ikke undgaoet hende, at jeg
havde lagt Meerke dettil, hoiltet frem
kaldte en let Nod-ne paa hendeg Kinder,
sont gjorde hende suldstcndig stnuk i det
Oseblit Da hnn forlod Stuen, saa hnn
itke engang pan ntig med det scdvanlige
kolde Blit.
.,Undskyld, kirrte Ida, nlen seg trot,
Tit gode Hjerte lebet as est-ed Dig,« sagde
fern Bondesen nied en Hooedrysten.
»Jeg indrømsner gsekne, at jeg ikke hat
megen Menneskekundskab, tnen jeg tkor
ikke, jeg bedrager mig selv. Ogsaa Flindt
hat paa en Wcande gioet Inig Vished
Verant, tlsi en Aste-t, da Futen sont sied
vnnlig vilde sorladc Spisestnen cfter at
Maaltidet var endt, sulgte han hende
cned Ljnene, indtil hun gjennem Haue
salen gik ind i sine egne Vatelser. Hans
sntukke ntørkeblaa Ler havdeiden torte
Stand et Umodgfuldt lldtryk, men hanl
ligeiom gkeb sig selo i at have begaaetl
taget Urigtigt, thi han drejcde sig rundt
Iaa Hælen og hans Ansigt sna lige sna
neitkt ud sont ellers, da han forlod
Stuen. Dei-sont det var tænkeligt, at
ligc Ting lunde bessres til Tyendet, saa
sr jeg overbevist onl, at Tu, tjære Vil
selinine, oilde faa noget Lignende at hsre
if Stnepigen, der har tjent der i flere
Ilar, men hun er et af disk-se usiatterlige
Basener, der aldtig givek til Vedste for
slysgsetrige, hvad hnn herei- og fer, ogl
tcesten vilde betragte det sotn en Farben
selse at’tale ufotdelagtigt oni sit Her
kab.«
,,Jntet var mig Heeren-, end ont Tn
saode Ret, lille Jda,« sagde Frn Bande
en tned et tvivlende Udtryk i sin Stennne ;
,1nen var der vikkelig gjensidig Mattig
sed tilstede, san kunde disse Mennefker
pog neppe have gaaet og iorbitret hinan
sen Livet i ömtrent en Snes Aar; det
par nök paa en ellek anden Maade kom
nen til en Fortlaring imellem dem.«
(Fokts.)
Ums Ehkwxgkg
O
iM üchtcssunikL «..Il A httutdnll E « Alex-Harni, N ’)l.»!1’silson.
Ihll UIUPI KIIUL YHWL KWIL
L1t1xu1sttnah-Bank
Grundkapita1:l,350 OOO.
.::—« H I« 12A111»,Nt»nte-xskixs
hu aliiiiitdeliqd Battlkfoircluinq tcdjdr U
Nentc Mach paa dcponctcdc Summen
--Dlrekiorcr:
l«. bIOUJLUTY. XV. A. Will-Hi )N. Ill THTRU Ali( Us·
XX. «X. HIRNldAlxlk l«1. l). b1(«-l«sl"kNl(«ilx.
. W
(-(«(I. l:. l.(-;in. A. l«.. ( ach-. (. t. ll:ms«n.
l’s«n.-(t(lnns. VI( »pr. AHNHL Namens-nun
HZTERIZÄTlONAL BANK
DANNLSTRXK )(’-, N l«Tl FIT.
Almludcuq Bankiers-mutig udforch
Penge tillnaniz pao gunstigc Vetiiwlsrr pnn fast demn run- prrsnnlig Eik.
kerhed. Vckglkr absicwa paa alle lebende Lin-fu« Bei-den. Imnpskilmlsitlcnct
til og fm Europa fastng.
Notnm Public tilitcdr i Vanko.
» »«—»» , « I
L Schlytern, Tut-L "uto. W. Sel)lntckn,Asf.Kad.
