Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896, November 09, 1887, Image 4
pl Vcd Nvtaarøtlv .,- s » Noddcbo Præstcgaard. Apititlitttg - . «- - le l al, ts Flat gatttnnl tstottsatJ ge saa stot« on Ttnlcttich sont ltttn et, vildc hatt bog illc hanc lttnnct holde Stand tnod Locttttagtctt, ottt itlc as an dcn Numb, san sotdi dtst tilsidst unt n ntnligt at hatt-, hoad dct ltlcn sagt. Den lsttcsttz du« sotholdt sitt t-olig, tntt Pttr sten; hatt sngdc itlc et cntsstc Ord, tncn idet hatt lagbc Atttnsnc onst-tout pan Vot bet, saa hatt snatt paa den Ene, snatt paa den Andcsn as de iotsigc Tale-te, al tid tnrd den ntcst sotsnndtcdc Minc, sont ont hatt ttildc sigr: »Na hat jcg i ntint ttcvcdtigc aldtig hatt Magenl« tsndclig da Attbrca Matgtcthc og jeg hat-de lscsist lcotpttsj »Juris, at tti Alle rit- sktoltcligc Mcnneslct (Nogct, sont hatt cgcntlig al dtig hat-de benegtct), og «lkt«ttsstckoncn hat-be soreholdt l)atn, nt dtst er tnattgc nskyldige Futtigts, tncdtsng lslatttlr og Ennny ttdttikltsdr, nt Santsundct skal ooc Batnthjcttighcd —- sna blcv Cotpno In tio bragt til lIlsotnnst, hatt vcndtc sig ntod Andrca Matgtcthc og sagdc: »Ja, scg bedchctn ttttdslylde, out seg hat« vir: rot paastaaelig i tnine Mcnittch og sot i Gsetningcn at ttisc, at jcg vitkclig ct cnig tncd Dritt, saa dantntcr jcg ntig seltt til at betalr Halte-Aue to Mai-l, hvori sor hatt ogsaa ocd sitt jSnindttstrdclsc blcn hilsct tttcd hast anclraab: og ttn var den satligc Middagstintc sot«bi, saa det« vat- ikkc sletc Diopntct at siygtc sat dcnne Dag. Dattttittgstintcn vat« kontntcn, den stil le, vcnligc Dirntringszititnc: attrr sad vi i sortrolig Satntalc tsnndt otn dtn stotc Potccllattkatkcloth der i dcn nun-te Krog saa nd sont et stott hoidt Spogrlsc —- snatt saldt Otdcnc let og tnnntert, da vat· dct Andtcn Mittgtsctl)c, sont sor te an, snatt nat-Talen rolig og sindig, da var dct Gantlc og Einmis, sont lcdcde den. »Mot! De hat ilkts srt lsttttntts Viktcl se cttonn,« sagdc Attdtsca Matgtscthc til mig. ,, g hellt-r ikte Det-cs:6,« sttarcdc jeg. »O, ntit et« der iklentcgct ocd at sc, jcg hats nastcn aldtig Tid at tiastc det, scg hat· altsor tttegct at tagc Vati- paa her ude.« »Hal· De Lyst til at sc ntit Vttst«clsc,« sagdc Einmis, ,,saa stal D- gaa distop nted ntig nn, ittdctt del blinkt- ganskc tttot«kt.« Saa sttlgte itsg da tncd lstnntn op paa Koistcn, thi dct var ltcndrsj Vttst«tslsc. »Okt- cr noget tttot«l't, lag Dritt iagt at Dcilkc stodcr Dt·ttt,« sagdc htnt til ntig, »m! tttig Dei-es Haand, saa skal scg so re Dettt.« Og dcrntcd lagdc hnn ftn lille, stnc Haand indcni mitt, idct httn langsotnt drog ntig estcr sig: ja vel Inn dc httn onst-c cn sikktsr Fotcr gscttnent alle tmendc tnotslc S-kt)ggcr, tasnktc sog vcd tnig sclv. »Bnk Dom, at de ikkc stodcr Dctcs Hoved,« sagde hnn til ntig, idct hnn lttkkcdc Daten til Vatelsct op; ,,sntaat er dct Altsannncn, tncn tnatt skal lærc at nojes nted Lidct. « Ja vel var Varclsct lidct, og dog so rckont dct tnig at oasre saa t«igt. Hooti dcnnc Rigdotn cgcntlig brstod, ttcd jcg ils-, thidctsvar ingcn kostbare Wohl«-, tigt brodcrcdc Tæppct«, cllcr storc Spri le tncd sorgyldtc Naniwa-: ncj Alt vat« fnnpclt og tat·vcligt. Men Alt passcdc saa godt samtnen, der var cn saadan Frcd og Ro over dct Hele, at dct