Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Feb. 29, 1888)
Isi- . Uckut It. P. Obticson Rcdmtor Au tstxtdkt mittotntncndcImmnn Jukdtm helft-h «’ttst«c-.«tctm-.ntdtthu two txt-u»»nstc-.» stierttctd, Dr. stm St. Pan-, Atem-. PNW tun wach t,;«."!.1kmttu 1dtts«, Um Note, ’:« Ink Wet- etlst t rittqntuitt Mem-. Rot Mit-te bist WVN t We »Du-m- hut Ul giucrms tlkc vasus unttmrttw ——.«-- .. »- » Aartttttste. »Stjct·tten« satt lusttiltcixt lwsri Hm Meontr Herrn-, dctozxstm rn« twnmcsi gebe til at titodtugr Vctating tot Binden O D Jtaonutxmsth santtctst«og, Liebt-. Fredc licht Mittw, » Johttjost C widriij Itttndtsm AJLlndrtsjoth Lths Unmittg St. cui-alm» R. Nuntbcck V- Ho, ts. sk- Nem- St. R. JLX Httttttnd, Many Paul ««.u«jctt,«kotuth St. Lttmgotp Mann De Stint-ster, sont Farmcrstandkn sattigt fraranes af omtobendc set-Einme teog Fkibyttere, gams ap til ndsiitlige Titustndetn Wer Sigmde hat« nogtts Svlnvlem sont weiser omkring og salgcr ,bsmifk t)avt«e", tm udset Nebraska til lcirkepladtk Dette Kneb cts gantmelt Ijettdt iØsten, nten i Lighed mcd megct « Inbet beweget det sig tuod Bett for at «vøkse op med Lattdet«. Vi html-er at tote Landcmtend vil sagte sig for at kip be »der-tin Haut-e« af Qtutsbrre, clter i set Oele taget at give saadatme FW psandpenge eller uttdektegne en ,,Ot«dt·c« eller »Note«, selo out Paaskudet er not Ia ustyldigt Hvis hele Landets Fortune befattdt sig khcenderne paa Millionæker, otlde bei am nctop 45,000 Mitliontkrerz bett vllbe tkke vtetse at beklage stg over, hvis dettkke var for den Omstændighcd, at Ist da vilde met-e öst,955,t)00 Tiggere — time end 1,382 Tiggcke pcm hvek Mini Utttr. Hvilken Anledning vilde de ikke have til at one sig i Gaomitdhcd! — Iiem siger man, der er ingen zan- for, at en faadtm Tingencs Tilttand vil ind ttabh Maligenct ikke. Men Antottet Of Millionærer hat« tiltaget tnætskotkrdigt Ue sidfte 25 Aar, tttedeng Antallct uf «Fatttgletttnter og Landstrygere hat- tim set det ntaugedobbeltr. Stor Nigdom hoc nagte faa betyder nidvendigvts stor Itmod hos mange; det hat« vcmt faa i alle Tiber og i alle Lande; dette Laubs Historie bwiser titfulde Saudheden af set-ne Paastaud. Ovid Ondet ikke ma kes Bod paa itide, medens Magten Ug sekt Folkets Hænch —- medens aluticp selig Stemmeret er gjældende ogVefolk ningentt Flertal hat« zritjed til at benytte . sitt Stetntncret, vitdct engang blius for fettL Den romerske chttbliks Still-due Stube tjette os til Adoarfei. (,,Btegtet«eu«.) Ei Deo om Baumes-. Even-tun Retoukeek Jaartsuscr Politikeit—— fra Hau tit Quo, sra Orouningens Land til Hin bugten oit Avifeknc her med Berti-goti tikz Levebwddpolititrren oit ftnitc pg Widske til migc Kiiog og gaiiitc .tc"jættiiis,:, —ja visietig, dctte btioer ct Flur soani set med Svig og Bebt-ag. Stete Visi fek med ftottc Bogftavcr og Artittcr, siebte speciclt for Prassidrntkainpagncn, vil i Overstod strammc ind i l)vci«LaiIdck bys Postoffice, og de dcri kimstigt sam mettmvede Argmnenter kau not faa « crlig Mund til at kaste- sin Stein-ne for Mit-w etlcr Fort)oldglegtcr, der er iige fem korrupte og fordiervede som alle E gyptens Ptageiu Der tun mutigois wreeeklige Folc, fom gjer Politikcn