Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896, April 07, 1886, Image 3

Below is the OCR text representation for this newspapers page. It is also available as plain text as well as XML.

    Fra Danmarlt«
l
. Bergs Susterlvse er lislgej
Hi-- tttkstett iotsvttttdett· Procent-E
l
» ku» H« i. Berg holder veddlcoettii
;
llkl- « i
gal. Nylig itfdøde Ganrdejet·;
« sk. Sol-eitlen i Bredal hat ifslges
j« Mir-« stiftct ct Legal paa sow
« m zowel for Ettgottt Sognsi
llc. i
«j«ikoc,«.ikk. Ildskillige Person«-·
»W. »Hm-ti. zolleblaN ideti for
W tlHelirogtte rundt om paa Lan:
d««»ko, at de, ttogle i berusct Tilsk
f Imuc ittt stg til itl sooe i dct Frie»
kq Olsicllkrup tclegtetferes til»B. -
lti der ist« opdagct Bevrageri i ett :
»Hm Äsotcttiugs Totttbola. Lod
, tydcttde part l Kr. cl« forfctlskede
.1 lttdc patt 4 Kr. Omfangct af
ugttirt ct ttkiettdt.
aptsonlnq vcv Halb-eh Da;
i dickli- Taztc et· lndlpltct Sollt fras
mutit Tilotlulp og Stockholm Zwde
Hug, itt de tttodtagc Kiobettlytvtls
W) Judltydclse til en Kapkonittg
sammt-U crdet tiu desittitiot be
, ttt dcttnc ttil blivr yoldt part Hol
JHOWi fidste Httlvdcl ai Juli.
wdlsclaudcls Forfvar. Som
k Hi zirorclitndets Rot-soul- et ifølge
« ;tc»y.« til Ilttttclottutcminøbctk
insuiicnol im LIE-tgditlettc Potttop:
H, :lltl"c Plikstrgttnro ptta Mus, ct
smijgt lottjcrutsret Nttldctt·ntbaattd,
u- eit Naue im ,Fl«edct«ik dett Gyllen
dtt luul sont .llt«olipritlds gjæslcde
Itmtc ptm :«l5«t·ø.
port. Eil her til Lands ifke al
dcltg Spott hul- itta-:, iotn Folge af
lieugcvcdlpoldeuoe Stieoitttelz Unti
Jitogattg her, ttetttltg Stielobning.
tt ict iiolgc »Hoer Rote-« i dettue
itke sma, itutvcl Bot-i fottt Vorne,
nim- og mindre Held soc sig i detttte
t pita Butter-te otttlriiig Hobro.
l)l.) FliJllUW Ordenen. As ind
lidc Bidmg vlattdl Vjccdlemtner af
hctoastcnde ,,Qdd-zollcw-Ordett»
cri Matt-I og April yver Dag blive
lt Mtddttggipilc til et Tal as ittdtil
Tt«irttgcltdc. Der el· tcgtiet et Be
ai ca. HW Kt«., og Reiten sagt-H til
ragt ittdcttior Ol·detletl. zllcadett
vctcs ftct ,,Odd-«I·cllotv-I’« .Hchtt, og
cttclttc udveles af de fiobeitllitvttskc
iliassistelttcl«, der veloillig halte lovct
L- Illlcdvirkctk
lclgivrcnhcd. Eli Hattdlcttdc part
bntitztcrgttdc i .ll«ol)ettl)ttott setldte for
tt Londtig Morgen to tttegct storc
til-, iuldte ntcd Brod, til Politista
ctt i Pilcl«tt«trdc, til llddcling blatldt
mit-. rlltigtct var iktc ltritge om at
ttl Btottostttrdcnic og Vogntnager
r, okt i Lobi-l ai j Eint-: var cit. 200
unt-stu« ttlltrdts paa Httttioneth huor
til out-es itore Wut-de iik Brod for
Juki. Flets- itotlc Vogel-e sktlllc
clttlluxtct i dritttc sittrttgc Tid ctt
c den«-z iklc iolgtc Brod til til-diam
tc ’lkttlitiltatiottcr, lkvottil det· stadig
cci Brgiasrittgct oln ·H;ælp.
