Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (March 7, 1888)
l —- -, -- - Y-— . .- ..—-—-.—.--. I— r a D a nm a r k . eilieddetelfer as :t. —- 9. sieht-J Gamtc Fou. Jst-ins «Kid« Axt-« mei- der i Zonder-Stenderup cn Ente-, spzzx » 1()J?lai«, og en anden Entsc, som H Ins Liiiils 25 Aars-Jubllæum. »sama« den Lden Februar —- skrivee ,,Middelf. Ap« — er det 25 Aar siden »Middelf. Apis-- forste Gang omtalte Hensigtss xzkpziigbeden af Anlcegct af en fast Bro x«1serT-illebælt.« Vandvcerk i Mein-ed- Ncrstoed, sxdiis Februar-. (N. B.) Vyraadet hat midmgct Anlieggelsen af et Vandvæek, du« skal paabegyndes i dette Aar, samt vedtagetidenAnledning at optage et Laan paa 120,000 Kr. (c-n Cikortciabrik oil isplge »Nein-z Tid.« blioe anlagt i Eibn ved O Msp Den fornødnc Kapital til An tiegaet ei« sitrct, og der er afsluttet Kon tiakt med to kjobenhaonske Firmaer om Fmsliandlingen af Produktet, ligesom en Bestmer ee antnget. Omtvtftet Atiktioiisgods. J Thisted aiholdtes ifølge »chn«3 Ao.« i Fredags Aiiktion over en omtvistet Ret til noglc Kærpaeceller i Frøslev paa Mars-. Denne Ret solgtes til Proku rator Bendir i Nykjøbing for 50 Kr. Omkostningerne ved Anktionen ital viere ca. 100 Kr., men derfom Procesfen made-J, menes den folgte Rettighed at viere sine 4000 Kr. verd. Fra Orehoved strioes til »Poli tiken« den 6te Febr.: En forandret Strom og Vindretning hat« foraarsaget en Omflytning og Spredning af Jien i Farvandet melleni Orehoved og Mas iiedø. Danipfærgen har gjenoptaget sine Farter og hat- vedligeholdt planmæssig Forbindelse i de sidste Dage. Jsfow holdene i Gnldborgsund, Grønsnnd og Utffund er vierte øg mere ugunstige nn end nogensinde spr i Vintetn Gientundetr. For nagen Tid si den efteklyftcs en ung Mand, Jeppe Chr. Larsen, der var vendt tilbage fra Amerika, og havde opholdt sig i N. Ne bel Kro, men ikke var kommen hjem til sine Forccldre, der bor i Nabosognet, Lydum. Da han under Opholdet i N. Nebel Kro havde været iSlagsmaal og var en Del bei-nich antoges det almin delig, at han var kommen af Dage, og Politiet underspgte Sagen; men For modningen har vist sig urigtig, idet han ifelge »Ride Amtst.,, i digfe Dage hat tilskkevet sine Forceldre fra Califoknien, hvortil han hat begioet fig og hvor han befindet sig i bedste Velgaaende. Sagt-ver Molsaards Fallit Ved et i Torsdags i Viborg afholdt Msde med den administrerende Direk tsr for »Ni) jyske Kjøbstad Kreditfore uing«, Kammeraad Esmann, sit i folge »Vib. Stiftst.« de ved Sagfører Mplgaards Konkan skadelidte Interes senter, der ikke hat« indbetalt og efter narmere Undersøgelse og Ovcrvejelfc inaa erkjendes triengende til Leempelse, Tofte om Henstand med Betalingen af de til ham indbetalte Reuter for sidste Halvaar lssL sanledesj at de erlieggecs med en Trcdjedel den 11te Maus d. Vl» llte September d. A. og inden tlte Mai-is 1—;H«.). Derixnod tnnde Direk toren iite fiitage Jnterecisentetne sur Sagioreesaliee, da han savnede Bemyns kixxelse bei-til. Fra jSdscr skriucs iit»Potiiiii-n« den ute: J Faroandet mellein ijedser og Likarncmiinde hat« dei· i den feneste Tid vist sig en betydetig Dei Heini-J. screnlmdmnperen »Tr. syr. Witte« inaatLe uende om forleden Dag og sage ind til Lcsnrneiniinde, paa Ost-nnd af iigl)iiidi«iiix1. Postdaniperne ,,öiaiser Wil helin« og »Konig Christian« hnr endnn hidkkl Vcdligehotdt planmiessig Entbin dleC. Tampeene, fom af og til har