tii Livsarbejde, men der-es Antal cr gutm melillc. Nei, det store Antal spietkcr sig paa den koistfytiedeMenaefkehedsGod ttdenhed, lover hoad det skal von-S, meu str lidet andet end at the flot —- hour set kommer fra, vccd atenc Bot-herre. Vi vover at erstere, at dersoni Land vcfemt og Landmkeudene er Baader-J og Rationens Rygrad og Mustter, bin Farmmies Onsker og an fotst mad fpjkges af Vovgieerem Men, hvor for MelligU Enhver lillc Fabrikant, Pen: sei-der, den mirgtigc Korporation, — Elle diese faar sitt Bestyttctse og henfynss » suche Behandling, mcn Landets »Bei! « sg Senek« faar — Lov at fløjte. Meu, It bare —- deu Tid da Bladct skal veuch ; etikke fjerit, da de indbitdtc Baaiid, fom binderFarmereu til raadtie Parti » Platforme skal bristez tiaar Beitrage " sitt fom stjuler sig under Politi kerens Smil og Haandtryk blottes, da dicken intelligente Manddoms resolute Hist gjenlyde fra tusinde Høje, rauben vzum de Trolpfe i de hpje Sake. Ret Sejer er tun et Tidsfpprgsmaah ei Tidsfptrgsmaal hvornaar Almen -- vll blive klog paa, at den kan lee ton ke fee sig selv, pg tilegue sig i— Ilekse net til at· beuge Stemmen lo «l Minute sont m nndcn «-I.-’and il· u lux kacr lmflmsn g gg Hut (9d" mu· Oe Uhr-nd og smer dgl-c ;ler, lli:- Intr nsssnss n· Uhu-Zi ssW R «1«:-,io:id;n;cri«. i L lsclcnizsslmnnelfe nnsd Tnnk si Wedel-l l Ä-. - .-- MAMM. (-««·u Medeas-reisen Flimm, Nun »o» JMM Sclnz «-.0 DON. F No. u af »Es-»unm« lind-c- en ch - «iktlo-is.x-s.)lklikel« ungaaende klomm-del af »Nun-usw Zwill- .’vaksiier-Forenlng«, som heulyder ul at HonedsBestyrelicu for unwilli- Fsonsuing ikke havde giort sln slkiigt tin-d Hlslljlm til Moder, heilkel er m :l.lctc-forsiaoelse, sum jeg her med neg lcs scxa Olbskal opklatc. Der bleo fklseocti besisnelig Tid til en hoc-l as zoreniuqew 1'okal-Afdelinger,l in Illurcnnpdet skulde aiholdeg i Wayl Komm- dssn iorste Ost-wag i Februar (i Heut-old til Paragraf 15 afFokcningenS s-s:--.-), fom i Aar blev den sprste Fehl-us m-, og at Tselegalerne vllde blioe mod tagcl den :31. Januar, allsaa Degen spk Moden Og at der var strctøiek not tllskrdc til at acht-me dem, san bevidnes m alle de ern-de Delegatssy som kom den lusslemthesg. Satt oerfqm Delezaten m- havde vceret ligeiaa efterrettelige meb at opfylde del-es Pligt iom Hasses-Be fmrelsen var fqa havdc alling vareli sin Orden; men at Delegalerne reife onn krlng zum Bei-g og iaa kommer for-sum kan .Hoved-Bestykelien ikke vare auspar lig for. th Mødet stulde afholdes i Saronvih lc ellrr Simon har der ikke oæret strevet sing-l mu; del var blot Modtagelsess Pladscr. Pua HonedsBestyrelfenS Vegnc, J. P. S kow . Vi lakkek Dr. Skow for hans venlige Juniodcskolnmen of vor Opfordrisig, og haabcr vi, atde af ham ydede Oplys ninger man men- lilfredsstillendc for-Hin H. Nclson og den enden Delegat, sont ikke opnaaedc at overvasre Aal-sinnsbet. Red. W . Tanker omStatsstyret. mf N. 6·bbesson, St. Panu (Fortsat.) Enlwer Eilig og ngtoærdig atnerikanst Vorger kan heller itke nudet, end at han man modarbejde Monopolvekfenet. Hvad skal vi have del for? —- det tilhnrcr jo slet ikkc en §)lepublik. Skal vi have ve det for at ruincre Landcls sinantsielle Lin og