Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Aug. 29, 1888)
q- f« II Sinnmeroplioiil veil Vissteriiavet ., »O D ·« HiiJJ n UND-) eine-so ..--—u (zortI"at.) stunk pqsaa lette nied det Sam « "Z. Wwp han, »og da Binden has » Lp sig tunne oi fIte Seil indeftek. H« iivonnange et Klotlen nu?« sen ei- et Kvarter over den aftalti — «- » spart-de jeg ideten lege, somslog ;».» Baadan Stann, gjennemblsdte »H« strittig-, vistnok for invende Gang; unn lsiirier det ikle for ittekkt nn til at site Stil s« Itpineiins lodiinidlertid ad denne Be zzxx tninq, tnedens lIan reiste en lille u«-«««ik cui tott eiter state vi gjentieniBal: .,«»k idet tii eiterinin Mening ntete -;»» end ieilede lijeinad. Ta vi iiærniede » km noeiste Nenn-, lagde haii Masken z W- iizi til at to gjennein Brit-n «-»z- sen ciset deniie og de to andre Revier f : : . jiinndlsiedden, livor Botncr sind THIS Pliil DI. in Fit, iii iit oiiina ,«i-iitigst,« malt. ;«· izoineiincs t«.«ininsei«endc, idet lian pe .-«»-:«- can Hellesliindereth »og sitle en T «t, tsin Tit stille dens?« »« itscia Te tin op til niin Kutte, Hi. .icit»:lii«i«zi,« sagde Botner til mitt, ,,oi ssiiic itintiJ bageftet«, og saa staat« stiften ;-.iii Bot-det, naar oi koinnie.« siegt lud iiiig ikle dette sige to Gange, kiii im vat« blcven aldeles gjentietnignet » Bist-nett og dct koldeVand og lob der mr iiieie end jeg gik op til Hufei. Den ein-nie Eitppe, dek var kdgt paa Flin dei«eii«5 .i;wned, lijalp iinidlei«tid ineget, « on jeg var ski«iipsiilteii, fpiste jeg vg iaa dngtig af seit-e Fisken, det« stitagte iiiizi ioittikiieligL Sau koin Kassen, .««i iiktsvae mir den driilieii, for jeg sagt-e »in-sei til Botner og liancs Kone iaiiif :::s:s. Gen itnineling bei ilede hjeitiad ioi in itiiie iniiie naeide .ttla«dei«, liuilke ieg :«.s"fi.:s lse ienldegiissningei jeg falte, tut-: zeq iiiiiiod allen-de dengnng san i.,:...:;, iit ieii itike hat-de invdtaget Ma :.::;:» Lioitieisz Tilbiid ont at laaiie iiiiq »Fe- .ii irendeci Mands uij. Skioiidt it it iiidte inig aisted,det liebste jeg knns : dbiendog litnldegysninget«iie, og da jezi unitieiit .itl. s- oin lifteitniddagen tein til Sti«aiidfogdciis, splte jeg ttiig eiidnzi lielt iitilpag. Fig ilede ined at skiftc Kletder og irae de, at dette vilde hieelpe, nien jeg blen tvcitiniod endnu daarligere tilpas og iagde til inin Vett«t, da jeg havde lagt Meile til at Bordet var dekkket, at jeg itte lsmd inig oni Aftensniad. l »Te- ier flet ikte rask ud, « yttiede liaii idet lian kastede et forskende Blic« piia inig. »He hat vist forljslet »einl M Soen, tlii flige Reiser passe ikkc fin« Kjobeithatiiiere. Jeg vil iaade »Dein til atgaa tillojs, faa ital jeg bringe Dein t:i varin Ptinsiii, del vil nok hjielpe oit Te ei« rast iinoigen. « ! ietziitlgte det gode Naad diak Pun- ) l i i i iiiien og iiiiibte niig ind i Dyneine faa qodt jeg ioi«iiiaaede. OOO fiiilgeine af Fiskerturen Lin Moment-n sti. 3 baiitedeEttand- I lOiden pan T Dien, sont lIan deipan itali-j :e iini Mein ,,("odinc»tgen, og livordnn hat« Te dir .