Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896, July 20, 1887, Image 2

Below is the OCR text representation for this newspapers page. It is also available as plain text as well as XML.

    Stimme-In
Mai-»s.
P. Csltbcson Rcdakwtn
.’lII Haku-: ImkIIIIIIIIIIchaanIII Nimm
dehn, «.’ldI-s-I-I-muII-d.IIIqu o I v IIdIrijIcnssI
Stier-arm Dr. MM It. Paul, Okka
Pcnms II II III-« « I WIIIIHI T INIH ,1-III1
Von-. ."«1 I. VIII Isqu I Ihnwmssi Nisu
FIII III I I-« ciI und-»- I um« .«:s·ui» kiIII llo
zum-Im I..i Innr .III«.«II:I(1
Aarntliste.
»SchIIII--I« tun lIrIIillesJ lIosJ eiten
summte .I)rI-.c-I, du IIIsIm m- lIkIIIIIIIdi
Ist-de til III IIIodtIIiIIs Richtiin foI Bladrt .;
Q. I. IIIIinIIIIdIrIL I aus«-Noch ".Ii:!Ir. ·
Frei-s II II, ".’JIII·ch, » !
Johanns C LIIIVHIOII MIIIdrIL »
Bl. JlIIchIoIL LLIltk NIIIIIng II. LIIIahII» s
A. Nm Ibisck ds- Uosp II. IV Pier-cis II. » s
N M IIIIcrlIIIId Man, I
panl UIrIeIL Maul-O VIII-got, Maine. l
,,ch ntcd Pers-sein Den et« for fri,
imlig i Nebraska, og fle1«e as de Falk,
fdut styret««den, trar utinsandten, at ieg
ikke er lmlu san »snnn«t« sont jeg selo.
mein-r at 1nrrc.« ——- John M. Tlunstau.
Fletc ai Besten-J Milliostast«cr, sont.
hat« yasnet sig op til den-a Magtstillnth
fta beste-ducke Kinn-. lmts iulgt t« den sto
re klcapolcoucx Spur us kostet Brust pnal
den :)l8«"gtcl)ttltvdel, sont tnsust ltat dell»l
den lsstutdctse Worts Kaum tut-d dein. sor«
It opsoxsc tin nur nf met-c ,, Tannelse« okt.
Wollust-, sont puu stund-dunkelmBis tun-»
ne luane Nil-It til den«-) Nuld ins Nlitusp
met-. Llcillionæten og Hesteopdmttctcn;
Jolsn Vl. Ltkittrri Donner faudt Belan i
en via ung Tennm Eclslad Hatt dode
undertnicmenkeltgc Ontstckudiglpech Lus
gcrnc olsdnmcde Liget og kaldtc det Atr
senikforgistnitnp Citteubeordrcdecs at
cestcret sont Iniirittenkt for at have fortst
vct sin Mand.
lkn Politibctsent i London anestcredc
en Winde-, sont lntu ntigtulnktc fin- WI
agtiglsed Jtnidlertid fremgik det at
Koindcn out- ulbelesz uskt)ldig; tin-u Ne
gjckingen tog Parti for Muslrdouuetcn
eg dettc fomnledigede en saa stonnendc
Debat i Undct·husct, at det ordentlig ru
stede Minister-let i selvc Grunde-L Dct
engelske Folt er nidkjtert sor siu Mu- og
til ikte taalc ut en luedcrlig Kvindcszl Ka
mkter besudlesj af en kejtet Politibetjent.
Sau er det ikkc tncd os. Huld en Poli
tintand her ithnerita, give sig skyldig
iien saa grov Fejltagelse, er Ossentlig
hedens Sympathi nted Manden — Kinn
den faar sljotte sig selv. Tag et« Ante
ricanerue gallaute, men — Moralenls
llde i Calorado sikPacifiUBanecKout
missiouen ogsaa nogle enteressante Op
lyspinger. Er Senator Hill vidnede og
fagde, at U. P. havde beugt Penge ved
sidste Balg. Dette hewydede til Tel
lers Balg sotn Forbwdssenaton Det
var ja ogsaa ganfle Inærkeligt, atTellee,
sont et eu forholdsois ubeutidlet Mand,
We i Valgkampen sejke over Millio
ueeken Hill, der selv ikke sparede paa
Menten for at opnaa Gjenvalg. Noget
«-iaatte der ja met-e under det, dg dette
noget«, fortasller Hill os, varll. P.