eudarmctnc i Danmark.
notittncrnc er ifolgc ,,Holba·t A.
bl« nti tt·a-itgt fmtt over Lattmiefjoti
Rot-leben ljoldldc Jndtog i As
lioci Bill-its Laslcsip .l)t«. Leu-fett.
ntoxtdctit for Pisttgcich Sile ffttl
limit- crklastet til Zogtteractdct.
t« blit- ocd Zittdtoget btidt dcttt Kagc og
t: tut-n da chttcn sent-ri- sktlldc httoe
Nittst dc notwendige sls tiklcr til en
Mc Tllttrrttting for di- ttth (Sljttsstct«,
dist« ilkc cn i Bi;cti, du- tdildc ttf tttcd
niindltis. Bondcrkotnsrttc lloldt ural
tl lsmt del-ec- Mclk og Stillst, gantlc
solitc Forbittdclsct var plttdsclig itis
dic, ttlt til nie-Hut Forbatticlsc ior
- WUM ott llktitsz .l««—-xtcsfa-lltst·. Tit
M ntcd en llisl Vot)cottittg, og cttdnlt
Wle lluitd Enden satt Mitte-. Eil
Wollt-, iottt liidtil l)ltv«oi· gattct i
linken-, tog ullctidc lud Rygtct om
ndatnicrluss Attlotttsl «)liskcd tttcd Hu
Vll l«—-—l2 Born et« cllcr vil i den
nieitlrlsxstksttttid blivc udutelotc as Sko
- »Im lau iti Logttetg Prall strom
« DE- sollte Tage til Agnus-J Slolc
It ttttslloch Fortstttitgsgtiotliold tttclJ
·:UI«"-!, lot« at llan t Frcttttidett t
lltnrret Illo kalt tttlde LEatttlivet ttted
Nlasslctx
. Man viere millng
WIVHS im lvettik vit, t· ........ )
« (Stuttct.)
rittttttto tttttdc, tttctittlikcligt kalt, jo
l m lang og Delikts-J Virtttid fol·l
s All kmvdc flotc Wams . Emn Milde-»
Mkt lidt mindre itidkjctstz Mktil
H Cstll intts dct at adlndc og vidtte, l
Mk itt lc til, lxvitd der vattdtes eller
«- WJlang Rng Ort-til fordrcs
dmkllll sind, sotttcrl'jisltdct«, at Gab
kk Llhasngig af et ntctmefkeligt Red
L g dctte Sind sandte-s bosz Ste
lls
Wille lilot dem-. Tet- iittdeo Meu
Etl. lwtllc Herren aldkig hat kaldet
Upmch, og de ville vct dog lau
es « U have stnttgt Gith Mel-Ug
levtllr tut dele nted andre. OI «
kehrst-:de Jä, tnen isiedetldk II
Um ed o Man ed CI
Blsdsxi Muts liqu silllgclxdetttkkgipu ipttre
de sor at saa store Forsatnlinger og for
at se manae Otttvendelser. Og se, oste
er Begyndelsen lovende; men sont Tis
den skrider, saa ttntdek det nd i Jor
satnlingen og tilsidsl staar de sont ttdslidteI
Pradikanter, hvetn ingen vil have. Hatt «
de de derintod adlydt Gnds Bud, kttnde
de hatte verret ett stadig flttdende Kilde til
tnegett Velsignelse.