ttwstctt syntcs tnig, sont ont dcttc Bord og disse Stole vare lcoendc, sotn otn ntatt godt knnde tilbringehelc Titnct i bot-es Sel skab uden at ksedc sig. Pcn Virggen hang et Billed, dcr sorcstillcde cn Statt gode Englc, sont vaagcde over en soven: de ung Pige: det sorekont tnig at vasrc et Villed as selvc dct lollc Virt-elsc, ogsaa her vaagcdc godc Engle og bragtc Stil hed og No i Sjaclen sot« Etthocr, sont traadtc het·ittd. ch satte ntig i dcn til le Sosa og saa tnig langsotnt ont til allc Sider, dct var, sont jcg rct vildc indsngc Billedet as Alt, hvad jcg saa, sor und slettelig at bcvare det i tnin Etsindring. Paa Væggen ligcoversor ntig hang en gammel Violin, otnslynget as cn Entg hedskrands. Jeg saa paa Biolincn, jeg saa paa EvighYbskrandsctn uden tct sclv at vibr, hvadjeg cgcntlig tænttc i dcttc Øjcblik. »De ser paa den Violitt,« sagdc Ent my til mig, »De vil nniaskc oidc, hvad den har at gjotc hct hoH tnig: drt hat« mket Bedstesaders, dcrsor gjentntcr jeg den.« »Ja saa —- spillede hatt paa ViolintM spukgte jeg — dct var ellers en dntnt Sporgsmaah men jeg syntes jeg skulde slge Noget, men oidste itke selv, hoad det stulde vere. »Ja hatt gjorde — jeg kan endnu ty delig tntndes hont, seg vorsti Aar gant ntel, da htnt dode. Jeg san hnske, hvor ledeo httn tttnde sidde og kstele sor dett Violitk sont lnnde den viere et lidet Born, huotledeo hatt knnde spille part den, saaTttnterne tont i Ltjnene dcroed: dersor gjennner jeg den bestandig; De ited th, at jeg holder as det (35ettnle,« til-: iojede lntn tned et stille SiniL ,,Jitdet tted jeg,« sontede seg, »nten jeg oed ill’e, httorledeszs Te satte Tid til at ttrnte satt tneget ptta det Winlc Jeg tnaa altid teknte part det Nyc, patt det, sottt stal kontnte2 der er satt nteget, sont ligget soran tnig, satt nteget, sont stal udt«ette«:i— htmd der tigger lmgoed mig, det et« so sorbi og tun ittc gjsres otn.« ,,Sttaledro gam« det vel de Fleste,« sogde tstnntt), ,,ntett dersor sole de satt ntegen llt«o, stmntegen Utilstedghed J Erindringen ligger Hoile og Fee-d, den katt itte tageri stit os. Sie vt sretnad i :«ittet, da ntaa ui tidt trttgsteo ogsorsage, for htiad der stttl komme; se oi tilbage, da ete tti trygge og tolige og tnkke Gnd sor, hond hatt hat« givet. Forst ttaar vi sorstact at leite i tstindrittg og Haab ptta ett Wang» sorst da sotstaa vi at leite paa den rette Mande. « Dette sagde Entnty paa sin scrdonnlige blide, stille Maadc ; det lod nscsten niere, sont otn hun ttdtalte sine egne Tanker sor sig selv, end sont ottt httn titlte tned tnig. Jeg hat-te hende gierne talc, thi ikke ale ne i hendeg Ord, ntett ogsan i hcndeg Summe-, i hendeg Veocegelser var et lldtryt as No og stille Sjaslesred, sont nviltaatligt nieddelte sig til mig, saa at seg, nam- seg talte tned hende, havde li gesotn ett Fornænttnelse as, at jeg herve decs til ett hojere og bedre Ver-den, hvor der ikke vor den Uro og list-ed, sont her er nede, tnen hvor Alt bevcegede sig lod lost og stille sont de radlige Astenskyer, der svcrve sorbi dett syntende Sol. Og dct var Noget i Entntyg Versen, der syn tco ntig satt betjendt, sont ont jeg i lang Tid httvde leoet sannnen nted hendez der var ett Anden, önt hvetn hnn satt levende erindrede mig, tnett hoent vat« denne An den ? Hin-in var