Æ Ovcr Ficldct. Fotttklling til Friedrich »—· -y — (Fottt"ættelfe.) .-.-:-.s’:2«r:, ltvto Lit) han havde reddet --:«. « kaetlig g; eine igjen i ftt Re .-; zzsx Veilntning tnodnedeg tttete og ...»-»-» 11.-.::t, iclo Tanken paa hatt-J stot »;;»«- :-—..x.·:«:c hant ttke ttl at vaklc insti. H ——-« unsre fag langfontt, for at bringe z« ::. lldiat-elt·e. Bart vilde ltan, bott, izz .-.;::tg tnete at vettde tilbage igken. :I;s:.k«t.ttlig htkvedc hatt sit Blit. Hajt »z« ;·.ts.t stcldet laa Lberbttrgsiejn saa zz z zx Ermitt. Zolcn kastcdc sitt Glanz zzzz km, sent ont den vilde vife hant den »k» ,; kngang i sitt fttldc Hei«lighcd· »Hm wer satnntett, — cn Tanke side ; sitt. Var ltan da ganstc vis- paa, z;JL-s.·sbntgitcjtterett hat-de sagt Sand kzk ; Hacke David end anholdt has Hx un bang Dattes Haand, og havde Is;:t«.«::dtt1itkt«et hantdcn, saa var jo det 133 «.: lich-mir sig ont, naar ikke Mole ichs l·»:s.i:c indvtlget deri; og at linn ikkc hatte-: ztjott det, betont var hatt fuldt for vie-sil ,H.1s.t sknlde have slaact stg selv for Binden, iordi han havde givet sig til at must-! Httn kunde ikke opgivc hackt, tizesont hatt ikke opgao hende. Dybt Ittt ltan Brit-et igjen; bet, sont havde jsuknkcnptesset hatts Bkyst, var ttted en gmg haften En fkydefuld Jodlett Wugke sig frem fra hang Bryst, hani troede at spie, hvorledes ny Kraft soul-l mcve i ltattss Muskler, og hatt vilde satte k Ind for at vinde den Elstedr. i »Hm iaa ttg spejdende omkking. Haut-e1 tut liot Unterburgstejneren ttaadt opil jun-o bunt, for at kjæmpe tned httml i Hatt stnlde ti Gange have kastet den! sotrtc Zfikkelse i Mai-kein i tsmt ntaatte have vatet slagen tttedi Blutcliin Rassen hver Aftcn l)avde«: L- . ikct ct fvttgt Las brættde til langti us tw Ratten paa Oberbtttgstejtt. At in ittr tout ira Bottdens L-(krelfe, vidftei hin ;t-.i lttn lagde sig tidligt til No.’ Nu tittuce nckret Frygt for, at Mojdl sitttvt tut-re syg, tnen htttt var frisk, ogj n.t tut-I engattg vidste han, hvad det Lys" hemmt-. Ud fra hendes Kammer vak: det, a: ket kom, fotdi hun itke kunde faal sow; ltnn havde tnaastr en svar Kanth a: besinnt tned ftn Fadekc Haarde Eint-. ! Nin Mod opfyldte hem. Hatt revf Hatten af Hooedet, sg fvingende den’ iisede hatt op til Qberburgßejin Dek-l --«ta gtt hatt videte Fra Mitten tottede tgtiklangen itttod hatn, nten hatt varl sitiot othtdset til at kuttttc gaa til Meg- « "nt; lutit tuttdc nu ikke træde ittd blandtj sicu- it cnc der. Havde Hirten det«itttod’ - gtct nun satt vildc hatt have gaaet der: i .1td og bedet tit Fadetvor - Hatt gik ind t Gjteftgivergaatden. sttnxig dtak hatt af den Bin, sont blevs tttzt lttsagt; hatt vildc faftholde det Mod, Ditt inldtc hatts Vttst i iiitcr ctt kott Ttds Foriob kont hansi oOi immer im Messen, og spttigte hattt for-. ttdttt out, yoorior hatt itte haode vcktet ixsth e det- i ,ch tont fotsent dertil, —- jeg faarj »wir del nted tttin egcn Santvittig Mttdtaabte han leettde. i «,«Hs.tttsel, ved T:, at Tavid har an- « vldt otn Wohl«-« spurgte Franz Stegeri Um. »sa, jeg ved det,« sparede HanfeL Llsribtttgstejneren hat hojlydt iortalt et paa Kirkevejen.