-« itninite han. ,-."iei1,ei sitt itie uel endnn Botnei, Wiede- jeq, ,,Ieg hat ikie tnniietsooe Tit i lielc VAL« i »Ja, «nen prøv nii en nat-in. sitt-til iiou italie; det vil niaaske hjcelpe.« l »ng kan ikte nydc det inindfte«, sag-T de ieq, »inen inin Tnngc et« fotskrwkkeligE W Ofi jcg teistei nafludelig, lad inig« baie iaa noget koldtB and « ssswad Itnllc vi bog giore vche1n««« lcniietkede han ined en Teliagelse, fon: M llle havde tiltroet hain. VilT W Ulligevel ikkr prove den Kop Staffe, lfciit loininri Ieg et Pai Siiapse Nin i Den det lijælpei altid inig.« »Mir Gndcs Skyld Nej«, stonnede W- »itg dojede not ined Pnnsdien inf dich ,,«lTi liaiie ogiaa Kainpferdiaaber,« Vldlilkii han« l ssHellet ikke dein, « siiarede jeg nogcti Uldnlniodisp »Baiid, bitte koldt Lknnd, · ’Liotiiei«,« i HM Uiflede bettenkelig paa Hodedet, ,l TM lian qik for at bringe inig det foi ««"-’s:ikl’. Zieg laa nu den lIele Lag iiden ajlllide Aiidet end dct oiiitalte Band; « US til iagdc jeg til inin Naht at jeg meint-, det vat bedte ined inig, «-:ien jeg Watte ljeniinod Aften et«kjeitde, at det Miete var vierte, og ined llw saa jeg Falten iinpdr. Heller ikke kunde jeg «1«1««Tfoi inig selv, at det ikle var Fut leiclien alcne, sont hat-de foraarfagct Hin Engl-any men at ogsaa den Sitth bfvægslse ieg var kommen i ved at ei«fate "1811«15 Hei-hold til Anton, haude bi Mel im T el til den. Jeg kundc umn M lig lestive mine Taste-e stehende is Instede will-selig. at» der næste Dsg maatte lamnte Brett sra Inton, at han var gist og vel sokserget et ellee an det Steh. ltd paa Ratten sollst jeg vel i Sitten tnek, tnen den var hsjst urolig, og i Spvne fokgisgledes mig de vidunderlig ste Dtonnnebilleder. · Jeg synteg, at ieg var ude at sisle og opbagede da plndselig Virginia komme svtmntenbe tatved mig. Pan mit Spstgtmaal out, lwot hvn vilbe heu, » svatede hnn at hun svøtnmede nd i den I vide Betden sok at sinke kin cherestr. »Stop, stop!'· taabte jeg, sotssogenbe paa at standse hende, da hun vilde sonnt nte sorbi ntig, men nn blev hendeg stinkt ne Anstgt plndselig futvandlet til Ene 7 boeren Stopg asslhelige Fias. Jeg vaagnede nassien i Forfkrtsdelse og tnnde ikke sove mer«-. Otn Motgcnen kont Botttcr ittd til mig, endnn tibligere end den soregaaende Dag, idet han sagde anlmede Tot-en sat at se, oin jcg sov. »Kon! Te lnn ind Votum-, jeg sovet ikle,« ndbtad jeg, da jeg hemmt-lebe hant iTorcn »Er dct bedke tned Dem tilMorgen «.«« spurgte han, idet hantraadte hen til tnin Seng. »T» lan jeg aldech ikle sige,« spat-e de seg, ,,tnen vcrrre er det da heller ikke.« »Hvad snnes De ont en ttop The, den ntencr Bin De hat« bebt-e af end Koffe?« »Nej Tak, jeg tan aldeles ikke nhde noget.« »Men vil De dog ikke have Bud eftet Doktoren Z« sptttgte han, idct hatt saa bektnnret paa ntig. ,,’T et kan sttaks sle.