Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Aug. 8, 1888)
I Sunnnerophold ved Yosterhavot IIH J JHF Friis) weg wo Und-Mo »,I sx pp paa den stskste Klit,1nen ,««« qu kommen der, ftk jegtil « Oekkaskelse opdagede et pyntligt «, per laa ineget malerisk ved en lille ,k» ver bugtede sig sont en Stange n tuntnerne bagved de vældige ( «t7 andbslk Wp km nnvnlig gjorde Partiet faa »He val en lille Hase ved Stedet, « V« endog fandtes nogle enkelte Uns-Heer som vovede bestyttede as s, «1-1e1nod.’3cst, It skyde sig op end-g W zaIskIasgqet If Hufei, inedens en IN hefaaet dels med Havre dels LMIIHI Ikursig med fkatpe Gmndser » »Hm-» ng havde ikke tasnkt Inig I szsp tik en nm hngqeligt Plct Iaa nasr kz Lrncitmwt, og Ieg fattede dersor IIHF kkn chslitttiiiig, at tage en Teg » » Dunst med dete- nrerntesie Omgi «’t«:. txfks et Mcnnrfke cller noget andct le s::):- Hirn var det mig, twds al min pkzpuk Innligt at opdage indc i det» ziu m smt Pnddclhund og en ligcsaa czi nat lau nok san vcnsknbeligt og sov kp given af hinanden paa Havegiærdet. Hmnc nng ncd tnellem Marehalinen Hm s-.n paa mit VII-beide, sont jegfo1·t a,.«.,«ut Icg var fætdig sned det, men km IkzI kastcde ct fidste Blik paa Teg .:::.-.c:k, bortc jcg en kraftig Mond-Inein ;-c.:.n ban ocd mig udbrydez I »I-Ioksdan, gode Heer Inen huad iAl c::-::1 er det dag, De tager Tun for c:««s1":)c".«« Im IeII vendtc mig inn, sik jeg ch ;.: cn Indus Fristen der fna pnnfaldende; Ums ntjn V(k1·t, sont dog vistnok vors s«::;: Dann-, nt dct stracks var Inigs 1.::c, x11 dct nmntte Inkre lmng Bro ».Hn knn Te I«e drt«, Ioatcde jcg og asrc hmn Testningcn, ntcn knndc næppe in nun for at le ved at bcnmcrkc den cu- sncrm"I«kclse, der udtrykte sig i ni e !««::1s:s:’lcme1s medens han betragtede LJML , ,:IieI. det er dog tnagclost, hvnd detr ignn nnt Hinz godt,« mabtc han ende n, ,,okI hele Klatten har de faaet med na Funken om det san er Joknmsen og cadame Joknmsesh ere de den« ,,Hsem?« fpnrgte jeg fornnd1«et. »sch, Hunden og Konten« sagde han, men vil Te ikke folge med indenfor og Inst en Vid Brod med det Samme, thi ed Here-Z Tilladclsc vildc jeg gierne, Imin K one nmatte fna Tegningcn at k.« Z« »Te! skal more nisig at tkæde ind iDes es Bolig, da jeg hat« taget den fqa npje Licsyn ndvendig f1·a,« var mit Spar: »in-rennt er jeg rigelig forsynet ined kroujant, og hvasd Billedet angam«, da »Ur-ex nun-e mig en Fornpjclfe at forwre um dist, dersom De virkclig synes godt In dr1.« »Zuk, Tusind Tak,« iidbrod han Incd smxligNlast ,,jeg skal love for at Kareni VII RIM storc Ler ; mcn Unsre-gab un ati sahn nied, gode .Hei·1«e!« i Vi oandrcdc dcrpcm hen til l)anc-.Ons, i neben-:- jcgnnderoch fortalte hmn, hocin Mund keg var, ligcfont det viste fig, at; m havdc gjasttct rigtigt ined chsyn til heim Elkrgtsknb mcd min Verst. Heini nieddeltc mig, at han ligesoin hanH Bin-! Mkva farct tilsog hele sin Ungdoni IS Meini- i ncangc Acir vcerct Skipper pas en Jagt, foin sejlede paa Norgc; da leg sum-fede, han syntco godt dcrwn, kalbte jeg hain derspr ogsaa jævnligSkip M Bomen J Dagligsinen blev jeg. nodtaget