« »Lg det tager Du saa roligt?« »zum jeg sorhindke det?« Mteg troede, at Tit giekne vilde have . W MojdL Til David er httn virkelig ilfcr god.« Väcdet flaj op i Kinderne paa den nnge M, og hatt maatte tage ftg samittett af l sitt Kraft, for ikke at fokraade sit ’jerte. »Im tnig ligger Oberbttrgsiejn megeti IT liait,'« svakede Hansel nted et let« lindern-L »Jeg hat styet Vejen ind m, fordi jeg ped, at jeg dog er altfor iksgc fot Banden der. David derimod «ttg.« Weg under hant ikkc den Pige,« fort ctte Stegetn »Mit-er ogsaa Gactrdenl llorpe hatt-Z Gent-any da blioer hanj ldclcs utaalelig i sit Havntod. Hani ist« itllerede tttt at kunne beherske Alle.« Hanfel lo. -L’I:ar httn selv er ettig nted ham, faa asszngen Net til at sige Noget,« kaabte W »Sei Tig mt ned og drit! Hahak tat blot ikke Unterbnkgftejneren altfor Diigt ladet ftg gjete Bryllupsjakke!« Ltge til ttd paa Eftetmidbagen ferblev attiel samtnen med sitte Rennen De svdc aldrig for seet hant saa lyftig. eraa sit hatt pp igjett til sin Fadets Card. Aftenett kom. Hang Fokælbke bega tidligt til Ro, og pgsaa hatt gik ind sit Kammer Hatt fad ved Bittbttet og B ’saa henavet til Obekdntgstejn. Lyiet,E » Iotn dan havde demsetet detdptte alletede : saantangen Titeln stinnede ogsaa nn Sien ,nem Nattens Tantilhed Fotsigtig og sagte iotlod han sit Kammer og Hufen Hinnnelen rat klat, og Stieen lyste dan paa Beken. J hastige Spring ilede dan ned i Talen, ag detpaa ad en lidet be sætdet Sti steg dan kp til Lbetdntgsteja Tet vat en lang og desvtetlig og detätcg ved Nattetid satljg Ves; to Tintet vate ikle tilsimkkelige sot en ist-et Fieldvandtet at tiibagelckgge den i, men ban tttnkte ikle paa Tiden og endnu nxindte paa Fami. Visinok snappede hang Bryst under den taske Op·tigning eitet Weit-et, hans Masklet zittede as Ilnsttengelse, vg Soe den petledc ham ned ad Panden; men dct var ilke alene Ansttcengelsen, nten den glade Sindsbevctgelse, sont lad hans Blod tulle saa hurtigt giennent Rai-eine Hatt naaedc op til thtlsntgfteth Tct Jvat stille detoppr. Kan med en soag« Susen ttak Binden hen gjennem Faste ttceetne. Fotsigtig metmede han sig Hu set, og det Fittjsede i hatn, da han endntt bemerke-de Lysstjaetet i Majle KantnieL Mon hnn endnu oat vaagen? Han« ttaadte natinetr. Han tog en Hamb isuld Sne op og gjotde den til en Sne: dold , sstsigtig kastede han den paa Ru- ( lden En Skikkelse viste sig dag den, ’det vat Mede Sagte aabnede hun. Vindnet. »Hansel, et det Dig?« tsabte han« sagte. »Ja, Mojdl,« inatede den Lykkelige. «Vent lidt, jeg kam-net, —- dliv staa ende hvok Du et, at min Fadet ikke hjtet Dig.