« · » ,,Jeg hat« selv teenkt det·paa«, svat·ede«» jeg, »men jeg hat« endnn saa smant det« Haab, at det vil gaa over nden baut, naat« jeg blot holder Zeitgen. « ! »Ja-g skal nn nd paa Havet,« sit«kla-« rede tnin Viert, ,,da dct Slibsanker, sont Te vist horte, vi talte am sorleden, skal siskes op long, ont bet elletci ladet sitt gjat«e; tnen en Kone, sont et« sor at hinst pc ntin Dattet med at vadske, vil as og til se ind til Dem, og hun kan gjare Vej ligesaa godt sont jeg selv. Nod Bedting og Godntorgen ! « Kort ester lont den omtalte Kone ind til ntig tned en altnindclig Kattttttetklok le og bad ntig t·inge, naar jcg pnslede noget, men nceppe en halv Tinte estet banlede det atter paa Daten og til min stote Overtaskelse traadte Stipper Vot ner ind til mig. Jeg tunde nteppe skjule min Glæde ved at se det- brave Mand, sljttndt hans Broder ide sidste Dage var siegen bethdcligti tnin gode Mening. »Godntot·gen!« sagde han. »Naa, Hin Kastbct·g, De er da altsaa ilive end nn; jeg harte igaar af Fistertte, at var De just ikke dad, saa var Tsc i ethvert Tilfcrlde ilke langt fra det, saa sorkjslet vor De bleven paa Fislctut·en. Satt galt kunde jeg nok tænke mig, at det ikke var, tnen da jeg har nogle Ærinder i Byen idag, vilde jeg svrst se, hvordan ldet i Grunden var sat nted Dein, og saa spat-ge, otn De ikle vilde have Bnd tned til Doktot·ett.« »Ja, her ligger jeg, Botner,« svatede !jeg, ntcn hjertclig Tak, fordi De set« til Intig.« l Det vat· unakgtelig et stort Bevis paa ; ldenne Monds Belvillie sor inig, at hatt kont i et Hug, sont hatt ikkc havde be ttaadt snart i sit-c Aar, og tninErkjendt lighed volsede ikle lidet, da jeg siden ved Lejlighed fikat vide, at vet Ærinde, hatt havde i Byen, var alene at gaa til Dok tor for mig. « »Jeg trat-, jeg hat« nogen Febet,« vedbleo jeg; »vil De viere saa god at si-! ge Doktoren det, og nted det Summe fortælle hanc, at jeg blev sortjalet paa Fisletut"enisvt·gaars, saa kanhan tnaaskc sinde paa Rand.« Z »Dc hat ikke saa lidt Felder, Rast-i bet·g,« sagde han og saa betænkelig paa mig. »Vil De ilke hellerc have Dokto ren herttd?« »An nej,« spat-ehe jeg, ,,lad«og nn se, hvad det ubretter, sont han givet Tem; tned til tnig.« s »Ja, saa vil seg slge Dein Farveh saalængc og god Bedring,« svaredeBntHl net. · »Bi lidt,« raubte jeg ester hatte, ,,Tej skal have Penge med.« ! »Hu Te glemt Hellesislen, vi sik i· Gaul-'s« sagde han, idct hatt saa paa mig med et lnnt Sinil, hvorester hatt txt-I ter nikkede venlig til tnig og forlodI Stuen. Jeg haode ligget henintod Z Tintet«, da jcg harte en Vogn holde udenfor Strondfogdeng og snart ester en mig ukjendt Mandsstentnte i Dagligstuen. »Der skal were en Patient, hvor ha ve vi hont? Natt, der!« Qg strals es ter aabnedes Toren of M Ikllk ngk l ) W ) i : venlig. : da jeg var Dein sein nier. Rind, dei- peiefeiiteeede sig fein Dok tor Benu. .Gvddag. niiii Dei-iet« fagde hatt «Jeg iiiedte en Fisler hei- fta Kvsteii, foin vilde iisd til viig for Dei-es - Skyld, vg seit dlev vi degge enige inn, at det var dedst, iit jeg tog bei-nd strebs, Jkke stiei lidt Feder,« veddlev han, idet hitn fette itiiti Puls. »Na steil Fifkeren fmi nogeti Medieiii ined hieni til Dem; jeg tieiikek det vil hiælve og naar De faa holder Teni i Sengen for det Feiste, vil den nge tiol triekke ovei. « Linn spiirgte niig nd oni foisskjellige - Ting og syiites i det Hele taget ikke it tilfreds ined niine