Zeuge. Teller maatte ogsaa freut for
sumnissianeu, men hau fatsitkcde, at
hanleved- i deu uslyldigste Udvidenhed
un alt, hvad der vedkonnner haus Balg
vidste iutet mere derotu end Kutten gier.
Det ejendonuuelige ved Hills Bidnegbyrd
var, at ltan tilsidst ntaatte iudkanune,
at et Mitteselstab, ihoilket han eser eu
stor Part, engang var blevct udbetalt
nagle og tyve tusiud Dollars as U. P.
sam »Radat paa Fragt.«
Sau Francisco uyder et luut Grin
paa Bastons Bekostning. Da hendes
Dsjhed, Dronning Kapiolani, iudfandt
sig ved deu gyldne Port, modtog Sau
Feanciscas Borgmester hendes Majcstat
med tilbsrlig Opnuerksomhed og spende
eede 814.80 paa hende ag heudes Felse.
DaDtouuingeu seuere ankam til den gode
StadBvston, der ligger paa den modsat
te Bred afAmerikas Land og gjer sig
til af at viere Hovedscedet for amerikaan
Kultur og Verdam, blev hun her beredt
et Festmaaltid, der kastede de gjæftfrie
Borgere 12 — 815,000, sg adskillige hun
deedeGallonerChampagne ag Rumpunch
blev foedunftet af de mange hundrede
Pers-mer, der var indbudte til at laane
Effekt til den glimrende Banket, der var
foranstaltet til Ære for den kongelige
Siest. Da Esterretninger frei Sand
IichsØerne nu synes at betyde, at Dron
ingeng Velmagtgtid ei i stark Nedgang,
eil Sau Feaneieco viere glad ped, at
det ille har doettdslet mere end de IM.
w paa heade. Det rtia as uddannede
Besten hat heller aldris Mk den Wird
bished farjordiste Fyeftee sm de nieset
—
dann-de og intelligente Boftonianere ere:
begaoede med.
Vor Negjcring er soasr musindtlig faa
sann der heutudeg til den ulykkclizxe
Flaglptstorte. To Departements-funk
tionaster ere i Lobet as stbtte Ugc bleon
straffrbe for :1.Icajestkrtgfotbrydelse.
Stint-III bestaaki Affættetse fm den-g
ts«int)edc, hvitket er htmrbt not for gmnte
pumcoc Folketg Tjrtmtz tcr nu ikkc
vccd and be skal gube Ist for Erhuerm
set fortk- Lsser fot Avministmtioueng
Akt-ede- tmt Wisse Atm- llndmvood. Hun
blev smidt nd uf Pensionsfontotct, fordi
hun lmvde »amte« stumme-fasten og
tsteveland paa cn lctsintig Mande.« J
Tasdags fik Tydfkrrc11612k1rles3 Brhle,
der sont tappek Soldat hats tjent i Uni
ongartneen, og i mange Aar hat« været
mtsat i Pestsionodepartementet, sit Rei
fepa·3. Ogsua hanc- dee var den, at
hast havde udtrykt sig lidt sitt, saa hang
Aanbe var kommst til at plette vor stin
nende Administmtions »spejlklare Ære.«
Stakkels Behlel han kunde ligefaa vcl
have blevet i Bigmarckg »Vatcrland« el
Ier have usjeded med at gjore en Spalt
scretur til Christian den Niendeg Nabe
mark, men hatt fnor for Fremtiden vog
te sig for at make sie-m omRegjeringen.
Hatt but-de ogsaa have vidst, at et korpu
lent Legeme er et Symbol paa Hojvcrrs
digltcd. Paa Matten-J —- itkc Hovcdet
— Brot-reife sksl man kjcnde »Maje
stætcme.«
Uddmg as Pan Winke Finde
Juti Tale.