nieget oenlig af haan Hnstrn, M todmngfct, vatkert ndseendc Köne, der, om mnligt, synes endnn unsre for Wt dort niine Tegning, end heades Mand. Einen nat ndstyret omtrent ligesotn XII-F Strandfogden og var særdeles hygs MS, men det jorbansede niig lidt at se kam-get stor, gannnel Bibel ligge op Met vrd den over-sie Ende af Bordet. Homer Inaattc have opfanget mit Blit, Met huilcdc paa den, thi han sagde: v:«Tetlc1i)c1« til at Te nndre Dem over »Es den Bog liggc der, men, gode He. KMML en Mond i Inin Stilling ved Ildrig cnn Mörgenen, hvor hans Ben sank-I omkring inden Aften, og jcg kan hervor aldrig begynde mit Dogmer for IFHEkkigget lidt iden. Det er min Ekljliedrik for den hcle Dag, for hvad ds: glegslzxixikgich ag jeg t1·or, jeg ofcr af IV blcv forhindret i at foare ved at lJ«""«5H11st1«11 i det Smnme begyndte at DakkeBordeL spisTet ven- zsict Rai-ein« sagde hcndeg JWUU »lad oh beire faa nogct at spife, ;:Hkr1«eii bringet not selv kaost med, n « m c u man visc heim, hvad Hufkl fOr ein« »Ja-« maa jcg nn bebe Dem om at Hi tlltakke,« sagde hnn venligt og — satte sagte Tasekleaee set-an Inig nnd std, Ost og en reget Fisc, sont ieg Mel ksendte. »Du lader til, at De synes vel oin Fisken«, betnækkede tnin Vert, som til ligenied inig havde taget Plads oed Var det, ,,nten Te kan itke dsnnne am den, fsk Te hat stnagt den. Vers’god, lsee et« et Stylke!« v »Da er ikke Latg«, yttrede jeg, ester lat have snnket den saeste Mnndsnld, spinen god er den; hvad er det sot en Fisk?« ,,Stnagek den Beim-« spnrgte han. »Ganske sortmsseligt,« soaeede jeg. »Sa« lad den glide ned nden Pag,« sagde han inuntert. »De ved not, at ilke Enhver kan met-e sit Natsn be kjendt.« » Jeg blev altsaa ved at spise vak, ind til hans Kone koin nied Kassen; da sarst kam jegtil at tanke paa ·ntin egen Fro iInst og ilede sned at tage den nd as HPapiret, idet jeg sagde til niin Viert: »Den velstnagende Fisk hat« hel ladet mig glennne niin egen Proviant, tnen nn maa De virkelig hicetpe inig nied at ehs pedeke den, da dct vil lade saa nndettigt, oni jeg bringet den neort tilbage, ellei« i det Mindste en Del as den-« ,,Tak, seg skat ikke have Meer,« searc de Botner nied en til Uoillie gt«æitdsettd.s Korthed. Jeg havde intidlektid taget Stykterne fra hverandt«e, idet seg saa tnioltaadigt snart paa Moden snart pan tnin Vaset, der ligesotn ined et niorkt Btik saa ned paa den. J det sainnie saldt init Lje paa hans Kone, der tned synlig U ro betragtede sin Mand, og at jeg stod oversor en Faulitielseinnielighed var mig straks tlart. »Man jeg ikte byde Dein et Styk ike Madame Votum-'s« spukgtc jeg. I »Jo, Tak,« snatede hnn nenlig, »inen isaa vil jeg hente niig en Kop lt’asse.« »De link Dein en dygtig Huftt«n«, be tmcrekede jeg tilBotner, da l)nn var gaaet z nd as Stam. Denne svarede ikle, han var bleven en ganske Anden, og fad sordnbet i Tanker, J incdens Kassen stod nwrt soran hanc. lJeg vitdc dog lade sont jeg Jntet narr kede. » »Sc saa, tnin gode Bemer, Dei-es sKone stal have disse to Stykker, ieg ta Igee et og saa niaaDe gjsre ntig den For ineselse at spise det sjerdc til Deeeg Kas se; hnsk paa, at det er en daarlig Stip per, satn itkc har et lille Rum tiloverg i Lasten, om en Skibet er snldt la det.