Ten hellige Skrist sorbyder Kvinders
at tale i Forsantling. Paulus siger til
Korinthertnenigheden: »ti lsders Kain
der i ForsantlingeritH thi det er dein ejl
tilladt at tale.« Altsaa tttaa de vel her
have beayndt paa det eller sorespnrgt,
ttm det var ret. De kuttdc so godt ras
sont-ret, sont der ajsres i vore Tage-:
Koinden hat« ofte liest-satt store Naver
sont Manden, og hvorsor da es taleLJ
Saa svarer Paulus kort og godt2 »ti
Eders Knittder.« (Kor. l4, :«—35 vg,
Tint. L, 12.) Her er et Gnds Vnd ved
Jestt Apostel; ttil dtt lhde?« »
Men ttn sindeg der Koindet·, sont al: E
ligenel sastter sig over dette Bud; og detsz
finde-J troende, sont nnderstotter oa ap
tnttntre dent dertil, oa ajar alt ntnliat
for at saa Panli Ord til at tttette noget
andet, end hatt hat« sagt. Nu trtrder
Kvinden op og præditer; det vaskler Op
sigt; tnange skolk santle6; thi det et«
ttt)t. Falk vækkesz ———ja kontnter til zred
nted Gnd. Var del nu ikke nrigtigt otn
denne Kvinde ,,tang«, da Gud so oelsig
tter hendes Giernittg? Og et- ikke de
Mennesker, sont soger at hindre saadan
Birksotnhed Gnds Modstattdere7 Tette
lyder svtrrt ooerbevisende. Men dett
sande Ltsdighed bestaar ikke i at reesonere,
nten sitnpellhett i at adlyde. Gnds Ord
siger det, dersor tnaa det veere saa.
Hvad nton en Landntand vilde sige,
ottt hatt, da hatt sknlde paa ett langere
Reise, gav sitt Karl Befaling, ont hvad
at gjot«e, og hvorledes at gjore det, og
saa Karlett itnidlertid tcettkte ved sig selv:
ja nten det er da tneget bedre at gjøre det
saa og saa — og hatt saa, ttaar Monden
kotnhjetn, knnde ftge: se, hvortnegetseg
harndrettet; ntett det er rigtignol ikke,
hvad dtt gav tnig Befalittg out. Mon
da ikke hang Heere skal svare hont: ja
det er nteget oel, at du hat at«bejdet;
tttett jeg hat« dette intod dig: dtt har ifke
ucrret lt)dig, jeg kanikle stole paa Liz,
dtt gjor ej, sont jeg oil have det, tnett
sont dn selt) vil; dersor kotn og saa dit
Regnskab. O ttenk dag! otn vi skulde
hele Livet arhejde tned Nidkscerbed for
Oerrenci Sag og tilsidst finde nd, at vi
haode arbejdet nted et vist Gtth Ord i:
tnod ov.
Der sortaclles ottt en General, sont i
Krigens Tid blev af sitt Keiser settdt til
en Afdeling for at lede Slaget efter den
ham givne Befaling. Sotn hatt nn red
derhen, kont hatt i Tanker otn, at Sla:
get lnnde hlive tnere asgjorende ved at
blive ledet ester hans egen Metting.
Sottt tættkt saa gjordt; og hatt vandt
ett glitnrende Seit-. Men hvad stete?
Da hatt lont til sitt Keiser, bebrejder den
tte hant hatte-« Utroskab og giver ham Af
sted. For Krigens ettdeliae Asgjørelse
og Tropperncs hele Stilling var det
neatlig ai tneget met-e Nytte at nasvttte
Besaling var bleven estersnlgt end den
ne tilseeldige Sejr vundcn. Og er det
ilke saa i Herrens Krigejs Mon ikke
Herrskaretnes Herre, sont selo overskner
sine Troppers Stilling, kan give den
bedste Vesalittgts Men nn er der neppe
ttogen Stagå Trassning, hvori Gnds
Heer kan kontnte, nden at Vefalingen til
den-J Forelse ligger afstnkken idet nahen
barede Ord. Httor nviseligt da as os
Mettttesker (otnend i den redeligste Hen
sigt) at laoe noget selo, sont skal viere
bedre end Nndsj Bnd oa Vilie. Men
er ikle Kirken fnld as alt saadan meinte
skelia Satnntenblanding? Jeg skal her
pege paa et Var T.ing. Te fleste Kristtte
og alle Priester ved godt, at en sont skal
optagecs i ett Wndg Menighed skal vasre et
Gtth Bat-n, en Ontvettdt. Og videre,
at dersotn et Medlent af saadan en Me
nighed fotshnder sig, da skal han tttgtes5,
og ont hatt ei erkjender sitt Syttd og otns
vender sia, da ttdviseg. Den ne Re :
get snlgtesz as Apoitlene i de
reci Arbeide og Menighed For
de bleoe optagne vare de visselig (saa
vidt Mennesker kan sorstaa det) levende
otnvendte Krislne, forsaa nogen sig blev
de sit-als paamindede og ingen aabettba- J
re Syndere malte-J inden Menigheden. :
Men htmrledea nn? Most lsitth For-F
dringet- ere mindre i Tag? Ja derer
jo tttattge, sont tttene, at Nud vil spr
mkdksst sitt Plan have en syttdig Sam:
tncnblanding as troende og vantro i Me
ttigheden. O hvilten Logn sra Helot
de! Hvad kan et Lig ndrette i et Sant
snndthtgte raaddent—iord(erve. Sam
me Nytte kan en aandelig dad, oantro
Sjkkt gjpre ien zljgenighed Der gioes
Pladser, hvor Fall lade-z ind i Menigs
hedett uden at ljende .tt«ottsiittttionen —
nden selv at otrre persottlig tilstede — ja
Falk, hvorottt det vel vides, at de ete
vanmi Mettneskee. Hotlken bagvendt
Vermesse sit Behag.
