Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Dec. 14, 1887)
Ich Nycsdtsttd -.i... Nvddebo Preestegaard. F o r t ee ll in g .- qf — Ulealah 18 Aar sammel. (Fortsat.) hmimod mig, otnsaonede mig og slap mig itke, set jeg var blevet et najagtigt Afbillede as ham selv. Derpaa ilede han hen til Andtea Margrethe, nien hel digoig standsede Priesten hatn iFarten pg sagde, at denne helft vilde modtage hans Lykønskningek i Asstand. Farst an kam Gamle til Besindelse ani, hock ledes han egentlig saa nd. Han formt te as da, at han, estek at man sorgsa oes havde sagt as nede ved Stranden, var aldeles overbevist am, at vi vare for ulykkede, at hcn udeaf sig selv as Sorg og Fortvivlelse var laben tilbage til Pra: stegaarden; paa Vejen var han snublet og saldet i en dyb Grav, hvor Bevidst heden et Øjeblik havde sarladt hain. Derpaa havde hatt attek reist sig op og var leben videre, indtil han nu kam til as og sandt as begge udenfor al Fute. Gamle ag jeg stode og stirrede paa hinandem det var vansteligt at sige, hvem as os der saasværst nd. ,,Se der staar Originalen«, sagde Prasten, idet rsan-Inseln paa Gamle, »og der staat Kdzjitn,« idet han pegcdc paa mig —- ,,Ligheden er slaaende: det er dog Jammerstidtz at Bogteykterknm sten alt er opfnnden, ellers var det sal den i vor Lod at gjtre Verden betjendt med denne herltge OpsindelsM Prastekonen havde imidlertid heutet Eddike og Band for at bade Ganileg Pande, ag det viste sig, at Saaret var ubetydeligt. Vi gik nu begge op paa vare Varelser for at stifte Klieder. Det var gibt, at jeg tnnde hjcelpe Gamle hernied, thi han var endnu saa bevæget, at han hverken kunde sandse eller samle. Fekst vilde han ifare sig Corpus Juris’g Wieder-, og da jeg havde gjart ham op tnærksom paa Fejltagelsen, vilde han tkcekke Frakken paa sar Besten.ZEnde lig blev han særdig og gik alter ned. Dajeg derpaa i Hast havde omkladt mig selv, tavede jeg et Øjeblik. ,,Endnu er derTid,« sagde jeg til mig selv, ,,Slagct er ikke tabt endnu. Der er Jugen, der egentlig hat saaet vor Plan at vide, vort Forehavende er ikke blevet rabet. Endnn kan det udsares: nu kjender du Lejligheden dervver — du kan i Hast la bederover og tage Hauen, sætte deni Corpus Juki-PS Vierelse og atter gaa ind, uden at Nagen, ikke engang An drea Maisgrethe, har Nys otn Sagen.« Som icentt saa gjort: jeg socr afsted a ver til Hønsehnset, saa inig fdrsigtig omkring til alle Sidcr, at ikke Trofast ellek Niels eller Priesten stulde viere i Nischel-ein aabnede Døren, gav naje Agt, at jeg ikke atter skulde trcedc paa Ænderne, og fik Hauen lykkcligt og vel fut. Saa tilbage, ind paa Corpns Ju tisUz Verelsu der stod et stori Klebe stsb, som neesten naaede helt op til Los tet; ovenpaa det kunde jeg bedst gjenime Hauen. Pladsen var iinidlertid kun knap, nien jeg gav Hauen ct lille Tryk paa Hovedet, og saa kunde den nok faa Plads deroppe. Mageligt sad den jo kigtignok ikle, men en Haue behaver da heller ikle at have det saa sorstrækkeligt mageligt, og des set vilde den vaagne vg glæde Corpns Juris tned sinc natlige Toner. Da jeg atter kam ned, sandtjeg Fa milien ved Astensborden »Opt, Nicolai,« sagde Præsten til mig, ,,kundejeg nn ikke saa at vide, hvad De egentlig vilde over i det Hause hus?