Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Dec. 5, 1888)
Ever FieldctJ zortcelling aI Fried-rieth .- ·» — (IZ-ortserttelsc.) Tec l·,-II· ikke vix-let niig til Stude, Il.xoei,« snarede Hanfcl og forlod Kain lllcch . ; Hatt trat lIan pas sig sin Soiidags2 « sc thi fIa T- alen klang alle-rede Knie :.ol leine, der knldte til Messe, ap til I ;1-.: , Hnn tog Ratten ned fix-I Knagen, a N lIan saa paa. Hullet i den, lilev lIan IN ioifte Gang sig bevidst, huar diIbt hakt lmdede David. Han steg ned i Talen. Stieen laa !;;»·, inen sonI tidligere brod lIan sig itkel med liIItigtL Oder-nnd »Bei igjennein den » lscilnIIgItesn laa indhyllet i Tonge, og likIeionI en sast Vasg trat Styerne hen km Fseldet Denn Unterbnrgstcsneieniz Hin laa klart soe lIani, sont osn det vilde russender lmni. set Oele virkedc bittert og nedsleIn mende paa lIani, og knn -IIIed Mpse sor niwede han at bane sig Bei igsennem Zueuiasserne. Ia lIan endelig trnadte indiKirken, vnI M essen alleI·ede begyndt. Langsoint og ined den gjenneinborede Hat i Hann den git lIan frem intellecn Kirkestolene ag saa itke til Siden, sor ikke at soIstIIIIe Andagten. Midt i Gangen imellem Stolestadetne blev han staaende, lpstede Hatten op for Ansigtet og laste sagte sit Faden-or i den. Da seist saa han sig oni og soer nvil kaaIligt santnien, da han ftad lige ved Siden ns sin Fsende. Hans Øjne inodte Unterburgslesnerens stirrende Blitz han saa, hvoiledes dennes Ansigt blegnede, og hans svcere Skikkelse stalv. Den sksceiu dige SIqu hat-de tkoet hanI død og be gravet nnder Sueen, og nu stod han plndselig ved Siden as hnin. Nlodende slannnede lIanss L jne; i nogle Zetnnder ndholdt Unterbnrgstcsneren dette Blit, derpaa traadte lIan vaklende tillmge. Hansel huvde vanskeligt vcd at stnic sig for at springe si·eni,- gkibe lzani i·lliystet og yoslydt iaabe han ind i An sigtet, at hnn havde villet begaa et Sing moispd —- nien Stedetg Hellighed lIoldt ham tilbnge. Nnddtjenesten var tilende. Ja Hansel forlod Kirken, ssgte hanci Lsne sorgjerves efter hnns Fsende,, Inen dcixne lInvde sorlndt Gndstjencsicn tids ligerc end han. Med sine Benner gik han derpaa ind i jSrstgiveriet. Tet gjasrede og storniede i lIani, tlIi den Op lIidsclse, lIoori lIan lige siden Raiten lInIIde unstet, lIavde endnn ikkc legt sig. Tnuids blege Ansigt og hanssstiI·I«ende, foIslrcrlfede Blik lIavde gioet ihanI Vis lde for, at lInn ifke lsnnde tage: feil i sin I.llis2taiite, og dog tnndc han ikke trade l«Ien ag anklage lIIim, da lIan so iklc turbi tilsian, at han handc havt en Summen koinst nied sin Eule-du Bed Bordet ved Siden ai hatn hande - flercas Unterbargstesnerens Venner slaact sig ned, nIen lIvad bekyinredc han Iig o.n dec! Han drnt l)ui·tigt, for n-: bckjcrsnpe det i hnni gjiriendc RaseI·i, inen Vincn lod tun dette endnu tnere bliigsse op. Tit Sted paa Hovedet, lIoor Kuglen haodc streifet hain, limndte paany. llntei·bni·gstejnisten-J BenueT ned Side bordet talte oni lians foI«estaaende Brin lnp, og hvor stor Tilvekkst hans Gaard vilde erhalde, nnar Obekburgstein blev lagt til den. « »Saa blivcr Jngen her lig hain i Rig doin,« sagde en gainmel Bande. »Oni leg var Oberburgstesneren, saa vilde jeg vgsaa give ham niin Datter, thi en bedre Mand end David knnde han ikke finde for hende.