Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (April 10, 1889)
fVen og hans Hustrm Fortelling As J. J. Is. Frit0. . - ·«. — :-1:td!« ndbrod jeg, da dennc äkl » - Hk szlcn qctnske nncntet tmndte s..«..-« »Tct er Ritt, sont sjnlden .n;«-»·« ukdblen jeg sot«nttdt«ct, da« «zs»;.r:lcde lmng alnotlige Vlttsigt og ikolslc Mil, »et« Tu sug, eller ltvad « ;ttt’;t’ll 7 « «.» M kk s1)g, ltsettesyg til Todcn«« skmin Ven, sont estcmt hatte unt-. m Hnand, tog Plndg vcd Siden as Hostien. »Jeg hat« ingen Hnstrn m Hjctn tnet«e.« Lg detnted gao sitz ttl at gmde saa bittetlig, at en tnaatte rotes, idet hatt holdt begge n- tot sit Ansigt. As gode Grunde jcg den sorgelige Santntenhæng og .cn var hans Sntette for stot« til, q snntcH ont at asbryde Udlmtdet af «91nststtsottitttcttde Fslelser. g lod nltsaa hans Taarer have frit idct jeg indskrcenkcde ntig til at be k hant nted den indetligstc Denn Cndclig syntes hatt at have grcedt g idet han tot-rede Taarekne as sinc og sine Kinder, udbrød hatt-. ,,Det .e godt! Dct et sorste Gang, at det nnnen Taster i tnine Ojne, sidcn tnusendc Slag. Gudstelov, at jeg cedt ud, nn er jeg Mund igjen. Ilen er Du ogsaa snldstcettdig over ont hendeg Brede,« sputsgte jeg nogen Vetcenkning. »Hast paa, at r den srtsgteligste Beflyldning, sont and Inn rette tnod sitt Httstru. Jeg ttid anset hende sor en meget let «,tnet1 ingenlunde for en slet Kvinde, un syntes, idetntindste i Inin Nett se, at behandle Dig tned megen Om tkdmg Altsannnen, Bedrag, tnin « soorede hatt nted et merkt Blit. stal sclv met-e hendcsi og tnin Dom thi jeg stal fortælle Dig Alt. a jcg ignar kont hjetn sra Byen for nie til Middag, kotn jeg i Tanlrt at jcg sknlde hanc en Departements de, sont tilligented noglc andre aldte c lttn i dort Pultetlnitnttcr. og da nnde komme nirtntest derind ncd nt nd .t"ljoltcntt«appen, valgte icg den In jeg lmnde stnaet ttoget og blit Vnnken, hol-te jeg, atntin Logetcnde ltjem og lidt ester gikDotsen attet og jcg horte tnin Rotte-J Stcnttne tdc. )oot« bat- Dn dng vætet henne sea ex« spntgtc hnn. »Jeg hat« vcerct ange ocd Tot-en med dette Stykke klagt-, sont jeg vilde, Du skulde ts-« D tin søde, fortryllende Knsine,« be te hendes ziemt ngen Narrestreger,« harte jeg min esige. »Spie- sin Kage og hold san d, og naar Du hat spist den, lceg allerkcnen under Hovedpuden i Din g, at Pigen ikke stal se den, naar tonnner herind. Jeg stal nok selv edett igjett.« )vornaar komnter Du saa ester den, Elskedc?« Hat Du gletnt, at det er Klnbasten its-« Jrg glennner Alt i Din Nun-vatele Knsine,« udbtød Fiettetett, sont time is qavde otnfavnet hettde, thi nu horte tuin Kone sige: »Der har Du dette Hin Nægvighed.« Og nu gav hatt enten et Kys cller et Slag pas Kin jtg tan ikkc nfgjote hviltet. Jeg enn, at hatt ljoiskede Nogct til hende, M im horte hun svatscdc: »Spie Tage og hold sin Mund! Nes, lad tnt gan, sodc Rudolph, jeg ventcr ihuert Lieblik, og der et« jo ikke saa se til iasten.