« Jeg havde ikketroet at jeg paa Ny stulde blive underkastet noget Fdrhør desangaaende og havde dersor itke i Tis be vieret betænkt paa Svarct. Jeg Unnat k UU slge at redde mig dersra, saa godt leg lande, men det vilde ilke ret lylkes mis- ds jeg knndendk marke, at min Bereming blev tennnelig usainmenhasm Lende og meningales. »Fa fau," sagde Præsten, da jeg am siber var farbig, »og slige Historier trot· DI- at De lan binde mig paa Ærmet2 Nkj min nnge Ven, jeg forstaarnok, hvad der stikker bagved. De er en Don JUIM M suldstændig Don Juan, skjendt Mr grasseligt at umk- sig act i saa Uns M Alder at viere saa fordærvetl J CMT spgte De at slaa Faderen ihjel, i das holder De natlige Staunens-der med Datteren i Hansehuset. Men saa er M bedst strakg at gjare en Ende der-paa: W hsk De uden videre Tøven straks paa Siedet at sorlove Dein Ined Andrea; Margrethe.« III Mk ligesaa tilsreds ined dennH Dom- fvm Aalen, der as Molböernes bkv VII-it til at druknes. Hand deri Mdb Andkea Margrethe mente, kunde jeg me ret komme ester. Hnn varivrig spstkftlt med Theniaslinen og syntes at — M glemme Alt ooer denne. Hendes Ansigtl ndtrykte ikke Uvillie, men heller ille Bi sald med, hvad Pmsten havdc saqt Jkke desvnindre ttoedc jeg mig dog i Stand til at made digse Nunei . hendcg Mening var upaatvivlelig den samme, spm den hat-de oæreti Forniiddags3, da Priesten havde bersrt det samme Ænine: nn kan det ikkc ske, incn cngang om tre eller site Aal-, naar Nikolai hat« fnaet sin Einbedseksamcn, saa lan der tales sor Aloor deroni. Corpus Jurig sie piudseng Lust in at spadfekr. Det var ogsaa en as diese imtktkelige Foi«andkingee, der var sons gaaet med Corpus Jukis hceude. Hieni lne i ijbenhavn hat-de han tun sjeldent Lny M It spadscre; i det dejligste Sol fkitlsoejr kunde han ligge hiennne paa Solan og liese i en Roman, niedens Gamle og jeg traoede oin paa Langelinie US Frederitsberg, og inn ester inange Overtalelser tunde vi nndertiden saa ham til at deltage i diese Vandi«inger. iMen heri Noddebo vilde han hveit Ojei «blik ud at spadseee. Navnlig nn sor Di Tebliklet sandt jeg Tiden meget udelejligt dertil, Klokten var over otte, og jeg syntes, han kunde have spadseret nok ne de ved Fiordem da heut liste eftee os. Gamle var for sit Vedkonnnende ogsaa suldkomcnen tilsreds med den Spadsere tur, han haode saaet, men Andrea Mar grethe derimod var as samme Mening som Corpus Juris. »Hoor slal vi da gaa hen?« spnrgte jeg, der altid var rede til at gaa, saa-» snart Andrca Margrethe vilde gaa. T ,,Vi vil gaa ud paa Kirkegaarden,«; ssvarede denne. s »Hvad stal vi paa Kirkegaarde1i?« »Der er saa smult ude i Maanestinz og saa kan vi se Spøgelser derude.« »Kan De se Spøgelser?« spnrgte jeg, ,,jeg har aldrig vceret saa lyktelig.« »Ja men jeg er et Sendagsbarn,« soerede Andrea Margrethe, »jeg er sedt en Endag, og dersor kan jeg se Sim gelser og Utysker.« »Se dig selv i Spejlct, saa see dn straks et Utyste,« sagde Priestern ,,Slal vi saa gaa?