T e n asdlc Patriot
adsmrci mod de «3·i11«ei«, dci tinc
:!lepublitcn, og slnttcr wo
Henviszining til
t«obl)yistei«ncs5 Vidneizbyrd
for Pacific Baue Diom
inigsioncn.
J fin glinircnde og praktisl patt-iati
fke Tau-, fom Gen. ic. H. Bau Wyck
hotdt i Walcficld den —tdc Juli, greb
han Leiligheden til at bckmsfte Sandhcs
den nf «l’siiiistaiideii om politisk staunen-.
tion nick- at hentyde til de storstc politi
le teunuptioniitch eget bccdigedc lib
iagn for stongresiens llndersagelscgkoms
mission. Af Hensyn til bcgmndsct
Spaltcnnn scal tun Brudstykter af
stimme gjengivca her.
»Man erindi·er«, Osagde Van Wyck,
,,at scriibaneslcknget altid«fastt)older, at
det hverien hat« anveiidt Penge, lcjet
Falk, ja ej cngang forsagt at indvirle
noget paa Balgcneg Gang. Craiufokd
og llnion Pacisic Baiiens Enibedgtnasnd
bleve tvungne til at aflckgge edeligt Bib
neabyrd, og del-es Vidnesbyrd bekmftcr
de Befkyldninger, man hidtil hat frem
fsrt oin Jernbauernes Jndflydelfe.«
Fortfattende, gjentag Taleren Ermo
fordg Vidnesbyrd, foni ordret aftrykt
i,,Stjei«nen«s No. Liz, og vedblev faa
viderc:
»Hast (Crawford) underholdt ligele
des Legiglaturmedlemmerne paa en sel
skabelig Maade og opmnnteehe dem ined
rigelige Foisfyningek af Forfriskninger.
Dette er Jernbancrnes Program; jeg
nolede med at onttale det, fordi det gjorj
mig den Ære at berste min Person ogs
fordredc visse Jernbaners forenebe An-;
strængelfer for at opnaa mit Nederlagi
sidste Winter-, og det ooeniljobet, sont
nceonte Vidnesbyrd godtgiar, nied en
Kombination af ,,straight«« Demokrater
og ,,straight« Nepublikanere. Men det»
er af Vigtighed at Falket iStaten kam-!
mei- til at forstaa de Midler, sont lieu-!
ges til at ovekmkke og tilsidescette detsf
stillede Kran; dersor harjeg varet saai
fri at bringe det freut her, og jeg niererf
dchillid, at enhver Apis, hvio ReJ
daktionsudtalelsek ilke skrives af Jan-I
banebestyrerne, vil hjælpe at bringe
Ordet videre.
Det var heller ikke til Skadc at of
fcntliggjare der af ,straight« Republi-I
kanere (Crawford er Demokrat) givnel
Vidnesbyrd —- bisfe Mennesker, som;
blegne i Ansigtet og i hellig Nædsel
fremftmkle Hienderne det Ojeblik en Pt
ring falder om Kammeratskab med De
inokraterne.
Vi hat jo her Vidnesbyrdet fra Gur
ley og Hanlon, soin begge ere siemplc:
de: ,,steaight« Republikanere. Sidst
nævnteg Vidnesbyrb omtales i »sn«aight«
republikanske Blase sanledes: ,,Mr.
Hanlon fortalte i al Korthed ocn sit Ar
beide i Legislaturen sidste Vinter og oin
sit Forhold til Mk. Thnrfton.« Her er
et pragtigt Firkljver af halot om haltet
,straight« Demokrater og »straight«
Republilanere. Dette mangefawede,
kingstribede og fpranglede politiske Se
nhedra, lig de hessifke Hyrekarle, der
fordumg sloges mob vore Forschu, er
lejet og rede til at staas under vet Ban
ner, der betaler bebst.