« Nogle Minntet senete ttaadte Pigen nd as Entset. »Jeg oidste, at Tu maatte Komme, J sagde hun, da Hansel ilede hende imsdel og slnttede hende i sine Arme i Hun ttak ftg ikke dort fta ham, hun; tillod, at han tyssede heade. At des elstede hinanden, vidste de for Aar til bage, nden at de dog hat-de tilstaaet det sot hinanden »Du et vatni,« sagde Mode; «i Hu-» set tat Ieg ikke lade Tig tttede ind, men’ kam hen t Kapellet, det ete vi i Ly sot IVindenR s Hansel splte slet itke, at han var die-z Jven saa vattn. Hans Hjette slog saa« Thuttigt og stydesuldt. Atter ttytkedes han Pigen ind til sig. » »Na frygter jeg Jntet mete!« nd taabte han, niedens de vandtede henintod KapelleL . »Hvad hat Du stygtet sot't« sputgte; Mojdl. « «At Tit skulde blive Untetdukgsteine:« tens Konk. Jeg hatte, hootledes Tin. Fadet sattelte paa Bejen til Kitken, at Du vat sotlovet ined ham, og Tu arbei dede paa Tit Udftyt. Tet hat skaffet ntig en tung — tung Tinte.« De vare nu naaede hen til Kapellet, og satte sig ned paa Stenttappen, hvot de vate i Ly for Binden. ,,Og det hat Du ttoet7 Saa liden Tillid hat Du havt til mig'?« faldt Pi gen ind, og i hendes Stennne klang det sont en mild Bebtejdelse. »Mode, det et altsaa ikke sandt?« raabte HanseL ,,Tavid hat altsaa ilke anholdt om Tsin Haand?" »Jo, han hat gjott det, og ntin Faden hat givet hatn sit Ord, nten het for Gudsi ( Billede hat jeg spotet, at jeg aldtig bli-; vet hang, og dette hat jeg ogsaa sagtj hatn.« »Mojdl, —- Mojdl, « asthd HanselI heade, idet han otnslyngede hende med begge Atme. »Min stal Du bliseL Jegi et fattig, men jeg vil atbejde Dag ogi Nat sot at spinge tnig op, og jeg ved, ats det vil lykkez mig! Nu, da Ieg ved, at, Dit Hjette tilhstet mig, nu ftygter Ieg Jntet mete, og holder tun ad. « «Jeg holder vgsaa ud,« fotsiktede Pi gen; jeg stulde have gjott det, ont Du end ikke var kommen. Jeg hat gjennetni levet tunge Dage, og mangen tung Tinte fakestaat mig endnn,« sortsatte hun, idet « hun grade-de lagde sit Hat-ed pp til hans Btyst. »Min Fadee hat et haatdt ig satt Sind, han givet itke estet. Hang hat sagt mig, at naat jeg igjen stiget ned i Talen, saa istet min Vej Inig til Untetbatgstejn, men den Vej slaat jeg: aldtig ind paa, hellete styrtet jeg tnigE nd for Klippen.« »Mojdl, tal itte saaledes ! « saldt Han sel ind. »Naat Du ikke kan komme if Dalen, saa kommet jeg til Dig —- htm-k Asten. Held kun ud.« »Vejen et altsar lang og besveetlig,« saldt Pigen ind. « «Og pm den end patti Gange saa lang, jeg kam dag!« spatede Hansel ,Se knn til, naat Din Feder bewertet, at han ved sit haatde Sind Jntet til-ket tet, saa vil han nok fvtandte sin Besluts ning.« »Den for-andrer den iUe.« »Na pel, Jotdenet stat, og jeg ved, — It is esse-s heute komme entstede hea» ! end Ietop han« Te- d Los-mer her nieste-I høer Dass og sameaadekI sig med Zahn-; jcg unt-Z pigek how « fasse Wägen. »Den budees Tig vg dar et vocdsomk Sind; no .I III-IIE III-vagen aI Du kommee bet III mig, sc lesek jeg i Angst for Dig.u - ,Jeg srvgtek haIII if!e,· gao Hausei IIIIIIIIm III Srak »He-II IIIIdgoar Inig»; fIdeII jeg koste-de hIIIII overende I Kampesy s thI hIIII ped» at jeg er hat-I opetlechI." f »Don hat eI siygt Sind.