« spnrgte Corpus Juris, der var gaact ud og nu atter lom tilbage nicd Andrea Margrethes Kaabe og Hat. ,,Gaar du ikke ogsaa med, Entnin spurgte Andrea Margrethe. »Ja jeg ved iklc ret — gaar De nied, Christopher2« »Jeg er ti«ckt,« svarede Gamle, »jeg har mere Lyst til at blive her hos Dercs Forældre.« ,,Christopher er et godt Menneske,« sagde Prcesten, »han tienkcr paa os Gam le; J Andre tænke bat-e paa at sojte om og more Eder — vi Gamle kan sinnst sidde hjemme og kjede os.« Emmycrklirredc, at hnn vildc ogsaa blive hjcmme. ,,Gener dig ikke,« sagde Pi«(esten, ,,gaa du knn med, drt hat dn alligeoel mest Lysi til.« Det lod imidlertid itke til, at Einin shavde Lyst dertil. Hnn satte sig roligt ined vcd Siden as Gamle og vildc be igyndc paa et Haandarbejde, og foist da iAndrea Margicthc erklcercde, at hvig Cnnny ikke gil med, saa vilde hnn hel l let ikke gaa med, lod Ennny sig navnlig ved Corpus JurisUJ sog mine Ovcttalel scr bevæge til at gjme Folgeskab. F Jeg skyndte mig hen at byde Andreä Margretbe Armen, men Coipus Jnris ikommigiForkjpbeL Saa maatte jeg feiges med Einmy, og jcg haode ingen Grund til at sortryde Folgeskabct. Jeg havde den Dag slet ikle talt med Emmy, saa jeg benyttedc nn Lejligheden til at indhente det Forsomtc. Sneen knirkede under vore Fodder, det var bitterligt koldt, men ocd Einnin Side gleinte jeg snart baade Js og Kulde og Sue. Hen des Tale var mild og rolig, den var et klart Udtryl as hendes Tanter, der vare rette og skjonne som de klare, hvideMaa nestraaler. Alt, hvad hun talte otn, bleo ligesom hceoet op i en lysere, Man snere Verbeu, det var, sont sorstod hun iat opsatte Harmonien i Alt, saa at en hver Dissonants, enhver Uoverensstew melse og Strid sorsoandt. Meget, som hidtil ikle haode valt niin Opmcerksoim heb, forstod hnn at aabne mit Blik sor, saa at jeg pludscligt saa det i et helt an det Lys. Som den saglyndige Juveler oed at skatte den kostelige Ædelsten, der sor den Uindviede tager sig ud som en tinge og uanseelig Kiselsten, saaledes vidste hnn strals at paaskjønne, hvad godt og snnikt der lunde viere hos et Menneske, medens Andre ikle tnnde se noget Usaedoanligt deri. Blandt Andet lom vi til at tale sammen om Gamle, og jeg bleo i hol Grad overeasket ved at hore den Jaderlighed og Parme, hone mcd hnn omtalte han1. For mig havde Gamle altid staaet i en vis Asstand; det gik med ham som med saa meget Andet: jeg tog det som, det var, uden at gjøre mig selo Regnslab sor, hvorledes det egentlig sorholdt sig dermed. Gamle var ntin Moder, og jeg holdt nieget as» ham, nien noget sæedeles Overordentligt s havde jeg aldrig tevet at finde hoo hanc. Anderledeo tned Einmy, hnn var nasrved nt betragte Nanile svin et Slagss heitre Versen. Hnn fnnde ikke nvtsosn piise hans anbne Sande- sor alt Blinnt vg Stort, hansz rige Knndskaber, han«-i ird-« le og iiiedsøleiide.i)iei«te sok Andreof Nod og Kummer· Jegsvarede hei«til, at n: den at ville nedsastte Gasnle tnaatte jeg» dog tilstaa, at han niest levede i sine eg ne Drvnunerier og ikke snnieo at bekhin re sig stort oni den Beiden, der otngan ham. »Og det siger De,« svarede Einnih nied en Inkr, jcg ikke soe havde seet ljvsz hende, »det siger De, der endnn idag hat« hant Veniser paa den Ksirrlighed, hvormed han ternler paa Dein.