Plan, fotst faa en Menighed optettet as
Lin og saa se at saa Lin i disjri
Og jna Kirtetugtetk Der gaar med
den sont tncd Spartanernes Love en vis.
Tag-. den inne Loo nt »sov e Euer
derer man nogcnnnde om alvorlig Kir
ketugtk Nq »in ostcst er de oantwes
Tal iaa stock i Mgn., at de ndgsor Pia
weiteren og Manna-: —--— in gen K i r -
trcngt . Andeudnre Syndc1«e, iaasom
Satodnvarter og dercs Ein-steh Sabbats
drydcrc, Banden-, Ungarn-, Bagtakerc,
Port-am og Hortvmock o. s. u. o. i. o.
tan godt san wo ulat staut mangcu
saatawu »ev. underst, mittlig Pec:
«js»co.«
Lin sdic Ting, A l c e rg a n ge n .
Hvor er nn voke Jorsckdrco personuge
crmtetnnnh euer Rungkasncknes Vor
not-ge Sannutc Ineo Im Gauner-gern
Ort er gaact as Moden, er for ganunek
dkigo. Qg san dowes der vtot en
ömgs Scrmcsnaamalc for Nadvcrgan:
gen Den VM cnudtcmo de Iteite not
xnrrgc W mooz og our den end ltdt surr
gnacndc, Inn de We og forma, at de
unt-or lnoc Unsre at gaa Institut-, iaa
gaar dc dog auigcou, ich de tnenc:
ut kan dog Itkc viere brtjcndtac vuve
vom-. De gwr sont schien-n i sme uns-·
Kinder-, yan Iorstod not, at yan ingcn
scyc Dem-der yaudc paa, og det two 1
yam; incn hatt howt amgcoet Protes
stoncn nd, —- Iaa gwe og yine ovcrsor
vcadverckk Men nion ikke Pksckiterne og
meet-) de Lust-te dastc en stor Ltyld Jor,
at diese æde og dritte sig Ietv til Tom ;
dstgcoocrsor diese cpørgsznmal vro
nuc pkæsccrog tænkendc Einst-te gest,
at del gaar site qter Gut-s Ord og Bud;
men Itge de: m can da ikke Iaaledcs tage
sat med et og dreje det hcle osn ein-r
Guds Bud; oi nma fare mcd Loupe-T
iog iaa letnper de saa at alt sank Lov til
Hat gaa isin gncnle Gange
Jyagcugere at have Nudsss Migl)ag end
Ygamle Adam inwd sin.
Dct er be
O, Inaattc vi alle oaagne op og sc, at
ncmr vi følger Gab-J Vilie, da er det
dct bedste. Se Jesus-, Apostlcne, Mar
tyrerne, Luther, Arndt, Hauge o. m. fl
—Kan ikke alt i en Haandevending blink,
sont det bnrde viere, lad is dog strakg
tnge fut, og hvek gtske for Alver, hvad
han kan, og Nud skac ladc Gjemingen
kroncs ined Held, og vi skal faa se Vet
signelfc af vort Atbejde i hans Vin
gaard.