« Denne Beincerkning lokkede et Sinil seein paa hans alvorlige Ansigt. Es ter en kort Bettenkning spukgte han Inig. »Hm-de de spist as Fiskcn, dersoni De havde vidst, at dec var en Haut-« ,,En Haa, hoad er det sor en IFer » »Man kalder den ogsaa en Haj elleri Memieskeæder. « Jeg studsede og svarede straks: ,,Oprigtig talt hat-de jeg nasppe gsort det; iinidlertid er jcg nn nieget veltit freds deeined og skat spise as den nas ste Gang nied stotsle Appetit; nten hoad hat Hasen ined dette Sinot"reb1·pd at be stille.« Nu koin Madame Botner ind ined sin Kasse og satte sig ved Vordem ,,Va«rs’god, hec- er et Stylke as Viag Mad,« sagde hendes Mand med synlig Bebrejdelse i sin Stenune, ,,niaaske Dn kan spise dein alle tt«e.« »Du er ikte Bias Mad,« sagde hun, idet hun tog det farstc Stalle, ,,det kan ja ikte væee andet enHr. Kastbergs Mad, og den kan seg godt spise.« Botner salte sig trnsset as denne Be inekkkning, og vendende sig til tnig nd brsd han: »Ein tnig ogsaa et Stykte as Dei-es Frokost Hr. Malertnester ig regn det ikke saa nøse ined en gaminel Gnad, sont» jeg er.« j Han tog nu sit Stykke, sont han na-- s sten slngte i en Mnndsuld og detesters skyllede ned med Kassen. Da i det sam- s nte Hunden og Katten kam ind i Stuen sagde jeg til Botner for at give Samm len en anden Netning: ! »Hier hvorsor harDyrene der dog sau- i et de snnrrige Raune: Jokninsen ogs Md. Jokntnsen ? « ,,Det skal jeg soetælle Dein,« sparede han og satte den tmnte Kassetop sea sig. ,,J Fjor Este-mar, da jeg var paa Fi steti, nogle Tage ester at det havde occ eet en svær Staun, opdagede jeg en nisrt Gjenstand itke langt sra niig. Jeg fes lede hen til den og saa nu, at det var en Hund og en Kat, sotn sadde paa etStyk te as et Skibdeek, der drev sor Binden. Begge Dyrcne var svcert sörtotnne, men da jeg havde givet dein lidt as min Mel letntnad og haldt et Sjat Bræiidevini dem, blcve de snart veltilpas. Kett-en blev natnrligviei spart overrasket, da seg lom hjem tned dcnne useedvanligc Fangst, men da Dyrene ikte vege sra hinanden et Øjeblik, synes vi, det var Synd alt staa dem ihjel. De knnde naturltgvig ikte sorteelle od, dpad for Lands-med, de vere, maaske ere de Vollendete, maalte Russere, det er ikke gidt at vide, og li ge san lidt knnde de sige, hoeid de ded, inen da vi mente, at de dog bukde have et Ravn, opkaldte oi dem ester en Konse skipper eg hans Koste, som for nogle Aar siden vare bleone stellte paa sannnes Maodesom de. Derfaiskom Hunden til at hedde Jokmnsen og Kutten Md. Joknms sen, men den Forstiel ek dei- dag, at Dy kene sotliges godt og aldi«ig sorlade hin anden, medeno derimod Llfgteparret klnmredeg fra Morgen til Aste-n, lansle de give-e det endnn.