ZEIT OF DA HEFT T- SEEBE
I)annol)t·0g, N oldmska
Udfsrek alminbelig Vaiikfotretisiim. Kosten-statuiert
SEriig cpnlckkkiclnhed sticklltcs Jlldfasic Äcupkumn IO:XI-llalleo Nationsl Bank
ring, hvilket dem-ges mod timclig Vrbkislng. MTW YUML « Y
. Om il a Na« tut-l Bank
Hjsesie Nenke betaleg pan Penge, fom ind- ()k:4;14. Nkrugkssck «
strmg paa mngm zw« » Jst-Mosis« Nulimml Bank
GRANU lSl«ANl). NUle
NOTAUY PUBLI Qilkitekdo i But-ken.
..—»....- -- ,—. -.-——-——.-·
FI- Wes-il EIN-murikatle
— Ostern-mer til -
Howard County Bank-,
szk J lex-, JVOCXMHAL
Autoriscsrct kupimL KIWWU lillHJII Nil-itzka SIWW
! lldfsnsr nlntindelm »Nunfwmstnnm. Wisser utinusch zu«i utlv »in-Ums lcdcndr Wut-L
«Tampskibs Vitli-ttc1·ltls(1lgcs, til M Im alle cinnpimhs xsnnttw funk- udhmniio Nu gnn
stigc Bucht-. VI giør lldlannmgn Igorus.’«.incs1«11 jvisi«1s.1!c1(-I.
H»,, , — su
A. l«I. ( UlDY N.W. WlLlIL ; (l. l«I. ll·IXN.
lrs HisllIIl XI-- ---sI
Førftc National Vayk
—«.-—-I- St» l«:Iul, NulniIslczI O
AIIIIIIIIIII Kapital-T M M. Bohollning og IIIIIIIIIIII M M
Udfom alIIIiIIdIliq BIIIkaIIIIcIIIiIIII. skIIItII III-tauc- Ima dcpoIIeIIdc Summe-;
EIrlch Lsrkplnp beIIIlbIIIe i ach MIchIsJ III-ne BI)I«I·.
Wi. Sjøholm«
ssxDRUGGIST OG APOT-HEKER,KH
—- FurlIunIllesr as —
LægenIiIllc-r, MIs(lII-iIII-r. I(I-IIIilc-IliI-r. lIIIIIIIItInmliIEinoklsz Ill-IliIIk,-, PIU vehtollcr.
NGIGÄRER ÄF BEDSTB KVÄUTETKO
ts- lwgeteccpter Itdnjldes onIhngqclIgt paa eIIhver TIIIIeI TIIM
M. Sipholny Danucbrog, Nebr.
Dampftibsbnllcttcr
IIII IIIINIIIIIIBIIIIIIIIIII
SIIslUIsss los-II llII-«I1;·IIIl IllII liI l IIIlIIIl ll- -t··lI iII
Grnndcjcnd om fafZIIIIsI III-II bvttcs
lct lit; t lldonlq as III-W (dI, sI ; d II II: sklsu I «--«.:: III III I;
Lcnqc IIdlImIIIJ i Tun-III III-II JJ II I .1I.II I- 1,».-III·; » I- IIHM Ia JHH ««;»« »
dcn lldgiit cIId ,,?lI’c(nI·diI-II, III l.’I"I·IIk,I-s»,(«" oq »An-Hund«
Anlögnlug can qiorco vcd Frev. Odem Musikd, euer
life-»I- Mz!7-z«.g-7-z7z, .s«»-. Dei-, XVka
c R; N. RMSEN FRO
41 S. Mark Streck, Chiron-» Jll»
et ndtsnnut uk k«1«..—1m:« «:·:s1- ils-wenn !.7 H Oft-nach hu
rrakniruk i .1): .. Aar, .-.; » dm mein sxanpiuaviite Lass
O Amerika, Hm Nr ixtkrl Esset-anoan czdwr Otto-risse oq
fis-nie Z«.«id«nmr n; um« fu« - -- —-!.:- d H sit me- og
mian nnd s:::-k.---«1ku;;st. Nur-sc vuq den-o eqzu Tut-IN
Tuclls Pedant-Un , Uivtopclsg Ahnen-In km Ideme
Ovid-O Ruf-Deus vgl-m o 1mmaus Mevmam :ig um«-z Vuamm » hvap mmt
Patiente- iu cum-er Itd Imd citat-ed kcm more Ums-um paa.