« etntcd hørte jeg, hnn sorlod Vtrrclset. stvd sottt hitnntelfalden, ude as Stand k tote tnig as Stedet. Et srygteligt var gaaet op sor mig, og jeg splte Is. at det vilde være mig unmligt at samtnen nted en Hustku, der sauledes s lcsle nted en Anden dag sin Monds 's Jeg listede mig ud as Pulterkatn st, der ved en tynd Braddevæg var UT fks Fatterens Verelse, og kom, Erket af Alle, ad den samtne Vej »g! til Hsvedittdgangen, hvorpaa jeg lud i mit eget Vatelse og satte ntig tot-at overveje, hvad jeg helst butde lUlg for. « m fiskste Hetvsigt var at geta ind til « soklavge Tallerkencn, sont var skjult kk Hovedpndem kalte den sor tnin thødder og derntcd tage Assked med e tot.bestandig; tnen jeg opgav snatt VFVTIEL thi hoad kunde jeg bebrejde ! Udcn en uforsvarlig Letsindighed, hutt desuden vilde ssge at dtetke ved elese til sit Slægtskabsfothold med llgelcm Nes, jeg maatte tstntne Be tttl den sidste Draabe og se at spille ON Ugefaa godt sont hun kunde, '!l Fett Tid kont, jeg stulde gaa i Klub « JKWH Saa kotn jeg til at tænke ,—..-..—. paa, hookledesz de ester at Sandsynlighedi havde bennttet Tiden, hoer Gang jeg nat-i dahean og blro derived nckstcn rasendcs kit Afsistdigtpko I »FUk Dist, sat Tig, Lind!« sagde jtsgj da attet til ntig selts, og endelig troedei jeg ogsaa at have iattet ntig saalcdcs, atj jeg tttndc novc snig i Rast nted niin Konk. s ch ringt-Ist altina paa Toten. i »Dann er drt ? « spttrgte httn indcttsor. ,,T«e·t cr ntig, ntin Pige, lttk op ! « ,,Sig for-st, hoad Tit vil bode, fordi Du er bleven saa innige harte-TM lvd det indensot ; tncn oed at hori- hendesStetnnte salte jeg strals, at jeg vat kommen ud as Fatningett og ntaatte spille ntin Ko medie paa en andcn Monde. Jeg haode nemlig bestentt tnig til at oille væte optstnt, ja endogfaa lustig, sortællende, at jeg haode dtttkket et Pat Glas Pottvin, tnen jeg saldt, sont sagt, sttaks ttd af dettne Rolle og ntaatte gssre ntig sog, saa godt det lod sig gjot«e. Jeg sagde dersot: »Au, luk op, jeg et ikte ganske vel ! « J nccste Ojeblik floi Daten op og httn saa paa tnig nted et sotbaoset Blit. »Ja, Du set ganste vist tneget daarlig nd, hvotdan hat Du det, Erit? Gaa dog for Guds Styld iseng og lad os saa Bud estet Doktor Plottg.« »An, nei, aa, nej,« svatede jeg; ,,jeg hat sstst sotnylig saaet ntit Jldebesim dende og det gaar nok over, naat jeg sor holdet mig tolig. Nu oil jeg satte mig ned hos Dig, ntedens Du spiset Din Middaggntad, thi jeg hat tabt al Ap petit.« »Det er dog tigtig kjedelig,« soarede hun, »thi jeg har netop idag villet over taste Dig Ined en Æblekage, jeg selo hat lavet og som, ttrost, et meget god.« »Du hat ja alligeoel ooetraslet tnig med den,« soatede jeg med Betydning; »Tai for Dis gode Bilje detmed, tnen idag et det mig umuligt at sntage det Mindste as Nogetsotnhelst." »Aa, ptøv blot et eneste lille Stylke Jsor tnin Skyld,« bad hun nok saa ind ttrtengendh idct vi satte os tilbordH, »og tag saa et Glas Portoin til.