Tit as staat det inderligen at bede,
met-c lydigc og med Trostab at gjøre
Gnch Rilke-. Tit Herren, vor Wade
fnldc Gnd og Freich staar det at give
Hain onst-e Ære
.og Prig nn og i al Eoighcd.
Troens Magi.
Form-tuin i kristctia Aand.
a f
den-als Sehn-ihn
(Sluttrt.)
»Der cr ljan jo dog alligcvcl l« nd
bmd den glad ovrrraskedc Jorgcn Smed
uvilkaarlig. .
« »Og han bringcr FrcdenoJuletid med
fig,« fojcde hang Hain-u til.
J dyb Bevæbelse reiste Annette fig.
Tct forventningsfuldc Smil hævedecz af
cn glad Jiødmem der fle hcn over heu
dcg Ansigt, idct Dorklinken l)ævedes,
Deren aabncch og ind lraadte Oluf.
Begnan Son.
»Guds.- Fred i Julekvæld!« var hans
Hilsen, og idct han raste Annette sin
hojrc Haand, medeng Smcden og bang
Huftrn grcb den ocnft1·e, sang han med
fin gladc Rost:
anle1·, vriiekI
Iljctum viicr.
Stier-Im vijcr chen item.
:Illdrig jorgjæves
Vlikkct bog hasch
-!«lilke1 bog lmsves mod Bethlrhcm —
Jublcsn priserk
thernlsnviser.
Lljemcn viscr og vokt FUan
Sau varc digsc zirc da samlcdc tll den
helligc Jan-fest Alt anndcde Julesiems
ning; det festligt smykkedc, lygstraalem
de Julctms, de fristduflende lssrangrcne,
der varc spredlc omkring paa litslnloh de
glasdefunklendrc inc og lykkkligc Smil,
— her maatte Hirn-let juble ham i Pio
dc, der kom til Beiden for at fkaffr oH
en evig Jul.
lVftcr Vol-disk skulle nmn da san til at
samtalc om, lnmd der var hasndrt hoc-r
paa sin Varus, og Lluf com da ogsaa til
at fortcrlle, livorledcg hang Liusbane ved
ct pludseligt Ryk var blcvcn drcjet ind
pua et helt modfat Spor, hvorved der
aabncdc sig for ham m albrig anet Ub
sigt, hel vidnnderlig at stac· Mcd le
vrndc ka skildrcde lan sin Opvækkelses
forstc Periode, hvorledeg hans Bei var«
bleven lrndfet af cn Otdctg Fortynder,
dsl vandtedei fin Nil-stets Fodspor, en(
Mand, som havde faaet Hier-rest- Sprog
lagt paa Laden. »
»Da jeg san dckme Pkckst for Altern, « :
fortsam Oluf, »Warst met-e ved sin Ver
.————·—-—T
son end ved Organet, da stlte seg at oet
var Jesus der haode sendt hani. Der
var Klang thano Rest, Moor i hang;
Blit. Men end met-e inaatte seg sole det, z
da ieg saa’ ham tret-de ind i Prerdifesto «
len, denne somnderlig looe Pmdikestnl, i
lsoor Pmdilanten ligesotn tret-der srem i
Forsnmlingenel Midte, og livorsrn lsano
venlige Entil ltsste nd over Forsamliik
gen, og oinkede Ssicrle til Frelseretk
Hans Ord onbnede mine Hine; men da
ieg opdagede Fett-ein nai- det sont ont For
tviolelsen lninmede tnine Firlefanz og jeg
blev nassten bragt til Vandoid, sor jeg
naaede at vinde sered.« Og oidere stil
diede Olns sinOmoendelse, sin ltnmn
nted den sorbittrede Fadciy oa lnsorledes
denne tilsidst endog truede med at gjore
ham arm-loo, om htin il·t«c sorlod »denne
moderne pietististe Leit«.« Men Olnf
bleo staut-hohler lsn Dag ltlen lsnn ti
srioillig Vidne til en Sonttale mellem
lsans Fader og en Konttniosionerr as etl
miottenkeligt lldseende. Hund det dreie !