En Maja-fis Union Paeisic Prokura
tor (Thurstos), en as de stecngeste
—— l
blandt denne Zelt as polttiske statisaser
og Stristttoge, sont vermei- nted btede
Fehler ntod Ttolddont ng lovet Heu-en,
at ltan et« itke sont andre »J.ltt-tntester, tsctr
den staklela Toldet, ltttr hniet denne
Vandc, hat« lsvetttet den i llnion Paciftc
?.ti’t««npngnietsJ Tseiteste, hat betnlt derev
Negninger og lxakxestet !'oti, sitt at de
Bat ent Pai« sknlde sage, slttlde htslc
.»I«ttni«·;ltt« Politik bet ette Pat- pntt
Teinolt.itiets:s, dist nndet pnn sitt-publi
lnniznnsny Beans- en btoxtet Bands-,
tlsixtsztenoe oxt surrte-, nilde gsote Falk be
Igtsibelign at de ttt’t Politilen sont de
gsoi sitt Vurndeuitu ,,straight«.
tsiatosmd sum- paa, at de nat-e komm
tot at inote t«egi51atnt·en, at sorltklle
Unentyr og .ttt«nttiket og ,,strttc op« Vi
nett ag lkigaierna
Mett Høvdinnett, den ttysntrvnte Los
knndige, hatt nted Helgettaasnnet, det«
ist«-te sig de sornttunte Farisaeerg Var
dighed oz Renhed, ja sont ettdog vilde
esterltgne Apostlerne, og undertidett gil
paa Fisket«i, ntttlig paa en Genesaretha
Se, benannt i senere og tttere slette Ti
der MittnitmtkasSøen (i Minnesota,
hvorlsett John Pi. Thitrstott var slngtet
sor trotnntiszsionens —- han, Hocroinggi
og Aslønningsossicercn sm· dettettnld
as politiste Vattipyter, hat« - sont tttt so
teklart chist — bidraget den nirte soli
de og saste Tel as det stote Nitan det«
dlev lovet nogle as de Mit-litt, sont Fol
ket valgte. lQuillt-n ossetttli:l Protestil
ling!«
Lvenstnaende lldklip its dendnxslige
»Nimm Island Jttdependenst ns l-lde
sittli, viscr todt-link h'tttids:»titttstid og
’Lkettt:et«, ltville elendige Mir-let det· nn
ttendrcp ns Jernbanetontpagnietne og an
die ntasgtizte .ttot"pot«ationei« til ttt nnire
og bedtitge Statt-us Botgete, snt deren
retsertdige Fordtinger ovetsot die-se
stttnttnelige,ndsttgende Motiopolet-. Dia
se satnvittixthedsjtlase Tot-mutet- as vor
lötntcs Botgetes Vclstrrd og Fienigang
paa .;’zndnstt«ienci og Fretnskridtetci Ont:
made genete sig itlc ved at tjøbe og
httre l)jtrt"telosc, pengegridske Advola:
ter, sor httent Penge, ttden Hensyn til
paa hvilken Munde diase et«holde9, et
Livcts Alt. Fotsnnct nted en Loniinec
suld as Tritnopottationapag og thust-I
tting paa de respektive Kotporationerg
sPengekasse, begive da digse Starke og
stlgselhedg Hist-ehrte sig assted til Lin
Icoln, sat« ved Bin, Cigarer og sode Ord
at sortnaasaantange as de solkevalgtc
Neptasetttanter og Senatorer (sont ikke
allerede vat« oljet, stnnrt og bragti Ot
dett sor Valget) sont ntnligt til at soigtc
og sorraade dereg Vaslgcrcd Tillid og
de til dent givne Laster sat« Galgen itke
at talc otn egett Aste og Satttvittiglsedg
rast. De sont katt ethverves for denne
Prig alene, erholt-es jo saare billig;
ttten hvor dette ikle sot·slaar, ntaa Lob
byisterne gribe til kraftigere Midler.