« »Plag ntig nu iklemete, kjaere Kone,« svatede jeg noget heftigt, thi denne Mitle tkagepagsint pintc tnig fotfætdeligt, kalt JDu nok oide, tncn plttdselig sit jeg en lys Hor. i »Lad Pigcn bringentin Portion ind jtil Din Fasttet, dct et oift ltenge siden, iat han hat spist saa delikate Saget, thi iSligt tagt-s tkke gietne paa ct Spisekvar: Hen« Hun betænkte sig lidt. Ak, ttrntte Ijeg, gid hun dog vilde sortælle ntig, at ihun alt havde betænkt hant nied et Stykte, ihvotnteget vilde hun itke detoed oinde i Jtnine Øjnr. » ,,Vi ville gjentnte dct til iasten,« son J rede hun nted noget usitket Stentnte, ,,thi ’natntligvis gaat Du ikke i Klubben iaften. Jeg laoet et Glas Purtsch til Kagen, og ttaat Du og han saa hat sittl let et Patti Frantssus ellet to, saa gaar Du tilsengs for at oaagne itnotgen som »en hel Katl.« ,,Kan jeg spille Kott iasten,« soatede jeg med nogen Vitterhed, ,,saa tan jeg ligesaa godt gjjte det i Kludben sont her-. Jaotigt hat jeg en vigtig Sag at asgjste iasten, saa jeg ncppe konnnet til at spille Kott. Velbetotnnte Dig, naat Du hat spistl Jeg vil gaa ind og se, om jeg kan atbejde lidt, nten vil Du lave tnig en strcrk Kop Kasse og bringe ntig den ind, saa skal Du have Tak.« Saasnart jeg vat kommen ind i mit eget Vatelse, tog jeg alle ntine Vætdi papiret stem, sont jeg derester puttede i ntin Ftaktes Brhstlomnte, ligesont jeg ogsaa santlede alle ntine rede Penge, som jeg ligeledcs tog til mig, thi gik ntitt spr gelige Attelse i Opsyldelse, vat det ntit besietnte Forscet, ikke tnete at vende til bage til mit Hug, hvor jeg til den Dag havde leoet saa lylkeligt. Ret som jeg var strrdig hettned, lont min Kone ind med Kassen, sont hun satte paa Bordet fotan stig, hootpaa hun satte sig paa en Stol ved Siden af, tog mig i Hann den og sagde: »Ssde Erit, jeg har en Bin til Dig, som Du ille maa asslaa: blio hjemine hos mig iasten, Du hat itke godt as at gaa ud.« »Jeg maa assted, kjære Kone," soatede jeg, »men jeg slal love Dig at veetc til bage saa hurtig som cnttlig, maaste sit Du oentet det.« Hun saa estettcenksoint paa mig. Det fotekom mig, som ocn httn kjeempede med sig selo, tnen da httn saa, at jeg tog nogle Papitet stem, som sot at gjennecnlttse dein, tejste hun sig nied et Stil og fotlod Vettelset. Fot at jeg kunde væte silker paa, at Pigen ikke stulde mode mig, naat jeg ad stkkentrappen gik til Pulterkatntnetet, sendte jeg hende i et Ærinde til den an den Ende as Byen en han Tintestid sar jeg sorlod Hasen Da min Kone havde hjulpet tnig Tsjet paa og jeg oilde til at gaa, saldthtm mig om Halsen og sagde tned beoæget k I Summe: »Ecit, « n hat ikke fasset snig idag, siden Ts u kom hjem!