« « »Hvorledes det?« spnrgte jeg. »Hu Te da alle-rede glenit, hvilken "Skra«k han harndstaaet iasten sor Dei-ed Skylds De skuldc blot have sect, hoer neng han var, da De var bot-te, hvor han —ja De saa hant jo selv, da han kotn tilbage, var saldet og havde slaaet sig og dog ikke agtede derpaa, saa op fhldt var han as Tanlen oni Dein. Og nu hans Gliede over at gjense Denk, ag ter De heller ikke den sor Noget?« »Ja det var nu saadan en højtidelig Lejlighed,« indvendte jeg, ,,han troede, jeg var druknet, og saa var det da ikke saa underligt, at han blev glad ved at finde mig levende: det Sannne vilde jeg have gjort i hans Sted nden at regnc mig det til shnderlig Fortjeneste. Men De slnlde se heim til Dagligdags, saa kan han gaa undertiden hele Timer inde sluttet i sig selv nden at sige et eneste Ord.« »Og er det da de bedste Mennesker, sotn tale niest? Tror De, at den, soni har niange Ord, ogsaa gjennner Meget i Hiertetf« ,Det tror jeg just ikke, nien jeg niener dvg, at man gjerne kan talc lidt samtnen engang imellem, nden at det jnst beha ver at viere saa uhyre dhbsindigt. El lers kunde man tilsidst staa Fare svk itke at tale et eneste Ord den hele lange Dag· » Og naar han virkelig gjeininer saa Me- « getisig, sont De tror, hvorsor medde ler han da ikke os Andre lidt as sin nie- « gen Visdoin? Saalcenge han beholder den sor sig selv, er den dog knn en ded« Skat.« »Hm« De da nogensinde bedet hain deroni, og han har asslaaet det? Hat De nogensinde degyndt en Sanitale med ham, og han har vist Dein noillig bott?« Jeg begyndte ncrsten at srygte sor, at jcg havde gjort Emniy vred. Jeg havdc just heller ikke tilsigtet et saadant bestemt Angred paa Gainle, thi jeg nirredc in genlnnde ringe Tanter oin hani, nien i følge den Modsigelsesaand, sani bor i os Mennesker, knude vi aldrig here No gen roses paa scerdeleH Maade, nden oi straks søie os opsordrede til at see-india ge Skyggesiderne og niangen Gang dow le niere ved disse, end vi egentlig havde Ebetcrnkt sig sorst as. Bi havde itnidlertid naaet Kirkegaaiv den og vare gaacde et Par Gange em kring den, nden at jeg i Sanitalens He dc havde lagt Meerke der-til. Nu stand sede jeg og saa tnig oni, og Ennnh, der tnaaske srygtede for at have været altfor livrig, standsede ogsaa. Kirlen, der ved :Dagslhset saa teinnielig uanseelig ud, lsynteizi at viere vokset i Maanelhset. Dens hvide Mute, sosn kastcde de blege Maanestkaaler tilbage, havde ligesoin et aandeagtigt Udseende. Nundt oni laa Gravhoj ved Siden af Gravhoj, dalie de as dct hvide Snelagen: ikke et Gras siraa var at se, ilke en anl var at hvre —- her havde den blege Død oprejst sin Throne: Alt var Kulde, Dad og Taus hed. En staerk Modsætning hertil var detpludselig at here Latier og hajrastet Tale; det var Corpns Jnris og Andrea Margrethe, sont ligeledes vare gaaede Kirkegaarden rundt og nn atter koin os i Mede. De vare i en heftig Ordstrid samtnen, nten i al Venskabelighed, thi de loligesaameget sont de talte. läster haanden sein de kvin nærmere, knnde vi bedre sorstaa, hvad de sagde. ,,Deri giorde hun Ret,« paastod An drea Margrethe iorigt, »jeg vilde have gjort det Sannne ihendes Sted.