det, det« gttnste sont Em tny ogsatt syntesz ligesotn at knnne hvile i sig selt-, at knntte lade dett stojcnde, lartnende Ver-den stornte sorbi sig sont et brnsende Vandsald uden selv at lade stg rioe nted as Strptnnth Jeg tecnkte og ttrnkte, tnen det var ntig nnntligt at sitt de —- hver Gang jeg satt petet Enntty, da syntes jeg, at tttt var jeg lige ved at gri be det, ttten hoer Gang, jeg atter faste de tttit Vlik paa hettdeo sine, ndtrykssnb de Aitsigt, paa hendesz klare, sjielsttlde Ojne, da ststtndt det ntter bott sm tnig. Det blen nn estethnitnden gttnste ntot·t’t, lttn en gnnske stntg Lnotting til kjettdegtttt, htnir Bittdnet nat-, ellersz var Alt nkjendeligt; selo 61ntnn, der lmttde taget Pladsz ved tnin Side, knnde seg ikke se bringet-, jeg knnde tnn hore heit des Stenttne. Httn sot«tttlte, og segljor te estet·, idette Oseblikhttode jeg glentt Prtrst og Pt«testekotte, Corptts Jntiss og Andrea Margrete og Gnntle, Alt hat-de jeg glentt; Inn Etnnty vari dette Ofe blit til sor mig ,,Hvor et· Mitttddrabemt Nieoltti heit ne?« lod plttdseligt ett stiert Stetnnte nede srtt Gangen. Jeg soer sorsktcrkket iVejret — diste Ord danncde en stier rende Mislyd til de Tattter og Stentnins get-, deridette Oseblit bevasgdee sig i ntig. »Du er Fader, der kalder paa Dent,« sagde Entnty, idet htttt reiste sig, »kont og lad osJ gaa tted, det er jo ogseta satt merkt.« Atti-r tog hnn tnin Hattnd for sikkert lcde niig igsennent Mortet; det var mig, sont otn ntin gode Engel set-te ntig. Rede i Gangen traf oi Priesten ttted sin Studcrelmnpe i Haanden og Gantle. »Nun er De der,« raabte Priesten ntig itnode, ,,hvad sor Morkets Giernittger pottser De tttt paa? Kont over nted ntig i Stttderevtrtelset, satt skal vi l)ct’e os en lttn Pacssiar, sor ntt hat« jeg Loo til at hvile lidt ester endt Dagværk.« Jeg sttlgte, skjondt halvt uoillig, jeg haode haot met-e Lyst til at blive ved at santtale tned Entnty, tncn det gik jo ikke an at sige Nes til Priesten. Da vi kotn ovcri Stttderevcrrclset, sagde Prcesten, idet hatt satte Lampen sra fig: ,,De kan da vel ryge en Pibe Tobak, Nieolai?« Dei var tnin ntindste Kunst. ,,Jo for jeg stitlde da vel ikke tro, at De holder incre as en Cigar?« Jo jeg kunde jo rig tignok ikte negte, at jeg soretrak en Ci gar. »Jh st) skatn Deta,« sasde Pra sten, ,,saa De horer altsaa til disse sat ftnedc unge Hei-ker, sont finde sig sor gode til en artig Pibe. Nu san jeg be gribe, hvorsor De vilde ntin stakkelg Merskntnsspibetilliocii For-titiddags, det var as pttre Nag og Avind. Mett sidett De helst ryger en Cigar, saa er det da en stor Lytte, at jeg« — — her standse de han, idet hatt tog en Pibe ned as Veeg gest sot at nndersoge den; jeg troede hatt vildc sortsætte: »at jeg hat Cigarer« — mett Priestett forsatte: »at jeg ingen Ci garets har, sorjeg vilde nedigt bestyrte l Detn i Tereo Overdaadtglsed —— Vierf ga, der staat Piberne — tag hvad sor en, Te vil, og lad, sont Te var hiern tne.« — 1 »Ti- spnrgte tnig t Forntiodags ont tnit Bibliothek,« sagde Priestern idet hatt satte sig i sitt Gnngestol og tog et Par lange Drag as sitt Pibe. »Na sandt at sige, jeg hat-widrig virret ett Ven as den overdreven ntegen Lergtting: lass lidt og ltro godt! heller lasse ett god Bog ti Gange ettd ti ntiddeltnaadigc Vetter en Gang —- det er ntine Grttndstrtninger i sna Hettseende.