« Den Gainle tamkte ikke ved denne sin Tale at kmnke Hanselz han vidste ikcke engang, at denne elskede Mosdl, nien den Utlge Karl fik soin et Dolkestik ved ethoert as hans Ord. Han følte sig fristet til at springe op og raabe over til den GaInle, at Mojdl aldrig stulde blioe den overtnodige Uslings Kälte; tnen han lagde Baand paa fig og lob Ordene gjeere i sig og bringe yderligeIe Næking til sin VI·ede. Hansels Venner havdc ingen Anelse Om, hvad dei· foregik indeni heim, thi han ld holt og klinkede nied dein, saa Glas sene klirrede. ,.Hansel,« raabte Sepp Plankenstesner for at drille Vennen, »Daoid var hei· igaarastes. Vi talte om, hvor heldig Du altid var paa Geniseiagten, thi ind til nu er Du aldrig vendt tomhekndet til bagr. Han paastod, at det sidste Dyr, Du havde beugt nIed Dig hieni, var en VII, der var død af Ylklde oppe paa Bsekgskraaningen.« Samen Lunte, der beendet ud og der paa naar Krndtet og frembringer Ess Plosionen, saaledes forholdt det sig med Hansels Fitbittrelse. Det havde gjctet dg gjaret i ham, hans Vemier hat-de ikke lsgt Marke til, hvokledes Jlden i Stil I L J I heb havde grebet om sig; Benuens Spsg var Funker der faldt ned i Krudttsndm Sam et Lyn sprang han op fra siII Plads, haIIiz Kinder var-e blcge, haIIs Hine tyIIede, bans hcle Legeme zittrede. CIIIIIIrr Selvbehcrsselse baode fortadtk ham »Tavid er III loguagtig KIIasgt!« uds , raabte han heftigL »Naar TII moder ham, faa sig tIIIIII III IIIiII ttugte tut-sich fIkrere end hand, og sig lIaIII Iitlige, at han gjar Ret i at IIIIdvige mig, thi jeg hat Nogct at afIIIIIcs Ixs d !IIIIII, fom itte lader sig srebclizzt IIdiksIsIIkn Saalecht stal det gaa hIIIII!« Ichblco han, idets haII gIeb sit Glas og stodte dct modi BoIdrt IIIed Inaba-I Kraft, at SpliIIteIIIe fspj helt op i Tage-t. » « Lansel bvad gaar der oel asT LigW raubte hIIIIH «"cIIIIeI sorskrækkede, da dc ikke kunde foIstaa haIIsL plIidIelIr. ,,Jeg haI tun vIllct Ipoge Ined Dig, Du hat da clch«:« kIIIIIIet forstaa III. Spag,« raabte Sepp halvhojt. Hansel havde sat sig ned igien og stir rrde stivt thI for fig. ,,Lad IIæIe med faadaII Spog,« Iagdc han I cII roligere Tone. »MeII hvad jeg hat sagt, tager jeg ikke tilbage. Sig UIIterbIIrgsteiIIcren, at IIIiII Kugle Imsser sikrere end haus, og at IIaar haII IIIIdgaar mig, saa er det bedrr for hIIIII end for mig.« »Hoad har Du IIt bestille IIch haIII?« raubte Franz Steger. »Hvld IIII op med at sporge,« fvarede Hansel afvcekgeIIde. ,,Giv Inig et Glas vg IIIcre ViIIt Vi vil drikke faInIIIeII!