de sig om, sorstod lnm ikle ret; tun san
meget bleo ham klart, lit denne sidste lnw
de saaet en lsenunelig Elgpreollnderret
ning ont, at en Koittde i lldlandet var
fli)gtet, nden at man lsavde knnnet opdo:
gede lsendeo Spor. J lsoilken Essen-hins
delse dette lnnde ston til hatt-z Faden
var sor Olns en Gnade-; tnen den Om
sttendiglsed, at Olns iden senere Tid ad
sorskjellige Veie lsaode sogt at opdage
Annettes Tilslngtosted, nden at det var
mulig at ndfinde, livee lnin senest var
kommen heit, indgav ham plndselig den
Ilnelsey at lsele denne Historie maasle
dog ikke var hain saa ligegyldig, sont
halt sprst lsaodc mcnl. Degnen besoarei
de imidlerlid hanH Sporgsntaal lserotn
tned Haan. Da lytkedes dct Olns at
saa opsporet den ointalte Kontntigsionar,
l)vent han toang til-at bckjenden Netop
sont han oneroejede, hoorledeg llan bedst
skulde benytte de indhentede Oplyznins
ger, til Annettes Greise-, kotn der Brett
»st·a Smedcn i S-—, og dctte Breo blev
TJiidledningen til en videre Korrespondan
Hee mellem die-se to Mastd, og i al lDem-«
intelighed bleo en Ilstale trnsset otn, at
tilbringc Jnlen samtnen
« Degnen bleo noget sorblosset ved at se
sin snildt anlagte Plan odelagt og sig
ielv demaskerct, men, at han sknlde ind
romme sin Svaghed, var for nteget sor:
langt. Hatt bojcde sig for Otnstændig
hederneo Magt, men at Tilsceldet, sont
her haode verret hant imod, knnde viere
en Forsnngskcermende Haand over den
Fortirettedc og Forsnlgte, hoerken knnde
eller vilde hatt sorstaa. For at sindgaa
Skandale over den miolykkcde Asscr1·e,
gik han dog ind paa at asgioe sit skristli
ge Santtytle til Annettes og Olnss erg
teskabelige Forbindelse.
»Tcn, der bier paa Herren, ocnter
itte sot«gja·oes3,« sagde sorgen Smeds
provede HuftrtL
» »Ja, have oi knn Blitket anbent der
!sor,« sagde Jesrgen med et lytteligt
JSmih ,,saa se oi flatt, hoorledeci Trer
jendnn i oore Tiber har en oidnnderlig
»Mirakelmagt saaoel i sjcelelig sont i le
F genilig Hettseende«.
»Werft og sidst gierlder det dersor lser i
Livetz Kan T n tro T« bemekrkcde
Olus.
»O g bede ,« sagde Annette, og
Haand i Haand solte disse Fire inderst i
Hiertet hvilken Velsignelse der liggeri
Tro og Bon.
»Den-J Felder hat« stasagt sig Degne:
entbedet,« bentærkede Sitteden ester en
Pavse til Olns. »He-ad Slagg Forretc
ning oil hatt nn drive?«
»Soll: Tisjlontor,« ivarede Olns
rpdmendr.
»Hut! vil han arbeide nted slige Pen
gek«
,«’»n,« soarede Sonnen tned et bit
tert lldtt«nk, «det ei oel ltancp Stras.«
(6«nde.)
Som en lsstcrskrift tut-de jeg inaaske
sremsore den .tt’jen·«zgicrning, at net-ro·
Fortælling i hoierc Grad end det almitr
delig san varc Tilseklde, er bygget oaa
Begiocnheder, deri sine Hovedtrert ere
saktiske, om end slildrede nted saadanne
mindre Forattdringer, sont Forlioldene
niatte ktiroe, og scerlig tut-de deti vor
Tid, hvor Vantroen srektkere end nogen
sindc for Laster med Nacken ad Gnds
hellige Ord, verre betimeligt at pege lien
paa, at naonlig den lamme Smedekones
vidundcrlige Helbredelse alcne oed Tro
ens Kraft og et inderligtSnktilHerren,
er oirkelig soregaaet sont her bestreveti
sine mindste Detailo. lsndnn leoer der
her paa Sserlland Falt, der vilde knnne
bevidtte dette, da det er sket i indem-ren
Aarhnndrede. Jeg ved ineget vel, at
der ogsaa i denne specielle Hettseende ad
videnskabclig Vej tnnlig oil knnne skasses
en tilsyneladende naturlig zorklaring,
tnen naetr Sandheden stiller sig los-leiten
de og klart sor vort Blit, er dens Ene- »