Modt betydeligc Jsdrifter, hat« vist fig sOM gode Sejlcre i Jsen, de er i Reglen ankomne i rette Tid, cller dog nden be tydelig Forsinkelie. Den staat-te Vicest fOrleden Dag har dannet flece betydelige Jsbietge ellee ngræer omtring ved Ky tterne og paa Rødfandholniene. Stor UW hat her fort store Jsflager laguigi VP til en bctydeiig Heide, og af stor Ud ftrcrtning. Dis-se Jsbjerge kan ch i stor Afftand og tager sig da ud som en W« steil Kyststrkekning. » Dvdsfald. Kallundborg, den 3. nebenan Distriktslcege Schouboc er af Zaact ved Døden, 70 Aar gammel. —- Svendborgs oeldste Borger, Kob b»ekiitiedinester Balthasar Scheel, der Hldligere udfoldede en overordentlig sto: lJWUftriel Virksomhed, er if. Telegram mRith B. dsd i Onsdags Aftes i en Amt Of 91 Aar. — Vier-Admiral Carl Ludvig Jrwingkk dsde Tirsdags Nat efter Unsere Tids Sygdom i en Alder af 86 Aar« Den Afdtdes Smnandsliv hasde været langt pg vikksomt. Som 12 Aars DWS blev han Kadet og allerede i en Ader If 23 Aar kjetmpede han sont Chef Kainp nied etcolnmbisk Koperskid ved Porto Rico og opbragte det. Fsksti 1872 ndtraadte han as Motiven paa Grund of Judex-. Admiral thninger var natinindelig afholdt i vide Kredsc, og hano Virksonihedotrang ophsrte ikke med hono Udtiædelse as Tjenesten. Hy drogmsiske og geogrosiske Studier sys selsatte hain ligc tilde sidste Aar, og hano lindersogelscr pan disse Omroadcr gjorde hano Nain tjendt oqsoa ndensor dort Lands Graun-sen Eksportsorentngimodet Mise derikim Modet var indvorslet sor at drøste en Forbedring as vore EIN-ort sorhotd scerlig nied Hensyn til Glis-por ten over Eobjerg. Henved 100 havde givet Mode. Redaktor Bojsen indledc de. Hensigtenvor at soa vedtaget en Resolution til Rigsdag og Regicring, samt søge at fna dannet en Elsportsokc »ning of Ekåportøisci·, Mcelkericr og iSlagteisiein Der udoiklede sig en Dis !knssion niellein Peschert, chle og La )coni«, -.ikjnbenl)nvn. Desuden talte Hans ?Bnch, sont nat en Modstander as Stank ihjElp, samt Nrosserer Fabcr sra Oden !se. Det vedtoges at stiste en Eis-port Y sorening. Jens Sprensen onstede at tsætte Sporgsnmalet: »Kunstsinor kon Itra Natursinor« under Forhnndling, inen da dette lau udensor Dagsordencn, ossloges det. Fka Tckvcgkavcnc. ern krckvct stadig sine Oste, og som beksendt er Tot-vegravene de sarligste at vove sig nd paa. Forleden var en stor Ulylte nær sketpaa en Torvegrao i Stcdstrnp, stri ves til ,,Polititen«. En Hnoinands 13-oarige Son faldt gjennem Jsen. Moderen harte Drengens Nødskkig og i lede til. Under Ists-get paa at saa ham reddet styrtede hun selv igiennem Jsen. Faderen, der netop koin kjokende borte sta, saa sin Kone lobe over Mar ken mod Mingelgravem Anende, at der var noget galt paofærde, soer han as Vognen og ilede skjyndsoinst mod Mærgelgraven. Det lykkedes hain strals at trække Drengen op, men hons Hu strn vnrtilbage. Og da han sagte at naa ud til hende, faldt ogsaa han igjen nem. Sonnen havde iinidlertid ikke tobt sin Aandsnæroærelse, og et as ham gjort Forng paa at redde Faderen lylke des-. J sidste Øjeblik sik Inan ogsao Mo deren op. Livet vor reddet for alle tre: Judex-, Moder og Son, mende besandt sig naturligvissi en yderst sorkonnnen Tilstand. Agitationen mod Kaufman rei. Ved et d. 6te asholdt Mode on gaaende Knnstsinørspørgsmaalet, holdt, ifølge Telegrom til R. B» cand. jnris Redakteur Lassen af Aarhns et Fokedrag, der estersnlgtes