Maaske har den salkevalgtc New-essen
tattt andre Svagheder og Inn-ne Sider,
sotn den smarte Lobbyist kan benytte til
sitt Fordel, ved enten at appellere til og
styrke Bedkontntendes Natursvagheder,
ellek trne ttted Aabenbaring sor Ossent
lighedett as Vedkomtnendeg private Heut
nteligheder eller Skattdaler —- alle disse
Midler ntaa ssrst bringeg i Anvettdelse,
og tun hvor dette endda ikke sorslaak til
at overvindeVedkomntendea Modstattdg
evne, gribes i Pengesakken direkte;
da ntaa endelig osres de Itsdvendige
Dollarg, da maa-— vel at merkte-—
saa billigt som mutigt Vedkonttnendesz
Samvitttghedsslrttbler oveevindes ved
Hjælp as klittgettde Mont.
Hvor heldig disse Korporationers Blit
stmngelser sor at nedbryde privat Astr
lighed og Borgerpligt har vierct ide
svundne Aar, er isar vor ftdste Legisla
tttr i Staten Nebraska et slaaende, nom
stødeligt Bevis paa. Folkevalgte Mand
as Folkets Midte, bnndne ved de hel
ligste Lsster til at varetage Folkets og
Vatgernes Jttteresser, begav fig, matt
ge tned rette Hettsigter iHjertet, til
Litteoln, soc at udsore deres and-arg
sulde Haut-. Et as de vtgtigste as dis
se var, sont alle bekjendt, ät kastede
res Stemtne sor Nebrastas arbeitsbe
rpmte Statsmattd og Mentgtnands For
svarer og Tals:tand, C. H. Ban Wyck,
sor Gjenvalg til Forettede Staters Se
nat, hvor hans as Verden beundrede
Arbejde de sidste seks Aar hat« stinttet
sont en klar Stierne igjennent Motten
Hvorledes disse Folkereprasentanter, es
ter at hat gjettnemgaaetLobbyisteknes
Stole, Oljerutn og Sttterestuet«, nd
ftrte deres Hocrv er tun altsoe vel be:
kiettdt. Alle veed at sidste Legislatursz»
Kot-alter sont et Hele er indsort i Hi
storien sont den elendigste, mesi kor
rupteog samvittighedslsse Samltng as
Monopoltjenere, sont Staten Nebraska
nogenstndo har havt satnlet i Lincoltn
thiveken er, sont »Stjernens« Lese
re beliendt, Nepudkikaner as den gamle
Stole, hat aldrig tiihsrtnoget andet
Parti, pg misbilliger i hlseste Grad
—l
-—.
!
————
I
dett ttttnastende demokratiske National
»Adntinistration, sont sok uole Partihem
snno ökyltz ttden Net ellcr Netfærdig2
l)ed, asfkcdigek artige, slittige og tro
Tsettet·e, sot at give Plads for demokra
»ttste ;!)ttdlinge as den gatnle Nebelskole,
sa Zkrttteren betragtcr det sont et staut
tnelizzt Llag i Vlnsigtet paa vore gatttle
Vetttsanetz (t·otn sor l Aarttnstnpedc
tat liniinenci Venat·else, og hvoras saa
ntanxte lnntdtedc tttttnde lod deteg Lto
·patt Zttdetts blodige Valpladse, eller
vandtct iblandt os til Tato betavet de
t·cs:i ttntttrlige Letntttetci Vt·ttg), naar
Landen- Ptnsident for laue Partiheni
sytts Scyld, for at spie de gantle Erke
rebeller i St)dstatet«tte, beot·dt«e-, at de
opbesarede Flug og Trosceer sra den
tnittdevctrdige Hcltekrig Not —- 65 skal
retntnereg sor Opbeoaring i Sydeu. —
Pna ett saadan Maade at atterkjende dett
tabte Sag, det er dog sor galt!
Men da det tteertnest var note egne
Statsassarer, jeg vilde tale ont, vil jeg
attergaatilbage til samtne. Betcettk,
Landgntænd, hvad vilde vore Martyn
prcrsidenter, Lincoltt og Garsield, sige
ont dett Stagg t)kepttblikattiotttc, sont ntt
ndoveg illiebtsasta as Korporatiotternes
, Lobbt)istet«, sont ovettsor beskrevet. Ja,
l tjtrtc Lande-unend, sont crrlige Borgere
kas ctt st·i Stat, lad os ntcd aaben Pan
de vedkjende osz den ttøgne Sattdhed.