« For at blive Herre over sin Stude stemniIIg, drak han hurtigt Glas ester Glas, og Binen fvrfcjlede ikke sin Virt IIiIIg. Hansel var fIIart igien lige saa lystig vaII tidligeke. I- . Vennetne kiendte jo ikke til, hvad der var forefaldt mellem Daniel og David. Eftcr det sprste Mode-, Hansel havde haot Incd Mojdl, vare de blcvne enige oni, ofte at Inades, og begge de lykleligel ungc Mennesker traf hinanden mutigen Nat under en overhcrngendc Klippe i Ncrkheden af Oberbnrgftejn· Der vate de i Ly mod Vind og Vej1«,og der bog gede de gyldne Planet fot Fi«eintiden. Mojdl ttaadte nn nied Ineie iolig Be- ! steinthcd op imod tin Faders Oaat«dhed. j IHun hcnnendte aldiig et venligt Otd til. hende; det var hende endogsaa kjæit, at han fokbad hende oni Sandagen at gaa ned i Talen til Messen. Hench Kin der, sont for varc biege, fis nu igjen en frift Farnk. l Bonden tog feil af hendcs Nolighed. l ,,Hendeg Hoved vil endelig komme til iFornnft,« sagdc han til David, soin nas lstcn lwer Tag kom til han« »Den Enc ånma have lasngetc Tid end den Linde-t, for at komme tilErtjcndelsc af, hoad ldel tjcncr til »aus Vei; man tnaa ind mnunc Quinte-; den tit Pttirkkcligc ? id « j »Dctirtgtc1«niig, naai Vondcrne spin ger oIn, naar Bryllnpipet skul staa, og jeg ikte kan sige det,« fatdt David ind. »Du hat« dog tiblsigcre aldrig mreti EFotlegenhcd mcd at give SoarL Ssig dein lscsteint Dagen, paa hvillen Du forcr Moidl ind soin Kone paa Unm burgftejn, saa kan de sclv 1«egne det nd. Du behaver ikke at hernge nied Hovedet, det bringet Folk paa galc Tankcr. Du hat mit Ord, lad dct Unsre Tig tilsiræk selig-. « Og David beroligede fig, san tungt det end faldt hasti. En Dag sad Mode alenc i sit Kant iner. David var ikke kommen, og heu des Fader var gaaet i Skoven for at se til Tmnmethnggerne. Hnn tænkte paa Hansel, og paa lang Tid fang hnn nu for sprste Gang en Sang. Da nah-ie des Dsrem og Unterbntgstejnerens fvære Skikkelse traadte ind. Pigens Sang forstummede stkakg, og Blodet veg fra hendes Kinder « ,,Hvorfor holder Du op mcd Din jSangIM spnrgte David, idet han nar iuiede sig hende. »Jeg sang tun for niig selo alene, og itke for nogen Anden, « spare-de Mojdl, Jnden at se op. i Den fvcere Skitkelse taug et Ojcblit «og syntes at sage efter et anbet Tilknyt uingspnnkt. ,,Moidl, jeg bar Ineget Nyt at indrette i mit Has, vil Du ikke engang tage det i Liesyn,« vedbeev han« ,,Hvorfor? Jeg er ikte faa nysgjær rig.« »Jeg mener, at det ikke kan væte Dig saa ganske ligegyldigt.« »Jo, det er mig ligegyldigt. Du kan iDit Hus foretage Dig for mig, hvad Du vil.« ,Eftertom Du bog ogfaä vil komme til at bo i det, faa vilde det vare mig kjcrt, am jeg hat-de tkuffet Din Smag,« sagbe David. »Jeg be beri?« gjentog Weibl, idet hun langfomt ltftede sine Ojne ivejret »An Hukonnnelfe maa være kort, ellers F :i vilde Tit ikke haoe sorglentt, hoad seg hor sagt Tig.« »Ist knnde ikke otrre Tit Aloots.« .. Trt unt tttit Moor, ttted Titt hat« seg aldtig dreoct Ipsks « llntetl-ttt«its«tcsnet"en ttstndie tin-Hutte ltett til ltrndin »Juki nttsnrt Tizt det san godt,« i.tgde, linn on gtrls Bittens Hitntid. « . katttiztt ttttk Mosdl den til sitt okt: sprang op. i »Nein tnig ikke n:rr!« tnobte ltntt lies tigt ozt ttstiettdtx i »Hzt oin jeg sttn dr«:stt.tzttet nsotde det ? « i sinnt-di- Tooid lernde on strafte Himnden no citct ltetidis, sont ont hatt oilde out-i itttinc Mitbr. i Bitten its-rang tillmgc ot; grtb en pani Bord-et littgende Knitk i .,Fsotso-.3 tet lslot !