as en liolig Diskussion. Forsantlingen, der tolte 3 — 400 Per soner, vedtog nied alle Stennner iniod 4 en Resolution til Fordel sor Forbnd niod Knnstsmør. —- Mode i Herning. Pao et d. 6te Febr· asholdt Mode, besagt as ca. 200 Personcr, vedtoges ifolge Flcrtnl en Ub talelse oni Onskcligheden as Forbnd niod Knnstsnior i 33 Aar. —C«t Knnstsinorniodc aiiwidtcsz if. chegriiin til :Jtit;. But-. i Biwdstcnp og oveiuærcch af lW Personen Den . s.1111111c:1ccsililtioiisoxniOftbirkvcdtogcsji nied H St·; en nndcn :)i:solntion, der ndtnltc Iliicsksilligclsc of Knnstsnwrfa1 dun, vkdtogcii incd ttl Ztcninier. —- .8Tnnstsnmrnwdcr afholdtch isolgc Telcgmm til Nit;. Bin-. den 7. Febr itskz1jirrg og Bin-den Espcnsen indic Idcdc og foreslog en Resolution otn zor ilind paa 3 Aal-. Forskjellige Talen- nd. ytaltc sig Hunde for og iinod. J Ewng vedtoch Resolutioncn nicd alle Stein nier niod »Z. J Vorde, hvor Stemnim gcn i Bcgyndclscn var stirrk iinod For bud, vcdtoges Resolutioncn slnttclig nicd en bctydciig Majoritct inod lsj St. —- Et Knnstsinonnøde asholdteg isol gc Tciegr. til Rin. But-. den T. Frist-. i Svenddoi·g. Eftcr J Tinicrs Entwind ling vedtoch nicd äuu St. mod 10 en Resolution, der anbefalcde at opbyde s alt for at sorhindre Forfalskning nf Na Itnrsinoiz og ndtaltc, at Stotcn burde iovrrtage Knnstsmorprodnktionen, oq at slldforscl as Knnstsnior sordnch i 8 Aar. ,sor Slonnerten ,,Vigilant« en heldig Spirits-s og Mcnncfkcts Levenldctu Paa den Aft)olds3kongrcs, der i Zip tembcr Manard s. Jl. holdtccs i Ziiriii), sygte den beksendte engelsie Alsbald-Z mand C. R.'T1«i)s:sdoic i etpan stiilistisk Pinteriole hoiicnde Foredrog u) at fort Bevis fo1«, at »den snldstcrndigc Ilfholc denhcd sra al Slogs alkoholiskc Dritte er govnlig for Nationernc, sauvcl sotn for Jndividernc.« Hans Matt-sinke ci· hojst natnislizit («Det sorcliggcr lettilgjænqclig for den danske Lasset-erben trykt i November-invi tet of det norske Tibsskkifi Naturen hentet sea ettgetste Liotssorsikringsanstals ter. Totatister og Afholdsnnend hat sor nedsnt Petentie saa der-es Lin sorsikret i de steste londonsle Lansorstfringsanstab ter. Schenken vcd en as dissse Gesp tor like erssnrnuco assneintiot1) skrev i 1882 saatedern »Da de sidste 30 Aar-B Ersaring hat« dist, at Dodetigheden er mindre blandt dem, der har gioet As kald paa alle Spiritnoser, end blandt andre, og da de sarstncrontc hat« Ret til den Fordel, deres Ashotdenhed bringet-, sprek vi sterskilt Regnskab for deres Bed konnnende. Jndtasgten as dennc Stags For·sikrittgstagere opforks for sig og o verskrider betydelig Jndtcegten as de scedoanlig Forstkredr. J Lobet as det Seksaarz satn udlab den Alte Decem ber 1881 var Antallet as bercgnede Ud betalingskrav i den alinindelige Asde ling 378, Antallet as de virtetig ndbe tutte Sttntnter 287 eller 77 pCt. as det beregnede Antal; i Afholdsasdetingen derintod var Antallet as Udbetalinget· beregnet til 130, tneng dct i Viktelighe den viste sig at otere ut eller itte tncre end 46 pCt. as det beregncde.