gisre Jndgreb, og Forstyrrcse i vor-Slntgstyrelse? Et saadnnl Bengean stokrnti, sont vi hat faaet opstyltet, san heller ilke gaa an i Lcengden; det arbei der imod og skader Nepnbiiken, san den can lkkc nyde sin virkelige Ret. Bi hat« heller ikke Rand til fremde-les at yde det llndcrstoltelse. Der man vel snnrt kom me et Brnd pan den Ting, vi maa kun ne vise dct at det lever knn af Fornaadel fcnsbrod; de, som kastcr fin Stemer for det Ariskot·1«ati, ere heller knn Leic soende og fjcisdslc icnod Follet euer Re Hpndlilem Jstedetfor at man much-, at lzolket sknlle fnart komme til sin Rel, ; saa gnar Monopoluhyret enddn viknsre i ; sit fraskkc Noveri. Efternt del hnr fanct jLoo at klippe Funkenc i mange Am- og ltnget al lllden, san ck det nn ikle lerner Horcht del«ined, men vil kliupe Hul leri Händen —- det gior ondtl Sau vil del vel snart blive forbi, Skindet oil man un ikke have. Eftemt de hnr faact Lov til at skalte og valte ntcd Folket sosn de oil under et falstt Paafkud, og dcrocd snget Velstnndcn fra Falsch san burde de were tilfredsotillet; men se nu om de er! Nei, pan ingen Monde, de tror, de er forurettet, for nn prever de paa at faa dobbelt faameget ind om Aar-et sont de ellcrs har faaet. Veskyttelfesystemct er nu ikke længere nok for dem, de to E tre sidste Aar hat endel nf Pengemönm poliet forenct sig til et endnn merc usle ligt Ariswkrati, del er hoad de kaldcr ,,Trnst«-Kompaguier. Kunsten bestaar i at lede dct saa usynligt som innligt, sont om dct slet ikke elsisterer. Kongreesp sen er nu bleven fort i en Klenunefkrue, i det Stykke gjælderdct ikke alcne Kamp imod Folket, men cndogsaa imod nogle af deres Forcsalle. Nu kommer det vcl an paa, hvem af dem der hat« del Inn-g tigste Vorrede-um« thi Folket bryder de dem ilke nogct om, undtagen det sknlle være lidt for et Syns Skyld. Man ho rcr, der er fotnme af disfe nkcegtige Herrn-, fom ikle vil gaa ind under Trusiorganisationen. Ved at gjsre det et de ikke Enehetsker over deres lolossale Fortune, f. Eli-J en faadan Heere ville udvide sin Driftskapital, saa er han ikke mægtig at gjjre det, Uden Trustkompsgs niets Tilladelse. Naar nu en Millio nær, socn ejec el Par hundrede Millio ner Doll., ikke stulde me myndlg over sit jordiske Gab-, sag man det være for ækekrcnkende for hem. Den her Penge kOvetflod, san sll han vel ogsaa have AFte i Qui-Wind At der ifle slal tonttne1 siet·e ind i dereg Jensnsni end det et-, du lan de nol eneg ont at fot«.-,:ndre. Ret nttdelst den sede llndetstottelse, de hat« faaet endet Ant, et cster deren Lileninn Kontnttansen bleven for stot-; dct et det, de vix nn have turbinaten huis de lau saa glotst det, i«a can de saa Beta ling sor deren Vater sont de selv unstet-. De vil vel holde Vesknttelseatolden allj gevel, sont er i Ovet«slod, og hvig de san reiser Vom-ne i Bei-J saa det giver liges saatneget i Ovcrslod, saa saar de jv dob belt Besinne-tin en ska zolket, og en vil de selo lavedent. De har allerede be gyndt i sorstjellige Ting. Kunst-essen og alle er sont sagt ntagteslos under dem, endogsaa Udlandet. Det kanilke hjcrlpe at Kottgreosen udncevner Fiomiteer til at underhandle nted Udlandct og slntte Handelskontrattct«; thi