« -Va-I nde VekII.IIIIIIIg»«f sagde Hanfef kg spgke at beroiige fm Elstede. «ths header her hon- Sti og hvet Klippe, ogH mit cje see fkarpt vkd NatthITQ Eunoe-? gen kommst jeg Igjen III samIIIe Tid, do sovekTIII Fadek, sunvelfom David. Ly Fet fra Tit Kammer ssal vare mig Teg: - IIet til» III du hewppe staat godt tIl, og at TII chIIer mig, og des kan We for kaadc os, thi UnterIIIgstqneteII kommst ikke at se det. Na, hold ud og sag Tsig ikke for III-I- af TIII Fadeks hackte Sind, « toinge Tig kan heIII Me» og fes opgivek Tig itke, oIII jeg ogsaa sit hele Talen derfot.« De to Elstende stiltes ad» og lpkkelig vendke Daniel hjem igien. Tredje Kapitel. Tet var Lordag Aste-t. Hanfel havde aftalt en Samtnenkotnst need fm Elsiede, og da bans Foraldre havde begioet sig til No, forlod han Hufet og begav stg afsted paa den befveerlige Vandring. Viftnok niaatte han nn gaa en lang Onk vej, men han vilde gierne have gaaet ti Gange saa langt, for at Messe samtnen nted sin Glied-. Og rigeligt blea han ogsaa belannet for sin msjfarnrnelige Ves. Han traf; sin Moidl ventende under Klippen; hnns tsrrede Soeben as hans Pande og tryi kede sig tat ind til bonI. Derpaa for talte hnn darn, bvorledes hendes Hader hver Tag mengte starkere ind paa hende, i for at fortnaa bende til at give Unter-· bnrgftejneren sin Haand, bvorledeg bnn siedse blev baardere intod bende on bande? truet tned at ville forsIIDe hende. H »Holt) ud!« sagde Hansel, idet hnns sagte at berolige hende, da hnn greed sank bitterltg. »Es-an forftsdet Tigikke, vgl om han agsaa gjorde det, fna ved Tu, bog hoetn der er Bestyttelse at sindes Min Fader vilde tned Glade optage Tig isitHns.« »Min Fader vilde gjsre ntig aroelss,« faldt Pigen ind. .,Mojdl, oilde det nu verre en faa stor lllnkke«-« udbrpd Hanscl mnntert. Eller tror Tu, at jeg gjsr Negning paa Ober bnrgftejnx Fra den Tag af, at Tn liver tnin, vil jeg alene drnge Omforg for Tig, og sectte ntin Ære i at Falk siger: Hansels Kvne ljar der gebt, ltnn behaver ikle at ockre asheengig as Regen. str Tig engen Bekytnring, og tng Tig ikke altsor ncer af et trnende er fra Tin Faden Jeg teenker, at naar Tn holder nd, faa vil Tavid ogfaa selv til sidst tabe Taalntodigheden og opgive Tig Blodet stiger hant allerede nu til Hooedet, naar bang Venner spat-get hant um« naar Bryllnppet ssal staa. Jeg kjender lzam ogfaa, lxan holder itke leenge nd pan san dan Mande, dertil er han for overmodig, og en vakker Tag gjar han en Ende pna Sagen og banker paa en anden Tod« Tvivlende ryftede Made paa HovedeL »Jeg sknlde Inste hanr al Lykke dertil, cnen han gjpr det ikke,« soarede Pigen. »Og ntin Feder oilde heller ilke den-ed satandre sin Beflutning.