Tit onr Nepttblikanere as Partiets le
dettde Mnttd, sont tsjor Zontntcr i
Statokonttention i l«ittcoltt,da Nebraska-J
Iliepttblikanered Stoltlstd Herdergntans
den ts. H. Van Lsytls ittddragte et For
slag sont folget-: »Beslttttet at Statett
Nebraska-J Jetnbanekontntiszsiott har vist
stzt sit Tillidszhnirtn tttttet«dig, og derfor
bat assknssecs» ndpeb hatn, og hylende
sent en vild Mob skt«eg, »l)trng l)ntn«,
»l«ast hant pan Zeiten« o.lig. Et san
dant zotslag var intod Jernbanentonm
polerttcsz Interesse og tnnattc dersor
ttedstettttttt-g.
Land-zitternd, set-nbattekotparatiotter
nesz Bestytelscr og Etubedsmænd i Ne
braska er ttnssten alle Republikanere
(snakaldte). Korporatiottcrneg Lobbyi
ster, sont ouettsor nasttnt, et« sie-publi
kanere, og glcnt itke, tjertc Tandgnteend,
at det tnest var chttblitanere sont i vor
sidstc Legiglatnr, ttattset dereg helligste
Laster og Forpligtelse oversor dereg
Balgere, at stentttte for Folketö Mand,
Van Wint, folgte detn selv, Laster,
zorpligtelser og alt til Korporationen
ne, og tilsidcserttcnde alt, stctnte for
Monopolisternes Redskaber og Kandi
dat. Selo ovettnteote politiske Lobbyist,
Kattdestøbcr og Bdon John M
"Tl)ttt«stott, sit endel Stetnnter, (og nted
evig Statn yttttes ttn blattdt chublika
net-e ottt at opstille dette Ekszentplarsotn
Mattdcrsons Estersslgek i U. S. Se
ttett.) Verre det detintod sagt til Ne
braskag Dentokraterg Ros, at tilsideseet
tettde alle Partihensyn og Stnaalighe
der, stetnte iLincaltt over IF as dem for
zolketg Mand, C. H. Van Wyck for
Senator. Da det gjaldt sor Alvor ont
at vælge intellem en Folkets Mund og
et usselt Redskab i Korporationekncs
Heender, da stod vore demokratisie Ven
neri Littcoltt paa Folkets Side. Han
de der vnret LErlighed og Retsærdighed
s i vore repnblikansle Udsettdingeg Bryst,
havde de hattdlet overeensstenttnettde,
sda knnde de srit have set deres Vælgere
Ii Attsigtetz ——nten nej! tned Kains
Inttertet iPattden vendte de tilbage sra
IHovedstadetk
! Det var ogsaa Republikanere somi
Nebraskas ssrste Distrikt nontinercde
zalskneren og llslingen, Chttrch Howe,
for Repræscntant i Kongressen til Skam
for Statut. Heldigvis blev hatt dog
s ikke valgt.
’ Betragt alt dette, kjcere Lasere, naetr
saadattne Gjentinger, saadattne Hand
littger sotn ovettsor bestreitet, er Nebra
ska-J Republikanisnte, er jcg overbevist
otn at J vil udbryde nted mig: Gud
sri osz sra tnere as den Slags Republi
tanisntek Nes, Vettner det er knn as
Ravn at saadant gjeeldersor Republi
tanisme ög havdes as de politiste Stiel
nter underststtet as setadanne Blade som
.,Omaha Republiean«, ,,Litteoln State
Journal« og deres Sttese as underdani
ge Ja- og Antetthrsdre i hvert Conn
ty i Statut. Vi er ja, sont J ved, ag
saa her i St. Paul pelsignet nted I ellek»
J saadattne oelvillige, underdanige Tie
nere i Journalisnteth Nes, Balgere,
det et- paa Tide at vi alle uden Hensyns
til tidligerc Partisarve tnaa trade op’
nted Kraft ved Valgette og sætte vort
zordamtnelsesstentpel paa den Slags
Politik, hvisz vi vil vedblive at viere en
sri Stat; og det er paa hpje Tid at ren
se Staten sor disse egennyttige, sam
vittighedslsse Mattd og Prittcip er, og
atter indftre den gamle Lincolnste, re
pudlikanske Troesbekjettdelse, og en
gjennemgribende Reform, sra de htjeste
Statsetn beder til de laveste Precinet eller
DistttktiOssiees. Thi tro ikke, kjeere
Lesen, at tset er i Statsembederne ace
F
J
B
III
Il!
disco
OI
Spuk den!