« i »Meine man lsat det sont jeg,« svnttdel seg, »kan man itie liaot Lust til Galan i tetiet; mcn nn Fnroel, ksaste Konk. « i Og detmed betatte jeg slugtigt lsendeo Labet, nagtct Nnd ord, det kastede mig! Otsetvindelse not. ; Jeg gil nn nogle Sktidt lsenad Moden, E men vendte pludselig am, som am im haodc glemt Roset, ag ilcde dereinst ad den ostete beste-time Ves op paa Pulte-r tannnetet. Jeg hnvde ncppc unstet der et Knattet, for jeg hatte min zione tutde ind til fm Fasttetz »O, nes, lad mete- med at aflaase Da ten, thi jeg gaak lige sttaks igsen.« »Men et det eftet Astalen, sadc Ku sinc? « begyndte Fasttetcn bebt-ejdende. »Ist-or seg hat langtts eftet denne Time og saa sotladet Du mig straks, as hvad Grund, om ieg tnaa spI1«ge?« »O, Gad, Rudolph,« snatede hun, ,,jeg er saa ntalig ag cengstelig, saa seg ikle kan sige Dig det. Lind kam hjem i Middags ag var san besyndeklig, sont seg ingensinde hat seet hant sat. Han sagde vel, at han vnt syg, nten jeg trat be stemt, at det var slet ikke detaf, han vat lidende.« ,,.iJvad menet Du da, han seilede·t’« »Ein-r den Monde, hvotpaa han op ttaodte imod mig, hat ieg faaet den Tanke, at Nagen maa have vakt hans Mistanke ligeovetfar Dig og mig. Gad, stulde dette veete Tilietdet, saa et jeg grandselss ulykkelig.« »Vat- nn ingen Gans, kiæteste Kusine, ; hvat kan nagen vate falden paa det! Hvad ved man? — Jngentingl Hoad kan man sige as paa? —- Jkke det Aller ntindstr. Plag Dig derfot ikke ined nnyttig Ftygt og lad as nyde de Tit-iet, sont Kjastlighedens Gud i Asten gioet os,« vedblev han. ,,Nej, nes, søde Nudolph,« svatede min Konr. »Na-it jeg hat taget Tal lettenen, saa gaar jeg; Inen paa Lstdng hat vi jo igien Klubasten, og inden den Tid maa jeg octtc kommen undet Vejt med, hvad Lind egentlig fejlct, og sittlde det da uise sig, at minFtygt hat« vætet ngtnndct, skalDu itkc komme til at for t1«t)de, at Du iasten et mig lydig.« Hnn manttc nn hanc saaet Talletkenen, thi jeg inndc tydelig for-staa, at hnn baade i Ord og Gier-links vtrtgede sig imad lmns Paattckngenhed, vcd hvilken Lejliglscd Tnllnttnen saldt tlitrende pna Gulvet, men nn blev jcg nvilkaatlig be tagrn af en .sZk-ftighed, sont lignede Ra seti, og nden at seg vat mig selo nicegtig og nden at det var mig mnligt at give and-en Lyd fta niig end nagte nat-tilnle tede Tonet·, flog jeg tncd min knyttede Nceoe et saadant Slag paa den tynde Btæddevasg, at den gau sig i alle Fuget og det gav dnndtrnde Gjenlyd i det hele Dus Min Kone udstadte et esse-munteren gende Sktig, og medens dette endnu gjen lId i mine Orm, fotlod jeg ilsaintKan1 metet. Sam et betuset Menneste tavede jeg ned ad Ksskkenttappen J Poeten msdte jeg Pigen, det kam tilbage, og jeg haode nu, meckelig nat, saa megen Fatning, at jeg med tilsyneladende Nolighed kunde sige til hende: »Jeg glemte at sige mine Koste, at jeg ikke tammet hjem inat. Jeg for lod hende has He. Mellet, det kan Du tteeffe hende.