market dog vist at soretmkte for Gigsj
ningeknesz dunkle Taageegne. ««
(
.darald Schntidt. T
OSHKOSH
anbcr Ward
A. W. (Il’M-U(Ilk sk HI-.
par « icon Oplag ais
Hut-kommen
Tagfvaam
Lauter-,
dank oq Plusia-,
s’l’- PMIL - Mtlklis
« M
L er s ! L as s ! L cr s!
.H’y Malmgrcns Carlfon
Not-wies l’ul)li(·, l«:ut-II-Mn«»-lis1s(s. 01 k’.)k«iikrin(xs— Ast-Maske
Brand-Qual cum-cum For-streitig heim-unt dct Hm nle foxlde
Conttummt Apfmsaufc Compamii as New York
I
CHOR-L Pantroblwktiomsr, tcontrnlter og alle Icmligr Papinsr uvsskrdigecc
louquldig ercm
Pcngc udlaancsz i Imm- cllcr mindns Liunmch Wo fast isllcr wrlixk Einth,
til laorstc Ncnmx Num· ’3Tt-"o!umm(«ms jun nqurk Inn Wun qjonsizi Iom en lfm
lig rllcr ika andre vcokmn inntdk Lk.1.c.«kkti.m.
Kontos-i N. J Mut-Ihm G case unsqu Auskehquuttqu
A. « vodn,1’«s1ui s!11..sx«—s«.,«l- IT. N o » Wan, Radien-.
Firft Nattoual Bank,
Paul, Nebraska,
udforcr alt til Bankjorrrming lnsulpokriidc.
sxslnlmifmt Kapital .................. 82k»(),()00.00
O lldlnlnlt muiml oq - umkud .......... WZU ,l)00.00
Vetalkr Nenn-r paa dumman Zunnin1. llolanniuqn i W We paa favorabkc
Vilkaar. JOHN-KIND tillimns.si satt (5«j(·ndom, zum lau-J Tit-, lav Jimte og mgeI
Kommission fordrc-.i.
Jndkaofisrinq m Wortlaut-h
200 Procent von Jst-nimm rr »Und-Ha 01U",
H. W. POTTT
oii Inslgt«
LU
R
L
Reh for me. pr. Paul-,
BronvsSpaudc for 40c,
Gehe Laufe med daandtaq ti125e,
Staat Svm til sit-Hm pr. Keg,
Stove og am ander i sammt For-hoch
Vom-r cr dcn Marer du- Mal-u krumm Andre man rrltr ftp bktkjt t. k’.I-’«:1 Odem
ttlkommcr skm Acrrn »
H u s k S t c d e i !
» Its-n Jsmunnq Lsnr w Inan Uka huivrutkn k1.
'- » , «" Assng
Johu Dobry
Jsmndlmdc mm Rot-z :Ik("ds«tatsrx· oq alt til Ämmkriest hcnhotendk LNafkineri
vfnmt J« «· : is nq III-un nun-, » Xb e- n! « beste-month »r
2t. Paul, Neh.
Das-sm- Iqikiae got-merkt
-..
W. H. C. Chiusi 85 Son;
De gamtc paatidcligc Druggister,
St. Pauleebraikiy
» Zuber bvm man crlsoldri, txl lavtsw kniet, pure met-echte Urtm ’Nedtkmmkek,
Malmg og flie. Nlas oq Kn, Ijiomnolie. Entom-m Osampm Pygtm iste.
Special Jvmmtsombio mmmdeiz vsn misside o- Mmtlzesikoccpms oq Regiss
owns-g
St apum-riet Unan as Argum- en gios oq set-pl III-H is Mys,
Its
U. d. c. IMW.