« »Saa ntenerTe altsaa sont hin arabi: ske Feltherre, at ntatt giotde bedst i at bmnde alleVogsatnlinger,« sagde Garn-« le.« I »Hu storTel lttnde saantasnd giernH brtrttde«:i, uden at tnatt vilde nnrrke sytH derligt til Tabet. Forovrigt hat« jeg ibs te sordontt Lassningi og sor sig, nten’ knn den overdrevne Lergning Matt stal leere as Livet; der lan ntatt last-e tnere og bedre end as Vogertte.« ,,Men det er en tttng og bcsveerligs Vej,« indvcndte Natnle, »og ntangens En vilde part den Maade ilke engang komme saavidt, at hatt lnnde vide, haar datt han sknlde ltrre.« ,,Det kan viere sandt nol, nten paa den andcn Side er der dein, der leese saa tneget, at de sor bare Lirrdont ite engangz vide, hvar det vil sige at leoe. Jeg tan hnske sra ntine Studenterdage ett afntine Bekjendte: det var et sandt Jern til at lasse· Notar der hacndelsesvis as og til knnde seit-lobe en Maaned, hvori jeg ilte havde seet harrt, saa spnrgte jeg hinn, naar vi alter traf samtnen, ikke hvor ntange Boger, ntett hvor ntange Alen Boger, han havde liest, siden vi sidst saaes. Hatt vilde viere Landsbyprwst ligesotn jeg, ntcn havde endnn aldrig sat sitt Fod udensor vaedstadens Volde. Endelig sit jeg ham en Gang til ett folge tned mig i et Besog hos en as ntitte Sltrgtninge, der var Prasst paa Landet, ntenhoad der her allerntest sorbansede hont, det var, at Avlslarlen aldrig lsav-J de hort Tale otn Cicero. Og saadant et Menneske oil vcere Sjielesorger paa Lan det hvad skal det sore til?« »Ti! saadan Yderlighed behover ntan jo ilke at gaa,« sagde Gamle, »der gi ves en Middelvej: tnatt kan leere baade as Bogerne og as Livet.« J det Sannne banlede det paa Doren, og en sattig Hitsntand trnadte ind. Garn le og jeg vilde sjerne os, ntett Præsten sagdc: »Bliv tttn siddende, det er en as ntine Sognesolt, der saatrttend itke vil gjore Dent Fot«tt«trd. —— Vters’go og sid ned Peerz hvordntt staat det sig hiennne hois Jer?« ,,JoTak, sont saa,« sagde Beet-, idet hatt blev staatnde ned lDot«ett.« Jeg totnnter ellersJ sor at bringe « Arn-stets nogc le Pettg«e.« ,,Det er sntutt as Jer, Perr, det slttl de J gjore noget ostere.« »Men Præsten tttaa ilte blive ot«ed, at jeg sorst saa sent kontnter tned dent.« »Nej det veedJ so not; naar J brin gerniig Penge, blioer seg aldrig vred. — Htsordan hat« Konen og Bornene det'.«« »An ja, det kunde viere vertre, irren det tnnde da ogsaa vasre bedre.« «Hvad er det sdr en Sankt Stttl J itte tatke Borherre sor, at J hat det godt, sontJ hat« det? Kan J hnste ifjor, da J hat-de brnktct Armen: jo det var en Nod vg Elendighed, — ntett iaar, da J er snnd og stærk og har Jert daglige Brod, skaleaa illc takke Gnd dersor as Jert ganste Hierte?s« ,,Jo,« sont-ehe Peer ttoget skeimsttld, ,,nten vi er joikte altid, sont vi burde verre.« »Du var et sandt Ord, Peerz naar vi ilke ere sornojede og glade, saa er det vor egen Skyld — Vorherre sendet os tun Godt, det er os selv, der vender det til det Onde.« Præstcn git et Par Gange op og ned ad Gulvet, sotn otn hatt vilde give Peer Tid til at tættkc nö get nojere over, hvad hatt hat-de sagt. Jdet handerpaa pludseligt gik over til et helt andet Entne, sagdc han: «Læser J ttoget i Aviset«tte, sont jeg sendcr Jet«?