« Min Ven taug nu plndselig og hea sank, som det synteg, i de sprgeligste Tanke1«, haari jeg ttoede, at det var bedst at lade ham fotblivc en spie Stund. Endelig udbtad jeg, thi al Trost fandt jeg tmyttig, ja ham selv maaste besvctt lig: »Du vil altsaa skilles fta hende?« Han tystede paa Hemden »Af flete Grunde vil jcg itke stilles fta hende,« ndbtod han, sont en Mand, der alt hat taget sin Beslutning; ,,saa sknlde jeg ja mades med hende gjentagne Gange, og selo one jeg kunde væbne mig detimod, saa skulde jeg ja dele min For mue med heade, ag den hnlve Del deraf vilde væte nak for hende og hendes Far spter til efter Separationstidens Udlsb at qifte sig ag leve flot paa min Betast ning.« ,,.Hoad da?« spntgte jeg forundtet. »Du vil ikke se hende og ikte stillez aed hende; det kan jeg itke iotstaa.« ,,Jeg hat isinde at dtage til Udlandet ag det endnu inwtgen,« lad hans Svat, »for, eftetat have sagtAdsptedelse ved vidtleftige Nejset, at stjule min Sorg i en ellet anden stille Afktog detudc.« ,,Men M vil da ikke lade hende aldeles uden Snbsislentsmidlet?« sputgte jeg misbilligende. »Jeg ved nok, hnn var en fattig Pige, da Du regtede hende, men Sligt tan Dit gode Hjcrte alligevel ikke gjste intad hende. Hendes Ftenttid kan blive søtgelig nok spenden det.« »Du hat jeg heller aldtig-tankt paa,« svatede min Ven. »Alt, hvad jeg estet ladet tnig has hende, endog mine Gang kleedet, maa hun beholde som Sit; alene det et en Kapital, thi mit Jndba et as l · —I stttseret for 2000 Halt-L Jezx isil des-« itden betale Exil-Heim til Flntletity Pl l, neun Lan azs llndeihold til Stint-uns hoilket Litit Taler eint-tin tnn ballt-, ists cndelia nil iea give hende ·.t,(WI Halm-,i intin at linn ndletnstct niin itiin Forloticl , lediing og Inin Medaillon, sont hnn tin-m ; ihn Halse-L Nnnr sen san hat- vasnst sna E lienne dorte, sani leg Inn ttrnl"c, at bannt-; Rai-inne kan holde nd, tsil Leg nndeihnan «» den sorltvte inia oni hcndrsz Ltstelmc ais Worin-zu Satt sandt du« ci« en retsiridnsl Glitt til, otl Strassen da hanc isnninictl del soihiiideiiste Pai« Pan en ellci nnden Mantis og Augen-n derived snndrt Ves til hendea Hinte. Jeg antagcr, at For samen saa hat adelagt hendes For-inne soi lange siden, thi han ei· en ndeist let sindig Person. hvio Penae aldtsig knnnc slan til og soin s. Er. skistder niia Hinz lcjc for de to sittste Maniitdrr. Hatt hat« rinieliavis da skilt sig sra hendc og saa sknl inln Osttlp ikle ndeblinr, itaatet jcg iiedhlince at staa hendc liae sinn« Hatt lang attet«, og jeg overvcjedc i niit stille Sind hanel Plan. »Ist-l er nn tnin Bisnjasising til Dia, kjtrre Ven,« begnndte han plndselin igsen, »eg jeg vil sættc ovcwidentlig Ptis paa dette Venstabostytle, at Du oil naa hen til hende ined det Stimme-, averleaeie hcnde denne Ring, sotn hnn scln lnns sat paa Inin Finger, lcvci·e hcnde ndcn Be ;tlngelser de 210 Dom-, nie-i dekinivd ikke lasgive de 2,l)00 nden at hitn sol« sitt Pakt ndleveier Dis min Ring og Medaillvnen. Kl. 4 stal jeg vare hoc Dig lasen sve at hat-e Uvsaldet as Din Seitdelse.