R?
di
«
Den Taler, Du har.
Ter er hundreds Este-der, hvor den kan forodes.
Der cr cet Irrt-, hoor den kan spare-L
Wolbach holder saa gib Kvalitet as Tøj Og faa nye
Moder som be andre; men det er
Wolhqeh atme- somsparcr Taler-n
for Tier Alle. Variommc, agtsommc, mthroifkc Zoll-,
som fkal se for de ville tro, anmodes særlig om at tagc
iTZjefyn Waidach-IS
Godtkjøb i Sommervatcr,
der nusd Abend-n nl Kommt, lldvalg og smagfulde
Mpnfm tfksk ladcr sig ove1-11««1-«r, og jom un med rwen
de,?ar1afsasttcs:skil renk nd
pcngefparcndc Brich
Zorn- een Taler, spat mit Takt-, 111 spat ki Taicrx
Der kau ja altmnnnent blika mxr Tit met Vom-d Ast
iomne In hob-up disslomcrc man-r Tu, Irrtumer txt
Fu hanle nnsd
S. N. Wall-ach- It. Pant, Repr.
ne, at Reform tiltmsnch nci langt
sm Giften er trængkigjcnnem ovemlt;
den hcnsynsslosc Kamp, som ifjor for-tec
imod Von Wockdlccpublikancrne, ikke
alenc under Valgkampen, mcn mange
Maanedcr cfter, ja endnu den Tag i
dag, viser tilfulde at denne under-gra
vendc Jndflydelse og Eftemben af de
stoer »Bosser« bar sine ivrige Unber
støttere og Arbejdgmænd, ogsaa i vor
egen Midte. —- Læg Merke hertil, kjære
Leesere, Valg paa nye Countyembedss
Incrnd skal foregau i dette (5fteraar, og
Howard Countyg ManopolsRingmestre
er alleredc ifærd med at lave Tingenei
Orden, for paa den republikanske Conn
tysKonocntion at faa nomiueret dens
egne tro Tjenere, saadanne fom de kan
stole paa og ikke vil modarbejde Korpo
rationen-neg- hellige Interesser eller lyt
te til udenforftaaende Van Wyckste Ten
demser. Dei-for cr det paa Tide at be
gynde at heulede Opmærksomheden paa»
disse Sager, at det ikke atter stal gaaz
fom ifjor; da ftoledc vi paa gode Los-«
ter og blcv narret. Bedre er detdog
vift i Fremtidcn at holde sig til faadam
ne, som i Gierning forud har vist sig
sont Venuek og Arbejdsmænd i Reisstr
dighedens vg Folkets Intereser
Mere en anden Gang.
Ækbsdigst,
Paul Anderfon.
St· Paul, Nebr» 15. Juli ’87.
J. C. Wildbcck,
U lirntagc1·,
anbefaler sit
Udvalg af Lamme- og Sturm-re
Tanncbrog, : - : - : ;I(cl).
F o r f t e
N tionalba k
St- Paul, Nebraska
Auwrisrrct Kapital s2-’-«,·«i« »i
Bcholdnrng m L unskub («),(«·.Ir.«I-)
Festurclch
A. H. Nde ................. fund-»Im
.’L, W. Welle ...........«L«’1ccsäTrMIsdicnz
Gro. DE Wall ................. s Tag-Wu
Udiønsr almmdchq Vantsorrcnsz
Nenn-r bekalcs paa deponercdc Inn-.
mer« Zirlgcr Befsle1«,bctalbarc i nl
le Nordens srørre Vyen
J.Pederfon,
Mem-hat« Tai101«
Dragtcr titskjærcci og forsærdigro ef
ter Brstilling.