Foi·llariiiger. Da han stiltes fta mig, bad han iiiig iit lade liani vide, hvordiiii jeg havde det, » niiiir Medicinen vat« opln·iigt, og form s siede, at jeg behvvede blot at sende Bitd efter hatt-, ver-reife hen paa tsfteiniiddeigeti toin Botiiit naar jeg vnstede bang Nier -!tilbage ined Medicineii, toni jeg vjedtil selig tog en Stefiild iii vg stiakg siInteH liekoni iiiig vel. Linn giw inig den seln Jeg vilde gieriie have beholdt hani lidt hos inig, ineit hatt stod sont tiaa Ida-le, stottede stadigi til Deren vg inente, ! at jeg liavde bedst at Enfoinhed og Ro. i ,,·Hvoi«niiaiir ser jeg Dein igieti?« spurgte jeg, idet jeg trylkede lIaiisHiiiind til Afsked. »Jeg vil langes efter Tent. « »Maaske see jeg iiid tilD Lein inter gen, « svarede lIaii iivget nolende, ,,nieii De inaa ilke vente iiiig, thi hvrer jeg, De er bedi«e, saa konitner jeg ikke.« »Saa gjor jeg tnig itieget inere syg ,eiid jeg niiilig er,« svitrede jeg siiiilens de. »Sie-g itke nied saadati Noget,« sagde «hati alvorligt. Dei-zum tilspjede hatt ef ter eti lille Pause: »Im stal iiok Ie ind til Dein, hvordan De saa har det. Nitl Farvel ! « « ,,.Hits Karen !« raubte jeg cfter iIani. Hatt veiidte sig otn vg forlod niig nied et veiilig Nik. Heniinod Aften, Motten kunde oni trent viere otte, bankede det iitter paaI Toren og inin gainle Veii Kortieliiis vi ste sig for inig. ,,Jeg inaa dog here-, hvordati Oe har det,« sagde han. «Miiiii«its hat« saadan liest for iiiig, at jeg vilde ligge herude og lade Dein blive forkjvlet, at jeg gjerne havde givet Torsken vg Hellesisketi nied til, at det ikke var stet. De niaa ikke viere vred paa inig,« bad hati og saa helt bedwvet ud. »Tienk ikle bei-paa, inin gvde Kerne liiisz,« sagde jeg, ,,skulde iiu faadaii veere og hveni ved, hvad det er godt for, sont Mittideti sagde da hatt breekkede sit Beii.« »Der kaii s’gii ilke viere godt for An det end for at give Doktoren og Apothe kereti Noget at fortjene. Men«, tilspj ede lIan itied sagtere Steniitie, ,,trvr De ikle, at Siop hat« en Finger ttied i Spit let?« ,,Stop?« spurgte jeg foriindret. »Ja, ser De,« fvaredc Fiskeren, ’ ,,haii er bleveii lIelt tuniiiielunisk, fordiz L De har fiddet deriide vg skrevet hani vg Hnsz op paa Papiret, og da han hat-Lin «fiir at kittine nie-re end sit Faderver « fu« —- « . ,,Nej,« siiarede jeg, ,,saii stor Magt har Stop itke, at hatt tiin forgivre en« Lollik; nted Jer Fislerc er det en gaiiste andeii Sag. « »Man gjor foirefteii vgsaii tnekc Gvdi end Oiidt, « beniasrtede Fiscereii, ,,nien inaii kan jo aldrig vidc— , J det saniine aabnede iiiin Svgevog- ;" terske Toren, og da jeg havde aiiinodets hende oni at give Korneliiiz en Piiiisch; paa tniii Regttitig, blev den brave Fisker dobtbelt bevceget over niin Sljcebiie. Hain i fortalte, at han ikke troede, jeg vilde do - denne Gang og eiidnu niiiidre, at jeg vilde gjvre bani Fortrced, oni jeg dpdr. H Tsa hatt ioiliid mig, bad hiin niig ende »F tig bei-ge fig, nuar jeg var bleveii rast, J hviitet Ieg natnrligvis lovede i Da Kutten lidt efter loni igjen, spat-g te jeg hende, hviid ertielius i Grunde-i