« «Noget Ondt her jeg ja aldtig gjort hatn," sortsatte HanseL »Jeg er ham altfor ringe, og jeg lan ja ikle predes paa hom, fokdi han snster sin Dotter haiere op. Min Faders Gaard er gaaet tilbage, men naar han ser, at jeg arbei der den pp igjen, naar han bewertet-, at jeg ikke styr naget Arbejde, og det lykkes for neig, saa vil han have dette for Lie, thi han ved, at det er alene ved Flid, at der tan opnaaes Nagen-« »Du kjender ille hang haarde Sind, han gaar tilgrnnde heller end han giver efter.« Tiltrods herfar lnkkedes det dag Han sel at berolige sin Elftede, thi Alt, hoad han sagde hende, var, hoad bendes eget Hierte ansiede. Tet var allerede bleven sent, og han vendte hjem igjen. hinrmelen var over-« trukket men graa Skyety fam ikke lod Masken tmnge igjennetn, men tiltrods heefor var det dog ikte wirkt, Sneen gjoede det lyst ag lad hatn se Vejen. Det degyndte at sne lidt. Han gik hurtigerr. ! Endnu engang gjentog han i Tanken et-’ hoeet Ord, seen hang Majdl haode sagt til hint. Vejen gik e Begyndelsen gjens nein Skoven, men derpaa trat den sig ned over en bkat straanende Ufsats intel lem Llippeblakken Da- sagtnede sine Steidt, thi hansmaatte tage sig ivaee for ikke at faa Faden ned imelletn Stenene. W Dt sitt det, sont est der i kott Listen-II ffs htm lvnede, og det iokekosn hom«; spat Im han innitidig sik et Sieg paa Hpvkdb Tun-lenke tillsnge faldt dnn NUMBE- J nogle Mikntet lnn linni M bebe-seh den-an teifte han sig pp igj.-t. men uden strakd at knnne satte» bvnd de. sitt foteganeL Med Haanden gteb das- sitt i Heu-eben der iknettede dom, « nien den knnde itke Este noget Ein-n Det va: imm, iom otn simn bat-de incietv et Ein-; der end-in l« tot-ehe beim neiget Fand-J til Ue il Ins fna hakt sitt ontkti Itz, nien licm ordngede «xtigeit; det var stille enndt esntting hasti. Ved Eiden af dani ina bang Hat i Enten; han tog den op,1 og nu Einst inw- det statt iot bunt, hoc-d det nat sorefaldet; Hatten var gjennetnx « dottt. Kn ;len, sont var bessetnt for items Hoved km e tun ineifet dette og dedovet han- iot en kott Tib Han san ikke sin Modsinndet. Foti intfte lsiang i httns Liv gted en bange Zoletle beni. Hatt havde intet Banden hos sig. Hvett Lieblik kunde han vente en anden Kugle asskndt mod sig im et Baglwld Jdet ban tog ftg samtnen, satte lmn i fnldt Leb ned ad Skta unin gen. Hnn tnnkte ikke paa, hvot let hnn tunde Itvtte one intelletn Klippedlokkenr. Lykken nat hant imidlettid gnnftig; i god Beitotd naaede han ned i Talen. .iu haode han Jntet mete at itvgte. Stteen ialdt tættete øg tnttetr. Lang sanit steg han pp igjen til sin Fadets Gaatd Futen, sont han nied Nod sg neppe bavde nndgaaet, havde lammet hem. Vejen bleo hnnt tung. J Henseende til Et one han ikke et Ostdlik i Teich Knglen havde gjældt hans Lip, og han pidste, hoesn det hat-de ndfkudt den. Den Skiandighed havde hnn ikke til ttoet David. Motdnnllngets Feighed opestte han« Hemde Untekdnkgsieineten anbent ttaadt iinad ham havde han kunnet tilgive hatn . nten denne Mietning vifte dam, hvot sitt-« Bondens Had vat til hinn; det var tutl en Kaum intellem dein paa Liv og Did, l og det vnt ikke engang en atlig Kaum-, thi ftn et Baghold var det