« Toren til Sitten bleo aabnetog en Fisker stat Hovedet iiidensor. Eiter at have give-l Hnen et Stnb til List-e soc mig, spnrgte han Votum-, om han han Ide hI1·t, at den vg den « seg hnskek ikke leengete Rai-net — bavde fnaet to Helle fisk. »Ja, san maa jeg ogsna nd nt for sege Lylken iMoigeM bennrikede min Viert. ,,Hvad ci« dct sor en Fisk, Helle fisk? « spnrgte jeg den sreminede Fi ster. ,,·Te laldea ogsaa Hellcflnndere, am Hei-ten saa kjender dein,« svai·ede han hofligt. »Jet; lnnde have Lyst til at viere med ved saadan en Fangst. Man jeg fol ge med Tem, Votum oni det san er straks?«' »Ja saamnsnd maa Te snn«, spare-de han sininlede,»l)viez De kan være her Kl. 6 iMorgcn tidlig. Men De inaa veere varmere panklædt end De er nu, thi det er koldt paa Seen, ellerg lan dct komme Dem dyrt til at staa. Kot-en stal nok sorge sor Provianten, saa De flal ikke sltkbe den med Dem, og saa er det ogsaa bcdst, at de nssiger Middaggmaden, thi »k-:n De komme hjem til dcnne Tid, De lskal spise til Asten, vil det allerede viere igodt.« i Jeg nnrrkede npje han«-s Okd og love Yde at gjore, som han havde raudet mig Fisc. " »Hier De aldrig vieret paa Fiskesangst sor't« spurgde den fremmede Fisler mig. »Nei, aldrig,« soaredejeg. «Soa vil Du vgsaa sna Held Ined zDig., Votnek,« sagde han, ,,og jeg vilde not give en Nigsdaler, om jeg maatte saa ham med i min Baad.« »Ja, da flal jeg itle gjoi«eHelleflynde ten stiegen Skade,« bennerkede jeg smi lende. «Men jcg ser, Klokken er ble ven monge og ieg vil detsor byde Fatoel for idag. Altsaa imorgen Kl. 6, min go de Botiier ! « Jeg tog nn Afsked, niedcns Md. Bot net paa detJvrigste somtanede mig til nt’ tage dygtigt ij paa den ncste Dag og i det Hele taget vist sig meget omhyggclig for mig. Derpaa begyndte jeg min Vandting til mit Standloarter ad den lille Sti, som snoede sig bagved Kitt te1«iie. Tiet var mig ninnligl at løgrivc mine Tankcr, fra det, jeg nylig havdc holt og set; ntjegstod overfor en Familiehemine lighed, var jeg, som sagt, overbevist om og ligesaa bestcmt var jeg paa, at jeg scnlde komme paa Spor efter den, ungtet jeg vidste, at jeg inaatte opbyde hcle min Forflgtighed for ikke at stIde den Ene el ler saare den Anden. For-neigt tiltalte den Broder, jeg sidst hande gjort Be kjendtskad med, mig langt meke end min Viert, der iniidlertid kunde beeke paa en Sorg, som meget hinde nndskylde hanc korte Maade at tale paa og hans inde sluttede Verse-n. Men Virginia, den smnkke Virgina, hvnd sskulde jeg dog tro oin hendek Denne Tante optog mig saa suldstcendig, at jeg ilste meerkede, nt jeg var kommen langt ndensor Stien, for jeg var lige ved ät stsde Hpvedet inod en Hytte — nej, en Hytte var det ikle, jeg vil kalde det en Brocke, thi Mage til Nonne havde jeg aldrig set set. Der hog laa den saa Ide og ensom paa den store Hedc, at man tnnde blive melan kolsk ved at se den, endsige ved at bo paa saadant et Sted. Et Vindue, en Der og ingen Stint-stampin men derimod et Hnl i Gavlen, hoori der var stukket no get Lyng, dette var Seerkjenderne for denne nsle Bvlig, som man skulde tro maatte blæse om ved en almindelig Storm. Heller intet Menneske eller, « kort sagt, nogen levende Stabning varl at opdage, undtngen nogle asllc Tudser,l som hopvede omlring i en stinkendei Pol nckrved Hufen Jeg saa paei mit Uhr, og da