itiente nied, at jeg ilke vilde giere haniT1 Stabe efter niin niiilige Hedetigang,i lIvoiiil hnn fvarede, at hans Me: « tiiiig var, at lIiiii itte frygtede for, at jeg vilde spvge hos hatn, oni jeg dode,s iordi tIaii liavde itogcii Slyld i niinsygj dont. i Sent oni Aftenen kvtn Botiier ind til Hi niig og fortalte, at det ftore Skibczanleil var blevet flæbtiicesten helt iiidtilLaiid og at hatt den folgende Morgen ved Daggrii skiilde fortfætte Biergnitigen af det. Jeg tunde ilke nieerke paa ham, om bein vid- » ste rigtig Besked tiied sitt Brodeks Bei l sog, hviltet jeg dog havde eii Aiielse i oin, nieti hatt yttrede flere Gange, at det I glcedcde hani nieget, at jeg havde havi i Ziegen hos tnig. - Oni Ratten fov jeg rigtig gvdt og oiti Morgetieii iijd jeg en Kop The med Bel: ! »Es-i- - US i-. .-— sedex tu its kundei either denke-de Mie, at stin Bein-ins Int- i sod Frem gsvg. De ieg ein Middttgen hat-de . spist lidt Fisk, itod ieg op og satte mig . ind i Sofaen i det Viereck sont var melletn Digligstuen og mit Keine-setz tnedens det- blev luftet nd i dette. Aller bedsi sont jeg iad der, traadte Stippek Botner ind ad Deren. »Nun det kan ieg lide,« ingde han, idet ban sikOje paa mig; »idng er De jv ett Karl, tun let De dygtig blegnibbet nd, og jeg help-net ikke met-e at frygtel for Dent.« ,,Deri hat De Ret,« sit-rede jeg, »tnen De tan stole paa, at ieg nldrig fknl gietnnte den Velvillie, De i didse Dage hat ndvift tnod mig, ntin kiasreVots ttet«.« ,,Tnl ikke demn, godc Ven,« sagde hatt tt«ol)iet-tig. »Ja-g vg tnin Kone lmodc oitkctig Gatnvittighed af, nt Dr oat blctten syg efter Fistet·int«ett, for di itzt hat-de tngct Tctn nted pan den — sc, drt et« det Hele.« » Te haodc vel sanune Fragt sonthtts ncltnst, at jcg vildc tonttnc og spnge hats Den-, atn ieg var dod«3« ,,.ttoneiini3 et« lidt ottet-tt"oisk«« iaadrl Baum-; ,,tnen lett nn usi, dct vil glasdci Unten at horc, at De et« fna trennnelig. Jeg vtl hande, at des itke nat-c icenge, for De tan bessge os.« Hatt raste ntig Haanden til Afsted ng aabnedc Deren for at tot-lade ntig, nten plndselig standscde hatt et cicblik paa Tat-steten og gletnte derpaa at lnkke To ren helt, da han ttaadte et Pat· Sttidt ud i Dagligsttten. ,,Tilgivelfe, Farbe-Idee Mont«its, fet Gndg Styls-, tilgiv tnig!« hørte jeg Virginia bede. ,,Jeg vil paa tnineKnce tiggc Dig og Karen derotn, hvis Du vil natu- det.« Elippcr Botner tnaatte gnnste ttist ons te bit-nett overt·nntplet, thi jeg hat-te hant Hilfe ana, tncn heller ikke tate. »Natu« Du vidste, hvot nlnkkclig jeg !et««, jatntede dett nnge Pigts, ,,og hnot igruelig jeg angtct min llrel tnod Anton ng »ict·.« »Hu spnderrev hang« Hirt-»F sont-ts dc Halm-oberen med hnnrd Stumm-. »Let er jo det-ooet«, jeg et« san nlyktci lig, nten tt·o ntig, its-; hat« knnft tnit cget.« »Der kotntner not ett attden Kaptejn, sont kan trøste Dig,« sque Botner i ett haanlig Tonk. »Don-es nng nted al den Foeagt og Spot, Du vil,« spatede httn med en Stentme, der neesten kvultes af Grund, ,)ntett tilgiv ntig blot, Farbendee Mon tits.