Dannebrog, ..... Nebraska.
F.JFromMD.
Danfk Læge og Sturmg
Dannebk02, - - - Nebraska
Kontor: over Posthuse1.
Doktor F. R. Horch
L K·
æge og crurg
Drohne-et M Infh Rest-usw« Gott«-I
Koutor: Stirn Vygning pst fka Jacksosx J
.Hei11ttc1’stndfke Apothek
Findes altid paa Kontoret paa Latr-ag.
Efsætslig Upmækksomlwl skjtlöll
kes vandes ops Bomesygiiottlnse.
St. Paul, Neb.
Tit Damemei Særdeteöhev.
Der er ingen Damei vort Luni-, sosn
ikke satter Pris paa traftig, god Hel
bked, rosenfarvede Kinder, liofulde Di
ne og klar Ansigtsfarve. G ilm o r es
Ulromatiske Bin er Un bwste
paalidelige Medicin, hvorved disfe Bel
signelsek kan erhpldes.
Damer beuge Gilmote’s Art-maner Vin.
128 Tosis for en Tolle-In
Atomatifk Vin vil atter gjske Dig fnldi
kommen tast.
Den knreker Nervpsheb og Stvnlpshed.
Magre Mænd og Kvinder bliverfyldige
og trivelige ved Btugen af Entwurfs aw
matiske Vin
Den hell-redet tilbageholdk Menftruntion.
New-s thrthed kurekes med Nimmt-es
Akomatiske Vin.
Kroniste Sygdomme fordrcves med den
Akanmciste Vin.
Den helbredck stnssvaghed iMand og
Kvinde.
Venyt Atomatisk Vin som Stockemiddet
Brug det som et Verm jmod Tasring.
Jngen Dame vilde være bet fornden, hvis
de tun vidste hvad den kan udrette.
Ufokdpelighed helbkedes med Arotnatisk
Vin
Taaklig Ryg, Brysi ellek Side helbredes
ved at indtage Gilmore’s Atomatiste Bin i
Theske:Tosis.
thun-IN Atomatiste Bin er vor Tids
stprste Hiernesiyrtet
Qjertebanken helbredes gf Ammatiik Vin.
(«» Iltnore’s Arosnatiste Vm mdeholder lin
opboldenve Ggenskabetn
Det er et ufejlbarligt Middcl mod alle
Kvindeiygdommr. -
.ng«v»æret prøvet i over tolv Aar, men
altmg Iejlet.
Giltttvre’s Akomatiske Vm er dec bedft
Hendte Mit-del mod fmærtefnlde maanedljge
erzgdonnne « « « «
Uromatnk Bin modakhcjdcr pseberagtcghed
og med Ttden tuterer Gigt, Vatk osv.
Tet er det bedste Styttemichl for Maul-,
Kvmder og Bprtu
Fuss hos
Willen Broc» St. Paul.
—» —— Daan rules.
Dr. Wilhelm Jepfom
konstant-se
Ofen-Lage es Chixurg.
914 4.Street, Sioux City, Ja.
A.N.Scott
doDyrlæge,.w
Vehandler alle Zygdomme og Velküdlgkl
set sum alle Dur rrc udfatte for. Kur-em- al
lc hplbrebcligcJireacnrsngvomme. Our Mld
lcr mod Soinekolc1«a.
Komm-i Chittn’ö Apothek.
St. P anl, ———— Nebrastka
Unze Mand
Zom hat fulgt Hotacc Nreeleyg Rand FN
bsalntdet uvck i Besten, Du trasugu tx! He
lcszorTme Entwer Auch user Ul
Wfthllk klsbe Zligt kom md og bonI-U m«
n y e V aer st e d , mine nye Baker M
111aalmmc nyc Priser meb andres.
SparTdeesteved at hohe den iorPs
VIde Pan-m Saum-, jom 1cq iælgck W
er den eneste, der holder demu- tout-must
Turm-L ,
Mem ikke Stedctt eeu Dsr Ist f01· »Na
Usgmphs« Trykkert
Irre-Js
Dsc pur-tells