-«« »Du er en yderst ubehagelig Kommiss sion, Du der hat givet mig, ag ieg vilde anste, den var vel over-staan nien soc Din Skle skal jeg giore det.« »ch ventede iiitet Mindre as Dit Ven stab," udbrstt han. »Gut) velsigne Dig, vg Farvel saaleenge ! « Det vil nu viere paa Tide at ineddele nogle Oplysninaek am inin Ven Lind vg tnit Forhold til hani. Erik Lind var eiieste Satt as et Par velstaaende Foi·teldt«c, sont han lallt-ler tid tnistede omtrent paa en Gang, da han var tolv Aar gaininel, hvokestet hans itte nbtstydeligc Fort-tue blev overgtntsn til en as Reiten ndneennt Faisniyndeiz estcksoni han ingen ntrrc Slasgtninge handle Hatt slnlde derester stillten-, inen da han aldeles ikte havde tht dettil og sit vcl niange Loninicpcnge, gik det tun langsoint hei«nicd. Tag listlcdes det hain at sltrbe sig igjenneni List-inni, inen videi·e sont han heller itte, og nn sagte han paa hedste Mai-de at slaa Tiden ihscl uden dog at hcngioe sig til de llvslejelsei«, soin nnge Mennesler, især naar de have nagen For-title, saa let tunne seisteg til i Its benhavn. Vort Bessendistab stanmiede bei-sea, at vi hoedc samtnen i et Hng vg saaledeet ikke kunde Andet end komme samtnen as og til. Vi bleve snart sortrolige Ven ner, endskjant Lind ellers ikke sagte Man ges Onigang, og da han snart interlede, hoatnieget seg tnaatte dase sot Udkotnntet, tilbad hatt endvg at hjælpe sing need et ntaanedligt Laun, soni jeg saa eiigang kunde tilbagebetale hant ien santlet Sum, naar jeg koni i bebre Bill-an Jeg har heldigvis sorltkngst opsyldt denne For pligtelse, mcn er deksve ligesuldt Eeil Lind hiertclig tatneninielig for hans Bi stand, uden hvillen jeg idetntindste ikke san let havde saaet Ende paa mine Stu deringetx Man kan altsaa heras se, at Ekik Lind niaa have var-eh hvad man kalt-er et godt Menneske, men del er i Grunden ogsaa det Hele, nian kan sigc otn hani. Hatt vildc gjeme pleje siri Magclighed, troede Alle vel og vilde helst have Fred tned Enhvcr, idet han sagte at nndgaa Alt, hvad der kundc volde hani Ubehagelighed. Falte han sig dekintod nogensinde stusfet as Nagen, troede han ikle dettc Menneske mere vg tunde da ikke siges sei for en vis Usoesonlighed, han kunde trvds al sin Godmodighed vceke hvad man kalder stiv som en Kariolhest lige over sor en en Gang sattet Aitskuelse. Koet ester at jeg hat-de taget Kandibat erainen som Polytekaiker soretag ieg en Reise meb osfentlig Undeestattelse, paa hvilken jeg var harte i tte Aar, og da jeg kam tilbage bei-sea, vlste det sig, at Me ster Exil, som jeg plejede at kalde hain i vore sortrolige Sammet-, iMellemtiden ikle alene var bleven sorlvvet, tnen agsaa gift. Ved Begyndelsen af niiii Reise havde vi verlet et Par Breve med hinanben, hvilket