Kronifke Stigdonnnc, Wiss-Wom- gM www-»s
kevcrspadommh Dudmsvsia iktcr Ist-illa Jok
doielfe, Ihn-how nur-o straff-ist« Lsovcdnmu 26vntoomd. Iad as balommelsc
femme-de concer- medttykt Staunens-mich are-U Bind, Strom-s- um girrt-usw« Up
scsy Nin arm-, unstet, fort au« fromm Syqoomsue, b.-1-andz.(— -s:eks(:-1H;wt:s.
- as umser käm-: Quirin alminchm cmttelfr. Rem.
Kv ndein doM spasluv,« Undektwnwkdcnen utmelmæofm Immu
atlsu. Leucorkhoem Myosin-net m liuxhxmimthix Zum-m umwand-um ist zum-dek,
behandled »und den nvsrzhgste Linn-m, kg kunan Inumc Ti’.-«-:1r-(s th ankn- Lskrgsx im ist«-L
sonnxrsachc as Unqucm«- lltnssutquhmsr os: llkmamjsn
Privatc Vilgdottttttc quoll-Hist Banns UND allt di"sr—«sf11!«a«:"k"!·.-· PUNI
Baiom Sinon-M- Iad as Manch-Im « Livokkasp muss hoc stand og Kviacm ums-et m
one-ums. dumm-lügt now-umklka Nun-- m VI«-Ik-2nqdomme, fis-m Uns, 7 . sstd
Ukinlasusuq, beim-dirs txizktut i»I i botan-— Ins-ones :-.·: :..«u- ku; :;«.s-:· s- uns-inu- as
andre how-cease Lage-. Und-»so sources-» music-um mcI d».. —.1»-.s.—:.-« .ki.1 ihr-Zu »u
kun er Vcqucsrt vq Stumm-L a·::.1.(1 r« at tmlkc Dexmc as qprkrvcnds -’-c:l i.; !-.:s.vm:t«.s( VII mis
iuld Tklltdtil1n1.s,ioniosa!urt Ists « sub ulrnxx spukt-urk- Eitmslics 1—-.: t-:1:..1-c Qui-! ed m u. ist«-ji«
Mbaqen Mchcmck send-ro Wenn m- d sxor Latium « I dybefu dumm-liebev
. f c- k«7· as mu nd.:1:.«: V «.: Un 52 ER-: qisfc n Huld V
Lægcbog or ( til-very dluurlvc us M -n:!cih-1s.:--tnr1 N Our-) s"."«.sv!«elu.xs cr
gerne-« de alt-undeuqu suxnstunurtcnbs snnnsc ingdonlnns, den-—- zskci.ikhzgstns N Mut SMIN fltk tIY
End-per ved Momqemn as et ;- Emtiz Fummksn
ungdonkincns Raadgivcr m and-m Bksq tun Es Exde omhanblek all
» « primus END-um« l:wo:krszslldivcrxsstjek og
dem Folget etc, 01 varocTTrsco w Juk- uxme Maul-. Heut-es im ; mirqu Omsmg vcv Modtagclfc as
4 cent I anætker. . ,
Kontottid: Hverdaqr LHIJ pcllmdailr W «1. Vmsk kuane imka misb full Tilljs II Isr
ctslished, da tm Mo i n Bmmt nahm-. lasset m bkivam dem alle. Am- Vrrve Odrmäeres
Dr. N. Hoscnbctgw 41 South Ctark Sttcet Chiragm Jll.