pan en ieigi Maade findt pqn hntn! Tet las tnngt paa hnni Gaoes der hani nogen Beskyti » telie utod en Snigtnokdets Skietndigbed ? Kunde ikke den sainnte Mond til enhvet Tid inige sig hen i Nietheden ni hctn og streckte hani til Jokden Ined en Zugle, niedens han var belkjeeftiget ined sitAn beide? J heftig Sindsbevagelfe og badet i Soed nnqede han ind i sin Fadets Had. Han tankte pna Maidl og hendeg Zot tpiolelfe, ont Davids Anflag hat-de lyke kedes. Saa haode lnin ikkc niete hnvt nogen Belkvttelir. Don vilde den folgende Morgen igien ssge hen til End-eh hoc-r Oveksaldet havde iundct Zted, lkan vilde lege ester Spotene af Ekjtendielsgjetningen, de tnaatte kunne sit-give Bevifcr set, at Un tetbntgstejneten hast-c skndt paa hani, thi hans stote dedcr niaatte son·aade ham. Men felv dette Hand soigtede, thi ftedfe teettete ialdt Inecn og tnnatte alle rede liave tildcektet etbvett Spot. « Tet var sent paa Nut, da han opt pgte sit Leie, og sildigtd .- en folgende Minnen vnagnede han; lian var endnu fortumlet i HovkdeL Ta hnn traadte ind i fute Futeldtes Kammer, saa Modeten bekynitet pqa lhank »Du let saa bleg nd, Hansel,« sagde hun. »T» et ikke Noget,« spatede het- og latte sig ned ved Bot-du« hvat Ftokvften, beftnaende af Melk eg Gtsd, stod set veket. Men han havde tun nydt nogle Skefnlde, da hatt lagde Skeen im sig pas Botdet. Hans cjne siittede hen pqq det gatnle Sieg-the paa Vnggem »di! J ikke gaa nt hste Messen?« sputgte han, seende hen for fig, thi Un tetbutgftejnetens Nedetdmgtighed be stjeeitigede hantz Trinken »Hal- Du ikke feet, hvot starkt det hat ineet inat?« ialdt hnns Fadet ind. »Vi to Gamle kan ikke gadt komme ned i Date-If »Hellet ikke Du stal gaa detned idag ! « fagde hnns Moder. ,Hvorfot ikke?« udtqabte Daniel, idet han tev sig los fta sine Tanker. »Der et ingen Vej.'« »Na vel, san man det tyddes en,« fortsntte HnnieL »Jeg btydet niig for Ivtigt ikke otn Sneen, thi Vejen findetl jkg npk qllizsppl Tit sksl Jus-u sitt-l det paa mig, at Sneen vat mig fot hsi til at komme til Messe. Den hat tid-’ ligeteo alte ligget endnu htjete, og ing hat sont Dteng atbejdet mig igiennetn1 den, nasr jeg ein Motgenen gik t Skale. Det vat je en udntetket Iotnsjelle, naat ieg iank i den til Skntdtene og fatn en Muldvatp geatede ntig nd nf den.« De Gamle faa med et -:..slt Smil pas detes Sin. Du hat nltid met en sit-even Gut « ksagde de. Gottf. ) F « - -...- -— N. J. Paul s. G. Kegtdall Il. Kl. kamt Ihrs-dran schau-L .’««.. ul c Rats. Saim Paul Nation-It Bank Dott- thde llx Liltattctls Erklain T; . St. Paul, Reben-can i.’E;;s..".t-«k:ct.li-.!s.s::.t. . H-.«---s««-««Mi. , s k· - » » - . - «JJJTUJ.k.lx’«ll«-....... -·«»-«i--«UU« V’k . » « » , . . , -« -. .. «««.« :««.ts..: ZU :."«.·..;...1.1.. t,.-—.««x-n-.s JOHN Lock - «! T-. ’t1!-.::«: :«.2-.!" t.!.s-:«1i:«:«.1c.Lust-l ; i. '..t . « Isp t.i;.:.;::.--:- Ha guts ’-« "1a«rtl" t »« r « .- » D an n c b r o g JcrnvarcssIIiobclogSclctoibutik Tinkt- ct lonwlrxtust Lager as Jsmlmnk .tt.