vvrt Monopol herredotmne hat« Magt til at nedbryde dem, og de give dct ogsaa. De aben landske Kjobtnænd, sont vier vant til at handle tned og slntte Kontrast nied, totn mer her sont seedvanlig, nten — hvad skeer nn? Jstedetsor at ntodtage en siinl og hsslig Behandlingetntaade, saa viser die-se Prindser Tander ad dem og siger: Her er vi Heim-, dette Kontinent regie ker ol, det er vort, og vi vil oise Edee, vi erselo hjetnme. Folgen er, de mod tager et lille Bnd paa deres Vater, og saa ikke niere; de kan ikle steaks sorstaa det, nten de sinder det saa nd, —- at Monopolptindserne tumler dem værre hekovre end Czaren gior i Russland. De blioersaa gkam i Hu og konttnek ikle her niere. Disse Fhrster troedc, de kunde tigtig holde Trnstforeningetne hemtnelige sot sog, nten istedetsor er vi just rigtig kont "men til Knndskab ont dem. De er nu saa graadige ester Blodpenge, saa de er hverken til at ntætte eilek slnkke, deres klioveri er indtil det Grændselosez de vil absolut have siere Penge end her er, saa ledes dyrler de Gnldkaloen. Dei ftk være paa deres egen Resito, hvis ikte dct kotn i Beratelse tned os; tnen de be gaar en hinnnelstrigende Uretfærdighed intod os, dersom vi ikke hat« sortjent det, tnen det need vi ikke. Sont vi tneget godt need, indcholdt Prcesidentens Budskab Anbesaling as Reform i Beskyttelseettol den. Prwsidenten saar ikke Lov til at raade for det, nten vott Lands Fader hat« oel villet givet sine Born et Vink, sont vi bnrde rette os cster; nn lontnter det an paa oo selo, vnt vi vil vælge Mcend ind, sont oil varetage vore Inte resse-r og udove Retscerdighcd. Denne Kottgres, vi har inde, kan ikke gjoke det, den staat altfoe nteget nnderJndflhdelsen af Monopoltnagten. Diosc Monovol ;hersket«e, ser vi, skal nok fikse den Ting, ivi behover ikke at have noget nted de: at Igiorr. Præsidenten behøvcdc heller ikle at ptsale as det, ntener de, endskjondt vi vidste det alligevel, inen det gjor altid innere Birkning naar saadan en Mand talet«. Dei-es Gierningee viser os, de raader over det hele, saa vi kan ligesaa vel vare rolige tnener de, og lade dein klippe os efter dercs Behag, de skal not« passe Politiken og Finantserne, ntener ,de. Bi skal ikle blande oet i Sligt og htyde os om, hvad vore Overhersketse give, vi kan blot paose vor egen Dant, og arbejdc Frugtetsnc op af Jorden til dem, og ielv nojes ntcd lidt tarvcligt es tee Fattigntands Knar. For at raade Bod paa at der ille skal komme sor man ge Penge ind i Skatkantnteret, saa hand let de nted de udenlandske Konkurrenter, ester Trustkontpagnicts Forgodtbefinden de. Dei Kompagni har Magt til at gjot«e, hvad det vil, tnen det gjeir vel ikle andet end hvad der er i dets egen Inte resse. Det er ikkc alene os, de ikke kry der sig om, nten heller ikke Koitgresscn, Præsidenten, eller hvorledes det gaar tned Skatkatnmetet. Naar nn disse Trnstntonopoler satter Barerne i saa daarlig en Pris, saa Udlandet itte kan handle tned os, saa saar vi ingen Pcnge i Statkantnteret, saa vi ser de sorstaar not at made Bod paa Skatkannnereis Jndhvld. Vi behpver saamæn ingen Re sorm for Skatkantnterets Skhld; dissc Fyre regierer altsaa det hele, saa er jo baade Kongtessen