« Nu tunde jeg itle tie leengerez jeg trnadte hen til Deren og fagde til den gntnle Mand, der vilde til at befri sig fra den unge Pige, sont holdt hnm fast ned hans cne Amt: »Botner hnsk pau Bogen, det- ligger pan Bordendctt. Honrledes kan De lee se i den i Morgen, nanr De ikke tilgivct i Dust-« Hatt sindscdc, taug enStund og vend te sig derpan til mig: « ,,.Hnn hat beendet tnig og ntin Hu sttu vor cneste Stim« sontede hatt med httl Stetnme, ,,sg denneootSsn forlod oci tned dlødende Werth-' ,,.Hnn hat« ikte beredet Dem Teteg Son, Votum-. Gnd teil not set-e hanc tillmßc igjcn, og tilqivct Te nu Detes Broderdatter her-des tot-warme libe tasnksottthed, det· hat haot saa sorgeligei Folget-, san et· jeg ois paa, at det vil ste." Thi husk paa, hvad Jesus siger til os, huilket jeg endnn kan httske sra tninBots neiærdotm — Virter barnthiertige, sna fkal Eber vcdefares Barnthjertighed.« Den gantle Sptnand kjekmpede entbean bort nted sig seit-. I »Ja, ia da,« fagde han, ,,san vil jegj ogfaa tilgive Dig, men lnd ntig faa gan og stjotte tnig selv hereftet«.« ,,ch, nej, Botner,« sagdejeg, »san dan taler ikke Tilgivelsen, der kotntner fm Vierter Gio idct mindste Tetesz Broderdattec Dcres Damit-, otn Te ikke : vil tage hettde i Dereg Anne, og sig tilj hcnde: Jeg tilgiver Tig i Wudg Nat-n, , iaa sandt jeg sclv ventet Tilgivelse hist oppc.« Botner gjentog tned tneppe horing Rost ntine Ord, og for hatt kunde for lzindtc det, havde Virginia slynget sine Arme otn hatt-J Hals on tnsset hancs Kind. ,,Gnd vclsigne Tig, Farilnoder Mon t«it·5!« yultede inm. Jeg san hen til den nnbne Tor; der ftod Virginia-z Fadet og betragtede i Taughed sitt Bruder og Tritten ,,"3trandfoged Botner,« ndbrød jeg og ilede hen til hant, »Du-es Broder vil fra ttu af gientnte den Uvillie, hatt fanlænge hat nat-et inin Deres 'Ttttter, ög derfor bot Te og Teteg deer pg saa rcekke hinanden Haanden for at den stelle-l Sorg kein mildnes af den store Glæde, at Te nttet· tunne lese samtnen sont Brsdrr. (Foktsoettes.) , i »H- . . ji«-« R. J. Paul, II. W. Knidalh A. U. Tonn. Privstdknt Wissen-k- Asiitfe Mis. Saint Paul Nation-il Bank Eftrkfvlgvtszlil Howard Counm «Vim«ss. St. Paul, Rot-kaum I Fluotifcnt Kapital ... ............ SmmeskOO C lldlscmlt Kapital .................... L.3(i,000.00 lldsoms nimmde Rauhorn«knuiq. islksskszlrr »Mein-H psm aus- tckumpac lebende Vyek Dnmpskibs Pius-tm ttlisjmsks, m ou Im aus« s-m«m«vnts« Pindus-L »Nam- udtmnnssz psm gun stige VilkcmL VI sum lldluanithi andr Junius m Ema-muten D an n c b r o g Icruvar — Mobclog Sclctoibutik « . sum et tmnplssttssm »Hu s» .’s!s«1:11-:s.s, sc.s.:!s-J.s:snss, LUit·toj, Vindu NUM, Wohin-, :"(’s1tms:imi, jssisszs sssssbsix wr J AND-. sich s l« In» minn- vI lanisssnisisxssisssnksti««s’s, knsmi Tkrilillingct of mthlikmk sllu·:1ks-Hi.uzne.1s ;.s«.. sslt ;«.-- .- .« :.: « si: .’s’s:::.-« Cl lldn«s.1skus Yjszkisk Los !:..«« -"· - « sz s. v Im fortwmstcr muss-«- Lctcxs i km kon Is-; is fis: sammt-. Pisisk »s- spuqu El THAT J. ZlchL -·-.W--..i-s«-ssus u- »s- um«-kann »s- g skgssswsvsn ---.--« gis ! H. W. "P(.)tcr. st. P «aul.