imidlertid saart holdt op sra Linds Side, ganske vist ikke saameget sordi han havde saaet Andet at tcenke paa, estersom han nu gik paa Friersadder, men sordi jeg vidste, at han hadede Brevskriveri som Besten. Da jeg senere spurgte ham, hvorsor hatt ikke havde meldt mig sin For lovelse vg sit Giftermaal, svarede han med sin uwkkelige Alt-oh at han dog en Gang vilde have den Formljelse at over easte mig, der ssm god Mathematiker elleks sorstpd at beeegne Alt sprud. (Fts.) lsku Mclsknnnlck, A. A. Kendnlh C. F. Qllclcatlv, N. ’.ll. Wilfolh « Pia-L Nil-rot .l’tiwl. Wohll. Ruck F- o, Nu s, « flth k (-1t1-«(111.ss;s1x«1t1()11«1-Is dn , GrundkapitaL S50,000. -::. Mx Nun-» NigtztmskcA i-::— - Ha aliud-OelvK Dzanfxfoestclnisth udsökezx Rcutc detach paa drponcrcvc Summkk ———Direkt«ere — T. l««. d(nU-IR«1’Y. IV. A. MkllckU )N. llllHTRU A(Z()lck. A. Ä. IclkleDIlslh N. l). Ntx(!(slckbll(’-l(. (-(-n. Is« Lean. A. l:. l:1(ly, (. (. llimsom Prnslllenusp Vtunpsu Akmlsh Kot-Anruf HZTERlZÄTlONÄL BANK. DÄNN PMB-Hoch N Islle Ulmlndkllq Vankforremlug udsprec Penqe tillanng pna gunstige Belingclfcr pcm fast Ejmdom ellcr personlig Sil lcrl)cd. Velciler udfledch paa alle lebende Stadt-H Verdru. Dampskibobillctler cll og fm Europa laslgeck " Notar-h Public lilslede i Bauten. U. L. Schwur-L Prass. Just-. W. Schlylekn, Agi. Kas. Exing OF BEIDE-BEDI —--— Dameme Nebraska — lldsprek almindelig Vaniiottetninw Sarlig Opnukrkfomhcd skimtkes Judkcwsci ring, hvilket beiskges mob rimelig Bebt-klag. Osjestespkente betales pan Benge. iom inb fættes vaa lænqeke Tib. Korrespondemerk Among-m Bin-bange Nation-El Bank kaw wusc. N.v. Omuhu Nmmnal Bank, must-« Liszt-usw« Oitiztznn Nation-U Ist-lik, mumi Ist-AN11,N1-:«k. NOTARY PUBLIC til-todt- i BIIIIlmw — DE XII-II ALIIIMIEIIIIJIIID —- Wirt-folget til ——— Howard County Bank, Fi. J lex-, AND-»A AIIIIIIISIJIIst kiIIIiIiIL IIIIIIIIIIII - l illIIstiIlt kupjthlx S.5I,),(IU(). lldiørcls alIIIIIIdelIg -LIIIIIroIII-IIIIIII·I. Mel-sich IIdIchIsitp Ima IIllIs VIII-optic- lIsdrndc Noch TaIIIpikibö Villettcr minng III og Im alle IsIIropnsIIkIs Punkten III-»zu- IIdlaIIIIIII pna IIIIII— stige Witwqu VI gjpr UblaIIIIIIIIZIsr iqodr ÄIIIIIII IsII !.7I)IsI-IIIlIII-I. ,....- - -. - .. - .- . ———s-s— A. l«)· (’Al)Y. N.W. XVI-Just U. l«J. l«l«I.-XN, PrcIsHIsIIL VIII-sitt litt-«I(I-I«I-I·. Førftc National Bank --—-4· st« Paul, NOlJriIskcI »W AIIIIIIIIIII KIIIIIIII W M Johaldujux IF IIIIslIIII. M. M Udsprcr almiudelig Bankforretninq NcIIIIsI III-status paa dcponrche SIIIIIIIIst. SIrlger VcksleI, betalbare i alle VIIdeIIS IIoIIe VIII-I. M. S i ø h o lm EDRUGGIST OG APOrlMEKERngs — Forlmndlee us — Lazgotnitlscsk. Medic-jeden Kemiknljun Pulusttnetlicinoe. Moman Farvostoqub HIEGlGÄRER ÄF BEDSTB KVÄLITBTK M Lasgerccepter udnjldes omhyggeltgt met enhver Time i ngnet M. Siehe-len, Danncbrog, Rebe. Dampfkibsbilletter lJG