og Præsidenten over flvdig. Nu faar vi at se hvad Kongresscn vil eller kan gjote iaar, den er sont sagt kont tnen i Klemme, den skulde jo gierne gis te lidt for os for et Shns Slyld og for at saa Gjenvalg. Kunde dc blive saa heldige, saa saar vi at here deres sto re Hat-states Mangfoldighed brole i Kot sor Falken »Det er dog en dejlig Kongres« —- ont den end saa neesten in gen Ting har gjot«t. Men nn kontnter det an paa, ont de faar Loo at gjore no get sor os for dereö Ooerordttede. Re sultatet dlioer at de bliver gjenvalgte nie sten allesammen, hvad de end gjsr og hoad de ikke sitt-, istedetsor at der stulle nastett ingea as dem gjenvælged. (Mere.) —— I—-:- -—:W .J.— -——-— Korrespondmtte fra Dantttatt. i i Hilfithiy d. ... »in H« ;L«It'ti'ltchii’kt1ltpt! » stanncdelst tnin lille .ttot«t«esvot!dmli«’] « til ,,.thernen«, hat« jeg tnodtaaet et Bari sinnt-He Brette, og jeg er Vedlonnnendes talnetnlia sor Teres Dpnnertsonthed; » thi skjvndt jeg i »Stsernen« lasset de va setltligstc Nyheder ovre stathnerila, sont. nie-get interesserer ntig, er det tnig dog en sand Gliede en Nat: g intelletn at tnodl tage en lille Skt«ioclse sia Sleegt og Ven Ucc· i « s i O i Her hjemtne gaar alt saa stille og ro- « lig, og Foik leveri Haabet ont bedre Ti der. Adspredelser og Fornpjelser er her I not as, og man lever godt i Datnnark for atnerikanske Penge. Politilen, sont tidligerc var det staaende Thema, dlioer sjcldent onttalt, og ntan tnaa i den Ret ning viere lidt sorsigtig. Jeg kom sor noglc Dage siden paa et Hotel i livlig Turtte nted en Handelsrejsende, sotn godt tunde have bragttnig lidt Ulejlig hed. Vore Meninger vare modsatte, han havde en fm Felelse sor visse Per soner, vg Fsksiespdselsretten var —- syn tes jeg — hatn noget sor hellig. Han troedeikke, Folcet iAlntindelighed hav de Forstand paa at vielge en Regentz jeg tnente, at et Falk med sri Balgret al drig kunde eller vilde dlive enig um at Hvælge en Jdiot, eller een, der var sinds «ssag. Hatt blev noget hidsig, og sor at saa hani i lidt bedre Heim-V sortalte jeg en lille morsom Historie, som jeg havde liest am en Kotige, sotn blev me getrost sor sine mange og gode Giernins ger; tnen dog var hans bedste Gierning den, som ogsaa blev hans sidste, sor den gjorde han dengang han døde. — Der tned endte Diskussionen uden videre Fel ger. »I- I I Den bet«ottite norskc Digter, Bjarm stierne Bist-usw« sont har reist endel rundt i Danniark sor at holde Foredrag, var ogsaa heri Silkeborg, hvoe han i Haandværkersoreningens stvre Sal holdt sor sttldt Hus et langt Foredrag oni Sacdeligheden ag denkt Misbrttg. Han kalte en Del ont Frankrig, sont han ikte gav nogen Ros; men det store srie Ante rika otntalte han sakrdeless rosende, og tnente, atden Tid viide konttne, da A merika vilde sige til Europa: »Vil J viere stille der i Barnekannneret.