« Dette samtne Selstnb devitliger ikte under nagen Betingelse Linitsorsikringw ansagninger sra Knespcoærtec eller an dre, sotn hnr tned Udskientningen as Ol at gjøre. For at saa denne noget rigor Ase Bestennuelse set i den rette Bein-z ning henviser Drydale til, hvad der sta tistisk er sastslaaet angaaende Antallet as aarlige Dsdsfald i de sorskjellige Sam fnndsklasser as Mcend tnelletn 25 og 65 Aar. J England der der om Aaret gieri netnsnitlig 1000 Miend for hver 64, 641 ; beregnet paa samme Maade er Antallet as Dadssald blandt Kase- og Hotelopvartere 2205, blandt Bretter og Øludskjænkere l461, blandt Bryggere 1361, men blandt Bender knn 701, blandt Forpagtere og Kotegopdraettere 631 og endelig dlandt Praster 556. Folc, der iselge deres Næringsvej let kotnmer til at nyde Spiritus i starre Evantitetey lider altsaa as en Dødelig hed, der er 4 Gange saa stor sotn den, de tnere nagterne Klasser er udsat sor. Jntet Under dersor, at Livssorsikrittgg anstalterne helft ser til at holde disse let døende bot-te sra veres Terrain Et andet Selskab (Unitod kingdom temperanco and gener-l peovideat institatioa), der ligeledes hat« to Asde linger, en sor Totalister og en anden for det almindelige Publikum, giver folgende vplysende Tal: i de 16 Aar fra 1866 tit 1881 saldt der indensor den serste Afdeling istedetsor de 2418 her-eg nede Dtdssald ikke mere end 1704 eller 70 pCt., medensiden anden Asdeling Beregning og Virtelighed saa nogenlnns de balancerede: 4081 beregnede med 4004 virkelig indtrusne Djdssald eller 99 pCt. De ftre paasplgende Aar (188-2——85) har gioet ganske det sannne Resultat. Med disse statistiske Oplysninger sotn Grundlag ndregnede i 1887 et Medletn as det engelske Parlament Erim-, at To talafholdsmænd i Gennecnsnit leoer 6 Aar llengere end de, der regelnnessig nn der Spiritus. Man har endoidere be regnet, ataf Englands santlede Falte tal (-:7 Millioner) drasbeH aarlig -tt), UUU af Spiritus. Pan de parisiske Ho spitater staar alkoholisce Dritte sont Dodganrsag nntiddetbart nzestcstee Tas ring. Foredrageiz innige statistiskc Optis» ninger uiser Total.1sl)oldenheden i den) bedste, liurtforlsengendc tsgenskad Zan ledeH er Dodeligheden i England blandt Mtrnd mellem 20 og Sk- Aar Akt-J pro mille, ntellent 25 og :;-3 Aar 9,57 mitle, mellem 85 og tJ Ilar l«.«,-H pro ini«le, niedens den i den ndbredte Ilfholdcisdræ ning, »Ashold5sannernc«,der tseiler over 110,000 Medlecniner, aldrig ouerstiger 7,5 pro mille. Noget lizxstendc scitler ifolge Foredragets Tal Jst-holder siz nie-d Hensnn til Zyzzelighedem »Vi kan, saaledeH stntter For-edi«az;et, — ifolge de tneunte Tal.t·t»1ioelsec « tned Sitkerhed sige, at de, sein dritter Attohol nnder hxsiltensosnhest For-n, handle-r tnod deresz egen Interesse: thi nted Totalafhotdenhed kan de til en visti Nrad nndgaa Ziyzxdonnne a; --— hniiz de For-hold under hisitle de leiser, elle-.-«—. er gnnftige —- har de al inniin tclsanee for at opnaa et nf d:;t.te Verd:.1:i ss eth neste (Zso"d:r: et lange L'i.)«. —--— Fort-terms Stitlittg. Un nytig ossentliggjort Opgave viset·, at i m nordoestiige Stater er Farinene ialt »m0rtgtrg0t1«« for ea. 4000 Milli oner TsolL Degnden er der natnrligviei en Max-se ,.chatt«ol-m0rtgages«, sont ikte er regnet med i denne Opgave. Det er ogsaa noget, sont hoer Mund ord, at pna Inaktge Steder i Besten er det san, sat der knn er faa as Farnterne, der vir slig staat sig godt. De allerfleste as dem sur-beide haardt sent og tidligt; de leoe .rncget tarveligt og har tjent meget mere end de hat« fordrngt, tnen akligevel erde( i Gjætlx De bar meet villige til at bitt-c sinke Shttebykdcr for at jSetden, sont Leindet var konnnet i ned Krisen, knnde blive betalt. Mcn nn protesterer de nwd at detnle disse store Krigszskatter