« tnnltte htttt og stth sotsltaskket petn hont. ; Tttoid pi«rs":-sede liittett Tit-berste sont-l nie-t. Itttinrkt hatsdc httn ilke tstrtet bangtI sor, inen Witten-J Modstand cergtede hont,E thi dennc oiste hattt"tt)deligt ttok, hvors lioct Hand hatt kttnde tin-te. i »Du ntao nllizcvrl sojc Tig!« tnttlttt hatt og sotlod HttseL ; Uigen sontcdc ist«-; nbeonsgelig bleoi htttt stanettde nted Ostst stiot hestet ptta Toren, sont otn htttt stngtede sor, ot den Forhodtc igseit skulde trcrde ino ad den. Knioett soldt derpaa nd as hendes Haand og hun sank ned paa ett Stol Lattgsomt og stirrende merkt hen sor sig steg llnterhttrgsiejnercn ned til sitt Guard· For san Doge siden hoode hnn hort, hoor lystig Hansel sang oed Arbei det; hatt vidste hvor oprsntt hatt i den senerc Tid hoode vie-ret, noor hatt tros satntttett tned sine Venttcr. Skulde vel de To oeere saa lystige, hvi6; de ikke out-e blevne ettige med hinnttden og ikke ostcre tras sottttttett't Jo tttere hatt teenktc ooer dette, desto tncre gik For tnodningen hos hotn over til Vished. Og kttn deroppc knnde de trcesfe samtnen-, thi hendeckz Fader tillod ikke, ot Pigett sotlod Goatdeti. Tttiettde straktc hatt Honnden hetiooer tnod Ganrdett Deida ther, sast bcslnttet paa at sorskassc sig sttld Vicshed otn Forholdct. Honset vor san nttttttet«, sont blot hat-i knndc onst-e. Mojdls Hirt-te tilhorte jo hont; Arbejdet oar hant en Fot«t.ojelse,l san-stiegst tin-re, sottt hatt soo, hvorlcdeszj hatt nie-d hoer Dog ttanedc videre tnod sit» Maul. Ort i hong Fodets Hub-passen var der ved hant ogsaa indkontmet en bedre Li·dtiittg. For de Brust-, sont httn hat-de ntedbragt sra Wirst, haode hatt gsart Jttdkjob as Korn og Feder sor Kerntnterne, og setaledes behovedc hon ikke nt httoe soatttegct Vekytnritig sor Ijiidletnc til Liosjnndcrholdien Var hatt-J Pengepnng ttoget kneipt sor stsnet til at ksobe sizt ct Glas Vin, saa droxt hatt en Tag oiited pan tssentseingt, og ogsan her oar Linken hattt gtntstig. Hatt kiendte Biergenc og Vltpcmeg Topoe ttose sttt sitt Vorndont nf, httit nor fti for Zoitntnelhcd og hans Senkt- iiarc httrdede sont Sinnl. J sit-re IIlttatteder haudc hatt hoer llgc liesttgt sitt Elskede flete Gange, ttden at ;der vor tilstodt lntnt det ringeste lslheld ann den besoasrlige Ves. Sttesaldct httode iogsaa knn ocrtct ringe. i Sau stcg hatt en Aste-n silde op igjctt til Oberbnrgstejn. Hatt hnodc nllerede tilbagelagt tnere end Holodelett as Besen og gik hen igjenncnt Skooen, da der plud selig lognedtsg en stor Stett ligeover hant og riillede neb. Hnrtigt sprang hatt bag ottt et Tm og bleo nskadt. Men hang starpe Lie, der var oant til at se i Mor ket, opdagede i en Asstand as ca. tredioe Skrtdt dersra en Skikkelse, sont hurtig «lede bott. Det var en svcer Skikkelse sog dens Spor oare store. Jkke et Lieblik var haniTviol — den Bortilende var David. Betytnret skred han videre. Hatt var ikke bange; knn den Tanke pinede hom, at Unter burgstejtteren havde opdaget hatt-Z Sam ztnenkotnsier