«llrlcst«:te, Vttltph Vtitdu Glas, Uktsl U. ;’»’-t’-.1uai:iin, Zule thdcr ons. « Rctgmdkltc Mund but-si- ct Akktlltnthttcuunlet-th, lnmt Betttllinger tu II 1n)tBå;ltth, klln chziatattott as qanunclt ttdisuso zum lott Wollt-L lst lldvalg as l'tgltt·te1 lmuchs siadtgt xnm Wart-. Im fokhauvlkk ogfaå Beutel im Cis-tadelt sm- summte. Buschktx11k-.:s.7.-s.cck. Theo( J. Streu. lJ(l«-(110" IIkclstoffcr samt »Feed« hos M. C. Peteksen i Dannebrog. Pan Lager holdes fkcmdctes et Udvalq af lutcnt samt de al mindktiqe Sorter Mel mid, »Zum-« o. i. v. llVchli MUUTMBES l BYTTLL FOR UHL Kentucky-txt Yttttltct Eo» Minneme N ehr. Hat et start Lplag as alle Elagci Bugtuxtgss Materialek samt FettcesPoftet, sont strich til Tagen-I laveitc Priser. Vi ladet og ikfe ti:1dcrictlgs. Zu »du-) Lockung vcd andre .Lmttdlkttde, og Jvil fntde dkt til Ebers Fordcl at se oc- fpt J liebt-. o. Veto-teu, Uns-nagen i kI y « ’- ’st«!W«««-MN (å«ro. E. Team «l-:«1-5. Il. U. Nahm Bice jsmi P. Jepion. IMM. Rassen-sc International Bank-. Danncbrog Nebr. Ilmlndellg Danks-»etwas dass-us Pcngk tillacmski rcm gunssigc Betinflelfcr Wa fast lOzcndom ellkk personlig Sis kn·lic:. Vclglrs usinde paa alle lebend-c Inneri Werden. Tmnpjkibsbillemk til og im Euroan skrlges. Notan Public tilfledt i Baute-L Jernbanetogenes-Tj(lstabel. cnin Pan-ill- .Itsmlnuusn. Gr nd Jslandscrdstlvlsiuum Msganggnv sra 51.Paul.) SVV NU- Rord pa-. VMWVK 843 FML . PMWOS Ein Essen-» WOVSIVIZ 400l5s1etm» Eppzkog END »Form. . 4.10 · ; « Telte Zog ankommt-r 1:l cmaha sammt Tag-) Murm. Kl Z. äs. St. Paul —- Loup City Division-u St. Paul nl Lonr Ums. Olnlommek im You-s csicv Insme si.-'0 Wurm VIIIan 8.40 Furt-L Godswg 9.1.5 Rom. O oderon 4 o Ein-m· Morgcnloget im Sk. Paul corlspmder 1 Nmnd Island me) »Ehe Evekland leec', iom ankomntcr le Lmalm Kl. TIERE-Im og txl CIonnsil Illufssz Kl. 3.l-'5 Oft-I. Forbmselle h: Wes mitt- Humgtog ul pstquc og Endo-Ihm »Zude zorbmdelle med alle Punkletl Besten; i zog ihm-g blot ten Gang mellem Grund Island oq Sen Irr-angeo. Prisck og andenculsgnmg erhvldes ved sbmnxndclic nl :"lgmten ill. P. Tepot :·Zt Paul. lslsllcrfiong Billettcr ul alle Plaosert Laden sctlgcssz estek laveft sitlleve Zahlen G. While, Agent i St. Paul. Barlington ck Missouri Bin-r Jesmlmnem cs pas. Pest paa. «l-eks«ons3:og Ell-L Fonrk ’ jTetkcnkwg !,-’.-7 Mun. l Nodgtoa 1,-')«’ Wink , tsodsxog 346 Wun. chksosmogene ankommt nl Uncotn site-Hm 1.1-3 Mun» og asqaar im Lincoln Klot ten 1.—50 Wun. Antomsten til Lmaha stek Flocken 3,30 Elim· IIZZZk Is,1-«:«I·«,»«rs’,’ka« :::7. «".c:t:-s«",-o «- --xd.« Willst-I s-! alle Esekwr ts-» over est hvet Jernbanesælges. S. U. Speisen-, slgentt St. Paul J. P. Noehrn, —V.— Her as —-«.— You-eins Läg Izu-flieh holder et almiadelcgt Lager af Mel-reinen Tojletgjensiatxve, Mahag, Btger og Stimme tetiale m. m. —- Saavel Lagers Unokdmnget fom Gemme-Muster udspkes nsjegtlg. — Bote-nd Ein-, Nebr. —PolU.-ns : Loch-T