« »Ja Tat stal Prasstcn ha’e, dent hat« vi da rigtignvk en stor Fornojelse as.« »Læser J detn ntt vgsaa kigtig grun digt?« »Ja vi gjor, baade det sra Jndlandet og det fra lldlandet, og hvetnder er dode, og Folgetongen —Altsatnnten lcrser vi.« ,,Det vat· ret. — Nu Gnd viere nted Jer, Beet-, hils Konen sra tnig.« »Ta! Fa’er, Fatsvelsp og nted et hofligt Skrabud gik Pcer bort. ,,Se der kein De se, hvad sor Studier vi drive hernde,« sagde Prcesten til os, »vi lasset Aviserne sorltrngcs og baglæns, hvad stget De dertil?« Tet var ntt intidlertid den alleruhel digste t«ektnre, sont Priesten tunde have» valgt for sine Sogneborn, thi ester Gantles Mening ere jo Aviserne den pu re Fordcetvelse. Dog indskmnkede Gam le as Heniyn til Peccsten Iig til at sige, at man vel nol lnnde find-. bedre Lag ning sor Banden end Avtsetne. »Du for-staat sig,« svarede Wen-sten, ,,« Heer vilde jo sillerlig have langt mete Llytte as sine Studier, om jeg vilde laa ne ham Lchleiermachers Togtnatil og kliiivard Rotheg Ctl)ik.« »Der er gndeliae Vogt-r vg Anwend boger i tilstnelkeligt Anteil, som man lan ndbrede blandt Almnen,« sagde Olamlenden at lade sig for-starre ai Pins steng ;’ltring· »Ja det hat« De Net i, og tilsidst inn de vi saa saatnange Andagtcsbager, at der slet ingen Pladcs bliver for Andag ten. Man oversylder Almnen ined Jea techissner og Psalmeboger og Pi«a«diketiet og Postiller, saa at den tilsidst bliuer li - gesaa ljed der-as som Bagerbarn as Hve i bebt-od. Nej man slal knn give dem lidt og lidt ad Gangen, saa saar de bestan dig Lyst efter niere·« ( »Ja hvad skal man da give dem at lie se?« spin«gteGa-nle. »Du hat-er De ja: Aviserne. Der sinder de et saarc alsidigt Jndhold, som lan bearbejdea paa mange svrskjellige Maaderu De slulde hat-e, hville from me Betragtninger Peer og jeg mangen Gang kunne anstille over Aviserne. Stiart er der udbrudt Krig mellem Fran krig og Osterig, og saa nndersage vi, hvorvidt det er tilladeligt at sare tieig eller iklez snart er der dod en eller an den stor General, saa teenle vi paa, hvorlnnde Alting hernede er Forgjænge lighed, endelig er der stor Hungersnin i en eller anden Egn as Sverig, og saa takle viGud, fordi han har givet oH saa saa rig en Host. Jdag var Peer ikle rigtig oplagt, men ellerH maa jeg til min Skam bekjende, at han mangen Gang sorstaar at finde meget met-e i A viserne end jeg. Det kommer over-hone det ikke saa meget an paa, hoad man lee ser, som hvordan man lasset. — Jsjvr var her en Mand i Sognet, der lceste saatneget i Vibelen, at hantilsidst ved velvillig llnderslottelse as et Par Bapti: sterfiknd, at han var besat af Diese len. Falgelig vilde han ikle arbejde, for siden Djavelen var i hasti, var jo sAlh hvad han gjorde, chevelens Gier .ning. Konen com til mig og klagede sini Nod: ved De, hvordan jeg saa kureredrI Manden?« I »Nej·« ,,Ved Hjælp as ,,.Jeppe paa Bierget«. Jeg gik hen til ham, tog Bibelen og de andre Skrister fra hani og sagde, at nn knnde han til en Forandring lasse »Jetz pe paa Bier-get«. Manden saa jo noget forbanset paa mig, men da han har stot Respekt sor mig, adlsd han. Dagen ef ter kom jeg atter til ham, og »Jeppe paa Bjet«get« hande sorelobigt ajort sin Viel ning: Manden havde svr Ojeblillet glemt «.T«sievelen og ttenkte knn paa »Jen pe paa Bjerget«. Nu bad jeg ham gan ske i zorbigaaende otn at hjcrlpe tnig med et Stykke Bejarbejde: det lovede han tnig steaks, for Folkene hernde ere meget tjenstvillige. Derpaa laante jeg hasn et Par Smaasorteellinger, der dog imidler: tid ikle sysselsatte hatn saameget om ,,.Jeppe paa Bierget«. Jeg talte nn daglig med ham, om hvad han havde last, fik han lidt til at tage sat paa sit Arbei de igjen, de merke Griller svandt bo1·t,« sog tilsidst var hele DjavlehistorienJ glemt.