« (Disse Ord gletnmer jeg ikke ved visse Lejligheder at anvendc). KER Jeg ttenker at der kotnnier mange Folk sra Amerika til Kjøbcnhavn i anstanden dc Sommer-. Udstillingen bliver vist stsr artet og vel besagt sra andre Lande. Der opsares tre hole Taume, et i Forin as en Flasle, hvor tnan fra Toppen, som et« otngiven nted et Gitter-, hat« cn sri og sinnt Udsigt. Ja, der giecm alt for at Udstillingen Lan blive glimrende og be retnt, og jcg vil ønske, at de store Op osrelscr niaa blive bclønnct og vinde A nerkjendelse over hele den eiviliserede Verdenz det vilde viere en Ære for vort Fædreland og give Kjobenhaon og densz rige Kunstskatte en starre Anseclsci frent tnede Lande. Sinttelig hilses Slægt og Venner, saavel sont Bladets Redaktør og Læsere. Og vil Gnd give Hilsen, haabcr jeg at se Inange amerikanske Venner under Ub stillingeni Kiebenhavn, sont begynder den 14de Maj. Med Agtelse, S. M. Pedersen, Ostekgade No. lo. Vi er He. S. M. Pedersen hiertelig taknentlig sor hans Korrespondanser, scetlig sordi vi tror sanime at have en o vetsordentlig Interesse og Bærd for vore Lcesere. Hvad praktisk Ersaring og Kjendskab til atnerikanske Forhold an gaar, er Hr. Pedersen Ameritaner iOr dets dybe Forstand, og som saadan har han et srit og intelligent Syn paa Tin genes Gang derhjemme, en Egenskab der satter ham i Stand til at levere os danske Atnerikanere et Glimt as dansle Forhold i livstroe Stildringer. Da hans Ophold i Fiedrelandet gjalder sor tangere Tid og han iekonotniskHenseens de er aldeles uashkengig stillet, hat« han ogsaa den ypperligste Anledning til at soretage Jagttagelser og Betragtninger. Naar He. Pedersens Helbred bliver be dre, hviltet vi haaber og venter vil ske nied Sotntnerens Jndtrcedelse, ndtalet vi det Onsle i mange as vore Lasters Navn, at ,,Stjernen« hyppigt tnaa tnod tage Korrespondanser sra hans Pen. Her skal vi heller ikke nndlade at ytre det Haab, at Brødre Landsmænd i det garn le Land vil vide at drage Oplysning vg Nytte as de paalidelige Rand og linder retninger, sont He. Pedersen med sit grundige Kjendslab til atneritanste For hold med god Himmel og gierne yder. Red. , Giv dem en Chaise-et L Trt ml sägt-, Yes-H Lungert jike effor ql-sninic liclc Jud-I1nqusinaskinentst. N ganssc fornndsrligt LIccuktnsn ci« det; ika de snuarnutannlcr nilsxnk lncn de mutig-.- tnfindc Zinaawr og ,T.o.d1«-l1ningcr, sont dcrfrxi nd gtencr sin Nnnr dissie Histoan mxd Stoficr, sont cj bor finde-H der, da er det cit Dei-es Lungrr folgte og tun ilte glsre halot Irhcjdtn Lg hvad de gjør ndfjres ej engang rigtigt. Ligegyldigt om dct gaak under Nsvn as Fortiølclie,.t)ofte, Lititgebtsdiiiiig. Katarrl), Treking eller hvilkctsonihels af den ftore Slckgtai Stnibe:, Riese-, Hund-, og Lun ge-.’sorhindringek· —- de er alle flemme. De but-de alleford1«ives. Der er just een sikker Mande, hwroed at blivc dem koit. Lg det cr at brngc Voschecv German Symp, sont enhver vlpotheker vil scklge Dem for 75 tits. pr. Flastr. Selv ont alt andet hat stufiet Dem, kanDe sikkert stole paa dette MiddeL »St1crncn« sendes nu hver Litsdag til Damnark og Udlanch Abonnenicnt kun 82.06 aarligt. Tet er den dedste Buddærer til dc Maske i det gainle Land. Jndsend Te res Substription nn, — 82.00. Futen for Rent. Undertegnedes Farin, beliggende 5 Mit vesi og 2 Mil nor-d for Nyfled, er at faa til lejeforl eller flere Aar, paa gode Betingel: ser. Der er ialt 85 Atres under Ploven og i god Orden. Udmcerket Bevoelfeshui for en Familie, en god rummelig Stald og Bindmslle samt 14 