tangere. NU, da Nationen Gjætd et for en ftor Del betntt, og der er met-e end Penge nok til at betntc :)testeit, san fnart den er forfaldcn cller for-, otn Innn kan faa gjiwt det, nn hnr Fauna-en Rest tit at denn-, at dcr stnl given hnnt An ledning til nt tnsnke pnn at fnn sin egcn Gjæld bctnlt. Det er unget, sont en hver ved, ntStattebykdekne hoilcr tnnszst paa Fartnercn nn sont spr. Hnn arbei der sent og tidligt; hnnss Hastrn man ntsbejde sig hetfcloss i Innnge Titfcklch De gisr Landet Rigdoin, og alligeoel er det oftc san, at de synker dnbcre og dy bere i Nin-Id. Hom- cn fnadnn cDinge nes Tilsinnd er mutig, der er det klar-t, at »Wer-o is sosnuthing rot-ten in the stnte of Don-narle Hund cr Bote ntidlth Dct er det store Sporgsntnal, ug det er itke san let at sont-e pan det; og nogrt snndnnt Middcl« sont sknlde knnnc sont ved ct Tryllcslng for-andre Tingcnes Tilstand Ined en Gang, nil ikke nogen knnde sinde. Vcd nogcn ont noget saadnnt Middcl, hat- han sandelig fnndet de Vifcs Sten. Mcn at SM tingen betydelig knn forbedresj ved en forftandig Revision af Toldlooene, det er der ingen Tvivl o1n. Dct knnde bli ve til ndskillig Lettelse for Farineten, idet dct knnde give hanc Penge en stsrre Kisbeevnr. Man faar nn ofte fra Pro tektionisterncs Side here den Pnastnnd, at Vestyttelsestolden ikte gis-r det, sont vi man tjøbe, dyrere. Men denne Paa stand er ltgefkenr latterlig. Hals Be styttelfestolden ikke sætter Fabrikanterne iftand til at tage sig bedre betalt for sine bestyttede Produkter, hvad Nytte sknlde den da kunne gjsre dem? Hvorfor paa ger de da faa Engsteligt over, nt Tolden ikke maa nedfcrttesP Det nmatte jo da von-e dem aldeles ligegyldigt. Men det altnindeligste Argument for den hsie Tolds Vedligeholdelfe er jo det, at der ved bliver Ardejdslønnen hellerm Og dette vilde være et kraftigt Argument, hviö det var sandt. Men det ntaa en hver tunne se, at Tolden knn giuer Ak beidsherrerne Raad til at betale Ae bejderen større Len, end de ellers knnde; men den tuinger dem ikke til at gjøre det. Og det er cn alcnindelig Regel, sont i alfald tkke hat« mange Undtagclfer, at enhver hyrer sine Arbejdeke saa billigt, som han kan faa deth Denne Sag vil kontrolleres af den almindelige Lov otn ,,Supply and desnand«. Otn end Ak bejderne her fcja storre Lan i Penge end for Ets. iEnglnnd, saa man man vg faa hafte, at det itke kommer an pas, osn en tjener 2 cller 3 Vater om Dagen, menpaa, hvonncgct hnn kan fnn tjøbt for sine Penge. Nanr snnn tager dette i Betragtning og san gjor en Zannnentig ning, vil man sinds, at dct ikkc er sandt, cit Beskyttelfestolden txt-n ner «ch«d-:jd.-rne tilgode. Den tnlrigste Arbejderklnstc er Far nt«:1«kla«i-fc11; og at des-! its-c er tjcnt nked den nnvrrenzie Zi I thesi Lilstkttd, dct beviseg blandt andcl känsct veo den Stil .lin.3, Fairmscrne selu indtnzs i Zwis )s;.s;1i··«;-:-nt:m!ct. Te ex ntle fer Dünn-Id ss«rttclsc, ozz Bndlitn n er et Gui, huiiss Idltening i en fand-an pi--1t«ti·"k«3.tg er den , Ealntindclizc sind- J.’c’««nstefkcf0:«thndrs I i T Im. (.,’.’sc·.n«dcn«.) —— Et Solfystem t tormiiwsket I Udgave. ; Da Galilirii Unter 1610 foxstc Nnch rcttedeKikccrten nnd Blut-ten St nr:,i blev heut i højestc Grad ooekmkket over : dct Sinc, der ntodtc hans Blit. J Ist-U .det for en klart tyscndc Stier-ne trocde ; Ihan neinlig at opdaze tre, der lan tcrt op I Itil dort-andre, oz af huikc den