jcg sandt, at jeg havde en Tiniestid tilooe1«s, og desnden havde sag-t, at man aldrig kunde vente mig no gcn bestemt Tib, satte jeg mig ned paa noget Vragtoinnier, som fandtes foran Hufet, og bi«gyiidte at gjore et Udkast til en Legning of samme. Ta jeg havde arbejdet et Kvartekatid, blev ieg anmars som paa, at Ansigtet as en Mand stirre de nd paa mit igjennem en aaben Rude, -det vil sige, han havde taget en Del Klude nd ei et Hul, som en Nnde tidli Im habe ndfylbt, og M var han ogsaa nsdt til, om hatt vitde se mig, faa han kunde have Nytte der-as, thi de Ivkige Vinduer vare san solbnkndte og paa nn: den Mai-de ngiennemsigtige at be vake aldeles anyttige for hom, nuar han vile anstille flige Obfervationet ! Jeg lod fein ieg ikkc market-e han« ! Inen tog et andet Stykke Papir og var san heldig at tmsse ham i Fuldkomtnem lied, sit hatt atter trak Nasen til fig. Dei var det iiiæt·keligfle Ansigt, jeg no gcnsinde hats set, i bets starpe Tkask syn tco jcg at lasse et llbtryk, enten as For toivlclsc, T1·ods, Bittckhcd ellkr Vredc —- jcg vidste ikie ret hsilket. Jeg lnndc ljachyst til at here en san dan Mund tate, og da del ikke lob til, at han vilde komme nd til mig, bestemtc jkg mig, du jcg var blcven fludig incd ntit lldkasi, til at gaa indensor hooI hinn. Han havdc iniidlcrtid attet stoppet Onl let til, sont otn han havbe set nok af inig og iktc vildc hanc Muse tncd Inig at gin 1«c, og dette maattc ogsaa liavc virret til fasldct, thi da jeg kam til Toren, var denne aflaaiet og Jngen frarede paa min Blinken cller Rauben oin at lnkke op, stjondt den Mand, jeg haodc set, unin lig knnde have forladt sit Hieni. ch kiggedk ind ad Bindnet«nc, mcn bet um« mig ntnnligt at sc lasngeke end ct Pat Tonuner ind i Stncn og at isioe Klnch ne nd as Vinduegaabningen fandt irg, mig ikkc bercttigct til. i »Lad san dct Mutmgdyc Unsre den, hatt er,« sagt-c jeg til inig selts, »jcg hat« dog opnaact at faa hanc paa Papit«et; deguden tmsscr jeg hani vcl not anang! ved Lejlighed.« Og derived lettedc jeg og’ stod Sin eftei·, sont Søfilkcnc pleje at knldct det. Tilbagekotnstett. Jeg kotn tilbage ttl Sttandsogdcno lottttrent vcd strdvanlig Spisetid og blev ntodtagen ns hatn i Toren ,,Naa, seg vil haabe, at De hat hetttet Dem en sotsoatlig Appetit ttedc ntcllent Klittetne,« sagde l)ttnvenlig. ,,Og sot at De itke skal skrioe til Tetes Familie, at Te ttbelttttende les-set- tts Fisk het· ved Bestet«haoet, saa statu- der ett Knlvesteg inde patt Botdct og senter ptttt Dein, thi Via opdagede soc et Ojeldlik siden, ttt De on« i Fat«vattdet.« ,,De skal hatte Tat sor Dei-es Op tttærtsotnhed, tnen tttttt Hunger er just itke saa stor, thi jeg hat« baade spist Fro kost og Kasse hos Den-s Brodes der snai til Gjengjeeld tilligemed dekeg Svigekim de hjalp tnig tned at ekspedete ntin nied-» dritgte Proviant.