Akt-es Fence. Jorden er aldeles flad og at bedsie Bessaffetihed. Man bedes henvende sig til z Chris. Nielsen, Nyfted. En qod use Iarm AUGUST En 80 Akres stot Farin, bestaaende i nops dyrtct Prærielai1d, af god Vonitet og fti for Sand. Ca. 50 Akres egner sig for Opdyrt ning, Resten er ndinærfet Gen-stand. Lan det er beliggende H Mil Ist for Rockville Station paa U. H· Bauen, i Sherman Co» Nebraska. Dunste Naboer, uærliggende Handelsplads og Stole. Om Inskeg kan der medfølge 5 Akres Skovland, fom liggch vcd Loup-Rivcr, ca. leil mod Syd. For Vetingelser og nasrmcre Oplysninger bedes Lysthaocnde hcnvende sig til dctte Blads Kontor eller, J. (T. Vertelfem Rockville, Sherman 60., Nebr. s TllSalgs cllcr til Leic. Grundet paa svirttct Helbred bar jeg be slnitet at bortleje inin Form beliggende sl Mil nord for St. Paul, Howard Co» Ne braska. Enpaalidelig Leier vil kunne er holde Burgen af Farinen paa Linielige Vil- i kaar, og kan kjpbe de pack samme værende Rcdskiber, Husgcraad, in. m. samt et godt! l Team, da jeg, ifald jeg flyttck fra Formen, ligeledes stiller at afhænde diöse Ting. Dersoin Vedkomniende onster det, er jeg ogsaa villig til at strlge Farmen; den cr 160 Akres stor, og gode Bygninger foreflndes paa; den. J. A. Christ i ansen , St. Paul, Nebr W Opdyrkcde Farme iWebster Co., Nebrastä. Nogle ocl ,,i1nprovcd« Farnie i Webstcr Connty er tilialgs, og auvises af dette Blads Kontor· kksørst paa Listen er en Farm indeholdendc 200 Ams, fom liggcr ca 5 Mil fra KjøbsiaJ den Slccd Mond. l aa ikjcndonnncn er et stort lik istagcö VaaningshnT sior Sten bygning 22 x 40, og Stolehnfet ligger paa Hjørnct af Farincik dlkindcnde Band er til ftede i rigelig Maul. Terncrft kommt-r cn tilgrckudscndc Farm paa 16591kre6, der cr godt ndstyrct med Byg ningerz der er fault-des et Vaaningshnö 18 x 24 (opført sidstc Sonmier), en stor »Log"-Stald og ditto Granarw 12 Atrez er beplantet incd Turer. Band finde-s ncer ved Hufet og Rineren adng Nord-Gramd sen. Saa cr der endnn et tilgrændsende Stykke p a0 Akres, hvilkct ialt udgjøk en samlet Landstrcekntng paa 445 AMI- Det er alt saminent udmærfct Land vg enhvcr Akte kan oppløjes. Alle tre Stytker cjcs af en Mand og kan kjøbes santlct oin saa ønsch Eier-en er i Forretning i Red Claud, hvorfor hatt itke brydcr sig oin at bcholde Landet. Om ttent 200 Altes er »Bottom«-Gmsland; 160 — 180 Akres er indfencet, og ältesten er un der Plan. Vilkaarene kan tilleinpes eftek en Ueber hcftig Kipbcrs For-hold. For ncrrnicrc Un derretning tilfkriv »Stjernen«. Kortfatteh og läge til Sagen. Mavcsvæfkclfe er rwdsom. llpasselig Le vct er seer Etcndiglchen. Ufordojclighcd er cn Mende af godt Humor Tcmenneskclige Fordøjelscsorgancr cr no get af det mcst indoiklcdc og kunstige i Til verrelscn; de konnt-user let i Uordcn. Fedkspifcr, scjg Fisch daarlig kogt Rohe, Vckymringct, Nattcvaagem nrcgclnurssigc Bauer og megct andct, som ej burde verre, hat omdannct dct ameritanske Folk til en Nation med svage Maom Mentssreewsålugust Momer hat udrettct ct forundcrligt Værk ocd at renc dette bebt-ove lige Forhold og vcd at gjøre det amerikanfkc Falk san fundc, at de tan nydc sinc Manni dcr og vwke lykkclige. Erindrerz —Jngcn Lykke udcn .Helbrcd· Men Grecan August Flowek bringet Sunds hed og Lykke til den mavefvaskkede Spørg HDeres Apotheker efter en Flaskr. 