midterstel var den storstc. In i sunzere for-stor Ercndc Kiikcrter Mut-de alle-ne Kloder l Isammcn og danncdc en bcsynderlig lang- » agtig Stier-tin Medeas Galilkki var bebst i Færd nied »at ndgranske Aarsagekne til dette for-un chrligc Ftrnomeih btrcdte Saturn ham incidlcrtid en ny Querraikelse: De to mindre Stier-net aftog efterhanndeu i Etat-rusc, og i November 1612 var de beggc aldelesz kasoundnk Den bekom e Astrvnont droz heraf den Slutning, at hans tidligeke Fazit-Helfer allesam men haode vieret optistr Zwist-lieh og fra dette Tidspunkt opzzav hnn at an stille videie Undcrissiclier angaaendczon holdene paa og oed dcnne iiskrne Planet. Dei vatede iniidl crtid ikkc lænqty for end andre Jlstun come-r igjcn sikss je pan Samt-us ntysiifke Folgefoende, faa dem til et vist Punkt voksc i Sismtfe, der » efter after fortnindskes og o·nfider ganfkc forsvinde. At man haoise ined et perio dist tilbageoendende Fænomen at Zier-, s par herefterindlysende, men dst gjaldt nu om at finde en natutiig Zorklatingk — til dette Fee-muten. Nogle paastod, at Saturn var en tredoblselt Stiertte, an dre —- detsiblandt Heveltna —- nteute, at de to stttaa Stsetnek htrngtc samtnen ttted Samen, tnen tunnttc snmtidig crklntte stg ttde as Stand til at begrin lsooti dan det knnde gnn til, at diosc Statut-n atttte sttntst ttsnadtc ttsdelig st«etn, sunrt sttldsttrudig nnddtog sig Jngttagetsneo Blit. Langt ottt langt- ltsktedes det dog den beromte Astrouottt Huygenci at lase Gna den. Hatt pnttoiste, at Sattttno out stisttlige Ueseeudc ladet sig sorktaee pna den sintpltsste og tttest nattttltge Maade oed at autage, ntPlaueten er ontgittet as ett cit«t’elsot-ttte't Ring, det- ikke beko ret· den paa ttoget Punkt, tuett deltaget » i dents Bcotrgelsc ottt Solen. Denne Ring cr ikke seloltssendr. Deus Stin htdtsotset ttdelnttcnde sta titbngekastet Solltsss, og da denn Ttsttelse tun er ate get ringe, oil den itke kttune setz sra Jot·dctt, nanr Solcn i viose Tilscrlde btot belyset Kanten. Det vat« netop det te, det« titdrog sig i November lttl-.3, da Galiltri tnbte Interessen sor den lu ttesutdc Saturn otsd at sc den sottt cu ettkelt, isoleret Stsctsne nden Ledsngere. Senete Obscrvationer hat« titsulde stadsæstet Rigtigheden as Hungan The ori. Ved Hian as de ntægtige Kinn ter, dets utt staat- til Asttottonterneo Raadighed, « kan man endogsaa iagttage Ringen sottt ett stnal matt Sttibe i de "Tilscelde, hoot blot Kanten er belyst as Soleu. Faroorigt er det bleoet konstatetet, at det i Vitstelighedeu ikle er een tttett sietse Ringe, der ontgioer Samt-n. Allerede 1675 opdagede tttatt ett ntork Linse i Sa tttrnringen, hvorved denne deltes i tat rige Dele, og endelig sattdt Astrono nten Bond en tredje Ring t 1850. De to y derste Ringe lyser starkt og er saa ni gjennentstgtige, at de endogsaa kaster Stygge paa Saturn. Den inderfte der itnod er tneget mark og vtstnok tildels gieunetnsigtig. Flere Astkottonter paa staae i hoert Falk-, at de tydelig san ob servere Saturttskitten gjettnetn den. Hvoras bestaar nu dette sorttnderlige RingsystetM Hoorledes kau Ringene holde sig soavende ooer Saturn uden at dktsdea i Styktee og styrte ned over Pla neten? Satt tneget tot attseo sor givet, at Systentet ilke katt oeere dattttet as sa ste, samtnenhcengende Stosser, thidisse oilde ikke knne tnodstaa Planeten-Z og dens Drabattterö Tiltkeekningstrast. Spsrgsntaalet er