JBRNBANBBILLBTTER —- Steige-( ji«-m lltsnstmnl plle i·«r konnt-il Reis-Hinz Grundciendom strich og byttcs (7t rigt Udvalg of ozsdyrkede Amme i den sum-inne Wup T ul lmvcs Ist S-n(g. Prnge udlamnci i Jmsme nnsd 75 Nst Tit-spie bei-situi- (1m!s(»xt, og »Den noixcu on den Udgift end ,,k)krcording of )J(’o:tgnge« nzx »«)th-»ct«. Anfögning kan qiorcs vcd Frev. Oliv-» Nymp, euer JJMJIX Mal»zz»-c-«, .sZ. Ase-Ä AM. on. os. Wsz Enc; 41 S. Mart Sirni- Chieagw Jll» et nddanaet vers Europas fsefte temperiuner W cui-unten hoc eamiekei : omsk III Nak. Hx er do- esem sinnst-som- Los Usuklls, sont list qivn Behandlmq cum-e offers-III- vs grivaie Sind-name til spenelt Ina. ca er shnd tii It take og kevvexle met- noksse og danfkr Hammer Um vers-i sitt III-is. Duclts Umsonst-IF Uhr-den« ten-they Tut hinsi · cui-es, III-Livius pessi- p kaum Medium-, ou Dis-us our-Uns n Inn mit-· Baue-net M entwei- Tid nnd Mekhcd ququkensseszmaq pas. ) mais-n- Uheumatisme m Sich sehst vom-ste aroniste S hemme« Xevctsyodømmh Tun-vers- emsk das-fis seh somit. activ-, neu-O It eue- dsmpimn Odrisl-such tat- ss due-anmut ørsi neu contes-, nett-Oft siuuimusiu , tue-i Bud- Otwsee euer sjetulspin so m, Ins-m umn, Ion alle femme Ins-Inm- tsesasdces each Im den« tu - of enwekt Stegs, iaasots ital-della Isskselfe Ren-· Rv ndei domnte passe-, Lunens-Minnen nieset-icon Dei-In: «u-g, pkuukkhseq III werter og Isvstteaiomhelft Sogdoas sie-dunstele sie Mindes dehandles med den Ideeligfte mit-m, og tukekeo um«-ge Ttlfcelde hvoc andre Væaee bar feilen Private Sygldomme iomsejagede as Unadomdllbesindtqhedek m Udivtkvelim most-tust Lasset used aue deresforicekchfe festset, iaalota starren-, ins as sagst-m oq Aus-oft Ulyit hss stu- oq Ins-de, u lsei M Zorne-law unsern-II e used-stellen R ei es stete-.yqsoumu, M sys, armes-n eiulsduins, bebe-di hurti« t, vg s sue-«- «-o--s«- »s. Hm » .-c,.-i.»-.» m .-... ask-km » andre ncteudt Esset-. ewan aveukmme Dhsatbaweec med dem- Isaauchxeter oq idnstei. ists tun er cvragm oq Spindel, anlagt paa at teclke Beine of oberer-de Fell og verwendet Etex- met Md cisiv til mig, ism via Im Ich oq taro alt-km Man-de S» erhev vit den-ge baut-her og most-. Muse Medic-mer sendet oveeolt met sioe Dinqu oq tust-est- desnulishe . en gis sug nd um Bot M 52 Ordn, .n suld Ve Lægebog for Enhvch Kapelle as Jmuestelegemet og den foeskkellt O onee, de slmtuvetiqst fokelommeuseTkomfle sendet-sah der-· Fotevmetie os Ink. Seades «t M III-ver ved Mel-tas- fea ai et 2 cum Inmckrke est audev H paa C Stdn- omdaadlek use un dommens Rand iver, vnvate S Rate-m U vomblldimvelser NO Yes Oes- vg Ikde seid-» Inst mid- Seudesftttt okieslet OII qvev Modthetsen me m et. Konto-Inn Ruhmes-« dellhdagc10—1. Vkeve kaum VW Ited solt Titus ei Ia UIUIZ, di le let-i en Jason act-net loeiet og beharre de- ullr. Ille Heer-e qddkeoieres r. Zi. Ä ofenberg, 41 South Stark Steckt Chiana-, Jll.