nted Mojdl, og den Ves, han oandrede. Det tnaatte vcere saa, thi var han blot kotnmet sra Oberburgstejtt, satt ivilde han ikke have flygtet, mett tun jagt »taget hont, deront var ingen Toivi. Hau ottttalte ikke det Paasercde til sitt Elstede, for ikte at sorurolige hende. Men hatt oendte tilbage ad en andett Ves, thi hatt tiltroede sin Modsianders Dud skab det Allerocerste. Hansel hovde ikte toget sejl, det haode von-et Tavid, sont hat-de belttret hant. Rasende oendte Unterburgstejneren til bage til sitt Geord; hans Formodning var bleer til Vished, Fremlingcn traf altsaa ved Nattetid samtnen med Mode Usigelig Forbitrelse opstzldte hom. Pi gen soretrak altsaa Fretnlingen sor hatt-t, den tigeste as alle Bindertte ihele Eg nen. Uden at kunne sinde Ro vältede han sig paa sit Leie. Det laa i hans Daand at sorstyrre Sammenkotnsteene for lan gere Tidz hatt seh-rede so Inn at under rette hendes Fader derein. Men det til sredssiillede ikke hatts Had. Kunde saa i i i i : us ilki FreInlinIIen Inmnn finde Anledning« til tit tltkffe samtnen incd Einen « II lelo Ism dette dled llnsn not fim vniiftelZI,« lW O Uiufdldeifoi op nied nt Illle hinn. L It IInnessi Inn tst Middrl til nk for « tIIisIzic tm Finlnidte im PiIIcnskI Hiern, « - del istII Tode-i! Ninu- IIlt Hund tun-i ndlänkt, fnn uildis hendch Oft-Ue intuiti lIliIIe inzcliIIcnr Z Til kennt- Ttiiits« fikltcde lInn fig, iIII itisdie bildete Not-dist- flnII den i lInni.J« Hang Zind Init« nInnkIet iIile Ratten nII« lnle kIn Inmian IVnde .nIt1«, Icnnlsinllen« Munde hein lnsdst litnde iiiddc den mein « linnen nfoefcii. : IBein vilde ilke imm- skIIet nsIIIsn Pisnge « opofrellc for Iit che m ftcnnncd Lmand til denne Ilsoi·dl-lIdI-lie, nicn tnnde fnn ists-« denne Hannd engnng optmsdc fom Vidnis isnod hinn? thun knndc anusnte Tidin indtil den Fisislnrdte iIIfcn deI nd pan NenifcIaIIt, folge Isfter hinn, og disioppts Imn den enIonnnc Iijcldlknn scndc lmnI en KnIIle i Hirt-let. Men kunde allizIevel ikks Tilfitldet hidfoIe et Vidnet Kunde han nbenneklet mindre ·ont i Viel-get» oII mendk tilbngc, udisn at Rogen licnnritede hinn? Hang Nieming passede icte for To gens WIT. Kun i Nattcns Mai-le knnde den ndfores, fna hntidc hnn ilke nt be frygte Vidner, thi Trwcmc og Klippeine knnde ikke tate. Med en dentonisk Magt hin-de dennc Tnnke grebet hnnI og vilde ilke flippe hinn. Hadet gjorde hain blind. Halt tkoede at knnne ordne Alt nicd en fandnn Klogfkab, at ikke engang en Mistanke tunde nun heim. Og oin nu dette ogfnn virkclig stillde blioe Tilfasldct —- hvcnl kunde fein treede op imod hani? Nattens Mprke vilde bestytte hanc. Ganfle fom forhen gik han hoer Dag op til Oberburgstejn, og lagde Baand pan sig til at fynes faa lioidende onI det Hele pg fiIa munter foin ninligt. Men nanr Aftenen kotn og hang chncstekarle og Pigee vare faldne i Solon, fortdd han hetnnieligt med Bissen sin Goal-d og lagde sig paa Lin« i Skoven bog en Klippe. Mangen Time, in nmngen Nat lna hen del-; han forandrede Qpholdsssted Gang efter Gang, nIen uden doII at fe Spur qf den Forhadtr. Der knnde ilke