da, ont Ringen matt ske hae en findende eller lustsotntig Ka eaktetu Mangsocdige Hypotesek tdenne og andre Netuiuger er dleoen opstillet. Mattpertins antog saaledes at Ringen var stemkonnttet ved en Komet, sottt Sa turn haode attraperet og sastholdt. Ha len haode da slynget sig rnndt ont Pla neten, ntedetts Kanten vat blevet til en Manne. Mett denne Theori hat« ntan sotltengst opgivet sont aldeles vilkaarlig og satttastisk, og paa sattntte Maade er det gnaet tned alle de Attskttelset«, der op satter Ringsystctttct sottt en satnnteuhtett geude Dannelse. Fltsdende eltct lust sortuige Ringe otnktittg Saturn ttitde lige saa tiot tnnnc holde sig sont faste Tren ctttsstc lsoldttntc Hypothese et· nist nok den, sont ntt ogsnn hat« tittsttztttpet sig ntutinoclig Ylttctstjtsnoetse blattdt A stt«ottotttt«t«ttc, at siiittgtstte bcstnnr ns en T Dcnsugdc ottctotdtsntig snttta stt-t«;ttttt· Fett-, en tttt Sonst-tu ns Mittintuttloder,z Ltst sonnt-Je ist-n not-r L ttttrtt sont tstt u- i l i tsxttsc Hin. Tet et« tnzt Itth it::t«tndctige :Ittttttttit, det- dscxtittctY nt tti set« slctttgette sont sttnttt:t-ttt)st"tt«stsnb.« T«.tttttelset«. Pttns tigntsnde Munde gnnsc Lskt utco Mirlkcocji s cu, tsoici Mitliottct as ttt«.rgtige Qote soi iot det nottsltnedc Ose tun pttrscntettst sig T sont cn insech »Bleibt-. » Saturn er Solsystentetg noeststotsste ! Planet. Deus Ooetslade et- Un Gange statt-e endJotdetts og den-It Rntttsnttg godt og vet lige snn stort sont 674 Jord klodt·t«. Teng Masse er detintod sor lsoldsoio taugt mindre: M Jotdklooct oilde kuttne hamle op nted Saturn i deune Retnittg. Sont Folge heras cri Stossetg Midoeltæthed pan den ssnerncj Planet ydctst ringt-, tnap i as Bande-te Truhen Den Baue-, Saturn gsenttenttodet pnn sitt regelnttkczsizte ’Jttttdt-ittg ottttting Boten, ltgget ttdettiot-.Jttpitei·a. Ist ttttttg Mindelnsstnno stn tsetttt·(t-«c,tt-ittct , ck yestimod sit» Min. Ma, aus«-n « ’ sten ti Gange san stot« sont Fisch-»in . Da den tttetdine«skltstttet ttttneo tsettxgst tin sorlsolttizoio lannsontt, tttttzsrt tstn its te tnindte end M Ant« ttt nt tritt-tatk- tst Otttlntt onttriun Hosen, ins-tu ch :-—s nt tsttttttet ns Attattnerne pnn »Zum I l t i i unter ntete end 7 Rat-. lsisettncntonndrcr »Es-tust sitt tt.tt.tnde I tin lange Baue tut-O snnskstnsttsk txttttt « sotttlted, tatest-» it- t tut d--tt «--t«’«-.t Fs se sna nie-get hurtig-set Ist-Spen- lit: Tini » bettnet Kstrsnpeptattcten til nt intd nti ; en Afseontdtesttittg on Juni-ne ist fttj.tt- l lig tige snn kotte sont Ante-te et- lange-. ; Tit de mange zornnderlighedey SI turnocrdencn ft«einboder, staat den se tragteg gjcnncm 'T.eleskopet, hol-er ogfes setoe den tingonnzionePlanetfkives u regeltmrskssige Form. Saturn cr Mk blot mcgst stinkt fladtrykt oed Polerne, men Astronomen Bond trot- ogfaa at haoe konstutcret i lsloj Nrad paalaldendi ltrcgelnttwsiglpcdcr oeo Sttoeno ovrtge Ourt«slade. Pan olosc Stcdcr scr detttte mennrst ud sont Omlrcdsru af en Man gckant figu- l)an, dannct af brndte, ret te Linien Stutdc die-sc Observationer oifc sig at met-c ooerenostennncndc med de oirkctigc zorl)otd, man Uregelnmss sighedernc i Stint-no Form siyldes Meta ncmess og dlcmgfnstesneto ’T-iltt«ækning. zorndsætningen yet-for er rigtigttok, at Samt-no Oocrsiade endnn befindet slg i flydcnde Tilstand, men dettc stetnmer ag saa godt nted Planetcno for uasontc rings Ttskthcd. , Ontkrittg