« ,,Hvilket?« tillodjeg mig at sporge, da de i det Sainme standsede lige soran os »Frederik har netop fortalt niig en Historie oni en nng og dejlig Ridderjoni sru, der boede paa en gamniel Borg paa den anden Side as Fiorden, ög svin sag de Nej til syv Beilere.« »Hvorsor gjorde hnn det?« »For- at de ikke sknlde tro, at hnn uden videre vilde sige Ja til den Ferste, den Bedsie, der kom. J hendes Sted vilde jeg have gjort det Samtne.« »Ja saa,« sagde jeg og tang lidt stille. Vi forlode atter Kirkegaarden og vendte tilbage til Hatten. Derpaa sagde jeg atter: »Kjender De Visen oin ,,Noselil og hendes Moder«? « the ndett at ane littor ieg vilde heit. »Dir-? e ikle sttnqe den sot oa t« »Jo» giet·«ne, snatede qlndtea Mar grethe noget setnndiet ins-It- dette Plndse lige Forlangenda Mist dit ltnn totn til Stutningett as Zungen, tszi Hut neun ikjobet ltntide den Irisiialsed at stentnte i nted ganske sagte: »Rosen! liteu saa ted sont et dtyppende Vlnd« — —- sotst da sorstodhttty hoad seit liande tnent. Hnn standsede intidletstid ikte, ttten sang ro ligt Visen ttd on sattde detima til tnigx »Den Or. Peder stintess Tse net sagtenes godt ottt«.2" »Ja,« stnteede iezt nden Vistiettlititig. »Hei kttn jeg tienle, nten tjendet Te itztsaa Visen ont »den attne Peter« .«"' «Nt's dklt ksrttdkr seit itle.«' »Na Uel, sen slnl jen onsan snnne den for Dein« --- -— on nn lteanndte ltnn nt synge: »Der Hand ttttd die tin-ethi- tanxen tteinni Und tauchten vor lantet ,7.t«ende. Der Peter steht to still nnd tlntntn tlnd ist so blast wie Kreide. Der Hand ttttd die Wer-the sind Bräutigam ttnd Brant tlnd blitzen ininoelttettagesclnneidr. Der arme Peter die Nägel kant Und geht int Werteltagctleide.« «) Detpaa oettdte httn sig oin tnod tnig ogsagch » Hvad syneö De otn den He. Peter ?« ,,Nej dctt Petet syners jeg tigtignok ilke ont.« ! ,,Tag Dcttt iagt, at det ikle gaae Detn peta santtne Maade. — Keim lad its gaa hjetn,«sagde httn derpaa til lim-- i pus Juris, og de To gik littrtigt i For vejen. Jeg blev staaende og gettbltde over, hvad Andrea Margrethc havde sagt til mig. Hund ntentc ghtnt egentlig tttcd dissejOtd?»Vat«e·«dc;en·Tilliagevigttittg, l at jeg stttlde vogte tnig og ilte altsor dri stigt treenge tnig stem, eller nat-e de en Optnutttrittg,'jat jegslnlde tale,"«.tnedend det endnu var Tid, at jeg illc siden ntaatte sortryde ntitt Tansth Dissc Gnader sortnaaedc jcg ikke at lose, inen der opstod i detteØjeblik en oigBitterhed hos tttig tttod Attdrea Maigi·ethe, soe di ogsaa htm, sont jeg hidtil havde holdt sorsaa aabett og ret·lig, syntes at here blattdt deut, der gjetsnc sitt-e tvetnngct Tale. »Sknl oi ikkc ogsaa gna l)jetn?« sptttg te Etttttn). Lyden as denne blide Rost stentte tnig atter mildere. Hee, tænlte seg ved ntig selv, her ved tttitt Sidc staar i det Mind ste En, hvig Sjeel er aaben og rett, En, sont itke kjender til stnssende og Minn get Tale, nten hing Ord ere tenc og kla re som hcttdes Tattket«. »Se ttu faldcr De jo selo i Tankcr og letter i Deres egnc Deøtttttte,« sagde Etttnty til tnig, ,,og det var netop det, sont De set· anklagt-de lslnistophce soi«.