« T Ganile lod sig dog endnn ilke overbeiL vise, menmente, at i al Fald sknlde manl holde sig til de historiske Strifter og lade Almnen lase dem. »Ja det er godt nol, menDe stal ilke tro, at De uden viderc faar Banden til at læse Sligt. Ja giv Bonden en Na verroman otn Alexander Magint·3: den Slags Gestoichter lceser han, tnen giv ham en velskreoen Historie, og han lag ger den til Side: det er ikke Roger for heim. Nei, man ntaa gaa langsomt, ganske langsomt frem. De gode Kjaben havnere leve i den Jndbildning, at alle -Mennesker have gaaeti Latinskole og stu ;deret Klassikerne soin de selv. Nej hvad idet first kommer an paa, det er at veelke YSands og Interesse i forskjellig Ret ining, dvg dettil ere som sagt Aviserne stiktede, naar man forstaar at benytte dem paa rette Maade —- siden kan man; altie bygge videre.« · Jev bellagede i mit stille Sind, at’ Corpns Jutis ikke var tilstede: det vilde have frydet hang Hierte at here detme Forelæsning, skjøndt han sorøvrigt illke laste sine Aviser gansle paa satntne Maa »de som Prasten og Peer. s ,,Overhooedet,« begyndte Præsten Hatter ester en lille Pause, ,,skal vi husle «vel paa, at vi Mennesker ere skepbelige Kar og smaa Kar, der saaee let lobe o ver naar man kommer sor Meget i os. Dei gjeklder dersor om at sinde det rette Maal. Jeg er altid meget sorsigtig i saa Hetiseende: ogsaa paa mine Døtre Jeg har givet vel Agt og vogtet tnig for at proppe for Meget i dem. Jeg tror Me, at det slal salde svcert at teelle de (Fortsættes.) kudftillingcn fortfasttk P. G. Slmnstrom, 1.1.1-.:::;111«1r«.1Inkanciuxliniixk - .n.»«u;:1(c.1 .1Ls, Lk.!:-Ts1-1.H·«««H. . « Indunq H( udfoqtc Lager af Fasrdigc Klasdcr VII Bkviperings-Art-ikler! slmeielle VIII-or k« Eftcraars-Sæfoiiesc! J» P·z»oon, L raubt nat-ist dalag-many --—- -»» .. —.-..-.——4-»-- .»---... — PUNITIV J—JJ-..J-L J-« Os H ardwarc-Fs.irrctningc M. G. Vollingcr, lioldcr cudnn Stillingcn i Biiiiniig oft for Positiusct, livor tian cr fuldkommcn licfirstet iiicd wli f s Mater og rinccliiic Priirr, vii limitincd liaii tappcrt iuodck tivcr Noiiknrmnkr. Kam ind ogs hiäs paid den Lan le Veto-Pan - Fort-umingsnmud 0 bot-sagst- Iizms Jmsip ogs Bliktæ Rel) ogs Iktslusetknmt stort Godtkjö v -7«.- Ei «- JS »v- st N« V faacs Im i UNlON STOR J. K. VAVRA, EJER. Vi kan numuftundcr fcrlgc Dem Vater utmrc billigt, Ug V« Den fimplc Grund - I Ic. TM at vors Udgith m- snma, og vi hat« cn swr Omsastning as alle Um blandt zunimmt-· Port Lager lnssmnr us thanufatmrvarcy I Stovlkr og Sko, ! Urtekmms oq Kotoniatvareh I Glas- oq Sie-wi EIN-nimm Mitwi, Kakketpvne, Sol-Löf Das-teuer « c Pisa - Kna . . - « . « . - m VO« Mxlkepakauon at celctøj udwkeö hurtigk, billigt og tilic«(’dsl"""ldc« forwkx naar Te trængcr til Pan-L og vi Ikal brilittc os pkia at war-c Tom MUSV M nkcL Te ktøbck as os:s. Mcd Nat-lic J· J( Mir-m