Saturn kredscr ikke mindre end 8 Manna-, dist stotsstc Antol Dra lmntcr nogen Planet besldder. Saturn oetdenkn pur-feinerer i dct hole taget etc nojagtig .tt«opi as frlvc dct store Solln stcin, blot i fortniudskrt lldgaoe. De ottc Manne-r soarer tilde ottc Planeter, der oandter otnkring Solen. Saturns mindre Maaner er endoidere Planeten nimmst, hoittct ogsaa soarer godt til For-holdem i Solfyftetnet, hvor de min dre Planeter jo ligeledco holder slg So lcn naskmcrc end del-es store Kolleger Jupiter, Saturn, llranuo og Neptun. Eudelig syneo Rlstglnstemet at fretnbyde en flaaendc Parallel til det saalaldtk Zodiatallyo, dcnne tnystiste Lyskegce, der af mange Astronotner anses for m kjcetnpemceosig Ring, sont otnllutter So len. —W Fortvnndet Lokomotiv. Mellem dct oestlige Kansas og Klip pebjergene sindes Flyoefand eller Its Bund i de fleste Vandlsb, ltge til de mindste Eloe. Under Bygntngen af Kansas Pacific og Atcl)ifon, Topeka eh Santa Fe Bauer-ne otsto die-se bundlsfe Stedec stg fom en mcgct aloorlig Hin dring. Man forspgte at nedramtne PE le, meu de ltengftc Ptkle forsoandt un den at naa fast Bund. ttontraktørerne begyndte da at folde ind sord og Sten, for paa denne Maaoe at tltoejebringe et fast Grundlag: det famme Held msdte dem, tilsoneladende kunde the mäck Sood sluge set-e Klippebjekgene uden at blive tilfkedssttllet· Omsldee fandt man paa den eneste Udvej: at bygge Heer-ge bror over de oanstelige Plusia-. Dette var meget kostbart, tnen den enesteMaa de at komme igjennem paa. Som Beois paa Flyoesandets bundlsss se Bestassenhed formelles folgende: Ct stortLotomotio lob af Sktnneene ved Rioer Vend — 90 Mit fka Denoee paa Kansas Paelsic —- og duntpede ud i Qnitksandet. Juden tyoe Minuteks For lab var Lotomokioet totnplet fersvundet. To Oagc estcr udfendte Banekontpagnl et et Tog tued en Llrbcjdsstyrke for at heroe Lokomotier men til Folkenes Oocn«askclfe, var der itke Soor af det at findt-. Okn omyyggelig Sagen blev gjott, og »forston«edc,, Stkrttger blev sasntct i«1otttti·3 Nod-J D1)l)dc, men Lo- ; toutotioct our funtet forbi tnenneskelig .T :)tatt’cconc og blco aldrig fundet. W Ovdnrtede Farme iWehster TI.- . Revrastå. Noch vel »impwwd« warme i Webstu Uonuty cr tiualgs, og auviies af demMIU Kontor. Inst pas Listen er en Form indeholdende 200 After-, som Iiggek ca. 5 Mit fm Eichsta drn Nod Stank-. Pan Ojendommen er et sioix U tftagcö Vaaitikigshns, stor Sten byzning 22 x 4», og Ztolehufet liggek pcm Hjornet as Darum-in Ritcdeuds Band er M stede i kigelig Maul Ternasst komme-r cn tilgtæadfende Fakm paa 1683 Ams, der er godt udstyket med Bys umger; der ck iaaledes et Vaqningshnj lsx 24 (op; an fidste Zaum-Ich en stok ,,.«og«:;?-ta1dog dicto (Ui·.an.1ky 12 Ase-S er beplantet nich Txæer. Band fis-des act - vcd Ouict og tdcwcrcn tmng Nord-Grans sen. Ema er der enden et til,;k.kndscnde Stykke pua »Hu Ams, htnttck un udgwr ca sauilet Landma- ucnz vaa 41.3 Akte-L Peter Ili tmsu in utw Irr-It Land o,3 esthoek Am can o«»i-I;««3. Lle m- chkm excs as eu Mund og un how-o minnt osn san Mich Eis-km u 1 ,?ok-i..:::i:z; s. Axt-Money tzvorfor hatt kkf :n.-,d- -- ssq om at vishnwe Landen Om tu . Jus- Ix i «1»!okto.n GusolandUU l--« tin-» i. um«-uns H Jhssusu er In Dri Lin-. Jun- «.:.-·« . INv en ordn »p ;«.« Ic»s.-»... . wins- - :..r1"..x:re Un «.t· um unmi kksis »s- Wssp Ists-Is xsk »F tu kimmi stimmt-ess- Ahn-ef