75 6euts. Latiums-nd i Ostens-, iom pnsierat kishe en FrigBillet fta Sinnbi navien, fpater hetpaa ved at henvenve sig paa Dovedkontotet, 140 E. Kinzie St» Chi xaso, A. Mottenien it Co. Forstc Nationalbauk Hi. PculL Nebraska «)Li:ioriisxicl Kapital sszxikmssyug HLLcliolOnrng og »Juki-lind i;u,( ( U·00 LIEitnkclieI A. ich Halm ................. «1T1«i1’sidmk N. W. Will-J. . . .. . . .. . . Bier ’i!i·(riident Geo. lis, Leim ................. s mgsckkk Udførcr almindislig Vanijorretning· :iii-1m-1«bcialrs pim dumm«-be Zinn mcr. Laslger Bisfglcizbemllmrc i al le Beiden-z smrre Vorr. Ochderfoiy Merclmnt ’l’ui101-. Dragtcr tilfkiasres og forfærdiges ef tcr Bestilling. Danncbrog, ..... Nebraska. F. J. FromMzJ Daan Lægc og Chitin-g, I)minel)1«0ix, - - - Nebraska. Doktor F. R. Horch Læ c o Kirur — g g g Grad-sent Im Such Deus-named Chicasw Lamon over Fsirst National Bank. LJiindrg altid paa Kontoret paa Lordag. LTTLJDsmrlig Opmærksomhed skjæa lieslivinile— og Bot-nesyg(10mme. St. Paul, Neb. A.N.Scott KoDyrlægc,.O Vehandlcr alle Sygdomme og Veskabigelc sei· som alle Tyr erc iidsattc for. Kitrerer al le hclbrcdisligrKrcatinsygdoinmc. Hat Mid lrk mod Loiinslolcrm Kontor i Cl)iittt’s Apothek. t. Paul, —Nebi«astka Tot no oorictningsslokale fom vi ini biiidder bedirtkcr ct ita dmim as 3 Ari«cs. ,,iijobcung L—cjlcdct« blivcr udqioct hcht Llcir iSeptbr og Maus. M 364 Sidcr 84 d-: lll Toinmen og hat« over13, -)0t) Sidcr Jllu stiationer — dannendc ist l)i«ltMalc-ri: Galle: i«i! Der nicddcch dcii Tisholcf alc ikiser »di rette til mmderiic« paa alle Slags Vater for versonlig og »samilieB1-ug.? er meddei les Lplysning om hoorlcdcsBestilliiigermaa stillrs og givernøjaqtigLiismie paa euhver Ling Du inaa hinge, Mad Tritte-, lewdcr —og hoch Tit kmi moie Lig ord. Dis-sc U v u r de r l i g e V o g er iiidcholdcr Med dislrlser notcredc fia «I«cidcngmariedet Eil lsopyicndcii frit Ucd Modtagclicu af 10 Seins-, hoilfct iidgiør Vogportocik Monmomcry Ward C Co. lll — 114 Tiiichigaii Ave» Ohicago, JlL - Paul G Terz«-lin Sagforci·c. St. Paul. — - - Nebr. Dansk-N0rsk FUWHMZZEL .J. T. Nrlliug kä- 6o., CZW Milwaukce Avcnue, "(Thicago, Jll-» aubcfaler sit bctydcligc Lager as deutsch uorfkc og svcnfkc Boq e r i alle Literaturcns Greue —Katalog scndcö frit paa For saugende. Dct storftc vaala i Amerita as Begier-, pasfcnda for Bibliothekcr og Leucht-c ningctu J Particr hol Rat-et J. T. Nettiug ö- Co» 800 Milmaukcc Ave» Chicago, Jll. T -— ffvj ff— -»..,. Ak Nordtydftc Lloyd Tcnnc Liniccz bcwmtc St·ibc··lpbc di ! « wette melchn l ! ) . LZZZZMWT »F B7-c7«c78 og befordrcr Pagfugcrcr til out-vordem lige lave Priscr fra ijbenhavn , Goteborg, Kriss stiauia, Malka o. f. U. Tit St. Pant, Neb. ktm 847.7-3 TilOmaha, » tun 44.30 TilBtaktz ,, tun 44.50 - · it «stlike1-110(l og Belasemmehghetl cr Kompagniets Valgsprog. Notdtydskc Lloyds Stibc hat i et Lidsrum af 30 Aar fort mckc end —1,750,000 Passageker - tragt og sikkert over Atlanterhavet. Nækmete Underretning medbeles aft J. Um. Efchenburq, Geist AW Chicagth Jll.