oIeke Tvivl ein, at han havdc vnlgt en anden Vej for at ti«I1-ffc samtnen mcd MoIdl. Davids fvære Legt-me var, tiltwdcl for fin Styi«ke, ikte istand til at bit-re fan danne Ssindglideller og Befmrrligheder. Hele hans tidligere Lin havde bevekget sig inden en fnever Begmndsning. Hatt fvcekkedes, og fo mere denne Svæktelfe tog til, desto fastere holdt han fast vcd de Zugang fnttede Tonlei. At dct knn nat luiuligt for hain ved Fiemlingeucs Tod nt ikunne wette frem til at befidde Mai dl, Ivnt bleoen hain en Iikcs »Ide. I Horte flnldc hnn del foge Htinfelg Spor, jnnar Glitt-ne litt-v befuret af fucnnnngt Toninierhnggere og Stettin-bejde Et nyt Sticfnld toin hain til Hin-tin Tct fnecde hclc to Tage igjennein, og dct hoidc klagen lau rnndtoInkiinsz Bier gene. Halt ljcndte Haufe-l altfor godt til at vide, at hnn ikkc IIilde lade fizI holde tillmge del-af, incn i ältern maatte hones smdder cftctlade Spor, og en hel. Tag nnoendte han Ima at opfsge digfe Oper Bel lob lIan under dettc felo zain inen det lytkedes hain at finde, hvud han fogte, og incd Bestentthcd troede halt nt kjcnde ziemlingens Spor. Hatt forfulgte dem. J en lang Omva gik de fokbi hang- Efeu dom og fette op til Oberburgftejn. Un der en ove1·hætigende Klippe tabte dc fig. Hatt sagte neertnekc efter, og opdagedc poa den anden Side Sporene af uoIIle mindre dederz —- de ninatle hidkoke frII Mojdl. En vild Gliede betog hinn. Her mad tes de altfnal Pan Stenen her forqu heim fad de og holdt hinanden omflyn gede. Forbitret og skjeelveude af Vrede flog han en Latter op. Hvor oer skulde de vel for Frcintiden endnu trwffe hin anden her? Han vendte tilbage ad den fannne Bef, ! for at udflette sine egne Fodfpor. I FferdetiapiteL , — Dette kjendte, fin sagt, Hanfels Ven ner ikke til, da de SIndagen derpaa fad i cheftgivergaarden »Post« og dIilIede Hanfel, og llnterburgstejnerens Venner, foni fad ved Bordet ved Siden af dem, og horte den Teildfel, foni Haufel haode udflynget inod David, undlod ikke at ooekbtinge ham den i famkne Time. David, fom ved del upentede Syn af sin Fjende i Kitken strals havde tobt Fut ningen, havde dog inden kort Tid ganfke gfenvundetden. Han par klog not til at indfe, at hqn alene tunde afvende Mis tanken mod fis ved at fynes uvidende om det Hele, og ved at fynes munter i sit Beeer foin forhen. (Fortf.) Lkssicisi ---- -« - - - — , , . - . . A. ...-.-— N. J· Paul» A, t3(,.(h«n:.1n« Isl. U. sann« ihn-weich Eins-« A »gute Knien Saint Paul Ncwimmä III-sank Lssptcrsolsxrr Hi , »Von-ad Connm Bank St. Pan-, Nebraska. i xFinnsitfurkAhn-unt . :—s«««i-«(««1· Hlobcmll Mpuut ............... .... -d·-«,«u«ui·· .- : Urwqu M.:Ikn:-·.L:J» .-1«Honk«tnnm "Ts.k«l : ithtrmu Zum uns «II:«1n1-ilcuci-di· Furt RIGHT-TO ’i’.1«:ts1 a::--1«1s nl H nd Wo .-In.uwts’« Muth-. i nkzs um«-Juw- Wn gnn si« ." Ftl!