« Ja Womit-, hoad hatt-»i- tznn at saldc i Tanker ovei c Men naar tnatt hat« saaet ett saadat,tSphint-gaadc at lese sont den, der nys vat« sorelagt tttig, saa vat· det vel ille underligt, ont matt teettlte saalænge over den, at tnatt tilsidst blev til Sten. At dette ikle hiendtecz mig, dersor kitttde jcg tolle Ennnyij tnilde og livsalige Tale. Da vi taten-rede os Piastegaarden, saa vi Corptts Jttrisz og Andtea Matgrethe start og titte ind ad Vindnct til Damig stnett. Vi gik ogsaa derhen og saa Pras stett, Prastelonen og Gatttlc sidde deri de ont ett stor Pttnschebolle. ,,C·dite bi bite, edllegiales!« sang Priesten nd til or» og idct hatt havede det fnlde Glagi Vejret, raubte hatt nd til os: »So sau «ledes gaar det de artige Bern, sotnsntnkt Jblive hientntez de saa Punschjat dritte, "tnedett·3 de uartige kan staa ndensor tncd leere Munde. Se Nicolai, hvor hatt ser ulyllelig ud —- ja saa faa vi vel soe barnte es over Eder og tage Eder til Naade. Kam da ind, saa stal «) ogsaa saa Landets Godcr at stnage ! « ,,Saa lotn vi ind og toge Alle Plads otn Pttttschebollen. ,,Sntagcr den Pttnsch ifke godtts sor jeg har lavet den!« spnrgtc Andtea Margrethe mig. ,,Udntatrket!« svarede jeg tned indetlig Glcedez ilke over Pttnschens Godhed, tnensordi jeg as Andrea Margretheg Ord til tnig kunde se, at der Jntet var i Vejen tttellem os, men at vi attei« varc gode Venner sem sorhen.» — Ogsaa Preis stenvariudmærket Humsr. Hatt for talte gatttle Historier sra sinc Studenten dage, hvorlunde de, itaar de etget«cerede, vare tre Mund om at stille en Unisornt, hvorledes de paa Hjemtnarschen stillede Fanen ittdi Poeten og selv gik ot) til Konditoren og drak Toddn osv. Jeg sad i sttld Henryklelse og lt)ttede til og tænlte: »at’ja« det vari de gede, gam le, lylkelige Dage, ltvent der dog levede idettt!« Ja vists im, « saade Vlndtea Matgie 1 i (4k H. Heini-. (Fortsættes.) rudftillingcn fortfættes P. G.Slmuftrom, oq tun tm m« un cum m tinngc c knu« wittmnixnid, k? kandimunsnmL venltgc Ek Indusmnt Iidfoatk Lager as Inkrnd Kurs-serv M IleviperingsssArtiklet-! spmeiollo Vater fol« EftcraarssSæfonent J.P.Ktoqh, Staubistaviiksalqsmand. — ».-.--.—.-—..— » » . , .. . : — ..-x-. ..-.—--« O "P1()NIZI REN« LU L II Hardwarc-Forrctningen, kM. G. Vollinqcr, holder cndnu Stillst-gen i Bysuinqm oftsfor Poftlmfct, lsvor Imu cr fuldkommen befæstet used artige Vater og rimcligc Prifck, og hvocmed hast tappen-Mr sil lwcr Konknrrtmcc Kam ind ogs hils paa den gam le Veto- san - Fortsetnjngsmand og Inst-ragt- hans Jeru- og Bliktæj, Reh og thsncetramL Stort Godtkiöb xc -1(- sx JIts I- X l- O O fang un i UNioN STORE J. K. VAvRA, EJER. ! Vi kan nuomftundcr iclge Dem Vater uhyre·billigt, og det ai Den fimplc Grund Eat vol-r Udgiftck m- smaa, og vi hat en sior Omsamiug as alle Slqgs Vater Jblnndt Former-no Vort Lager lscftaar as jManusatturvarety l Siovcer oq Sto, ; tut-kram- og potouiatvarey ! Glas- oq Stint-L d Jst-nimm I Mitwi, l Kaktccovnh . dem-Zi ! Dort-enor Ists-, III-um . Exsptiskcpmauon as Lrlctm udionsg h1u«tigt, billigt og tilfndssttllmdk Ist-III is II , naax sc namqu m Baker« og vi ital baum- os peia at spare Dem Pulse-pas ruhet It meL sc hoch m od. Mev Anrufe .J. l( Nach-.