« Bottter lod sottt hatt ikke horte, hvad jeg sngde; hatt gsentog blot sitt Opfer dring til ntig otn at gaa tilbotds, ttten hattet Attsigt blev pludsclig ligesaa al vot«ligt, sont det hattde met-et, da jeg saa hant soc-sie Gottg. Jeg spiste ntitt Midng i (5·nt«nnt, hoorester Votner kom ind med Kassen, sont jeg drat i Tattshedz jeg sandtdet nctnlig uklog at stetnkomnte ntcd ttoget sottt helft Sporgstnaah til tnin Beet-: qngnaende den Sag, der laa ntig saa tneget paa Linde-. Ta Vejret stetndeles var nteget stnttk, tog jeg ntin Tegttentappe under At«tttett, thi den sor sorlader ntig aldrig, naar jeg set-des i det Frie, da jeg vilde se tnig otn nede ved Strande-n ntett sotst bad jeg Botttet·, otn der tnaatte blioe taldt ptta ntig nceste Morgen Kl. I, da jeg sttttde pan stifte sangst ttted hans Brodet Motten ti; Ftokost brod jeg ntig ikke otn, og hatt scttlde ikte vente tttig hient for ottt Afte tten. Strnndsogden stndsede, det knnde jeg tydelig marke, og ttdbt«od: ,,Mett De vil dog oel have Kasse, fot Te tttger both-« Jeg sontede bekmstende. ,,Godt,« sagde hatt, »den skal da tttode, naar De onsker det.« Jeg ilede uu tted til Havbredden, thi jeg folte tnig virkelig noget ilde beten-i as zittin Brett-I indeslnttede Versen og det nn derlige Forhold, der var tilstede i Hufei, navnlig tned Hensyn til, at Virginia slet ikke lod sig se. J nagen Tid satt jeg mig om tnellem Bande-te ved Strandenz de fleste Fistere vate sorreften paaHavet, as hvilken Grund jeg ikte tms nogeth ;det«ttede. Plttdselig kastedc jeg Blikfets nd over Seen og der tnodtc tnig et Spit, sont jcg aldrig for hat-de set satt sinnst Et suldrigaet Stib nted alle Zejltstte tili gled iot«bi, saaledecs at Soletts Sttaalet lyste tttellent Mastctne, hootved det til syneladende fik langt start-e Ditttensiotter, ettd det virkelig hande, og tog sig prag tigt, ja majesicetisk nd. Sksondt jeg aldrig havdc tættkt pati at blive Mai-ittentalet, hvortil jeg des-Juden manglede den soenodne Jndstgt og Til boselighed, overraskede Synct as den stdlte Sejler ntig dog i den Grad, ttt jeg styndte tnig op paa den ncettneste Klit og begyndte med rastlos Jver at gjore et Udkast nted Blyanten sor sidcn ved Fan tasiens Hjclp at sttldende Tegningen. (Fottst7ettes) i .4- -. N. J· Paul, A. N Mittwoch U. U. kamt Prsriidrsn. Msznsi... :llo:i1;«r Rim Saiut Paul National Bank Guittoqu : spoward Comsm Bam-;. St. Paul, Revmotm j«.«ln«isnsc«n-l Kapital . . . ..». stutzt-im II « lldbcmn Kapital .................. .. text-Von m lldfmcrahnunde’."«111hinntnan YOU-Im tmmärsi Ihm allis »und-Im- lrbsnlsr Este-T Dummhka Billclm (Ilm!«1ks.«sl Mur-uusmunsasnh Pistka HIqu- ntilkmnm Wo gis-. inge Busoni-. VI zum lldlnnnuwsi umw- Minns m Tumult-ci. D an n c b r o g Icrnvar s Muhmng Sclctoibutik fort-l Cl kmnplctlusl Nun us »de.:ltinn, hnktxlusuts VliUUL Vindll Glslik lUkobln«, Mnnnszch singe «’xjcjn·1 oh J Rinbindkm lkcmusd mirs-« H XIUZtwwzksuuuUnd, lusin :"cstillingc1 ts nt1t«!"iktoj, cllrr kacpkuutisv H .;-..s" « »M- « Wi s Mul N lldvnlq us Liqtrm : lium » muss p..1 quu Jm sorlmuvtcr uns-m Turms on (s"ss«otr.sdnc for sum-non Pumnc Funktion-. Tssro J. Siccit H. W . Pottcix St. Paul, vii ist-tat- T in Ton brimr Bin-l- Ärtmttmtd («. Zum W. Incndtch Dr Yscdtts staut Zur-: M -:(·;»·m pk tim, Et,3c)stal), en anojin ist-»m-, Alt-is ixmttcn sum helft