«, vaæmcDig Den bcdsle Vale Feuern-and (-- Zum pr. hundred-, Dr lude Stcialcom (s- -32’-,U(l pr. Um, El Joscalh en Gasolitl:s5louc, cllcr lzisillm som helft unden Artikel henhss tende til Jcmonlkforrcluingm lnlligms cub lws nagen andcu Mund l Homard Co. Artikler for Boldlspillct-r, .l;8rcngrl·ojns, Demndslmmmskincr, CI·0quc3t-Spic, Kenner-, Vadskcinnskinck, lkzlslutaspwBeim-, Ncslmxsr og Tllsnmuniljoth oft-. Oel Ilsrstcwgu at lnclgs ilslandl ozz vcc ailcl"bcb1«1r Ell-d at Iiobc erufmm o. l. er i Potlcl«"s »Uoss" Hautme tin-vis N.HUJNNW. OF Ist-i Its-s- -I-I’- f- www-vaas HEXEN-»rleka ,såf:s’fl·-xwlsx-zs-is LLU.,«’ - Dannobxwxzy Nebr. Hat ct stort Oplug ni alle iklngks «L«:;1:«i« 1»--- llloxlsiiitlrr samt Jena«-Peller fom fælges til Dagcuslaerc Print. Vi lader os ikke anvertrng ch Euer-z QuerflsU oed andre HandlmdeJ og J vil finde del til Eber-:- Fotdel al sc- og for J siebe. O. P c t c r I en, Miso-mein · Wo. U. Win. Pia-H. ·.’(. 62 Bat-v, Istus Ein-usw «l!. Jispiou, AsfifL Kasse-er Intcrnational Bank, Daniichrog Nebr. Almiudctig Bamforkkmttm upspres. Pengc tillmmirs pna gunjtigc Betmchcr pnu fast Neue-um cilrr perfonlig Sit kerhcd. Bei-Hier ndstcdrsz pcm alle lebende thrdcr i Einsch. Dampsfibszbillctter til og fra Europa sittng Notain Public tiliiede i Bauch »—- .»-» s I I J ernbanetos ( n s- Tidstabei. linimi Piusiiits Jcsrniiimcsn. Graud ZähmdssrdsDivisionrm izilsqkumijsnb Im Hi. hnth Sud Wa. Nord paa Puiomng H-i·«-,"x011«. ; Unmut-z ·j».1.', isskkkw Isiodswg Mit-· ".k::n » (-k-«-i.·-1J.·s, HYH For-m. » H« » i « Ente sog ankonnnu ttlL nmha mnnue sakku hin-mi. III :- -«--3. Zi. Paul -- Loup City Divisioneit St.’1!aitl M Yonp Niv. Einkommck Ha konk- t Ja Periontog « k» Wirt-n li- ionnsq Hm fme Nodgtog ists ,7.mm. w ost· w I 4 « Mkmk :i.Ikm-grn:vzm im Zi, «1!a111surlnndcisi annd Keim-m nnd »T!)csor11mtd «Kii)c1«', iokn ankommer til Qualan L Intan oq til nonnui «1usui(1.:- II »mu. Foriundrlie hu org meb Mut-ging til oitiigst og Indeitliqc szlcdkm Forbutoclus nicd all- Wintimji Weinst; Tog skiitcs blos ern Gang tin-um- Nmuv Jst-and og Lan Luxus-such Priin nq asidcncoiniynuig nimm-« 1««:- spiszxvs noslir N Aquin-« ill. «1«-. Tun-it i HI. Las-it tskckinsknnci Milch : «.-: xil lind« 1 Zwei-. iirlqksixsissxsxi lagen Ilclikoc Tat-sw G. Lshiity Aamti Et. Paul. Blu«lin,(.kt0n Es Mississin iiiw .«li-Ini).inssn· Oft paa. cht paa. «1·-ermns5!oq EIN ,?.mm« « Pumnisidq I » h- H I ·’-«0ds:scox1, i,»"-J Wink Hcsdcstozx -:,T.3 i Hk Dusvrisuczknc ankommc M Uran No f’ u 1 H !«-:s-:-.., H askximi nd mit-Hm Kist fcn 1.«')» sinni. Unmuths-i tu snraha ist-I cistkkn :!,:7·i «-s1:::. Alls Zog mme sssia usw-Um siixmncmqaacndc Filum-r nl alle sc cicd r oq over en hvcr chmbatn Salxxcirk ?- A. Sinnko III-» H Li. Loui. · --« ——-—---- - - —?..—«-! J P. Noehrn, »s« --i«1e1 m Ymmrck Mii- Moll-ask holt-Er et almmchgt Lager aj Medicina sojlctgjcmmndc Uealing, supqu og Skrwek ta tenaic m. m Zaum-l s æqcig Anorvn nqu iom L«j(smmc: sie eptcr udfsuss Its!agtig. — Howaxd ( try, . kehr. —’lvsihus: Boelus Hsiii »Z- " :-iL-—»- m »- » i; « z iH«qkÆLJWUMWIIC -.:» AWHIWU » Wqu tin-» - Hi Ei