«:.: EIN-m13s!.1u!:":«;-.1Ij.nl(.L.I.":’1««t21HWHJIWL Danncbrog JcrnvarcsWiobclogSclctoibntik intu- ct Imnplcltrm War-r af Jirnkmnk zinshslovnc Glich-L Vindu Glas, :Ucoblr1«, Vkalwsin, YLmkxc Äjcdcr ons. J Äorbmdcnc lksimkd drum-, « BisklcnilngrruinUms, lnmr Visptillingcr at Iu)tBlt!toI, cllcr :)kkpnnnion ai Hammcu Wika Wo san «.Wlil-:s. N Udvalg as Lighmr hanc-its stumm Wa Wiqu Im forhaswler pas-m Seien-i on Efeu-welk for famimn Prismns Amomen-L Thro. J. SlkkIL ’ H- - , ff Udsatg Mctstoffcr samt ,,Fccd« hog M. C. Peterseni Dannebr0g. T Pan Lager holdes- frcmdclks et Udvalq af tun-m samt de sl mindcliqc Sortcr Mel, mit-, ,,Shorts« o. f. v. - llVchlsI UUUTAUPIS l UYTT H FOR HEL Xmmeliigg Yiiislier Ya Dannebro f, Nebr. Hat cl floit Oplag af alle Slago Byzningiz Matc1«i.ilei« faiiit FciicecPosler, sont fiklgeii til Dagcns lavcite Priicr. Vi lader og ikle widerstehn-. Pia-i Udisissz Oiiciilag uxsd andre Haiidlende, og Jvil finde del til Ebers Fordel at se as spi« J kjsbc. H. P e t e r f e n , Mann-kein ·-1.sps« -,-.. . s v Wo. H. Wan. Pia-Es Il. is. Midn, Vicc Pia-H. ·1.T. J«-psjoii, illgsls. Aas-ims Jutcrnatioiml Bank, Daimcbrog Nebr. Almliiveth Bankierretiilim udspkock Prnge tillaanxs paa gunstigc Briiiigislfcr paii fast lfjciidoni cllisr perfoiilig Zik lci"l«,i·d. Bist-Illi- iidslisdcs paa alle list-endi- Htirdisri Bildni. Tiiiiiisslilwbillctict til og fra Europa fiilgitcL Notary Public tilsicde i Viinlisii. JertibaiietogeiiessTiilstabeL Uiiiii Eis-ins .li«.i«iiliniii-ii. Gi- iiv Jaloudckrdsdlvltlonem Migangsiid sra It. PaiilJ Sud paa. Rot-v paa. chrioniog OMZ Form. "l5ii«i«oiitog CMI Hierin. i Wodng 400 (5"itci"iii. Nod-Flog VII FAM » 4.10 « I « Tettc Ton anloiniiiek til ciiiaha iainiiir Tiin 6-lici:ii. lki «3, SI. ) St. Paul — Loup City Divisioneit St. Paul til Loiip Gut-. Ylnloiiiniet iia koiw isiiii Prissontog 6.50 lssitemk " Elkisiioniog aus« Fund Gvdstog 9.15 «’i«oiiii. Nur-Hing st.0 Mitm Ijioigcntogit fka Li. Paul sorbindek i »Und Island niH »Ehe chilaiid ,leeis«, iom iaiiloniiiirk til cinalia Kl. 2.50lfitni. og til lkonncil Musik- Rl 3.l5 Ost-I Rocbuivelie hsi visH iiird Hiirtigtog til Istllgc og iijdafiligc Sud-tin lkokbindcllc nied alle Piiiiktekj Besten; Zog stiiiiss bloi ccii Naiig niillcni Graiid Island og Sein Meint-mein Pkifer og aiideiicpliisninq eiliolch ucd -s)i-no-rndi«li«e til quciiteii ill. P. kaum i St. «lTaiil. Usetiiinons Villettci til alle slkladjck i Hoden iirlges kiier laveii stillst-e Lalitcr. l l . G. Whiic, AgentiSt. Paul. ! Biirliiigtoii ik Missouri Rivisr Jisniliiiiien. i .. . . . . . - Ost pu- Von p» l chisonotog 8,1«3 Fami. l .l!i-i-ionstog l,’-7 Wun. I .(»«odgtog 1,.«37 Nim. i Nodsiog :i,—i5 listin. i i » . —, . F Persoiistogene aiiloininetil Liiicolii Wollen l«15l5-ftin., ozi aigaak im :"iiicolii Klos i ten l.50 Wun. Iliikonisien iil Lnialia im Motten 3,230 siitiik Alle Log niedspret Passa« erer. lslzczincingaaeiide Bill-inei- til alle Lieder o over en i S ;l1»««.-. Jeris'..-:i-: «·i.«lg;s. sk. A. »So-need Ajrxis . It. I .-.i-l. i l « · J P N h i . . oe rn, l —-».- isjek as —-».— ; You-ad Mig Apoll-eh holder et aliiiiiideligt Lager af Mediclner, Tokletgieiistaiide, Maling, nger og Slrivemss teriale m. m. —- Saavel Lagers Unokdiiinget ivni Okemmpsleceptek udistes njiagtig. — Hat-nd Mit-, Nebr. —Poltbiis: Damit