auch Artikel yet-hi mtde til Jmumrcformntugcn bitttgnr end has-, nogcn andm Mund i mearb CI Artiflcr for Votdtfpittuc,.t»«w.utgtkv1ct, .3).mn’cista.1Inastims1-, OroqueitiSpiL .tt’(r1·nc1«, Vadskcnmskittn«, tstntntirppc Tusker-H (XZ·-1msnsr nzx «.Ilsnntttnitimt, osn. Tot ttorftcwgn nt tut-W- 4litnndt not bist nun-Mut Ztcd nt tjsbc erttkrsse o. l. cl· t Pottcfsd »Kons« Hunlwnw Stun HL Ptttll Ntslnx »Æ«-ttt«wsztxztyz THE-»Mit- LIM» Darin-ome Nebr. Om· ct ftort Oplug us aus Fing-- Vugttiimo—Matt-Unter samt Feltre-Postw» sont sælges til Dagcnis lakatc Print-. Vi ladet as itke under-samt Faa Eva-g Overslag ved andre Handtendc, og Jvil finde det til Edels- Fmdcst nt sc osi for J tjoljc. b. Retorte-V Mann-You Mm U. YcaIL «lTi«ii«:s« ill. H. liadix Lsiiis ’lLiir-:s. l! sit-won, illcstllL ttasjleter International Baan Danncbrog Nebr. Alnilndcllg Bautlokketntng ndfmscc Pciige tillaanski paa gilt-füge- Vrtingtliisr paii fiitt tskissidtikii cllcr persanlig Sil kcrhcd. Vctglcr iidstisdcss paa alle lisdmdis Stirbt-il Wulst-m Dampstibsbilltttes til og fra Europa siklgi-«J. Natiiiy Public tilftcdr i VanlctL »Ich-sk JernbiluetogenessLPiilstiilmL lTiiimI Pan-illi- .l·-i«nl«ntisn. Grund Jslattdskrolevlsiouctk (.Iti«iiin«.«s.»::o sxii Hi. «l«-i.il. » « Sltd part Not-d paa. Pisttoiitog Alk- ,’xoini. l lsnmukmi «»1,-,i-,H,m Nodslvg lttlt lsttitiisU l t"s-.-t-.«ss«i .- ;;f« »Im-m —l.1ti s « i « Tcttis Zog anloiiinict til Jiiiiiha jiii.inii Liiti«..«-s1c.iii. .s·l ..s». St. Paul —- Loup City Diviflottcn St. lTaitl til Yoiip tsitii -«littmni;i»i via rat-V tsuu llcrjaiitog til-» Hin-nn. lTisiiii iiisii sum ,i.»»» Wodslog It.l-3 Fami. I« ixorslmi 4 tts mik Morgentoget tra St. Paul tailmidei i »Es-into Island nird »Im-J anstand Flut-M tm ankommt-i til EiiiahatlL 2..3t)(«tiii. aii til ts.-.»i.it Elim .- sil tin »in-( ,(ok«l«udsii- tu ves nied tdiiitigtog til Istlige og tydmtlige ziehn-. Avkbiiioislie cui-d alle «l(-iittersi Bett-sk Tog slittcs blot mi Gang iiiisllisiii Wunid Jsssliisid osi Zan Zmncisia sthiser ou aitdcticplukiiiing ciltoldca oisd ts«iiim«ii«o:-li·c iil Juli-isten tll Il!. Tsxigi « Zx Paul. lftgliiissioiigs;"illettii til allis Iltlatiku i Ludui lautes Hei lauen stillst-i Las :«... G. While, Agcnt i St. Paul But-lingt0ii cL Illig-stinkt llivcsts .lo-i«nlnutt-ii. Oft paa. Bett paa Verteilt-toll MS »Tons- ! lTisisoiigiisi 1, i l IT thti Modstoii l,:’17 Nin-. tsscdstaii ,,«-- ist« Ieijoiigtmiiiic atilociime til linmlit ttlollin l lit st: oi iisqaciiv sia 2-iii.0tii Hist kcii l.-')tt leti n. :«liilointtiti til L iiisiliii ttii II li ltiii ::,.:» Ntiii. Alle Zog niedtøicr Bei-stammt tstziscmcmqaaciide thllsitisr iil alle Lied-« oii must en hvcr chriibanctalgcck Z. U. Speisen-, quisini «.2,i. i iui J. P Not-htm, — ««-'— — (’1ll A 7«". You-sit El Exil-» Exil-tm holdet ist alniiiideliai Lag-It at :l.llcdiciiiu, Eozluiixsiiiiaiida plslalniiy lautet da Flut-ersa tekiale ni. m. s-— Snavcl Umriss hsltioidtiiiigisi Iaiii hzeiixmc tieceptisi nde iictiagtkL Hoivaid ((ittt, «.IZcbi«.-——»——-—s—s— s--—-—————-·——-—— ——-"Pot«ll)tls : Poch-J